Tuvane

Jeg får ikke mindre lyst på et pinnedyr, kjenner jeg... Men, men, den som venter på noe godt osv! Masse lykke til med kullet, ser ut som en spennende kombinasjon!

Corn silk skal jo kunne redusere inflammasjon og irritasjon i blæreveggen, så det kan jo være en sammenheng der. Har du fått "fiksa" blæra, så er kanskje inkontinensen fiksa også? Min vonde blære er i alle fall mindre vond med corn silk-kapsler.

Jeg synes dempende signaler er interessant, og det er mye lettere å lese en hund når man kjenner til signalene. Jeg legger dog ikke sjela mi i det, og jeg driver ikke og "demper" tilbake. Møter jeg en usikker hund, så overser jeg den, og lar den ta kontakt selv, dersom den ønsker, og det synes å fungere mye bedre enn å drive å late som jeg er en dempende hund. Setter du deg på huk foran min hund og gjesper, så er det vel en viss risiko for at han hopper opp på deg og legger deg i bakker for så å rundsleike deg i ansiktet.

Denne tråden dukket plutselig opp igjen, så får oppdatere den. I tillegg til Hege Johnsen, Maren Teien og Kenth Svartberg, vil jeg også anbefale Andreas Rundqvist. Han er nok ikke en fyr for alle, men han klarte å få meg til å få ting ut av hunden som jeg ikke visste at eksisterte der. Egentlig burde jeg hatt ham stående ved siden av meg hver gang jeg trente, i alle fall en liten kopi av ham på skulderen. XD

Veldig pent hode på henne ja. Godt pigment, ikke for store ører, mørke øyne og ellers gode proporsjoner. Skulle dog ønsket at hun hadde mer svart maske/pannebånd, da hadde det vært HELT ideelt, men man kan ikke alltid få det man ønsker seg.

Her BIR/BIM-schäfer, med en meget velfortjent vinner. BIR: IPO2 Gucci Veneze (tispa) BIM: IPO1 Efrem de Villacristi (hannhunden) Hva hannhunden gjorde der er jeg litt usikker på, siden han er diskvalifiserende stor ift rasestandard (66,5 cm) - skulle vel tro at det var noen deltagende hunder som var INNENFOR størrelsesgrensen. Tispa er dog en meget pen og godt bygget hund, med IPO2, tysk avlskåring, SG9 og V10 fra tysk siegershow og VA1 på britisk Siegershow. Moderat bygget, og fremheves også for sine gode bruksegenskaper i avlskåringen sin. Jeg kunne ha ønsket meg litt mer pannebånd, men ellers en tispe av utmerket kvalitet. Hun stiller seg som man ser også ganske naturlig selv. Her oppstilt bilde fra en annen anledning:

Min første egen opplevelse med en gulvredd hund (som jeg ikke visste var gulvredd), var da jeg gikk med en groenendael (ikke min) og lette etter en annen hund. Jeg skulle ringe på i et hus i nærheten av der hunden hadde forsvunnet fra, og holdt et godt tak i lina mens jeg gikk opp trappa. Bikkja fulgte åpenbart etter, helt til den skjønte at vi gikk opp en trapp, for da bråsnudde den og jeg ble slept ned trappa. Dit skulle den ikke opp, og ikke på noen andre trapper heller. Hunden var helt uberørt av alt annet som skjedde den dagen, men trapper? Ikke sjans! Hadde det vært min hund hadde jeg jo bare tatt den med opp, men denne hunden ble helt panisk da jeg prøvde, og jeg hadde ikke sjans til å få den med meg. Så lenge den fikk stå nedenfor trappa, var alt helt greit, men å sette en labb på trappa? Nope!

Ut i fra bildene jeg har sett på facebook, så ser det vel ut som hundene har blitt stilt opp i varierende grad. Jeg kan ikke helt se problemet med at man stiller opp schäfer, så lenge hunden står greit på beina sine (det ser jo dommeren uansett innimellom, og dommeren kan helt fint be om at hundene står naturlig, dersom han ønsker det). De fleste andre raser stilles jo også opp, på ulike måter, både rottweilere og boxere ser det jo ut som endel drar veldig ut bak, uten at folk reagerer på det. Andre raser blir igjen hengt og strupt, men det er åpenbart greit, så lenge de ikke er schäfere.

Vil vel tro at det finnes i varierende grad, både når det gjelder underlag (inne og ute) og f. eks broer og nettinggulv i høyder, som jeg ser at mange hunder er skeptiske til, uten at de har noe redsel for underlag ellers. Det kan jo være relatert til selve høyden, hullene i gulvet eller rett og slett at hunden ikke er miljøtrent overhodet på den type ting - men da kommer de jo som regel over skepsisen etter en stund.

Har ikke sett noe fra Crufts selv, men ble lagt ut en video på facebook av juniorklassehannhund, der en svensk hund vant. Go look at the shrimps: Og ja, det var en spøk, ingen veldig skrånende rygglinjer her, dog veldig ulike typer hunder.

Huff, dette hørtes jo helt skrekkelig ut... Var det en collie? Og gjaldt det flere i kullet og slekta, eller var det bare hun som var så berørt? Kan jeg spørre hva hun slet med i tillegg? Huff, stakkars hund, kan ikke ha hjulpet at redselen ble møtt med straff. Interessant å lese om folks erfaringer, og at det kan varierer så mye fra inne til ute og omvendt. Interessant også at det ofte er endringer i underlag som er vanskeligst. Dere som har hatt hunder som har hatt hunder med underlagsredsel/gulvredsel, har det vært noe som har ligget i slekta, eller har det kun vært deres hund som har vært berørt?

Hjelper nok ikke bare med en vifte hvis bilen står i sola, da må du solskjerme bilen - en reflekterende matte på frontruta + en stor silver shade-duk over resten av bilen (+ åpne vinduer).

Hvis foreldrene er renrasede, registrerte BC-er, så kan vel oppdretter bare gi deg stamtavlenavn/registreringsnr. BC er så uensartet som rase (fokus i avlen er på gjeterinstinkt, ikke på et spesifikt utseende/type), at det er svært vanskelig å avgjøre om en hund er renraset ut i fra et bilde.

Etter å ha trasket rundt i en skog som har vært islagt så å si hele vinteren, har jeg fundert litt på hvordan hunder som er gulvredde/underlagsredde takler å gå på is (norske vinterforhold). Skiller de på glatt/ekkelt gulv inne og is ute? Eller er de redde for begge deler? Kommer de evt over redselen etter hvert, eller må man traske langs en vei hele vinteren? Min hund trasker uførtrødent rundt på isen og bryr seg verken om at han sklir eller detter, dersom det skulle skje, men jeg ser jo at det ville ha vært veldig upraktisk dersom han hadde vært redd for å gå på is, siden vi gjerne har isføre store deler av vinteren.

Ser du at hun fysisk tisser inne, eller oppdager du bare dammer i ettertid?

Jeg lurer litt på hvordan hun skal bli flinkere til å vise hunden "hvem som er sjefen" etter å ha vært i militæret? Vi er alle sjefer over våre hunder, enten vi liker det eller ikke; vi bestemmer når de får spise, vi bestemmer når de går tur, vi bestemmer hvilke aktiviteter de skal drive med, - helt enkelt styrer vi de aller fleste aspekter i hundens liv, hele livet. Vil man derimot FÅ til noe med hunden, dvs et samarbeid, så må man jobbe sammen med den på dens premisser, spesielt med en slik type rase. Dette er ingen rase man "viser hvem som er sjefen fysisk" - enten så får du svar på tiltale, eller så skjer det ikke en dritt. Dette er store, sterke hunder, med mye egne meninger, som ikke nødvendigvis er omgjengelige med verken fremmede folk eller andre hunder, UANSETT hvordan de blir oppdratt, miljøtrent og sosialisert. Du kan ikke trene genetikk ut av hunden.

Tusen takk! Tusen takk! Tusen takk! Har etablert mange gode vaner siden 19. september, og skal fortsette å logge det jeg spiser framover (lifesum er min gode venn), så har tro på at det kan gå bra. Får bare håpe at resten av kroppen snart følger etter, i stedet for å bli verre og verre. Man skulle jo liksom tro at en syk kropp ville bli fornøyd med å kvitte seg med så mange kg, men det kan jeg trygt si at den ikke er...

Null problem å finne ut hvem det er ut i fra første post, så veldig anynomt er det ikke i alle fall. :/

30 kg ned, målet er nådd!

Indeed! Jeg merker jo bare at når min schäfer på 34-35 kg har lyst til å sette etter noe, så er det mye krefter i spill. Normalt sett helt uproblematisk, men er det f. eks nedoverbakke eller glatt, så er det ikke nødvendigvis alltid like lett å holde seg på beina, spesielt ikke om det plutselig løper et rådyr foran oss. Og min hund er ikke sint - hadde han vært det, så tror jeg nok ikke at jeg hadde klart å gå så avslappet på tur... har man en potensielt farlig hund, skal man holde innmari godt i båndet, til alle tider. Da er det fort gjort ikke så veldig hyggelig å gå tur. Man blir åpenbart fort noen år eldre av å tilbringe litt tid på sonen.

Det er sånn de skal ha dem i uniten, et sånt hode ville ikke ha blitt premiert i FCI. Det var faktisk snakk om det på dommer/oppdretter/medlems-konferansen jeg var på for noen uker siden, at det var viktig at vi var obs på at schäferen skal ha et vakkert hode, ikke en lang snabel, som hunder av noen linjer kan tendere til å ha. De amerikanske har generelt et lengre, smalere hode, og en veldig dårlig stopp. Ofte litt romersk nese også. Her et par hunder fra lengre bak i stamtavla til vinneren:

https://www.minbestevenn.no/produkt/hurtta-slush-combat-regnoverall/ Veeeeldig dyr, men...

Litt usikker på hvordan man går fram, men kan du få tatt et nytt bilde av samme sted, fra samme vinkel, og dermed bevise at det er ditt hus (og din hund), som er avbildet? Håper det ordner seg, høres jo helt ko-ko ut!

Lykke til med å gjøre det med en akita... Du sier du har tenkt grundig over å ha en slik hund, men det virker åpenbart ikke slik. Dette er ikke en rase du "peller på nesa"...

Bor nå ca 200 meter unna nærmeste nabo, og det er forsåvidt greit, men ulempen er at vi bor langs en vei, som stadig blir mer trafikkert med både biler, folk og hester, og det begrenser "løs hund" en god del, siden min overhodet ikke har noen reservasjoner om å løpe for å hilse på folk. Ideelt sett skulle jeg gjerne ha bodd innerst i en vei, minst 500 meter unna noen, gjerne enda lengre. Ideelt sett skulle jeg også gjerne hatt inngjerdet eiendom (det er lov å drømme vel?!?).