Tommy

Har ikke spotify, men er den verre en dubba reklamer ala "Cillit Bang" så er den garantert på lista.

Tjaaa, brannfakkel? I praksis er det mange ting vi finner irriterende. Folk som snakker i telefon på bussen. Folk som snakker detaljert om sexlivet sitt offentlig. Kvinner som drar frem patten hvor som helst, når som helst, for å amme. Nudister. Kvinnegruppen Ottar. Telefonselgere. Dørselgere. Hyklere. NAV-klienter med campingvogn tre hundre meter fra huset sitt. Medarbeidere som er mer glad i pauserommet enn å hjelpe til når melka spruter ned veggene. Rasister som sier: "Jeg er ikke rasist, jeg er rasebevisst". Politisk korrekte som slenger ut rasist til gud og hvermann med en gang man er uenig i innvandrings- og integreringspolitikken. Måker. Folk som lukter vondt. Jenter som lukter parfyme på femhundre meters avstand. Folk som klager på været. Folk som skriver "Hjemme fra jobb" og "på jobb" på facebook. Folk som later som de har det så latterlig fantastisk eller så fantastisk elendig på samme nettsted. Dagbladet. Ho som synger "flytta på dej" og "det er dark nu" (seriøst, hvorfor sette inn ETT engelsk ord i en ellers svensk sang). Religiøse/andre håpløse mennesker som tvinger ned budskapet sitt på en måte som kan minne om scener fra hardcore porno. De som kommenterer på vg.no med budskapet "Det er Jens sin skyld" eller "FRP kommer til å ødelegge landet". Trenger jeg fortsette? Forøvrig syns jeg det er fint at ytringsfriheten blir brukt, men en journalist skal tråkke varsomt. Hvorfor? Ytringsfrihet er for alle, men det er lettere å komme til ordet når man er i en posisjon i en instans som fordeler ytringsmakten. Altså kan en journalist skrive så mye han/hun vil og få det "ut der", mens hvermannsen ikke har den samme muligheten. Å ytre noe som er relativt ureflektert og grovt ensidig er ikke forenelig med det journalister skal ta seg råd til å ytre.

Nå er ikke jeg særlig glad i fysisk aktivitet som får meg overstadig sliten. Trening ligger faktisk rett bak "plansliping av brystvortene" på listen over aktiviteter jeg ikke er særlig glad i, rett over "vaske dassen på jobb". Men i dag mistet jeg bussen, og jeg måtte jogge ca. 7 km til jobb. Flaks man har overdimensjonerte bein i forhold til resten av kroppen, så det går i det minste fort. I tillegg spiste jeg et eple. Døde nesten av vitaminsjokk. Har ikke vært så sunn på fire år!

"Fly like a butterfly, sting like a bee". Jeg må si på forhånd at jeg ikke tror på vold som en metode for å løse en konflikt mellom to eller flere oppegående mennesker. Dessverre er de som mishandler dyr eller andre mennesker ikke særlig oppegående. Du kan klage, kjefte og true så mye du vil, men enkelte ganger fungerer ikke det. Har aldri sett noen mishandle et dyr med egne øyne, men jeg har sett noen mishandle mennesker. Stort sett holder det å sette "dødsblikket" inn i de før man spytter ut et par velvalgte gloser. Skal sies at det også har skjedd at det har blitt sammenstøt hvor den andre parten måtte ta stivkrampesprøyte. Men hva skal man egentlig gjøre? Virker så håpløst alt sammen. Du kan nevne ting til politiet, men de har ikke kapasitet til sånne ting. Ble truet med kniv gaten ved siden av politistasjonen en gang av en beruset dealer, men når noen ringte politiet hadde de ikke folk til å komme. De ba oss rett og slett løpe :S Da tror jeg heller ikke "dyrevold" er noe som får førsteprioritet.

Jeg tror du misforstod meg litt. Jeg mente ikke at en person kommer bort for å spørre om å smøre deg på ryggen, men at en person kommer bort for å spørre deg om å smøre han/hun på ryggen Ellers er jeg enig. Det er ganske creepy. "Hei, du ser sår ut. Skal jeg smøre deg?" Kommer ikke til å inngå i mitt sjekkeregister iallefall.

Men om man vender på det. Dersom en fremmed hadde spurt deg om å smøre vedkommende på ryggen. Hva hadde du svart?

Har så myke ledd at jeg kan legge beina på nakken. Dessverre er jeg mann, så det er ikke så mye attraktivt som det er mistenkelig. Uansett, enkle praktiske oppgaver som å smøre seg på ryggen er langt ifra noe problem. Heldigvis.

Hinder? Jeg hadde vel tenkt å stille ut, sånn halvhjertet. På ingen måte et kriterie å ha en hund som har stort potensiale i noen konkurranser egentlig, så lenge den er stabil og er frisk(!). Og det er det som er problemet mitt. Ikke fordi han nødvendigvis får kreft, men fordi jeg selv er typen som kommer til å våkne med angstanfall hver dag fordi det KAN hende han har vondt eller har utviklet kreft i løpet av natten. Jeg vet bare at begge testiklene har vært nede, men at den ene nå har funnet veien tilbake. Når det kommer til kastrering blir jeg ufattelig kvalm av å tenke på det. Jada, det er kanskje en overfladisk tanke...Men jeg har baller selv, og jeg er veldig glad i de. Å ta fra noe eller noen sine er det verste jeg kan tenke meg. Gah, vanskelig. Men hvordan er det med forsikring når det kommer til dyr som allerede har skavanker? Blir premien høyere? Den samme? Får jeg ikke i det hele tatt på den skavanken?

Med tanke på alle oppturer og nedturer jeg har vært borti i løpet av de 6 månedene før jeg i det hele tatt har fått en hund så kunne jeg hatt min egen TV-serie. Nå, for rundt 30 minutter siden, fikk jeg beskjed av hun som skal hente valpen for meg i utlandet at valpen jeg skal ha kun har en testikkel. Den har vært nede, men har gått opp igjen. Jeg forstod det slik at det KAN være ganske normalt, og at slik retter seg opp igjen når den blir litt eldre. Den er nå rundt 3 måneder gammel. Når jeg fikk beskjeden fikk jeg også muligheten til å heve kjøpet. Det er ikke noe jeg vil gjøre, for jeg har jo fått litt "pappa-følelser" for den allerede. Det er "barnet" mitt og har vært det siden jeg skrev under kontrakten for en måned siden. Og som en far tenker jeg jo "Åh pytt, bare den kan ha et fint liv". Greit, jeg får ikke hatt den på utstilling. Nedtur, men ingen krise. Det er jo ikke sikkert jeg ville satset på utstilling på han uansett. Det hadde jo forsåvidt vært gøy med muligheten, men skal nok klare å riste av meg skuffelsen å ikke stå på Kala Travbane en sur høstmorgen med tapte drømmer, våte sokker, og hypre bikkjer så langt øyet kan se. Problemet mitt i all hovedsak er jo at jeg har hørt om kreftfaren ved en ballestein i magen. Leste litt i tråden om de som gikk til sak mot oppdretter på grunn av dette her om dagen, og forstod det slik at kreftfaren ikke nødvendigvis er reell. Andre steder får jeg motsatt inntrykk. Det viktigste for meg er at individet er frisk og rask og ikke har en stor sannsynlighet for å forsvinne fra meg i tidlig alder. For det første tror jeg ikke selv jeg klarer å takle det, fordi jeg tok valget om å "ta han likevel". For det andre har jeg litt sketchy psyke fra før, og om en ung hund dør på grunn av noe jeg var klar over...Vel, det vil bli et hardt år. Jeg vet jo at ting kan skje uansett antall testikler, men det faktum at man kan bør forberedt på det gjør meg veldig skeptisk. Så hva bør jeg gjøre? Heve kjøpet, avvente eller bare gå for han?

Litt småhæslig fakta om dyresex som har kommet i den senere tid: VG hadde en sak om danske bønder som driver ku-bordell. Siden det er ulovlig i de fleste andre land, så reiser overraskende mange på sexturer til rurale områder i Lego-landet for å få nærkontakt med husdyr. Var visst veldig lukrativt.

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

Når man bor i grevlingland, hvordan beskytte kaninene mest mulig? Lillesøstra mi har en kanin, og den er jo ofte ute som kaniner stort sett er. Problemet er jo at grevlingen også er det. Kanina har et stort bur med hønsenetting når den er ute, men alle som har sett grevlingen i aksjon skjønner jo at den hønsenettingen bare holder en liten stund. Når jeg sier grevlingland mener jeg grevlingland. Du ser minst en grevling i uka, gjerne under trappa eller verandaen. Som regel er jo de ute om nettene/kvelden, mens kanina da er inne. Når jeg var hjemme nå sist virket det som om grevlingene var døgnville, for man kan se de til alle døgnets tider. Tror jaggu de begynner å bli vane med mennesker og.

Kom er da enkelt og greit. Om hunden ikke responderer på det betyr ikke det at ordet er feil, men heller innkallingstreningen. Det er som å si at et gjesp blir misbrukt fordi man ikke nødvendigvis er trøtt. På retrieveren til mamma har jeg alltid brukt "komkomkom" eller "puspuspus" i høy pipestemme, eventuelt "hadouken" (fra street fighter spillserien) mens jeg duster rundt med armer og bein. Han kommer stort sett, men tror kanskje det er fordi han ser at kroppspråket mitt er annerledes enn hva han er vane med. Når jeg får min hund i August kommer jeg nok til å bruke "kom" eller "komkomkom". Det enkle er ofte det beste.

Oi, det bildet minnet meg om forrige lørdag. Neida. Tror det der skal være ei jente, basert på avstanden mellom hullene. Langt ifra sikker.

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin. Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass. Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt. Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete. Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall. Gneldrebikkjer: JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma. Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund. Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT! Håpløse bikkjer: Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe. Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet. Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai. Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk. Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer: Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo. Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!" Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang. Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld! PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

Kriteriene du lister opp er tilnærmet like de min familie hadde når jeg bodde hjemme. Vi endte opp med en golden retriever, og tror ingen angrer på det valget. Ellers kan jo kanskje flatcoated retriever være noe? Labrador? Lapphund? Pyreneer? Berner sennen? Cocker Spaniel? Grand Danois? Nå skal det sies at jeg ikke har veeeldig peiling på pelsstellet til overnevnte. Tror egentlig ikke du utelukker så mye annet enn jakthunder og raser som krever voldsomt mye.Har dere hatt hund før? Skal dere bruke den til noe annet enn kos og tur? Hva slags pels? (Altså, noen raser røyter mer enn andre. Noen må nappes, andre må trimmes. Korthår har vel en tendens til å feste seg til møbler, mens langhår ofte er mer som hybelkaniner som forsåvidt er mer synlig*). Forøvrig ganske vanskelig å gi tips når "middels" og "normalt" kan bli tolket i svært forskjellig retning Sjekk forresten ut "breed selector" (google it). Er vel en del forskjellige der ute, noen mer kurrante enn andre. Dessuten ligger det en del klipp på youtube fra programmet "Dogs 101". * Andre må gjerne arrestere meg på det, men det er iallefall det inntrykket jeg har fått

Det er det som er vanskelig. Ikke bare personangrep, men også hvor linjen trekkes mellom kontroversiell uttalelse og provokasjon. En stand up komiker (husker ikke navn) sa i et intervju: "Du vet aldri når folk ler eller buer. Ofte er det av de samme type vitsene. Du kan le av en incestvits, men bli støtt av en vits om rullestolbrukere. Hvor skal grensen gå? Hvis jeg forteller en vits om en teletubbie, så kan det faktisk være noen der ute som tar seg nær av det også. Kanskje de har blitt påkjørt av en?" Men når det er sagt, så er all kommunikasjon på diskusjonsforaer toveis. Du har muligheten til å svare, samt at man har en form for verngruppe. Om noe blir sagt som kan tolkes veldig urettferdig vil denne gruppen ofte stå opp for vedkommende. Når så ikke skjer, så er det nok fordi man har godtatt invitasjonen til tango for to.

Ah! Takk

KK ee Bb Dd slsl AyAy spsw mm rr tt cchcw gg uu Ll stmstm agistr Hh Hh hh Hh Hh Hh Hh Hh HH HH Hh Hh Hh Hh Hh HH HH Hh Hh Hh hh HH Hh HH Hva betyr stmstm agistr?

Nei. Dine egenskaper som menneske reflekteres ikke i hvor mye penger du har, hverken den ene eller andre veien. Når det er sagt så er det dyrt å ha hund, både i innkjøp og vedlikehold. Om man ikke har råd til 3000 overhodet, og man sparer seg til fant...Er det da så lurt å kjøpe en hund? I mine øyne er det totalt uansvarlig. "Rike" mennesker merker ikke å miste 3000 i samme grad, men 3000kr og mye tid er ikke noe du gidder bruke om hundekjøpet ikke er såååå viktig eller er resultat av et spontant innfall.

Det mest problematiske er jo definitivt hva som skjer med hunden etter den blir fratatt eieren. Kostnadene burde være en del av boten, men hva som skjer med hunden er ganske kinkig. Der har ikke jeg noe godt svar, men det er sikker mange kloke hoder der ute som har en idè eller to. De snille vil fortsatt følge loven, mens de "slemme" vil neppe det. Det gjelder jo alt. Likevel vil det fungere som en avskrekning, iallefall i mitt hode, og det vil da være færre elendige eiere. La oss si et slik førerbevis koster 3000. En narkoman (stereotypiserer) vil neppe betale 3000 for å holde en hund, og det vil da være færre narkomane med hund. De narkomane som faktisk ØNSKER hund og har gått inn for det, vil nok betale 3000 for kurset. Andre vil ikke. Det gjelder selvsagt folk i alle samfunnslag. De som ønsker betaler, de som ikke ønsker så sterkt kommer ikke til å betale. Og har du ikke råd til 3000 kroner, har du vel heller ikke råd til hund? Så klart, det finnes sikkert 100 argumenter på hvorfor en slik løsning er riktig/feil. Og enda flere argumenter for at man kan løse det på en annen måte. I mitt hode høres det i det minste ut som noe som kan tas opp til vurdering, da det har vært litt for mye dårlig publisitet angående hunder som angriper både mennesker og dyr.

"Rottiser er farlige", "Nei, det finnes bare dårlige eiere", "Schäferen er en hard hund", "Nei, ikke på den måten". Folk er uenige, og det er ikke så rart - Hunder er åpenbart en lidenskapelig ting her, og siden de fleste sannheter er subjektive så er uenighet å forvente. Nå har jeg god kjennskap til - ikke nødvendigvis denne saken - folk og deres likgyldige, selvrettferdige forhold til dyr. Noen scenarioer som gjør at det ikke er rart ting som dette her skjer. Scenario 1: Når jeg vokste opp så var det noen i ganske nær familie som hadde hund. De hadde alltid hatt hund, og kom nok alltid til å ha hund. For meg så var det supert, for det gjorde familiebesøket ekstra koselig. Den holdningen har jeg hatt helt til mamma fikk en golden. Først da så jeg hvor latterlig hele opplegget hadde vært. For det første var det ingen hund som ble eldre enn 3 år før den ble omplassert. For det andre var samtlige kjøp spontane: "Oi, et fint sheltiekull". For det tredje falt valget alltid på raser som ikke passet de i det hele tatt. Tror jeg har telt 8 hundekjøp totalt, kun i en periode over rundt 20 år. Kan ha vært flere. Det har selvsagt ikke noe med "aggresjon" å gjøre, men den totale inkompetansen som KAN få dyr til å gå av pinnen. Ingen tanker gjort før kjøp, ingen hensyn tatt til verken rase eller individ. Scenario 2: En bekjent, jente på 19 år, flyttet ut og fikk lyst på hund. Fulltidsjobb. Leietaker. Null erfaring med hund. Kjøpte seg en rottis og en doberman. Hvorfor? "Fordi de er såååå fine". Spurte: "Åja, men hvorfor kjøpte du to?" Fikk svar at det var greit at den ene kunne få en venn. Valpene sitter (etter hva jeg har blitt fortalt) på et lite rom alene i 10 timer om dagen. Det kan absolutt hende at disse valpene blir bra, for all del. Men utgangspunktet for at disse blir vanskelige å ha med å gjøre er åpenbart større enn hos noen som har det gjennomtenkt. Og en rottweiler er også åpenbart verre å ha med å gjøre enn en minipuddel om den ikke er helt god i hodet. Scenario 3: Tidligere nabo, fortsatt narkoman. Rottweiler og (enten pinscher eller doberman-valp. Har kun sett den bakfra fra lang avstand). Rottweileren har tidligere angrepet flere hunder i nærområdet, også retrieveren vår. Har gang på gang vært i kontakt med kommune og gudene vet hva, for å få løst problemet. Nå vet ikke jeg hvordan den hunden har det, men at den er understimulert er en underdrivelse. Kan også nevnes at den er blitt brukt i avl utenom det vanlige, og den kommer fra en samme type "oppdretter". Unnfangelsen skjedde på gressplenen, hvor den utvalgte tispen tilhørte en annen narkoman. Husker jeg stod på andre siden av hekken og hørte "hvor mye penger de skulle få". Trenger jeg nevne at båndtvangen ikke blir opprettholdt der i gården? Når slike folk holder på som de vil, så blir det problemer okkesom rasen er doberman, rottweiler, puddel eller chiahuahua. Problemet IGJEN er når det er en rottweiler som er den gale parten, så blir det større problemer enn med en puddel. Scenario 4: Kompis skal ha hund. Kommer fra et hundehold med jakthunder som sitter i en hundegard. Vil ha staff, men kun hvis den er blå og finnes i nærheten. Har snakket litt med han om ting, og han gir uttrykk av at han "vet hva som er best." Hunden skal sitte i bur, og den skal ikke i sofaen. Eieren må ha stålkontroll, og kvelehalsbånd er en nødvendighet. Ja, han er ganske...øhm...konservativ(?) på den parten. Jeg syns det er veldig sketchy, spesielt siden "valpekurs bare er tull", "forsikring bare er tull", "han skal være skikkelig dominant", "har sett alt av Cesar Millan, så trenger ikke vite mer" og "så lenge den har stamtavle er alt bra nok". BØR ikke få en dårlig hund, men den tankeløsheten...Akk. Spesielt siden vedkommende ikke har økonomi til verken veterinærutgifter eller andre ting. Scenario 5: En annen kompis skal ha hund. Ferdig utdannet. Kriterie: "Søt og liten, slik at jeg kan dra damer med den". Nå skal det sies at alt han foretar seg er for den grunnen, men likevel. Han har også vurdert boxer, bulldog og boerboel, fordi "det er badass". Vet INGENTING om hund. Hadde ikke hørt om Cesar Millan, og trodde man kunne kjøpe valper i dyrebutikken. Skjønte ikke hvorfor Drøbak Hundehotell er kontroversielt fordi "hund er hund". Tror faktisk han fikk ideer av å starte et lignende opplegg selv, fordi han har nevnt i overkant mye "hvor mye penger det er å hente" og "hvilken rase man kan tjene mest på". Nå er han et nek, uten tvil. Poenget mitt er uansett at det er slike folk som gjør at sannsynligheten for at hunder blir sinnsforvirret øker, og at angrep også forekommer hyppigere. * Ellers kan det nevnes at jeg har blitt angrepet fire ganger: En gang av en collie under lek, to ganger av en irsk setter som var mentalt skadet, og en gang av en mastiff som ikke var fan av settere under en "ta med ditt kjæledyr" i 5.klasse, og jeg desverre var i besittelse av setteren. Nå skal det sies at jeg også ble jaget gjennom en polsk grensby av en doberman. Skrekkscenarioene finnes der ute, og med tanke på at jeg - en ikke så altfor sosial person - kjenner til så mange...Vel, da er det garantert mye rart der ute. Og de absolutt fleste er menneskeskapt, det er jeg overbevist om.

Istedet for å sammenligne med bilførerbeviset kan man jo heller se til båtførerbeviset. Om det har hatt en nasjonalt forebyggende effekt på hasardiøse båtfolk, som egentlig ikke skulle hatt lov til å bevege seg raskere enn vanlig gange, aner jeg ikke. Forestiller meg at mange av spontankjøperne forsvinner i det minste. Kanskje blir også bevisstheten på å følge lover og regler sterkere siden man kan risikere ganske harde sanksjoner. Og det er vel da en god ting? Det finnes naturligvis mange som går utenom lovene, men det gjelder jo uansett hva det måtte være. Det er ikke lov å kjøre beruset, men folk gjør det. Det er ikke lov til å stjele, men folk gjør det. Syns ikke det faktum at "mange driter i det likevel" er et argument som fungerer, for med den logikken kan vi bare innføre anarki med en gang.

Har riktignok ikke spurt oppdretter om jeg kan låne bildet hennes meeeeen: (Bildet tatt av Sabine Hoth - Letzien) Davinci vom Weissen Birkenstolz ventes i slutten av August

Ufattelig dårlig bilde, I know...Men det er nå det eneste jeg har: