turbogutten

Jeg har en diskusjon med min kjære om dagen angående barnehageplass. Hun mener ungene godt kan sendes i bhg fra de er 10 mnd imens jeg ønsker å vente til de er 18 mnd, eller i det minste til de er mer mobile enn de er ved 10 mnd alder. Hva synes dere/hva har dere gjort?

Nå er alle mine kjøpt av kjentfolk, så blir jo litt annerledes sånn sett. Turbo, besøkte minst en gang i uken fra han var 2 uker gammel. Bajaz, besøkte endel ganger før jeg bestemte meg for at jeg ville ha han når han var 7 uker gammel. Reise på ferie og hentet han når han var 12 uker gammel. Elias, besøkte som nyfødt og konstanterte at verken han eller hans søsken kom til å bli noen utstillingsstjerner, besøkte han med jevne mellomrom før jeg sa ja til å passe han før han skulle reise til ny eier i Danmark. Han kom seg aldri videre Ulf, eneste hunden jeg har sett live første gang når jeg hentet han. Kommer alltid til å tenke at dersom jeg hadde sett han litt flere ganger så hadde jeg kanskje sett at alt ikke var helt som det skulle (så små tegn forholdsvis fort etter at jeg hadde hentet han). Så jeg skulle ønske jeg hadde sett han oftere, da hadde han aldri blitt med meg hjem.

Nå kan jeg bare forklare hvordan jeg gjorde det med Turbo som var helt gal når det kom til spor. Han røyk x antall halsbånd og kobbel fordi det var førstemann til sporslutt. Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle trene lydighet før han skulle gå sporet, gå fot frem til sporstart og dersom han hauset seg opp så gikk vi tilbake og trente mer lydighet. Det tok tid men etterhvert roet han seg mer ned. Når han klarte å sitte/stå rolig ved start så fikk han starte å spore. Kastet han seg da fremover så brøt jeg og vi startet helt på nytt. Kjedelig ja, men utrolig verdt det når han forstod at han fikk gå sporet såfremt han ikke prøvde å dra meg overende. Han fikk alltid ha stram line men ikke helt i det tempoet han helst ønsket Jeg brukte også kjettinghalsbånd uten å ha på strupen og langline under det forbenet som var mot meg

Jeg er så babysyk at jeg blir gal! Føler alle rundt meg får barn hehe. Ett par år til så kanskje jeg også kan komme snikende inn hit!

var det jeg var redd for.. Se om jeg finner bilder i større str på cden jeg fikk fra veterinæren kanskje.. For vil vel fort bli for uklart om jeg bare klipper ut? Funker dette? Om ikke får jeg se hva Benedicte klarer å fikse i morgen

Noen som vil gjette her?

Det er nok veldig mange små hunder som har plager man ikke finner ut av da de har sykdommer som ikke er vanlig da de er små. Har faktisk vært tilfelle av chihuahua som har blitt avlivd pga kraftig hd i år. Så er nok flere som burde røntges før de går ut i avl (faren til min som dessverre nå er død oppførte seg blant annet helt likt som min ifølge min oppdretter) Tusen takk og i lige måde!

Er hun røntget? Jeg har en chihuahua som "alltid" har hoppet over noen steg og noen ganger holdt benet oppunder seg når vi har gått. Spesielt dersom det er litt raskt tempo. Han er sjekket for pl uten grad og nå før jul bestemt vi oss for å røntge han. I en alder av 4 år har han forkalkninger i ryggen og det så ut som at det var noe galt med hoften hans. Han ble satt på metacam som gav stor bedring (han ble også rimelig aggressiv når han hadde veldig vondt). Han overbelaster forbenet fordi han underbelaster bakbenet så hadde også betennelse i forbenet. Vi skal røntge offisielt i dag. Jeg har gått i over tre år og bare fått beskjed om at det å hoppe over noen steg er noe chihuahuaen bare gjør. Veldig glad for at jeg ikke gav meg på det. Så anbefaler det å røntge. Da kan du jo også sjekke for Leg-Perthes som 2ne skriver

Det virker så utrolig harmonisk hos dere. Må jo være helt fantastisk å få vokse opp i slike omgivelser! Hadde både kaniner og høner når jeg vokste opp jeg også, men blir liksom ikke helt det samme i Oslo som det her

Jeg fikk meg hund som 13 årig etter maange år med masing. Mine foreldre gav meg først fisk som jeg måtte vise at jeg kunne ta ansvar for, så to kaniner (utekaniner) og noen høner. Når jeg klarte alt dette skaffet jeg meg jobb ved siden av skolen og gikk tur/trente hunder i nabolaget samt. var feriepasser. Vi gikk da inn i en avtale om at når jeg var 16 så skulle jeg få hund men jeg måtte kjøpe den selv og ha spart opp såpass at jeg kunne gå kurs osv med den. Når jeg var 13 fikk jeg hund av min bror. Etter det gikk det nærmere tre år før jeg var uten hunden en eneste dag da han ikke var noen engel de første årene. Mine venner måtte forvente at jeg tok han med på alt som var og jeg måtte droppe klasseturer fordi jeg ikke hadde hundepass. Etterhvert satt jeg igjen med ett par gode venner som også hadde hunder i ung alder og som taklet "monsteret mitt". Jeg har sikkert brukt nærmere 30000 på hundekurs og i tillegg kommer alt de andre. Så selv om jeg elsker alle hundene mine så ser jeg jo at det ikke hadde tatt noen skade å vente ett par år til Men mine tips for å overbevise foreldre: - få deg deltidsjobb (barnevakt i helgene kan skaffe gode penger) - spar alle pengene du får inn så du har klart penger til noen kurs og ikke minst hunden i seg selv - husk at hunden må forsikres og dette må stå på dine foreldre. Vær klar på at dette er en utgift du skal betale - sett opp ett budsjett hvor du ser hvor mye du faktisk må betale. Dersom du har mulighet for en deltidsjobb i dyrebutikk kan enkelte ting bli billigere. - få deg en hund eller to som du kan gå tur med etter skolen og bevis for foreldrene dine at turgåing ikke er noe du går lei etter en uke. Dette ble langt så til slutt vil jeg bare si at du burde tenkte veldig godt igjennom at du er villig til å ofre endel av ungdomstiden din til fordel for hunden Det er veldig slitsomt å være alene om hunden, mine foreldre ble mer hjelpsomme med tiden og jeg var faktisk 6 mnd i utlandet når hunden var fylt 4, men før det kunne jeg bare drømme om det Lykke til!

Jeg begynner på mandag. Sklidd helt ut etter mye sykehusdritt. Men nå har program og kostholdsplan fra pt blitt laget og jeg gledgruer meg til å komme skikkelig i gang!

Mine kan godt 2 chihuahua og en boxer/rottis

Jeg er utrolig glad for at jeg har hunder som knurrer jeg. Eller det vil si, jeg har en hund som knurrer. Det er hans måte å si ifra at "i dag har jeg ****** vondt så ikke rør meg, jeg kommer å koser når jeg har det bedre". Når han var på sitt verste kunne komme løpende mot meg på morgenen for så å knurre å løpe inn i buret sitt. Det at han gjorde sånn var det som fant ut at han hadde fryktelige smerter. Jeg tar det når som helst foran en hund som Ulf, en hund som aldri sa ifra. Han gikk fra å logre å frivillig hilse på både dyr og mennesker til iløpet av ett sekund glefse de i ansiktet. 6 mnd gammel var han første gang han hilste på en mopsevalp, glad å logrende før han i neste sekund rista den i munnen (hunden fikk ingen skader og har ingen varige plager). Det hadde vært mye lettere for meg å forstå hvordan han tenkte om han hadde knurret først.

Jeg var uheldig å fikk en ambull som var veldig svak mentalt. En hund som aldri hadde en dårlig opplevelse med verken dyr eller mennesker, men allikevel utviklet seg til å bli en fryktelig uforutsigbar hund. Vi fant aldri ut hva som trigget han. I starten var det øyekontakt han ikke taklet, men etterhvert var det helt uprovosert. Han bet aldri men det mot slutten ikke langt unna. Den dagen han så på meg og knurret grovt ned i magen, noen timer etter at han hadde glefset etter ett barn. Da tok jeg valget. Han ble litt over 2 år gammel. Jeg har tenkt igjennom så utrolig mange ganger hva jeg kunne gjort annerledes, men har heldigvis innsett at kombinasjonen mellom uheldig (dårlig?) avl med følgene dårlig helse og mentalitet ikke var noe jeg kunne gjort stort med.. Han bodde nærmest hos dyrlegen fra han var 12 uker og var det verste tilfelle av hudproblemer min dyrlege har sett. Nei nå skal jeg slutte å forklare meg. Dere skal heller få se bilde av verdens vakreste ambull! Skal sies at to søstre også er døde, en avlivd pga agressivitet (den oppdretter beholdt selv) og en døde av nyresvikt på bakgrunn av kortisonbruk (at hun bare hadde en nyre hjalp nok ikke til ).

Da har jeg fått meg personlig trener i 6 mnd over nett. Veldig spent på om det vil gjøre underverker!

Fiine valpene <3

For min egen del har det mye med hvilke erfaringer jeg har med ting og mye med selvfølelse. Jeg kan knekke totalt sammen av en liten ting jeg føler jeg ikke klarer, det trenger ikke være mer enn at jeg føler jeg ikke får parkert bra nok. Det har noe med forventinger til meg selv og hva jeg tror andre forventer av meg. Når det kommer til kreft derimot synes folk jeg har ett "tullete" positivt syn på det. Men det mye kreft i familien hvor de aller fleste har overlevd og å ha fulgt to sterke foreldre igjennom deres kreft, så var det ikke like skummelt den dagen jeg måtte inn og opereres. Hadde jeg aldri kjent noen som hadde kreft før dette så hadde jeg nok syntes det var mye verre Legen synes faktisk det er veldig rart. At jeg er så mentalt svak på enkelte ting, mens jeg er veldig sterk der de fleste er svake. Jeg tenker at det har mye med tankegangen å gjøre. Jeg vet at f.eks parkering har med trening å gjøre, og det vet også de rundt meg. Sykdom derimot kan jeg ikke noe for, og dermed vet jeg at folk ikke "kan" tenke stygt om meg.

Innland eller utland? Bil eller fly? Jeg hadde en veldig fin langhelg hvor vi kjørte Oslo, Øvre Årdal, tindevegen til Turtagrø Hotel, Luster, Sogndal, Balestrand, Vangsnes, Aurland, Lærdal, Nesbyen og tilbake til Oslo. Flott tur med hunder og fikk gått masse tur Sov i telt og hos kjentfolk

Tusen takk<3 Varmer å høre Jeg håper jeg er tøffere nå dersom noen skulle prøvd seg hehe.

Jeg har falt veldig for Bris og Melis jeg altså Gleder meg masse til å kose på de!

Det høres jo helt fantastisk ut! Er dette noe dere kommer til å holde på med i årene fremover? Vet om en gutt som nok kunne tenkt seg å være med om noen år hehe.

Det er kanskje ikke den vanligste rasen der nede, men om du er intressert i å undersøke så kanskje ta kontakt med denne klubben? http://www.cirn.it/ de har ikke rasen oppført, men de har jo noen andre nordiske raser så kan jo hende de har noen info om DSG også? Edit: jeg spurte hun venninnen min jeg. Hun mente at dersom det ikke fantes noen raseklubb (altså ingen spesialer) så trengte du bare 4 cert. Men hun var usikker på om du da trenge 4 internasjonale eller ikke

Er det noen her som har erfaring med slike personlige trenere over nett? Jeg har jo gratis treningsstudio på arbeid, og frister ikke helt å bruke 500kr i mnd på treningssenter. Jeg trener nå med treningsopplegg fra manuellterapaut, men dette er jo kun for å vedlikeholde og ikke for å bygge muskler. Og jeg synes selv og manuellterapaut er enig i at ryggen min er såpass bra at jeg egentlig ikke har behov for hennes ekspertise lengre Så egentlige spørsmålet er vel om det er verdt det å bruke penger på veiledning over nettet?

Har spurt ei venninne nå, men fant informasjon som stemte flere plasser og høres også riktig ut, men korrigerer om jeg får svar fra venninnen min at det er feil:) Dersom infoen jeg fant stemmer trenger en hund 6 cert for å få den italienske tittelen 2 fra nasjonale utstillinger 2 fra internasjonale utstillinger 2 fra rasespesialer Og det må være under minst 5 forskjellige dommere. Så ikke veldig lett hehe Svar fra venninne: Hi! Well it's quite hard... In Total you need 6 CAC 2 of them have to be from specialty show (raduno) 2 from international 2 from national it can be 2 specialty CC and 4 International CC it can be all 6 specialty CC well the hardest are specialtys to get!