Tuvane

Jeg er 168, og de fleste hannkjønn jeg kjenner er høyere enn meg. Ville nok også foretrukket at mannen i forholdet er høyest, men det er ingen dealbreaker for min del. Hvis et forhold ikke fungerer pga noe så banalt som høyde, så var det nok ikke liv laga uansett.

Hvordan går det med deg? <3

Det er nok ingen som ser den delen av oppdrettet, tenker jeg... men ser man på personens facebookprofil, ser man at hun har veldig, veldig mange hunder. NKK syntes visst forøvrig at saken ikke var noe å bry seg om (?!?!?), så det er helt greit at personen har et slikt hundehold og registrerer kull hos NKK.

https://www.posten.no/fortolling/motta-fra-utlandet

Moms, evt tollavgift (vet ikke om det er det på hundebur) + gebyr for fortolling til enten posten eller andre som gjennomfører fortolling.

Spørsmålet er jo litt hva som er vanskelig? Angst, depresjon, økonomiske problemer, sosiale problemer, jobbproblemer, andre helseproblemer osv? Førstepri må jo være å komme seg til fastlegen og få fortalt om hvordan du har det, og be om hjelp. Før det kan du jo kanskje prøve å komme i kontakt med en god venn eller et familiemedlem som du kan prate med, som kanskje kan hjelpe deg litt å nøste litt i det aller vanskeligste, og som kanskje kan hjelpe deg med praktiske ting? Det finnes også hjelpetelefoner for mental helse, og ikke minst samtalegrupper ol for ulike typer problemer. Har du god råd, så går også an å kontakte en privat psykolog for å få hjelp så raskt som mulig. Alt blir lettere når du får delt det, og du har allerede tatt det første skrittet, dvs å fortelle noen at du ikke har det bra. Det er veldig bra! Dersom du på noe som helst får tanker at livet kanskje ikke er verdt å leve, så må du være så snill å kontakte helsepersonell med en gang.

Jaro EEEEELSKER gulrøtter. Og da mener jeg at han liker det bedre enn biff. Sikla RENNER i strie strømmer når noen skreller gulrøtter, og han gjør hva som helst for en gulrot. På andreplass er honningmelon. Det er godt det! På tredjeplass kommer sukkererter! Utrolig godt og veldig crunchy! Grønn salat er også en slager, spesielt de "hviteste" delene som er tykke og litt sprø. Brokkoli er også ganske godt, samme med paprika. Eple kan man spise på en god dag. Asparges var ingen hit. Det er vel det vi har prøvd. Bær og sånt gidder han ikke smake på. Prima, som jeg hadde en periode, var dog veldig glad i villbringebær.

Nei, det har jeg veldig lite betenkeligheter med. Med mindre tispa er en meget stresset type og blir påkjent av å være hos veterinæren (da burde hun kanskje ikke fått valper sånn i utgangspunktet), så er det helt uproblematisk å røntge for å se antall valper. Røntgen foregår så sent i drektigheten at det er svært lav risiko for at det skal skje noe. Her står det forøvrig greit beskrevet angående røntgen av gravide kvinner, som sannsynligvis er relativt overførbart til hunder rent strålingsmessig: http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/rontgenstraling-under-graviditet-28949.html?page=1

divinedog.se

Oppdatering: virker som det er helt over nå, så krysser fingrene for at det varer.

Vår forrige bikkje holdt på å stryke med foran peisen, hun ble helt overopphetet, men flyttet seg ikke selv, så hun måtte vi aktivt be gå å legge seg lengre vekk.

Hvis målet ditt er å kose deg i klasse 1, så who cares? Men skal du komme deg noe sted i lydigheta, så må du ta tak i dette med en gang, før du begynner å bevege deg på lengre avstand. Kriteriet må altså være at bakbeina er i ro. Og da må du trene det så mye at det eneste hunden kjenner til er at bakbeina er "låst" fast i bakken.

Mulig! Normalt sett (når han sikler etter mat) så ser det ut som det renner likt på begge sider, men det er jo ikke noe jeg tenker veldig mye over. Nå er munnen skyllet i dusjen etter beste evne - takk gud for en hund som tolererer det meste, inkludert å få et dusjhode inn i kjeften. Har gitt et tyggebein i tilfelle det skulle være noe som sitter fast som kan "gnages løs", og det gikk ned på høykant. Har en rimadyl liggende klar, så får bare se an.

Ja, det kan hende, men det renner BARE på den ene siden av munnen, hvis han var kvalm burde det jo renne fra begge sider. Og han har stor appetitt, og siklet enda verre da jeg tok fram noen godbiter. Kan jo evt være en betennelse i en spyttkjertel, kanskje... Prøver med en skylling i dusjen, og så gir jeg evt en Rimadyl.

Ringte Jeløya, og fikk beskjed om å prøve å skylle munnen og hodet i dusjen, så da blir det neste forsøk.

Han har drukket normalt, så regner med at han har fått skylt ut evt ting som måtte være der hvis det skulle være noe kjemisk irritasjon. Tok akkurat tempen, og den var 38,7, så det er vel innafor normalen. Tar og ringer til Jeløya og hører om det er greit å gi en Rimadyl (er det jeg har liggende).

Kjenner ingenting på verken lymfeknuter eller spyttkjertler, men skal prøve å ta en sjekk til og se om jeg klarer å kjenne noe forskjell på høyre og venstre side. Var allmenntilstanden påvirket (annet enn feberen)? Og ga det seg etter en metacam?

Tror ikke det, fisken ble finrenset før han fikk dem, og jeg ser ikke noe tegn til at det sitter noe fremmedlegemer der, men jeg skal prøve å få tatt en enda grundigere sjekk. Er ikke så lett å undersøke munnen, han har varierende pigmentering (svart, rosa) med marmorering inne i munnen, så er ikke så lett å "se" så mye.

Bikkja, en langhåret schäfer på snart fem år, har i dag siklet noe helt voldsomt fra den ene siden av munnen. Han sleiker seg noe voldsomt rundt munnen, og sikla renner. Jeg finner ikke noe skader verken på tenner, slimhinner eller rundt munnen, og ser ingen tegn til at det skulle sitte noen fremmedlegemer i munnhulen. Virker heller ikke som han har noen smerter når jeg klemmer og kjenner i og utenfor munnen. Såvidt personen som luftet ham i morges vet, har han ikke fått i seg noe rart, men siklinga oppsto visst uten turen. Har ikke spist noe annet enn normalt, annet enn litt rensket fjellørret i går kveld (noe han har fått før, uten noen reaksjon). Allmenntilstand uten anmerkning, og virker ellers helt normal, har spist maten sin som normalt, men han er helt klissvåt i "løvemanken", og det drypper kontinuerlig sikkel, spesielt fra høyre side av munnen. Erfaringsvis vet jeg at han skal ha rimelig vondt før han viser tegn på smerte, så sånn sett kan det jo hende at han har vondt, uten at jeg klarer å påvise det. Det eneste jeg liksom kan tenke er at han har rullet seg veldig mye i den relativt skarpe og harde snøen, og er spesielt glad i å gni siden av hodet bortover isen, sånn at det kan ha oppstått noe irritasjon i leppeområdet - men jeg ser ingen tegn til at det er noen sår eller skader. Noen som har noen formening om hva dette kan være eller har noen lignende erfaringer? Vil helst unngå å kjøre to timer og betale ørten kroner for å få avkreftet at det ikke er noe farlig, men drar jo selvfølgelig til vet dersom det oppstår forverring eller endret allmenntilstand.

Gratulerer så mye med Prinsessa! Jaro håper de kan leke sammen en dag, tror de hadde hatt det moro!

Det er noe av det kleineste jeg har sett faktisk... Spesielt når han rett etterpå sier at han skal velge Tore og at han er mye bedre enn ham i alt osv. Skikkelig klein fyr og kleine utsagn. Heldigvis husker jeg bare giraffen fra Portveien to, ikke Jarl Goli. Heier på Vendela, Tore og Petter!

I schäferhundklubben må forøvrig hunden stilles ut og få minst G på tysk mønster (tysk utstillingsform med skudd). Tidligere var kravet G på utstilling etter NKKs regler. Men dette gjør ikke at hunden er klarert for avl. Det betyr bare at den er kvalifisert for delta på avlsgodkjenning/kåring (må ha ferdselsprøve, K-test, FA eller bruksmeritter i tillegg). På avlsgodkjenning/kåring blir hunden målt i alle bauger og kanter, tenner blir tellet, og hundens eksteriør vurderes ut i fra en ferdig oppsatt liste med punkter (se vedlagt bilde). Dersom hunden går gjennom det nåløyet, så kan den brukes i avl (innenfor schäferhundklubben). Det er flere hunder som har fått godkjent (og GODE) utstillingsresultater, som har blitt avvist på avlsgodkjenning/kåring pga størrelse, og også en sjelden gang pga gemytt (heldigvis ikke så ofte). Ut i fra denne kan man jo se hundens sterke og svake sider, og kåringsdommer gir ofte også anbefalinger om avl. Hvor mye oppdrettere vektlegger dette vet man jo ikke, men man får i alle fall en ganske grei gjennomgang av hundens eksteriør. I Tyskland, rasens hjemland, som også sliter med store hunder (naturlig nok sliter vi med det her også, siden de fleste parer med tyske hunder), så har de innført en størrelsesindeks, tilsvarende den norske HD-indeks. Etter flere målinger over lengre tid får hunden en "gjennomsnittshøyde", og ut i fra målinger av foreldre, søsken, avkom, slekt osv så lager de en høydeindeks. Over 100 betyr at hunden har større sannsynlighet for å avle store hunder, mens under 100 betyr at hunden har større sannsynlighet for å avle mindre hunder. Har man da en stor tispe, bør man bruke en tysk hannhund med en lav (dvs god) størrelsesindeks. Enn så lenge har de ikke strammet inn helt på størrelse, dvs at de kårer fremdeles overstore hunder der nede, men forskjellen er nå at de faktisk skriver reell høyde på kåringsbeviset (66, 67, 68 osv), og ikke "65", uansett hvor gampestor hunden er. Da har man i alle fall som oppdretter mulighet til å finne ut av hundens reelle høyde, sånn at man ikke oppdager at hunden faktisk er tre cm for høy idet man ankommer for å pare.

Det finnes nok rimelig mange championhunder med diskvalifiserende feil, dessverre... Men de er nok kanskje sparsomt stilt, og kun for visse dommere. Jeg ser det heller som et kvalitetsbevis at alle spesialdommerne jeg har stilt for (med unntak av én, som ikke ga CK pga manglende bruksmeritter), har gitt bikkja CK. Dvs at han jevnt over holder en god kvalitet. Personlig gidder jeg ikke å stille for en dommer som jeg VET at ikke liker hunden min. Det er bortkastet tid og penger. Det er fordi jeg stiller for å vinne, og selv om dommeren ser at jeg har en god hund, så liker han kanskje ikke typen, og da har vi liten sjans til å nå opp. Nå har heldigvis ikke min hund noen diskvalifiserende feil sånn sett, men gud bedre, det finnes mange schäfere som er alt for stor. 60 er makshøyde for tisper, og 65 for hanner. I tillegg er det tillatt med +1 cm, dvs ABSOLUTT makshøyde er 61/66. Noe større enn det er DISKVALIFISERENDE FEIL. Likevel er hanner på 67/68 cm championer... Noe av problemet på rasen er at den generelt sett har blitt litt for høy, og med mindre dommerne faktisk måler (noe ikke alle gjør), så ser de egentlig bare en gjeng med store hunder og tenker at "dette er normal størrelse" (allrounddommere). Min middels store hund (63) har derfor i konkurranse med hunder på 65+++ fått beskjed om at han er FOR LITEN. Dette var selvfølgelig allrounddommer... for en schäferdommer har min hund ideell størrelse, men det hjelper lite når man møter en dommer som ikke har lest om høyde i standard og som ikke bruker målet sitt. Jeg tenker vel ikke at det er uetisk (så lenge man ikke har forledet dommer på noe vis eller juksa), men man bør jo kanskje ha det i bakhodet hvis det er mtp avl. Gode utstillingsresultater gir ikke en god avlshund, spesielt ikke når man har "plukket" dommere.

Kan hende du skal unne deg litt mer kjøtt på tacoen? Kjøper du karbonadedeig, så er det rimelig magert, og inneholder mye protein (som gjør deg mett). Er supert med masse grønnsaker også altså, men for min del metter det mest med et proteinrikt måltid. Og jeg holder meg mett lengre. Bruker nå mer kjøtt på tacoen, og spiser to lefser i stedet for tre (bfree glutenfrie lefser - 100 kalorier per lefse).

Logger maten i lifesum, det er kjempeenkelt og tar bare et par minutter per dag. Veier veldig sjelden, bortsett fra når det er snakk om kaloririke ting som f. eks nøtter. Det andre tar jeg på øyemål eller strekkode. Har gått ned 22 kg siden 19. september ved å følge denne metoden, så det er åpenbart ingen katastrofe å ikke veie all maten. Ellers spiser jeg frokost, lunsj og middag, og av og til kvelds. Mitt problem før var ikke at jeg overspiste til måltider, men at jeg spiste alt for mye innimellom. Nå spiser jeg en proteinrik frokost (skyr med frokostblanding), som holder meg mett utover dagen, litt varieende til lunjs, og kjøtt/ris/pasta og masse grønnsaker til middag. Har ikke noe søtsug, er mett hele dagen og føler ikke at jeg forsaker noe stort, selv om jeg egentlig liker å kose meg. Spiser forøvrig også som regel 10 gram mørk sjokolade hver dag, som en liten "treat". Skal du ned i vekt spiller maten størst rolle, du kan omtrent trene deg ihjel, og likevel har du knapt forbrent en hvetebolle. Er selvfølgelig kjempelurt å trene ved siden av, og bygge muskulatur osv, men det er primært vha diett man går ned i vekt, ikke ved å trene (med mindre man heter Marit Bjørgen). Litt utradisjonelt har jeg også huset fullt av godteri og godis, sånn at jeg skal venne meg til at jeg faktisk ikke MÅ spise det selv om jeg har det. For når jeg skal "av" dietten igjen, så vil det være masse fristelser, og da er det greit å være vant til at de er der, uten at jeg må jafse det i meg hele tiden.