simira

Tihi, ja, hun har jo erfaring med de. Og oppdretter dsg selv.

Jar hundeskole, eller så har Lundqvist kurs på Fornebu nå. Veldig bra kursopplegg med egen instruktør som følger opp deg og dine mål. De har positiv innlæring, innføring med klikker men ikke hovedsaklig klikkertrening, og bruker korreksjon på det de kaller hverdagslydighetsøvelser.

Ja, har vannskåler med "sølekant" innover som er kjøpt på dyrebutikk. Merke Ferplast. Ala denne: http://www.hundevarehuset.no/products/skl-til-atlas-transportbur

Er "vi" DBHK? De er isåfall laget på bestilling via lydig.no, koster vel rundt 2000 for 20 stk. Jeg har tenkt å sjekke med en arbeidstreningsbedrift for å få laget de samme. Det er nok de eneste som duger noe særlig med vind og regn.

Det er dessverre realiteten for mange. Vi har flere helsearbeidere i familien, og jeg er praktisk talt "oppvokst" på gamlehjem og sykehjem. Og det er ganske normalt at hjemmehjelper og hjelpepleiere har et minimum de skal gjøre og altfor lite tid til å snu på så mye som en flis utover det. Dessverre. Og klage kan man jo gjøre, men det finnes ikke penger (= tid) til å innvilge alle det de trenger. De som har familie rundt seg som kan avlaste og hjelpe er jo heldige, men det er slett ikke alle som har det. Jeg gruer meg både til mine foreldre og jeg blir gamle...

Dsg er mest variabel i utseende enn egenskaper. De er alt fra lave og kraftige til høye og tynne og alt i mellom. De fleste er kvikke, lettlærte og morsomme å trene med. Jeg kjenner til et par individer som ikke er veldig glad i å trene, men de fleste passer dine ønsker fint. Anbefaler deg å dra på treff og bli kjent med flere.

Vet ikke om du som så mange andre har aversjon mot frokost? Det er ihvertfall en sak som kan innlæres. Jeg spiste ikke frokost i veldig mange år (fra jeg kunne velge selv ), men pga slanking så begynte jeg igjen. Jeg spiser fortsatt ikke mye frokost, normalt sett en liten yoghurt, men noe ihvertfall. Og jeg kan spise mer, om jeg bare gidder, det føles ikke bare fælt lengre. Noen ganger spiser jeg også grov frokostblanding med skummet melk eller en liten porsjon havregrøt. Fellesnevneren er kjapt og enkelt, både å lage og spise...

Jeg husker ikke nøyaktig lengre, og man får jo ikke eksportere data derfra heller... Jeg satte trenings/aktivitetsnivå til laveste eller nest laveste, ettersom jeg pga ME ikke kan trene mye, og har kontorjobb, men jeg går jo tur med hundene. Jeg har ikke lavt stoffskifte eller noe annet som påvirker forbrenning ifbm sykdom, det er grundig sjekket hos lege. Jeg hadde vel da en BMI på rundt 32-33 (164,5 cm, 90-92 kg tror jeg?) og skulle ned 14 kg på et år (80 var målet, men 2-3kg som "sikkerhetsmargin"). Mener jeg fikk anbefalt rett under 1900 kcal per dag på første forsøk, innså at det var for mye ganske fort, og tvang det ned til 1700-ish ved å si at jeg veide 95 og skulle ned til 75 og trene enda mindre. Da gikk jeg som sagt ned 5 kg på den tilmålte tiden. Alt dette med forbehold om at jeg husker 4 år gamle tall.

Nei, det er jo teorien. Og så er det litt forskjellige meninger om hvor mange kalorier man "skal" ha. Altså, det er ikke "verre" enn å redusere mengden, men dette må jo regnes ut individuelt, og ikke automatisk. Vektklubben greide da eksempelvis å regne fullstendig feil, ettersom jeg gikk opp. Og trening var da tatt med i regnestykket, selvfølgelig. Om man vil ha god, profesjonell hjelp så anbefaler jeg å gå til en ernæringsfysiolog og få en full kroppsanalyse og oppfølging en gang i mnd. eller noe sånt. Det koster ikke all verden, og legen kan henvise deg. Det er nok noe av det jeg har hatt mest nytte av, ift å ha noen som sparker en i baken og som vet hva de driver med og hva DU trenger.

Da kjenner du noen andre enn meg. De floker. Tante sender bort sine for klipping med jevne mellomrom. Det er litt forskjell på individer og pels der, men jeg ville ikke hatt noen av de jeg kjenner. Jeg er allergisk mot pelsstell da.

Dette er vel fire år siden for min del. Jeg tror de tjener mye penger på gratis promotering i en av Norges mest leste aviser, og at folk ikke vet om alternative gratisløsninger. Det er helt klart at det funker for mange, det forundrer meg ikke, det som forundrer meg er hvor mange som (i likhet med meg) tydeligvis ikke vet om alternativer. Og så synes jeg de lover litt mer enn de faktisk gir. Til den prisen hadde jeg forventet en del mer individuell oppfølging og tilrettelegging. Halvparten av artiklene man får tilsendt i løpet av prosessen til faste tider passet overhodet ikke for mitt vedkommede ("nå merker du sikkert at"... "synes du det er vanskelig å...?"), og eksperthjelpen er ganske oppskrytt, det er snakk om et kvarter i mnd der de svarer på de spørsmålene de selv velger ut, av altfor mange. Tror forøvrig de har sluttet med det nå, nettopp pga at det ikke funket helt. Vektklubben funker nok for folk flest som bare trenger å bli bevisst på å spise riktig/mindre og trene mer, og der får du det samme gratis en haug andre steder. For folk som har kropper som tydeligvis ikke følger standardskjemaet så funker det ikke. Og ja, jeg er bitter over at jeg ved deres hjelp gikk OPP, og ikke ned, i vekt...

Jeg blir stadig forundret over folk som betaler for vektklubb. Jeg gjorde det selv, og angret grovt. Det er ingen individuell tilrettelegging (utover vekt og kalorimengde per dag, såklart), og ingenting du ikke får gratis på nett andre steder. Med deres beregning (og da tok jeg i litt ekstra) så gikk jeg opp 3 kg de første to mnd. Jeg gikk ned nesten 5 kg på et halvår da jeg satte startvekten opp et par kg og sa jeg skulle ned 20 kg... Jeg stemmer med flere her for myfitnesspal, spesielt om du bruker runkeeper. Den kan kobles til fitbit også, om du har det. Jeg er/var litt i samme situasjon. Jeg liker en del grønnsaker, men veldig lite frukt, og er veldig glad i alt av karbohydrater. Det med å registrere alt man har i seg en stund er veldig opplysende for hvor mye man faktisk får i seg. Etterhvert lærer du å beregne i hodet. For min del har det mye gått i regelmessige måltider (oftere måltider/små sunne mellommåltider er et råd som hjelper for mange, selv om det ikke funker for meg). Planlegg dagen, og drikk et glass vann før du skal spise. Om du er veldig glad i pasta og sukkervarer så vil jeg ikke anbefale å kutte helt ut, med mindre du er rimelig sikker på å greie det. For min del fungerer det ihvertfall mye bedre å spise mindre mengder av det regelmessig, ellers får jeg bare en kjempesmell. Kroppen trenger også karbohydrater, så ikke kutt det ut fullstendig i alle tilfelle. Men mer grønnsaker og rent kjøtt, mindre pasta og ris, er bra. Dropp sausen om du greier. Lær deg å bruke krydder. Prøv deg fram med forskjellige grønnsaker kokt eller rått, og se om du finner noe du liker. Pga ME har jeg ikke kapasitet til å trene noe utover det jeg gjør med hundene. Men jeg har laget meg en fast joggerunde som jeg tar med en av hundene på når jeg orker det. Om du ikke har noe sykdom som hindrer så kan du sikkert øke lengde og/eller tempo gradvis. Ellers er det jo turer i ulendt terreng, eller med staver, som funker. Flere her er litt inne på det, men jeg ville unngått "dietter" og heller lagt om til et kosthold du kan leve med resten av livet.

Husqvarna, Pfaff, Janome og Singer er ihvertfall "sikre merker". Ligg unna de aller billigste på Coop, Elkjøp og sånt, men utover det så gjør de fleste moderne symaskiner jobben på det meste av "standard" syjobber. Selv har jeg en 15 år gammel Pfaff, så det er mulig andre her har noen mer konkrete forslag i den moderne maskinparken.

Omega, Orion? Grattis! Gleder meg til bildene om et par uker.

Du må jo dempe forventningene da. Men jeg er ikke sikker på at det er forventningsstress, som sådan. Hva er det han forventer? Er det andre hunder som gjør det? Lukter? For meg høres det ut som han kunne trenge å trene ro i forbindelse med andre hunder. La være å gå, sett dere ned på en benk et sted det går folk med hunder, evt. på hundeklubben, og trene ro og kontakt?

Uhm... klipping av poter og ører (og hale?), og greing? Mer enn jeg gidder tanken på ihvertfall.

Dette er egentlig en lang annen diskusjon, men dette med usikkerhet på andre hunder kan jo skyldes mer enn én ting. De må ikke ha blitt angrepet. Men slike episoder kan fint være utløsende. Og trenger ikke være det. En stabil, mentalt god hund tåler en trøkk eller to. Personlig tror jeg også at hunder som skiller på kjønn kanskje ikke har fått det utløst av angrep men "bare er sånn". Det var for meg ganske klart at når Odin ble mye bedre av fryktaggresjonen og bare utagerte mot hanner så var ikke dette frykt og usikkerhet lengre, ihvertfall ikke på samme måten. Men det er helt normalt at hanner ikke liker andre hanner, jeg tror det har litt med individ, gemytt og rase å gjøre.

Du bør uansett ikke ha hunden løs i bilen, men sikret enten i bur eller sele.

DSG er en pinschertype ja, og det er veldig tydelig når du sammenligner dem. Jeg har vært en del aktiv i pinscherklubben en gang i tiden. Du finner flere tråder om dsg om du søker litt på forumet her. Raseklubben har noen distriktskontakter og treff i ulike deler av landet om du vil prøve å treffe noen. http://hundesonen.no/forum/topic/74435-dansk-svensk-gaardshund/ http://hundesonen.no/forum/topic/53134-bali-ophelia-og-nitro/ http://hundesonen.no/forum/topic/24383-dansk-svensk-gaardshund/ http://hundesonen.no/forum/topic/75003-dansk-svensk-gaardshunden-freia (og nettsiden i signaturen min)

Voksen gutt jo, og grå i skjegget og greier!

De er morsomme, lettlærte hunder som passer veldig fint til agility. Den minner litt om jack russel terrieren, med litt lengre ben og litt "mykere" gemytt. Null pelsstell (min badet sist i august i fjor, etter å ha rullet seg i kubæsj). De er vakthunder og varsler gjerne når det kommer folk, men skal ikke være gneldrebikkjer. Vi bodde i bygård med vår de første årene uten problemer, han bjeffet kun når det kom folk på vår dør. Jeg går klasse 3 i rallylydighet med min, og vet om flere som går rally, lp og agility. Jeg synes den passer beskrivelsen din veldig fint.

Ikke rød heller. Men ellers kommer det veldig an på bryllupet da. Er det heisafest på et billig hotell, eller pen middag på "kongsgården", liksom? Tradisjonelt skal man ikke ha stor utringing eller kort kjole, eller de nevnte fargene. Men jeg tror ikke så mange ser skrått på noen som kommer i rød minikjole i disse dager. Men personlig synes jeg det er veldig fint med trekvart-lange (til under knærne) kjoler, og det finnes jo så mange fine farger å velge mellom.

Jeg kommer bare til 10 jeg?

Siden jeg har hatt to hannhunder med hver sine problemer så er jeg overbevist om at tisper generelt sett er greiere å ha med å gjøre, og som @Stine nevner, har lettere for å samarbeide med fører. Men innerst inne er jeg ikke helt sikker på om det faktisk er slik, og så var det den løpetida da... og tissinga, som @Mud nevner. Med en hannhund så finn en hvilken som helst forhøyning med enn en halv cm over bakken, så er det unnagjort, liksom. Jeg er enig med flere over her at det handler mye om genetikk (og dermed til dels rase også?) hvordan de forholder seg til andre hannhunder. Og jeg synes den med å holde hannhundene unna andre hanner fra de begynner å modnes til de er voksne i hodet er en bra ting. Vi gjorde også det med Kovu. Han går overens med det aller, aller meste så lenge han ikke er i bånd.Jeg har vel faktisk til gode å se ham bråke med noen andre enn Odin da. Men han er også en jevnt over veldig stødig og mentalt stabil hund. I bånd er det noen hunder som får gjennomgå (på avstand), og om Odin er med så er variablene litt annerledes og terskelen nok litt lavere. Odin er jo en liten historie for seg selv, men jeg tror han faktisk kunne vært en slik som gikk overens med alle, om han hadde vært minus en uerfaren eier og et par ubehagelige hendelser det første leveåret sitt. Når det er sagt så er det flere i hans nære slekt som har/hatt aggresjonsproblemer, så vanskelig å si.

Gratulerer! 2013 er ny bil! Hva slags bil?