Lene_S

Skal jeg være helt ærlig, så er det ikke "smil" og "koselig" jeg tenker først på når jeg ser dette bildet. Bildet er jo kult, for all del, men jeg tror jeg hadde vært litt skeptisk til en hund som gjorde sånn til meg, synes det mest ligner på tannflekking

Jøss, dette har jeg ikke fått med meg. Minner om Skam, ja, på oppsettet på sida det i hvert fall. Siden "lesbisk" blir nevnt her, så er jo jeg programforplikta til å sjekke ut

Ja, for all del. Spesielt i begynnelsen, eller hvis man ikke bruker det hver dag, så får man en "artig" hangover av Vallergan, den har jo veldig lang halveringstid. Nå skal det sies at jeg ikke husker hvordan dette var for meg da jeg var barn, var veldig liten, og da jeg tok det i 2016, så var jeg i grenseland psykotisk etter over 6 døgn uten søvn, så de første par dagene med Vallergan var jeg uansett ganske fjern. Hadde ikke spist på noen uker, heller, så svimmel og sjanglete var jeg og. Ikke så greit å si hva som var det, og hva som var medisinen. Men jeg vet fra andre at man kan bli ganske utafor i hvert fall de første dagene, og bli veldig "tung". Man må for all del ikke kjøre bil, og helst bør man vel heller ikke jobbe, for konsentrasjonen er ganske snau

Tja, sovemedisiner er jo så mangt. Og det er mange grunner til at unger ikke sover. Jeg fikk Vallergan en periode da jeg var liten, da jeg slet med diverse etter brannskaden jeg fikk som baby. Og jeg brukte de en periode da jeg fikk min berømte psykiske nedsmelting i 2016. Vallergan er jo egentlig et antihistamin, men blir nå mest brukt som sovemiddel. Det er ikke vanedannende, og derfor det foretrukne om man sliter med at man våkner for fort. Med barn så bør man jo først og fremst finne ut hvorfor ungen ikke sover, og så prøve å fikse problemet. Men helt ærlig ville jeg foretrukket at ungen faktisk tok en Vallergan hver kveld i en periode under utredning, fremfor å tvilholde på prinsipper om å ikke gi piller til unger, for søvn er vanvittig viktig, enda mer for barn enn for oss voksne. Jeg ville dog vært veldig skeptisk til å gi innsovningstabletter til unger, for de er vanedannende, og kan ha noen skikkelig ekle bivirkninger. Den ene jeg fikk i 2016, Stilnoct, ga meg hallusinasjoner før jeg sovna. Riktignok en veldig koselig hallusinasjon, som hjalp meg å sovne (jeg sov ikke lenge, kun en drøy time, virkninga av sånne tabletter går fort ut igjen), det er ikke det, men likevel, ikke den beste bivirkningen. Har hørt om andre som har fått mindre hyggelige hallusinasjoner av slike tabletter.

Ja, altså, om noe sånt skal fungere, så må det jo være en viss kvalitet på det hele. Som idé er dette smart, synes jeg, og jeg synes ikke hvorvidt det er et reklamestunt eller ikke er det som avgjør om det har noe for seg, for det meste av tjenester er jo til for at noen skal tjene på det. Men det er selvfølgelig helt avgjørende at det ikke begrenses av hvem aktøren samarbeider med, hvem som betaler mest, eller andre forhold, men at den som ringer settes i kontakt med den som faktisk er nærmest og tilgjengelig til en hver tid, og i et hvert område. Om det ender med å fungere sånn, så blåser jeg helt ærlig i hvem som får reklameinntekter av det, eller hva motivasjonen egentlig er, for den er veldig sjelden så idealistisk som man skulle ønske uansett

Åh, dette minner meg på en av de aller første diskusjonene jeg var med på her på Sonen. Der var det bilder av bikkjer hvis eiere gikk myyyyye lenger enn denne stakkars rosa saken, men tonen var litt annerledes da enn i denne tråden. Morsomt å se forskjellen i holdningene fra fem år tilbake og nå PS: Jeg har ikke endra mening siden den gangen, det er akkurat like tåpelig å farge bikkjer nå, om ikke mer.

Enig! Når man blir dømt for å ha plaget barna sine, så mister man omsorgsretten til dem. Det skulle jo bare mangle at ikke det samme gjelder dyr. Jeg kan ikke se argument mot at denne paragrafen skulle fjernes, og jeg forstår ikke hva MTs egenskaper har med saken å gjøre. Denne paragrafen stred direkte mot §3 i samme lov, den som sier at dyr har egenverdi, for de hadde jo ikke det når den som hadde mishandlet dem kunne dømme dem til døden. Ingenting med det er riktig, på noen måte, uansett hva MT kan eller ikke kan, er flinke til eller ei.

Det er jo ikke bare når man reiser med dyr dette kan være en ressurs (selvfølgelig må kvaliteten heves til et nivå som gjør at det faktisk er en ressurs). F.eks.: Min kone er lastebilsjåfør, og rett som det er treffer hun på skadde eller døde dyr langs veien, ofte katter, på steder hvor hun ikke kjenner til lokale klinikker. En gang kjørte bilen foran henne over en katt, uten å stoppe, selvfølgelig, men det gjør kona. Fortvilet prøvde hun å få finne hjelp mens hun forøkte å ta seg av katten. Ringte til slutt politiet, som kjørte en "ikke vårt bord"-holdning. Nå døde denne katten i armene hennes, og hun hadde nok ikke rukket frem noe sted uansett, men det kunne vært håp i andre tilfeller. Og da hadde et slikt nummer vært kjekt å ha. I tillegg, ikke alle er like organiserte, og planlegger hvor nærmeste dyreklinikk er om de er på dagstur med bikkja for å besøke bestemor noen mil unna. Med hester vil jeg tro man ofte planlegger langt mer om man reiser med hunder, og det er langt færre dyrleger som behandler hester, noe jeg vil tro de fleste som reiser med hester vet veldig godt, og derfor tar med i beregninga. Sånt tenker nok ikke folk flest på når det gjelder hunder, da vil enhver dyrlege som er ledig duge.

Jeg vil snu på flisa, jeg, og hevde at alle mennesker starter med den samme verdien, toppverdi, og så kan man gjennom negative handler som går ut over andre senke sin egen verdi. Dette gjør at du er mer verdt i mine øyne enn f.eks. Trump, som har en enorm negativ påvirkning på tusenvis av mennesker, og har dermed senket sin verdi ganske heftig. Penger, reproduksjon og alt det andre mennesker gjør for egen egoistisk vinning (joda, reproduksjon, også, det er et instinkt født ut av et rent egoistisk ønske om å føre egne gener videre) spiller liten rolle for menneskers verdi i mine øyne, mens handlinger og holdninger har stor innvirkning, og da spesielt i negativ retning. I dyrevelferdslovens §3 står det at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdi for mennesker, og det må da i aller høyeste grad gjelde oss mennesker også.

Som du ser av sitatene i innlegget lenger opp, så har jeg lest høringsnotatet. Jeg var med på høringen Forøvrig så har jeg ikke noe sted forsøkt å ufarliggjøre kastrering, verken av Cavalier eller noen andre raser, jeg har stort sett diskutert jussen rundt det hele. Vel, jeg skrev sitatet under, noe som vel er stikk motsatt av å ufarliggjøre, eller hur?

Ja, mange går alt for langt. Og det gjelder her i Norge også. For noen måneder siden var det jo ganske bred enighet, både her på forumet og andre steder, om at Solplassen gikk for langt med en hund som var lam i bakparten. Også kattereddere tar den alt for langt, og skal holde i live katter som vil trenge år på å tolerere å bli tatt på uten å krepere av frykt. Når det kommer til å bli kokt levende, så har jeg faktisk personlig erfaring. Dvs, nesten, mitt vann var ikke helt kokende, "kun" mellom 80 og 90 grader, men jeg ramla oppi med hele meg som 9 mnd gammel, og det var kun flaks at jeg overlevde. I følge legene, så hadde jeg dødd hvis jeg var gutt, for jenter har høyere terskel før smerte fører til dødelig sjokk. I tillegg hadde jeg ung alder på min side, både fysisk, fordi kroppen fornya seg hele tiden, og psykisk, for jeg husker ingenting, og har heldigvis ikke opplevd post-traumatiske problemre. En hund som har blitt hivd opp skikkelig kokende vann vil uansett ikke overleve lenge, og hvert minutt den holdes i live er å fortsette torturen. Det gjør ikke vedkommende som kjørte til veterinæren til spesielt mye bedre enn de som heiv den oppi i utgangspunktet, dersom han hadde mulighet til å avlive den på stedet. Det er noe som heter at veien til ******* er brolagt med gode intensjoner, og det passer godt inn her, føler jeg. Det er mange som genuint tror de gjør noe godt, og så er det for mange egen stolthet og mestringsfølelse som er tunga på vektskåla, dog uten av folk skjønner det sjøl, men disse er jo faktisk dyreplagere like ille som noen. Moralsk spiller jo intensjon er rolle, men for dyra som blir utsatt, så har jo motiv lite å si. For å svare på tråden spørsmål, så støtter jeg ingen fast. Jeg jobber frivillig, er fosterhjem og sitter i styret i Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, og føler jeg bidrar på den måten (det går jo litt penger den veien, og). Vel, så er jeg medlem av Foreningen Våre Rovdyr. Ellers støtter jeg nå og da, her og der, men har aldri støtta utenlandske organisasjoner for dyrevern, nettopp fordi jeg ikke aner seriøsiteten eller hva de faktisk driver med.

SP er jo helt på bærtur her. Dette vil jo ikke bli løsningen for de der en far er aktuell, der en mann er delaktig i formeringa, og fremtidig omgang med barnet. Donerer man sæd, så gir man uansett opp sine rettigheter helt frivillig. Dessuten, dette vil jo uansett ikke erstatte en spesielt stor del av planlagte barn, men det kan gi kvinner en mulighet til å faktisk planlegge, fremfor å gå ut på byen og ta sjanser. Vil tro en del menn vil sette pris på å slippe uplanlagte forpliktelser etter en ONS

Dyrevernloven gjelder ikke lenger, den gikk ut på dato i 2009

Er redd dyrlegen er eneste utvei her. Ikke bruk saks nær huden, da kan du gjøre stor skade. Selv med maskin kan man skade huden om pus ikke er helt stille, og man vet hva man gjør. Det eneste du evt kan teste, men da veldig forsiktig, er å kjenne etter hvor hardt knutene sitter. Har de vært der en stund, så løsner de fra huden, og kan i noen tilfeller lirkes løs, hvis de ikke er for store, eller mer enn en eller to. Er de store, flere enn to og/eller sitter hardere enn at du får løsna dem med fingrene, så er dop og dyrlege veien å gå. De blir jo ikke lagt helt i narkose vanligvis, de får bare litt beroligende, og de kommer seg fort igjen. Eller, så kan du ha flaks, å ha sånn katt som søstera mi hadde tidligere. Han tovet seg i den minste lille vind, så han ble klippet kort tre ganger i året. Da løp han ut av buret, hoppet opp på benken til veterinæren, la seg på ryggen og spredde armer og bein Hvis pus ikke har vært vant til å bli børstet fra han var liten, så kan det være bortimot umulig å venne dem til det. Da er det enklere for både pus og eier å klippe vekk småklumper, slik du har gjort. Alternativet er å klippe han helt ned 2-3 ganger i året, for å unngå hele problemet. Nå skal ikke jeg skryte på meg mest erfaring med langhårskatter, selv om jeg nå har 3 semilanghåra. De holde pelsene sine greie sjøl, stort sett, bortsett fra under armene og mellom bakbeina, hvor det kan dukke opp en kladd eller to, og de klipper vi vekk. På de store flatene er Furminator vår favoritt. synes tradisjonelle børster egentlig bare glatter ut overflaten, eller at tilløp til klumper bare svupper over tennene. Så på problemsteder bruker vi kam, en med to lengder på tennene, sånn at det er lenger avstand ytterst og tettere avstand innerst mellom tennene. Lykke til

"Hva har vi i kjøleskapet i dag, tro? Jo, melk, leverpostei, ei skilpadde, agurk og Thousand Island-dressing"

Joda, fullt lovlig, fordi du faktisk ikke påstår noen ting. Krav om dokumentasjon gjelder jo kun påstander, altså spekulasjoner til de er dokumenterte. At du ikke har hørt noe om at oppdretter tester, er ikke en påstand, men en deklarasjon om mangel på innsikt, ergo ingen dokumentasjon påkrevd. Du påstår ikke at oppdretter ikke tester, du bare informerer om at du ikke har hørt noe om det. Og at du ikke ville kjøpt hos den oppdretteren, er din fulle rett å uttrykke, ingen kan nekte deg å teorisere om eget valg i en tenkt situasjon. Og jeg skal fortelle deg hvorfor, fritt etter noe mamma, langvarig tillitsvalgt og regnskapssjef i kommunen, fortalte meg. Du vet sikkert at arbeidssikkerheten er sterk her i landet, spesielt i det offentlige. Det samme er injurielovgivning. Til sammen gjør det at en tidligere arbeidsgiver ikke kan uttale seg negativt om deg som arbeidstaker på spørsmål fra en potensiell ny arbeidsgiver. MEN: Det finnes et smutthull, og det er at ny arbeidsgiver kan spørre den gamle følgende: Ville du ansatt vedkommende igjen? Og da har gammel arbeidsgiver lov til å svare nei. Altså, man har fullt lov til å svare for egen regning om en hypotetisk situasjon PS. Pappa er verdensmester i formuleringer, og han og jeg har i alle år sparret med hverandre i forsøk på å sette den andre fast når det kommer til formuleringer som dette. Jeg _elsker_ å finne formuleringer som ikke kan arresteres Ja, jeg har syke hobbyer

#metoo

Jammen, Kanger, det hele handler om formulering. Du kan kritisere så mye du vil, så lenge du bruker litt finesse. Altså, hvis noen spør om en oppdretter av Cavalier som du og flere andre vet at avler på mye dritt, så er det ikke noe problem å få frem det, selv uten dokumentasjon. Jeg ville skrevet "Dessverre er det noen oppdrettere som avler på ditt og datt. Jeg kjenner rasemiljøet godt, men har ikke hørt noe om at oppdretterX er flink til å utelukke disse sykdommene, så jeg om jeg skulle valgt oppdretter, så ville jeg kanskje valgt noen andre". Her skriver ingenting som kan oppfattes som injurierende, det er diffust nok til å ikke være en påstand jeg ikke har belegg for, jeg uttaler meg kun om hva jeg selv vet, og mine egne hypotetiske valg, samtidig som jeg får ganske tydelig frem at jeg er ikke er oppdretters største fan. Så lenge du er diffus nok, generell nok, eller holder deg til hva du selv ville ha gjort, så skal du kunne være ganske så kritisk. Men igjen: Finesse Du må neste ta et valg her, enten trassig holde på den direkte måten å kritisere på, og få det slettet, eller å formulere deg finurlig, slik at det ikke blir trakasserende/injurierende.

Det kan man selvfølgelig ikke, men det gjelder vel det aller meste på nettet, uten om forskning.no og lignende sider. Selv aviser feilinformerer jo til stadighet. Men det må da være bedre å linke direkte til det man har lest andre steder, fremfor å gjendikte. Da sprer man ikke rykter, men peker den som spør i retning av førstehånds erfaring, selv om den, som det meste annet som legges ut, er subjektiv og selvfølgelig farget av forfatterens intensjon og person. Men hvis vi ikke kan støtte oss på folk med direkte erfaring en gang, altså referanser, så blir det veldig vanskelig å få luket ut ugress. Igjen, så handler det jo om hvordan man presenterer det. Hvis man skriver "les denne obskure, lille bloggen jeg fant på side 48 i et Googlesøk, så ser du hvor teit den oppdretteren er", så blir det selvfølgelig langt mindre verdifullt enn om man skriver "Hvis man Googler 'oppdretterX erfaring', så kommer det opp flere som ikke har vært fornøyd. Det kan kanskje være lurt å ta en titt, og ta deres erfaring med i regnestykket".

Formulering er jo alfa og omega i slike saker. Altså, formulerer man seg slik at det er tydelig at man informerer fremfor å tilby personlige betraktninger, så bør det meste være greit. F.eks. om man forteller at oppdretter X ikke helsesjekker, anbefaler overdreven burbruk, har uvanlig høy forekomst av HD på sine linjer osv, må være innafor, så lenge man kan backe opp påstandene (rykter er ikke greit, men link til andre nettsider, f.eks. blogger, hvor noen har skrevet sin førstehåndshistorie, er vel greit?). Likeså med personlige erklæringer, som "Jeg ville ikke brukt de hundene oppdretter Y bruker i avl", eller "Jeg ville ikke vurdert å kjøpe hund fra oppdretter Z". På denne måten så skinner jo ens mening godt gjennom, men man unngår direkte sjikane og personangrep, man er ikke usaklig nedsettende, eller ufin på noen måte. Helt lovlig, og da bør det jo være greit her, også

Åh, for en søt, liten slange Kornsnok er definitivt på lista over slanger jeg ønsker meg. Aller først ønsker jeg meg en kranset gecko, men akkurat nå er penga litt snaue. Men jeg vil ha Etter hvert har jeg også lyst til å prøve slange, og kornsnok deler førsteplassen med kongesnok, men jeg tror nok det i så fall blir kornsnoken. Liker aller best villfargen, og de morphene som ligner, jeg digger de rød-oransje kombinasjonene. Var liksom det jeg falt for, det utrolig vakre fargespillet, da jeg så bilde av en for ørti år siden

Det krever jo at folk er i stand til ta til seg ting. Vanlig prosedyre på dette forumet når noe har blitt påpekt at har vært over streken, har vært å slenge ut "er man på nettet, må man regne med sånt". Nå skal det jo sies at flere av de som pleide å synge den sangen oftest har forlatt åstedet, så mulig det kan funke nå. Det ville ikke funka for 2 måneder siden, det garanterer jeg

Haha, ja, da skal jeg si naboene blir glade i meg Dog, de synes jo at jeg er snål fra før, så jeg har vel egentlig ikke all verden å tape Ah, ja, det var lurt, det kan jeg prøve. Takk Noen du vil anbefale?

Hadde aldri trodd jeg skulle snike meg inn i denne tråden, med tanke på hva slags voff jeg har Kanskje jeg er på feil sted, men jeg prøver læll. Er det noen her eller noen som vet om noen som driver med hundekjøring i Vestby eller i nærheten, som kunne tenke seg å ta med en korpulent 42-åring på kjøretur? Dere skjønner, jeg var på Langedrag for noen uker siden, og der prøvde jeg hundekjøring for første gang. Fikk kjøre alene, og gode greier, med et spann med 8 hannhunder, som løp bak et spann med 8 tisper, hvor av 4 hadde løpetid. Skal si de gikk unna med de gutta "mine" Anyhoo, det var altså noe av det kuleste jeg noen gang har gjort, og jeg hadde ikke grini om jeg fikk muligheten til å være med igjen. Så derfor prøver jeg meg med en kontaktannonse her, tenker det er mest sannsynlig å få napp i denne tråden

Døh, det er bare å dele. Skrullingene er ute for fullt, har allerede nesten kjørt ned to, hvis den ene fant ut at det var skikkelig smart å plutselig legge seg ut til midtstripa mens jeg kjørte forbi, og den andre av en eller annen grunn tenkte at det var glupt å starte litt tidlig, som den dagen i forrige uke da det snødde katter og bikkjer *mumlenoeomtosketefolkpåtohjulutenvettogoverlevelsesinstinkt*