Lene_S

Hihi, så fin han ble Katter er jo heldigvis ikke så opptatt av utseendet, så han koser seg nok med ny sveis og uten floker <3

Var AKKURAT det jeg ville skrive, så jeg siterer bare. Altså, det kan ikke være begge deler, som Malamuten påpeker. Enten så jakter ulven alt for mye til at jegerne får elg å jakte på, eller så jakter de for lite til å holde bestanden nede. Akkurat hva som hjemles i lovverket har da ikke vært spesielt viktig i forhold til rovviltjakta, så hvorfor begynne nå? Det har da ikke vært noe problem å jakte på ulovlige måter og til ulovlige tider, f.eks. i yngletiden, og det med statens velsignelse, så jeg ser ingen grunn til at ikke samme prinsipp, altså "loven gjelder ikke for staten", skal kunne benyttes her også.

Hardhjerta du er, da De var jo, om man skal være dønn ærlig, og det skal man jo, usannsynlig nusselige. Men de ser jo mest ut som teddybjørner, og hadde nok kanskje egnet seg best til å være laget av plysj og vatt. Hadde jo vært akkurat like nusselige, tror man knapt hadde sett forskjell Men seriøst snakka, jeg skjønner at folk blir frista av sånt, for de er jo til å spise opp. Og det er tross alt bedre at folk skaffer seg en sånn dersom de liker huskymønster, fremfor en ekte husky, som jo egner seg for langt færre enn disse her. Nå skal det jo sies at jeg ikke er spesielt opptatt av raserenhet. Så lenge avl gjøres forsvarlig i forhold til helse og gemytt, og blandingen er gjennomtenkt i forhold til temperament og egenskaper, så kan folk mixe og trikse av hjertens lyst for min del. Det er jo sånn de aller fleste raser vi elsker nå har oppstått, fordi noen prøvde å blande ditt og datt. Med varierende suksess. Noen ble med forsøket, mens andre har blitt til de rasene vi har i dag. Som helt sikkert ikke vil være de samme rasene om 50 år, for noen nye har dukket opp og noen vil (forhåpentligvis i en del tilfeller) dødd ut. Når det er sagt, så synes det noget pussig å blande to såpass ulike raser som pomme og husky, både med tanke på størrelse, gemytt og egenskaper, men jeg kan ikke nok om dem til å si om det funker eller ei. Gjør det det, så ser jeg helt ærlig ikke problemet, så lenge det gjøres ansvarlig. Som igjen innebærer at om det ikke funker, så droppe man videre blandinger av den sorten

Lettere inspirert av en annen tråd, tenkte jeg å høre hva dere andre tenker om Aylas rare (u)vane. Hun slikker på konas hodepute i senga, og inni mellom på lakenet, akkurat der hurraheimen havner når dama setter seg på kanten av senga. Det skjer pussig nok bare når jeg legger meg i senga først. Pga kona skiftjobbing, så sover jeg alene annen hver uke, og da slikker Ayla lystig i vei. Og de dagene vi legger oss samtidig, men jeg er den som sniker meg under dyna først, så slikker Ayla mens kona er på badet. Legger kona seg først, eller alene, så slikkes det sjelden, selv om det hender at voffa gjetter seg fremt til at kona skal legge seg snart, og da tar en vask for sikkerhets skyld. Altså, som regel trigges det av at jeg legger meg, men motivasjonen ser ut til å være konas leggetid. Noen som har noen teorier om hvorfor loppedyret driver med dette her? Det plager jo ikke meg , hun slikker aldri på min side av senga, men kona er ganske lei av klissvåt pute og laken.

Jeg blir mer og mer forvirra, jeg. For sånn jeg forsto startinnlegget, så prøver DNB å få opprettet et nødnummer 114 for akutthjelp til dyr, at det er det de ber folk å å signere opprop for. Tresifrede numre av denne sorten vil jo nødvendigvis være offentlig drevet, tenkte jeg. Av MT f.eks., kanskje med støtte fra private aktører. Og det tenker jeg i grunn fortsatt. At DNB har opprettet et midlertidig nummer ut fra egeninteresse, er en annen sak, og kritikkverdig, spesielt på den måten det drives nå, ut fra det som har kommet frem. Men jeg forstår ikke kritikken Vetforeningen kommer med i forhold til ideen om et 114-nummer. Om dyrs helse og sikkerhet blir tatt så på alvor at det får eget offentlig nødnummer, så vil jo det bare være positivt, spesielt symbolsk. Det må jo helt klart være av samme kvalitet som man kan forvente for samme tjeneste for mennesker, at telefoner besvares at noen som kan bistå i akuttsituasjoner, til man kommer seg til veterinæren man blir sendt til, som selvfølgelig skal være den nærmeste tilgjengelige. Det vil jo lette jobben for nattevakter, som slipper å bli vekket for hver eneste henvendelse som ikke er så akutt likevel. Nei, jeg ser liksom ikke det gale med dette her, som idé...

Utrolig romantisk å få denne slengte i fleisen: Hei skjære, jeg er hjemme

Forskjellen ligger i hva hunden får ut av det. Å trene agility, trekk,spor, og til og med triks, er noe hunden får positivt utbytte av. De liker å bruke kroppen, og trikstrening øker både båndet med eieren og hundens kroppskontroll, samt at det stimulerer hjernen. Alt sammen noe også til hundens fordel. Å bli kledd på for å fotograferes får hundene kun godbiter igjen for, og det er ikke nødvendigvis et pluss i seg selv. Godbiter er ikke noe de trenger, og i denne situasjonen er ikke de belønning, men bestikkelser for å holde ut med våre tullete innfall. Som med all egoisme, så kan dette deles opp i tre hovedkategorier: Den der også andre får fordeler/utbytte, den der kun en selv får fordeler/utbytte av handlingen uten av det går ut over noen, og den der kun en selv får fordeler/utbytte mens andre taper/lider for det. Den første er jo den vi streber etter i de fleste tilfeller. Den andre er også helt akseptabel, mens den siste prøver de fleste av oss å unngå så godt vi kan. Nå vil noen hevde at å kle på hunder havner i kategori 2 fordi de får godbiter, men godbitene er jo kun for å døyve ens egen samvittighet. Som når man gir unga penger fordi man føler skyld over å ikke tilbringe nok tid med dem. De fleste unger ville gladelig byttet bort penga for mer tid med foreldrene, og jeg tror de fleste hunder, om de hadde forstått muligheten og hatt evnene til å formidle sitt valg, også hadde valgt bort bestikkelsene for å slippe å bli kledd på. Igjen så må jeg påpeke at jeg ikke mener at å ta på nissedrakt for et julekort en gang i året er moralsk forkastelig. Men når sånt deles på sosiale medier, så blir det en stor greie hvor folk blir avhengige av likes. Og det blir mer og mer ekstremt. Fra nissedrakta en gang i året til fotoshoot flere ganger i uka er slik det har endt for alt for mange, og DET er moralsk forkastelig. Tror du sånne bilder som det med badekåpa kommer av seg selv? Tror de de er unnagjort på to minutter? Vel, dersom man bruker tvang, så er det nok det, men ikke om man i hvert fall skal ta litt hensyn til hunden. Jeg har en venninne som pleide å ha sånne fotohoots med sine hunder og katter noen ganger i året, og det tok timesvis, fordi dyra jo ikke skjønte at de skulle gjøre sånn eller slik. Ofte måtte hun avbryte, fordi dyra ble utålmodige og fjasete. Da er det jo tydelig at det ikke er noe de trives med i timesvis, selv om de var godt vant med å bli putta i merkelige situasjoner. Og om dette er bilder som blir til på få minutter uten tvang, så er det illevarslende nok i seg selv, mener jeg, for enten så synes det lang vei at hunden er ukomfortabel med situasjonen, eller så er den kuet til sånne ting. Ingen av delene er gode ting, spør du meg.

Gjort det

Moralsk sett er det da virkelig forskjell på om man gjør noe mot dyra for deres sikkerhets, helsemessige eller velværes skyld, og for hvor egen underholdnings skyld. For dem er det kanskje ikke så stor forskjell på å måtte ha på genser for å være ute om vinteren og ha på nissedrakt på et julekort, men om de synes genseren er ubehagelig, så er ikke en godbit god nok grunn for å kle på dem nissedrakt i tillegg. For andre er det stor forskjell på genseren og nissadrakta. Ayla har ingen problemer med å ha genser på om vinteren, men hun hater dekken. Og hun hata den smokingvesten hun hadde på som brudepike. Jeg ser ingen grunn til å trene på å ha på ting som ikke er nødvendige, kun for at jeg skal kunne ta bilder som gir meg likes på FB. Min tanke er slik: Ville jeg utsatt et barn, eller meg selv, for dette? Nei? Da lar jeg være å utsette hunden min for det også. Jeg hater å ha på meg vinterklær selv, men det er et nødvendig onde jeg bare må leve med. Samme gjelder Ayla. Og disse tingene er og blir annerledes enn ting man påtvinger noen for underholdningens skyld. Akkurat som med barn, så må vi noen ganger insistere på ting som hunden ikke liker, for dens skyld. Selv om de ikke forstår forskjellen på å bli kledd på for helsas skyld eller for moro skyld, så sliter jeg veldig med å forstå hvorfor det er søtt når de er ukomfortable. Jeg får ingen glede at å ha på Ayla genser og sokker når det er kaldt, selv om hun aldri har hatt problemer med genseren og har blitt vant til sokkene. Jeg er glad for at hun ikke fryser, eller får vondt under føttene, men det er det hele. Da hun måtte ha på fleecedress fordi det var så kaldt lenge for et par vintre siden, så hun ut som en klein Teletubbie, og selv om det jo var litt festlig å se henne vralte av gårde, så følte jeg meg skikkelig slem. Det var ikke det granne søtt, i hvert fall.

At dette er en 100% lovlig hunderase, kan jo diskuteres, all den tid Dyrevelferdslovens §25 b) sier at det ikke skal drives avl som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd. Kan ikke se annet enn at EB går krystallklart inn under denne paragrafen.

Jeg synes ikke du er teit Å bli forklart at jeg har skjede rundt halsen er litt spesielt, føler jeg. Og folk som skal ha skylling til middag? Hva fankern er det? Jeg, med mitt gammeldagse kosthold med kjøttkaker og pannekaker, trodde skylling var noe man gjorde med klær og oppvask, ikke noe man spiste, og jeg har ennå til gode å finne ut hva det faktisk er. Må være no' lokale greier... Folk som skriver på dialekt nekter jeg å svare, rett og slett. Halvparten er jo klin umulig å skjønne, det er jo bare masse bokstaver på feil plass. Jeg oppfatter det som respektløst mot andre når sånt brukes på f.eks. FB. En ting er på folks private timeline, men når det er i grupper, så får jeg flass og mark av det.

Helt enig! Jeg vil nå faktisk gå litt lenge, og si at ikke alle klipper som er logiske for hundens originale bruk nødvendigvis er å foretrekke, heller. F.eks. kontinentalklipp hos puddel. Ja, den hadde sin funksjon en gang, men ikke som tuppert og fløffa variant. I så fall ble den rimelig fort flat, tipper jeg De færreste pudler med denne klippen brukes i vann nå for tiden, spesielt ikke langt unna håndklær, varmedekken og føner, så jeg klarer ikke å se noe poeng med den klippen lenger. Helt ærlig får den bikkja til å se ut som en skamfert bomullsdott, og ikke noe som engang minner om en hund. Men det går jo på smak og behag, så det er forsåvidt greit, men det kan umulig ta kort tid å holde en sånn klipp ved like, og jeg har hørt rykter om at puddelfolket monopoliserer mye av stelleplassen på utstillinger, uten at jeg kan bekrefte det, da jeg ikke har observert fenomenet med egne øyne. Men om det stemmer, så er det forferdelig stort fokus på pels og fjonging, som jo overhodet ikke kommer bikkja til gode, kun eieren. Nå er vel ikke det nødvendigvis noe argument i seg selv, vil jeg si, og forteller vel egentlig mest at kanskje tida på bordet burde begrenses...punktum. Joda, prinsippet er det samme, men de klærne vi med prioriteringene på rett plass bruker er jo for hundens skyld, for at den ikke skal fryse eller bli full at kladder. Og dessuten tar det jo knapt ikke lange tida å hive på en sånn dress. Oppspjåking av pelsen er jo utelukkende for eierens skyld, bikkja selv har jo null behov for å bli dolla opp ut over vanlig børsting og klipping for å holde en funksjonell lengde på en pels som i utgangspunktet er i veien (fremfor papiljotter og slikt ). Tviler på at de har spesielt store ønsker om å se fjonge ut, heller, men helt sikker kan jeg jo ikke være Det er nesten som jeg må le, for det er på grensa til komisk hvor usannsynlig kunnskapsløse folk generelt er. Hallo, kvikksølv er helt naturlig, og ble tidligere brukt som sminke og medisin. Funka som bare det, men folk døde jo 40 år før tida. Belladonnadråper ble brukt for å få store, intense pupiller. At det ødela synet på sikt, spilte jo liten rolle, det var jo naturlig. Og så er det jo mye fint i giftig sopp, som er jo så naturlig om det kan bli. Lista er lang. "Naturlig" er ikke synonymt med "trygt". Jeg forstår ikke hvordan de kan få lov til å reklamere med "uten kjemikalier", da noe uten kjemikalier i prinsippet vil være rent vakuum (tror jeg, er ikke kjemiker, men vakuum er vel fravær av materie). Alt er jo kjemikalier her i verden, så ingenting vil være uten. Det må jo være villedende markedsføring, da det gir et inntrykk som ikke er sant.

Hvor fant du mailadresse? Finner bare et sånt kontaktskjema der man må oppgi alt fra navn og nummer til hattestørrelse og favorittfarge

Wow, dette er jo fantastisk! Andre oppdrettere må jo gjette litt, og håpe på det beste, men med disse vidunderhundene kan man altså garantere både det ene og det andre. Sikker på at de har puls?

Min drøm er et victoriansk kråkeslott, ala Halliwell manor fra Charmed, gjerne i samme farge, altså mørk rosa, men lysere rosa går også fint

Veldig enig i det du skriver. To minutter med parykk (veldig stilig, btw :P) eller en caps på hodet er jo ikke farlig, eller skader hunden på noe vis. Jeg hadde på Ayla en smokingvest da hun var brudepike, og helt ærlig vet jeg ikke hvem av oss som var mest ukomfortabel med det, men ingen av oss syntes det var spesielt stas. Har lova henne at hun aldri må gjøre det igjen. Men hun tok jo ingen skade av å ha det kjipt et kvarter-20 minutter. Problemet oppstår, føler jeg, når slike nokså uskyldige ting fører til at folk blir inspirerte, og skal overgå. Og så er dansen i gang. For kun spesielt hundeinteresserte ser at Dan Børge her er ukomfortabel, de ser bare en hund som tilsynelatende gliser, jeg også. Og dermed tenker de at dette synes hunder er kjempestas, og så gjør det det samme, eller enda mer, med det voffedyret de selv har. Så jeg tenker at om man morer seg litt på dyras bekostning i sin egen private sfære, og gjør det tydelig av det er nettopp det man gjør, så er det ok, dog ikke noe man bør gjøre hver uke. Men når det deles med verden, så blir det til en ikke bare positiv greie, men en greie som skaffer oppmerksomhet og masse venner, noe mennesker generelt gjerne gjør litt ekstra for å få. Jeg er ikke helt uskyldig når det kommer til å more meg på dyrs bekostning selv. Jeg ler meg fullstendig dum av katter som er på vei ut av narkose, når de er helt svingstang. Jeg synes det er ustyrtelig morsomt å se dem velte rundt, fæl som jeg er. Og det hender jeg morer meg med å sette en myk hårstrikk eller binde fast (løst, altså) en fjær i halen til kattene, for det er veldig gøy å så dem veive rundt og prøve og forstå hva i svarte som skjedde Altså, jeg er litt grusom, jeg og, men dette er kun for egen underholdning, jeg deler ikke bilder eller videoer av det på nettet, fordi jeg vet at alt for mange sliter med konseptet "moderasjon". Flere hadde sikkert tenkt at jo bedre man satte strikken eller fjæra fast, jo lenger varte moroa, men den SKAL ramle fort av, for sikkerhetens skyld. Det er dog ikke noe moro i å gjøre sånt med Ayla, for hun finner seg bare i det

Snakka med Eva Egeberg i ettermiddag, og hun sa at de var på saken, og holdt på å få sendt et brev til Skeidar. Ellers har jeg meddelt min misnøye på FB, der Skeidar har en konkurranse gående, og jeg informerte om at jeg ikke engang vil ta i mot noe gratis fra noe som reklamerer med dyreplaging. Så får vi se hvor lenge den kommentaren får stå...

De har tydeligvis enten ikke fått med seg eller valgt å ignorere Smådyrpraktiserende veterinærers forening sin oppfordring til reklamebransjen om å unngå slike raser i reklamer. Foreningens lever Eva Egeberg, som er en av våre faste veterinærer, fortalte meg at de hadde sendt ut slike oppfordringer. Jeg kan videresende dette til henne, kanskje hun kan få skrevet noen velvalgte ord

Tips: Bruk et hvitt papir, en hvit serviett eller tørkepapir til å trekke opp litt av væsken, så får du sett fargen Dette er lurt også for å se etter blod i det som kommer ut, som kan være tegn på urinveisinfeksjon.

Frøkna mi er også sånn, verst hvis jeg går min vei, men også hvis andre gjør det. Hun har heller ikke separasjonsangst hjemme, er alene der uten problemer. Jeg aner ikke om jeg tenker rett her, men min teori er at det er mer unaturlig for flokkdyr å skille lag borte enn hjemme, fordi ute av eget trygge territorium er de mer avhengige av flokken enn der de føler seg tryggest, altså hjemme. Så jeg tenker at hun derfor ikke forstår hvorfor en plutselig stikker av fra flokken, og at det gjør henne urolig og stressa. Nå er det ikke så ofte at en av oss går bort fra flokken og blir borte, vi kommer som regel tilbake, fordi vi har gått inn en butikk eller lignende. Og det har hjulpet litt, at hun erfarer at vi kommer tilbake. Og så har vi utnyttet dette til å trene spor med henne, i form at "gjemsel", altså at en går av gårde og gjemmer seg, og så skal den andre og voffen lete og finne. Dette falt henne veldig naturlig, og vi trengte ikke å trene for å få henne til å skjønne poenget, lyspæra gikk på på første forsøk. Nå elsker hun det, og synes det er innmari stas å finne oss. Så gira blir hun når hun må vente at folk til og med har kommet løpende til fordi de tror hun er skadet eller blir torturert. Forståelig, hun høres sånn ut Jeg tenker at det blir som med annen belønningsbasert trening, og etter samme prinsipp som man trener på å være hjemme alene. Først så går en person bare rundt hjørnet, og kommer tilbake med en gang. Så blir h*n rundt hjørnet litt lenger for hver gang. Mens man venter med hunden kan man jobbe med andre ting, for å distrahere, som lett hverdagslydighet, og belønning for å være rolig og for å gjøre den han blir bedt om. Og så kommer den store belønningen, altså den bortkomne personen. Og så kan man etter hvert begynne å legge inn en gang i mellom at den som går ikke kommer tilbake, og så øke hyppigheten, slik belønningen ikke kommer hver gang, men til slutt kommer bare 20% av gangen, f.eks. Dette er slik jeg ville gjort det om vi hadde behov for at hunden vår skulle skjønne dette, men som sagt, vi går omtrent aldri permanent vekk fra turfølget.

Slenger inn denne, som et apropos til denne diskusjonen: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1q5R4/reklamerer-for-leppeforstoerrelser-mot-russ-det-er-forkastelig

Jeg fikk tuppa mi da hun var 12 uker, har ikke opplevd det som problematisk på noen måte

Problemet, tror jeg, er at alle sikkert starta på det nivået en gang i tiden, med nisselue en gang i året og noen uskyldige photo shoots, men så eskalerte det. Grensene pushes hele tiden. Tidligere ble man jo fordømt fra alle kanter om man tok på nisselue på juelkortet, men så ble det mer og mer akseptert, og ingen hyler lenger opp om hvor fælt slike enkelthendelser er. Samtidig gikk folk et skritt lenger, og begynte å kle på rare og unødvendige klær i litt flere sammenhenger, og så ble det vanligere og vanligere. Til og med populært, og folk får masse oppmerksomhet på sosiale medier, latter-emojis, hjerter osv. Som igjen inspirerer til å gå enda et skritt lenger, til hundevogner, mating med skje og tåteflasker, og daglige antrekk. Selv om nisselua på julekortet er uskyldig og harmløst i seg selv, så blir det problematisk i det lange løp, fordi det pusher grensen for hva som er akseptabelt. Og det ekstreme vil bli mer og og mer vanlig, og man for høyere og høyere toleransegrense for hva som er greit. Eksponering er en mektig kraft. Så selv om jeg isolert sett ikke ser den store krisa med nisselua, så skulle jeg ønske at grensa ble satt hardt og bestemt før den, rett og slett for å stoppe utviklinga som er helt ute av kontroll. Men det blir nok med ønsketenkinga, dessverre...

Så kult! Ser jo ut som en helt annen slange

Etter at vi flytta ut på landet, så gikk jeg tur ca en gang i uka når det var bart, og da fulgte som regel en eller flere katter med som selskap. Så fikk jeg hund, og da økte det selvfølgelig. Vi går dog ikke tur hver eneste dag, vi dropper det i plaskregn, snøstorm, på veldig kalde dager, og hvis vi gjør noe annet spennende den dagen i stedet. Eller så hender det at kroppen min rett og slett ikke fungerer den dagen, og da inviterer vi en hundevenn på besøk i hagen, eller finner på noe ekstra gøy inne. Men stort sett blir det lengre turer minst fem dager i uka, altså. Uten hund hadde det definitivt ikke vært sånn. Og treningssentre har jeg aldri satt mine bein på, og tviler på at det vil skje noen gang (skal aldri si aldri, en vet nå aldri med disse diverse alderskrisene man kan komme ut for ). Så uten voffa hadde jeg nok gått tilbake til å være den slappe sofapoteta jeg pleide å være