simira

Når du sier "så stort bur som mulig" så regner jeg med at du mener det. De kravene der er vel helt rimelige og normale, etter min mening. Det er langt derfra, til å bruke ridgebackens bur til gårdshunden (som begge har større bur enn de kravene der tilsier, til dels på grunn av standardmål på buret til den ene, og kløning i tegning og måling av bur til den andre).

Er fredagen noe interessant? Jeg tenkte å ta meg en tur innom i år (må få brukt dette dommerkortet til noe ), men så kommer mamma på besøk den helga. Får se hva det blir til.

Solid grind mellom bagasjerom og baksete er tilstrekkelig sikring iht norsk lov. Jeg skulle likevel hatt rimelig stor hund for at det skulle være greit. Jeg synes ikke bilsele er særlig komfortabelt heller, men selv om jeg har kjørt god del i både inn- og utland i 20 år nå og enda har til gode å være involvert i noen ulykke faller det meg ikke inn å droppe det. Det er noe med kostnaden om det først går galt.

Med den argumentasjonen kan man jo like gjerne droppe bur, og bare ha hunden løs i bagasjerommet. Det er ikke noe stort problem å ha buret litt romslig, men skaderisikoen øker jo med størrelsen.

Bilbur er såppas dyrt at jeg ville nok kjøpt "voksenbur" med en gang. Men ganske standard mediumbur burde jo funke til en lapphund. Det er nok ikke krise å ha et bur som er litt større enn kalkulatoren sier (har du hanhund eller tispe, det kan jo også slå ut litt på størrelsen?), så lenge det ikke er alt for stort slik at hunden blir kastet veldig rundt i en eventuell kollisjon. Det viktige er at hunden kan ligge komfortabelt der.

Hvis det er en omplasseringshund så kan du jo spørre hvordan den er. Det jeg kjenner av den typen jakthunder så trekker de ihvertfall gjerne noe vanvittig i bånd, men hvorvidt de trekker jevnt og er lydhøre som trekkhund er jo noe annet.

Valpeshow er jo bare for gøy! Jeg har inntrykk av at det varierer litt hvor alvorlig både deltakere og dommere tar det, men jeg tenker at det spiller jo ingen rolle. Hvis jeg hadde vært interessert i utstilling hadde jeg ikke hatt noe problem med å ta med hunden på valpeshow uansett form og farge.

Litt avhengig av hvor godt selen sitter og hvor heftig hunden drar så blir den jo litt dratt til siden, men det funker.

Det kommer nok litt an på hvordan selen sitter på resten av kroppen til hunden. Rogz H-sele har funket bra for oss, men jeg har alltid festet både i front og halsbånd, så han ikke har kunnet vri seg ut av selen.

Det er ingen grunn til å ikke bruke begge metodene. Belønn sladring så fort hun/dere ser en annen hund og 2-3 ganger, bruk deretter kontakt. Uansett metode må du regulere avstanden (ved bue, snu, eller det du må) for å tilpasse og unngå at hun faller ut. Jeg synes heller ikke disse VGW-selene ser så bra ut. Selv bruker jeg en helt vanlig Rogz H-sele som har ring foran på brystet. Ruffwear Front Range har også feste foran, og sitter bedre på de fleste hunder.

Det er helt riktig at det vil variere - og du må tilpasse treningen etter situasjonen, hvor lenge siden dere møtte noen, osv. . Og i korte økter, så det ikke blir for mye. Løs ut med litt lek, et lite godbitsøk, snusing eller noe etter hver passering, så bygger ikke frustrasjonen seg opp like lett. Om hun er vanskelig å kontrollere kan jeg anbefale en sele med feste på brystet, da er det vanskeligere for henne å trekke avgårde siden hun blir snudd mot deg når hun trekker. Det kan kanskje være en idé å gå et passeringskurs, så får du trent strukturert og i tilrettelagte situasjoner. Hunder blir ofte kurskloke og fungerer på kurs og ikke på tur, men likevel bør du kunne få jobbet med teknikker du kan bruke i hverdagen. Det beste passeringskurset jeg har gått var over to-tre helger hos Hund i Fokus i Hokksund. De har også nettopp hatt seminar med Leslie McDevitt som har skrevet Control Unleashed, og er drillet på de teknikkene nå.

Control Unleashed finnes på norsk, men er dårlig oversatt (Slipp kontrollen løs). Jeg synes uansett den er ganske lettlest. Noen synes at Control Unleashed Puppy Program er litt bedre strukturert, så det kan være et alternativ, metodene er de samme. Kontaktlyd og gå i bue er ikke en motsetning til sladretrening, og en god teknikk du uansett bør ha. Om det ikke er plass til å gå i bue, snu og gå andre veien. Eller inn i en innkjørsel. Så lenge teknikkene er innenfor samme treningsmetode (belønningsbasert) så er det ikke noe problem å bruke flere. For min del varierer det på om jeg har en (og hvilken) eller begge hundene, de/den møtende hunden og hele situasjonen på hva jeg gjør. Per i dag, når hundene er ganske godt trente (de er 8 og 12 og vi har jobbet med dette hele livene deres, mer eller mindre), så bruker jeg som oftest kontatkkommando og/eller sladring i møte med andre hunder, og øker avstanden om nødvendig (over veien, bue, innkjørsel, snu, whatever). Det er ikke så veldig ofte behov for det nå lengre, men det hender. Om det er en spesielt vanskelig passering kan vi gå langt ut av veien og bare stå og jobbe med kontakt. Det viktigste uansett metode er at du holder deg innenfor grensene til hunden din, og jobber med den FØR den kommer til det punktet at det koker over. Da er det for sent.

Hva mener du er Turid Rugaas-metoden? Det er ikke nødvendigvis noen motsetning. Jeg vil anbefale deg bøkene Control Unleashed og BAT, som begge har mange gode teknikker for passeringstrening. Jeg har brukt mange av dem og kommer langt både med en fryktaggressiv gårdshund og en oversosial ridgeback.

Jeg var som sagt også veldig skeptisk til Front Range, jeg synes den er for bred og høy foran. Og det kommer nok litt an på kroppsbygningen til hunden, rr er jo også forskjellig bygd. Men er veldig fornøyd med den så langt! Lengden på stolpen er overhodet ikke noe problem. Det koster jo ikke noe å prøve den! Kjenner flere som er fornøyde med copenhagen, men har ikke sett den på ridgeback, og vet ikke hvor stor forskjellen er.

Vi har fire seler nå tror jeg. Rogz H-sele som vi hadde fra starten satt ganske godt, men begynte å skli litt da den ble for vid i halsen. Men kan sitte godt på en litt kraftigere type, og en god og solid sele som holder godt (våre hadde to hver en periode, har hatt selene i 8 år nå). I sommer kjøpte vi Ruffwear Front Range, som jeg har vært skeptisk til lenge, men er faktisk den selen som har sittet best på Kovu. Han er en litt lett type (36-38 kg) vel å merke. Til tur i strikk eller langline har vi brukt Ruffwear Webmaster (med kløv som han ikke gidder å bære), den sitter også veldig godt synes jeg. Kanskje den du mener er litt klumpete, men hemmer ingen bevegelser ihvertfall! Vi har også en non-stop trekksele som primært brukes til skitur, men ikke ideell for en hund som herjer litt og/eller har tendens til å vri seg ut av selen.

Det er luke inn i huset, ser jeg, bakerst i hjørnet der.

Prøv å filme det? Jeg tenker i utgangspunktet at det er lek, men kan også være usikkerhet. For å kunne si noe mer må man se situasjonen, og i tillegg vil det hjelpe å vite mer om mannens forhold til hunden, går de tur, kurs, har han noe av det daglige ansvaret for hunden? Kan han kose med hunden, leke?

Det er vel ingen raser som MÅ være i hundegård. De jeg vet om som bare har én husky har den inne som alle andre.

"Hovedregelen" er vel at hund 1 bør være 2 ("voksen") før man får en hund til. Jeg tenker at man med fordel kan vente enda lengre. I tillegg er det en fordel om førstemann er noenlunde veloppdragen og man har jobbet bort så mye som mulig at unoter og hverdagsproblemer. Så må man såklart ha tiden og kapasiteten til å følge opp en hund til, og særlig ta høyde for at valpen krever mer og annerledes oppfølging i starten.

Hvis begrensningen er 20 kg så blir det jo fort bare for små hunder, siden ordentlige bur veier litt. Men, samtidig, miniatyrhundmarkedet ser jo ut til å være umettelig...

Svaret på om jeg ville brukt bur med isofix er ikke et ja/nei-spørsmål. Det er MYE viktigere hvorvidt buret er solid og kollisjonstestet enn hvordan det festes. Der utgår for eksempel stoff- plast- og sammenleggbare bur, og dermed vil utfordringen med å lage gode bur bli større også.

Hvis usikkerheten er genetisk pga dårlig mentalitet så bør den jo ikke avles på. Om søsken og foreldre er trygge hunder og denne ble brukt som filledokke av et barn som valp og er preget av det så kan man jo vurdere det, om alle andre faktorer er på plass.

Dette er også et godt poeng. Det er ikke alle hunder som trives best i selskap med andre hunder, ihvertfall ikke hvem som helst andre. Nå faller det nok litt igjen på at mine er veldig ulike, men selv om de har stor glede av hverandre så trives de godt alene med oss også (den ene er hos mamma og pappa et par mnd i året). Særlig Odin har heller ikke noen interesse av andre hunder, selv ikke de i familien, og jeg regner ikke med å merke noe nevneverdig savn hos noen av dem når den andre blir borte.

I nyere tid? Det er ikke SÅ lenge siden både de og Agora kuttet ut de eksotiske dyrene...? Jeg finner ikke igjen artikkelen, skal lete litt mer senere.

De "la ned" for et par år siden, og Agora og Arnardo er vel de eneste store norske igjen, og som trekkes fram av dyrebeskyttelsen som gode eksempler.