Minutt

Damn, jeg føler meg truffet - har dogo og staff, er guttejente, er arrogant i forhold til hundetrening (ikke Millan-way though), velger å tro at jeg vet å kle meg, men er ****** stolt av Audien min, selv om den ikke er kjørbar fortiden

Tror mye kunne vært unngått om du behandlet hunden som om han veier 60 kilo. Da forutsetter jeg at du ikke har så lett for å løfte eller holde igjen en hund på 60 kilo, sorry om jeg tar feil Da tror jeg at det blir enklere å unngå situasjoner der hunden kan bli redd, og dermed bite, knurre, etc. Med liten hund tror jeg det ofte er enkelt å tro at holde igjen eller løfte er en god problemløsning (naturlig nok, har gjort det selv), uten at man tenker særlig over hvordan hunden reagerer på det. En hund som ikke liker holding/løfting gir gjerne mange signaler - som ikke respekteres - på at dette liker de ikke, før de begynner å knurre eller bite. Jeg er ganske liten, og jeg kan tenke meg selv hvor aggressiv jeg hadde blitt om folk skulle forsøkt å holde meg igjen eller båret meg om jeg ikke hadde gjort slik de ønsket..... Ellers tenker jeg at du har fått en del gode råd, og ønsker deg lykke til

Dogoen reagerer på flere - mest schäfere. Han hater schäfere. Jeg er oppvokst med schäfere og skjønner ikke hvorfor... Men han synes å elske spisshunder! - altså, han liker kanskje halekrøll? Han liker samojed, han liker japaner, han liker elghund..... Flere krøllhaler tror jeg ikke vi har rundt her.... De bikkjene er ikke spesielt lydige heller - elghunden tror jeg er roligst, de andre utagerer/bjeffer mot han. Men det spiller ingen rolle, de vil han bare hilse på....... Staffen elsker alle. Unntatt berner sennen. Jeg tror han er glad i de og, men redd for dem (legger seg ned og demper som bare det). Kravet her er at vi går forbi, uansett - hunden skal fokusere på meg og la meg håndtere eventuelle uoverensstemmelser. Sier ikke at det er så lett som det er sagt, men det er kravet mitt. Staffen har for øvrig, ifølge en del andre hundefolk/hunder, et uforståelig språk, hvilket gjør andre hunder usikre. Det er godt mulig det.

Tibia er det tykkeste leggbeinet. Det er jo for så vidt vektbærende, men på gris tenker jeg det er ufarlig (og på mange andre små dyr også, i og med at leggbeinet er delt, men mulig jeg tar feil?). Det er nok en av grunnene til at de selger det i dyrebutikker. Hvis kun kjøttet skulle spises, hadde de nok ikke solgt det som hele bein..... Selv om størrelsen på bikkja selvfølgelig har noe å si.

Hvordan er helsetilstanden på miniatyr bull terrier? Noen som kan si noe om hvordan de er?

Dogoen lekker litt innimellom - eller, rettere sagt tror jeg; han blir ikke alltid kvitt analsekret ved bæsjing. Så her er det "snus på og eventuell vask" av rompa etter bæsjetur. Han har stort sett alltid "riktig" avføring, uten at det spiller noen rolle. Noen ganger er lukta der, andre ganger ikke, uten at vi har sett sammenheng. Visste ikke at det gikk an engang, før vi fikk han.... Ingen tegn på fulle eller betente analkjertler. Han har aldri aket. Han slikker seg derimot om han selv kjenner lukta. Staffen vår kan ake innimellom, slikker seg sjelden, og vi har aldri kjent analkjertellukt fra han. So, go figure.... :/

Mulig det ligger noe i det, at mannen får viljen sin, hehe Men tja, jeg var så besatt av å få hund at jeg tror det meste ville ha gått gjennom til slutt... Jeg ville ha schäfer. Det ville ikke han. Vi likte begge amstaff. Så det ble staff. Så ville jeg ha en staff til. Det ville ikke han. Han ville ha en vokter, og det ville egentlig jeg og. Så da ble det dogo. Nå vil jeg har sarloos. Det vil ikke han. Han vil derimot *kanskje* ha en dogo til. Eller en liten hund (hæh?!). Jeg vet ikke om jeg vil ha to voktergiganter samtidig, selv om jeg elsker dogoene. Jeg er liten, og det er jeg som uansett må ta størst ansvar. Og jeg har egentlig ikke falt så veldig for de små rasene, de friske av dem. Men jeg kunne skaffet med sarloos da. Med tanker om at jeg måtte tatt alt ansvar. Jeg tror uansett han til slutt ville forelsket seg nok til å ta sin del av ansvaret

Ser det an, men etter å ha tenkt litt har jeg aldri sagt nei..... De som har spurt har virket hundevante og de har reagert riktig på mine advarsler om ivrige hunder. Hundene har oppført seg som engler i kontakt med dem. Jeg har dog aldri tenkt tanken på å spørre foreldre, de gangene de var i nærheten.... Men møtene har gått veldig gradvis for seg, så jeg har vel kanskje tenkt at dersom det ikke var ok for foreldrene, så ville de ha stoppet det?

Jeg hadde nok "brølt". Både som hundeeier og som forelder. Kanskje greit jeg ikke er forelder?

Har nok ikke no plan jeg heller - det avhenger jo så veldig av hva som skjer, hva hundenes intensjon er, etc... Nå har jeg ikke små hunder, men staffen er jo relativt lav. Og både staffen og dogoen har møtt på løshunder da de var mindre. Første gang var da staffen var rundt året. To schäfere kom flyende mot oss, fullt ut bjeffende. Jeg er oppvokst med schäfer, og vet at det kan være mye lyd uten så mye annen mening bak. Uansett, instinktivt plasserte jeg staffen bak meg og "bjeffet" tilbake til schäferne. Det funket gull. Men ikke en hyggelig situasjon. To andre ganger har jeg møtt på en løshund i skogen, så ut som en RR. Den knurret mot oss. Første gang bare fulgte den etter oss, og lot det bli med det. Andre gangen kom den mot oss. Da kastet jeg ut godbiter, og RRen ble opptatt med det. Vi bare gikk. Tredje gang hadde jeg staffen og en veldig ung dogo med meg på tur i nabolaget, og en huskyblanding kom mot oss. Huskyen virket ung, og interessert i parring (!). Da ble det litt skriking fra min side, før eier plutselig dukker opp. Heldigvis. Den huskyen var veldig innpåsliten (men ikke aggressiv da). Poenget er - det spørs jo helt hva løshundene er interessert i. Schäferne ville nok bare ha staffen vekk fra det de anså som sitt område (var rett utenfor huset deres....), RRen voktet nok eiendommen til bonden jeg tror han tilhører, mens huskyen hadde helt andre intensjoner... Det er jo rimelig umulig å skulle forberede seg eller lage en plan for alle disse situasjonene? Annet enn kanskje å lese seg veldig opp på hundespråk?

Slik jeg har forstått det er at balansen mellom omega 3 og omega 6 bør være riktig. Omega 6 får de vel nok av i selve foret. Og at det er riktig balanse i immunforsvaret det handler om... En fare ved for mye omega 3 (som kanskje ikke naturlig skiller seg ut ved for høyt inntak?) er at de gode egenskapene, f.eks. styrking av immunforsvar, virker motsatt. Men ut i fra det jeg har lest skal det en del til. Vi forer med v&h og stadig forskjellig blandinger. Om hundene får den med laks en dag, så er det ikke sånn at vi kutter lakseoljen. Jeg tror det går helt fint, er jo ikke store mengdene de får uansett... Håper noen med mer inngående kunnskap kan svare

Enig med ida- dette er jaktatferd. Hunden din vil sikkert bare leke, men det oppfattes truende for den andre hunden, og kan resultere i verre ting enn du har opplevd til nå.... Atferden er det motsatte av dempende, selv om det kan se dempende ut. Hadde selv samme problemet med staffen. Løsningen ble å tvinge han i sitt eller dra han med forbi. Han legger seg ikke lenger ned nå, og om han skulle finne på det så korrigerer jeg (tvinger han opp i sitt eller drar han med forbi andre hunden). Det ida gjør ift å få hunden i dekk godt utenfor stien funker sikkert bra for henne, og for mange andre, men ettersom atferden til hunden er å ligge i jaktstilling, ønsker jeg ikke hunden i dekk. Da blir veien kort fra rolig dekk til jaktstilling. Sitt funker bedre da, han har ikke samme assosiasjoner til sitt og sitt er en svært godt innlært atferd hos oss.

Det er jo mulig, men.... som andre har nevnt over, så er det jo stusselig. Her går vi 20-30 minutter om morgenen, de får gjort 1 og 2, og snust, slik at de er noe stimulert før den lengre turen på ettermiddagen. Jeg syns egentlig at det er et minimum.

Dogoen som rase er ofte en relativt liten og aktiv mastiff ja, men fremdeles mastiff. Min er ca 65 kg og laaaat..... (RED) Ellers helt enig ************** Til TS i forhold til matforsvar: Vår hadde det også. Da han viste matforsvar fikk han først spise alene på kjøkkenet, med lukket dør. Ingen skulle forstyrre han. Etter hvert tok vi matskålen hans ut i stua, der staffen spiste. De fikk god avstand, og overvåkning fra oss. Det var litt skuling i starten, og litt usikkerhet, spesielt fra staffens side (han merket jo forsvaret fra dogoen), men de ble begge mer og mer avslappet. Jeg aner egentlig ikke hva løsningen er, jeg er langt i fra ekspert - men vil bare si at det gikk seg til her. Nå får de godbiter og mat sammen, uten noe som helst problem. Leker har de liggende rundt omkring, null stress. Så, poenget mitt er kanskje at selv om dere sliter nå, så er det ikke nødvendigvis sånn at det må bli sånn de neste 10 + år....

Kan nok være det og, i flere tilfelle Men er man eier av en staff og en mastiff, så blir det fort tydelig hvem som ikke gidder.... Gjelder ikke alle mastiffer, men en del. Og om det regner er det vel staffen som gjemmer seg i senga, mens dogoen er klar for en (liten) tur...

Inntrykket mitt er ikke at de ikke klarer - de klarer det jo helt fint. Greia er vel heller at de ikke gidder

Jeg tenker ikke understimulering - en mil hver dag for en stor mastiff er ikke det samme som en mil hver dag for en husky.... Individforskjeller er det jo, men jeg hadde aldri fått med meg dogoen på sånt no, daglig.... I tillegg får jo hunden en del annen trening, både fysisk og psykisk. Jeg tenker dette er typiske unghundnykker - been there, done that. Bullmastiffen, som andre større raser, utvikler seg saktere enn mindre hunder og er tenåringer frem til i alle fall 3-årsalderen. Grime er et fantastisk verktøy for de som veier mindre enn hunden sin (deriblant meg....). Om ikke annet gir det mer selvtillit for fører Grime skal kunne festes i halsbånd - grimen har jo uansett et feste, og da kan man som nevnt over her bruke hanefot eller bare et kort "mellombånd" fra grimen til halsbåndet, slik at du fremdeles har hunden i bånd om hunden skulle klare å få av seg grima. Det kan være en utfordring å finne grime som passer, men det er nok mulig. Ellers kan haltisele eller bare en sele med mulighet for å feste selen foran på brystpartiet til hunden være veldig effektivt. Håper du holder ut, TS, og at du får tips du kan bruke. Ellers kan det være en god investering å ta kontakt med atferdsekspert/hundetrener som kjenner til mastiffer. De har nok en del triks å dele.... Lykke til!

Hvor lenge prøvde du med vom og hundemat? Som sagt sleit min i 6 måneder. Jeg er kanskje en dårlig hundeeier som lot han stå det ut, jeg prøvde å tilsette ting også.... han brukte lang tid og det var ikke alltid han klarte det heller, men nå har han regelmessig "perfekt" avføring.... Tror som nevnt over her et sted at det var verre for meg som eier å se på han slite, enn det faktisk var for hunden... Poenget da, er at det tok ganske lang tid. Vom og hundemat har en type med ris som synes å funke bedre i forhold til avføring, i alle fall gjorde den det her.

Etter 2 år på tørrfor, fra valp av, brukte staffen 6 mnd på å få til relativt rask avføring på vom og hundemat. Han sleit, stakkars! Uansett olje, uansett biola og andre tilsetninger. Men det gikk. Og nå, vel nå går det smertefritt, han kunne ikke vært mer fornøyd. Våre får 2 ganger om dagen. Dogoen har aldri hatt problemer med vom og hundemat, men han har fått det hele sitt liv, så det er kanskje derfor... Mtp magedreining så stemmer det Tuvane skriver. Videre anbefaler jeg ikke fryst kjøtt, da det også er en risiko, ifølge det jeg har lest. Det er vel ingen som vet hvorfor magedreining oppstår, det er vel bare teorier?

Syns dette er fryktelig skummelt, for jeg har en som hadde reagert med vokt. Jeg håper han kun hadde ropt, men jeg vet ikke om han hadde holdt seg til bare det. Og jeg vet ikke om noen hadde turt nærme seg meg om han sa i fra.... Merkelig nok så syns jeg ikke det skumle er om jeg da skulle dø, men at noen skulle skade hunden, for å gjøre det han egentlig er skapt til å gjøre... Han andre hadde logret mot hjelpende folk og sannsynligvis vært litt i veien for dem, i sin iver, men bare glad. En utrolig tragisk hendelse, syns synd på alle parter. Selv om bikkja skulle ha en forhistorie med utagering.

Ikke vent til hun blir eldre, da blir det fort vanskeligere. Men, ta det gradvis. Selv om det gikk greit med 40 minutter forrige uke, så er det ikke sikkert det er så greit. Nå vet jeg ikke hvor mye trening du har gjort da eller hvor gammel valpen er.

Dette var interessant lesning Jeg har kun sett klippet, ikke sett Farmen, verken nå eller tidligere. Mitt problem med å se at TV2 bruker valp i Farmen var egentlig ikke så mye disse enkeltepisodene - at valpen blir bært i nakkeskinn eller at han må sove på kjøkkenet om natta.... men at en valp (nå vet jeg jo ikke hvor gammel, men....) settes inn i en situasjon, i flere uker vil jeg tro, med mange fremmede mennesker den sannsynligvis aldri kommer til å se igjen. Valpetiden er jo en tilknytningperiode og en viktig pregningsperiode, tenker jeg. Jeg ville ikke latt valpen min bli med på noe sånt. Og forstår ikke helt den som vil det?

Er det greit at TV2 har med en valp som en del av TV-programmet "Farmen"? http://www.tv2.no/2015/09/21/underholdning/erling-nesbo/7406919

Eier har to hunder, står det - hunden/hundene har forårsaket to døde katter (en som døde momentant, en som måtte avlives etter at de bet av beinet på den), samt skadet en annen hund. Da jeg først leste saken var det ikke mye info om hundehold eller historie. Da syns jeg det var drøyt å skulle avlive en hund som hadde skadet/drept en katt (jeg har selv katt) ved det jeg tenkte var uhell, fordi båndet røk. Jeg har selv opplevd at båndet har røket, uten at det medførte noe. Nå vet jeg ikke om artikkelen medfører sannhet, men om det gjør det: eier og de eier lot ta hånd om hunden da hunden angrep var berusede, hunden var tynn og bar preg av arr og sår i kroppen, hunden/hundene har angrepet minst 3 ganger, hvor av 2 dødelige utfall.... Vel, jeg er absolutt ikke for å avlive hunder, men her er det kanskje det beste for alle parter. Omplassere denne huskyen - 4 år gammel - bitt kanskje 3 ganger? Hm...

Syns dette var et veldig bra foredrag - svaret på problemstillingen er klart "nei".