Tommy

"Hei! Jeg vil ha hund. Cool? Hilsen Meg." Litt mer seriøst: http://www.vansjobbl.no/Portals/Vansjobbl/S%C3%B8knd%20skjema%20erkl%C3%A6ring%20dyrehold.pdf

Dette. Avhengig av seriøsitet på oppgaven og antall sider/ord til disposisjon, tror jeg du gjør lurt i å analysere begrepet siden "kamphund" gjerne tolkes forskjellig av forskjellige mennesker. Når du har en slik analyse vil sensor/lærer også se hvordan DU har tenkt. Da slipper du misforståelser og sikrer deg en "spot on" - sensur. Forhåpentligvis iallefall.

Etter en måned på valpefôret til Hills vil jeg kun anbefale det til to typer mennesker: De som ønsker å male huset sitt med avføring, og de som vil rekonstruere tarmbevegelsen til de innfødte nær elven Ganghes etter det årlige utslippet av rå kyllingrester to hundre meter ovenfor vannhentestedet. Kan sikkert hende andre varianter er bedre altså, men om din hund reagerer som min får du i det minste litt spenning og utforutsigbarhet i hverdagen.

Om det er sånn det fungerer tror jeg jaggu meg klædden min er innavla. Forklarer hvorfor han er så forbanna sær iallefall. *Løpe og finne stamtavle.*

Litt ot, men vil linjeavl tilsi at det er innavl? Har sett noen diskusjoner på facebook hvor det krangles veldig over hvorvidt det er det eller ikke.

Hei! Så først nå at du hadde kommentert på den "annonsen" jeg la ut for en evighet siden! Det er en gjeng som pleier å sosialisere bikkjene i bertesbukta hver morgen og ettermiddag om det er interessant. Og så er det jo en del som går i parken på Dønnestad, om du ikke har vært der Vi vil gjerne være med å gå tur, men jeg er veldig immobil siden jeg ikke har bil. Så Søgne vil bli litt vanskelig for meg. Bor på Lund

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg i spoon med sitt hode ved siden av mitt på puta. Jeg har definitivt våknet opp til verre ting.

Skriv iallefall hvorfor du vil ha akkurat denne jobben fremfor å skrive "jeg vil jobbe i butikk." Hvorfor akkurat den jobben? Og så ville jeg skrevet hva jeg kan tilføye bedriften. CV'en har jo mye å si den også. Hvordan er den skrevet?

Jeg har slitt med senebetennelser selv på grunn av mye gitarspilling, eksamensstress og en kronisk singeltilværelse *host*, og har funnet noen smarte ting oppigjennom. 1. Varm opp. Om du skal jogge deg en tur så vil du vel ikke gå rett fra sofaen inn i full galopp? Her er noen av de jeg bruker. Selv om det er forbeholdt gitar er de ganske universelle. 2. Merker du det gjør vondt, svir, sliten, eller noen annen følelse av ubehag - Slutt med en gang. 3. Tøy ut når du er ferdig. Finnes mange forskjellige måter om du søker på google, men personlig bruker jeg bare å bøye håndleddet mot overarmen helt til man merker det.

Jau, om man ser det på den måten kan jeg ikke være annet enn enig. Det som er skummelt er å dra alle over en kam. Det er vel ikke noe argument mot deg, men heller en oppfordring til alle mot å ikke dømme en person på grunn av utseende, alder, vekt eller inntekt. At jeg har hunden jeg har nå er egentlig ganske tilfeldig, for i min søken etter hund fikk jeg noe motstand - Hovedsakelig på grunn av alder, inntekt og livssituasjon. Spesielt gjeldende var det hos enkelte valpeformidlere som ikke var villig til å hjelpe, noe som igjen gjorde at jeg ikke valgte den rasen. Hadde det vært andre omstendigheter kunne jeg sittet her med en collie-valp istedet. Dersom alle hadde avslått meg på grunn av hvem jeg er, og situasjonen jeg hadde vært i, så kan det jo hende at jeg hadde kjøpt hund av Drøbak hundehotell eller enda verre - En av disse nekene som lager eventyrblandinger, setter de i garasjen, og selger de som Dansk-svensk gårdshusky f.eks for en ublu pris.

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn? Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kjøper hund, men hvorfor enkelte grunner er legitime, mens andre ikke er det. Jeg startet å spille gitar fordi jeg har så forbanna mye kreativitet som skal ut, og fordi jeg er skitdårlig til å tegne. En kompis startet å spille gitar fordi han skulle dra damer. Har helt siden han startet vært relativt irritert på han for akkurat det. Hvorfor? Hvorfor skal ønske om å dra damer være en mindre verdig grunn for han å spille gitar enn andre? Det er jo ikke sånn at han drar så mye damer av det, for det er jo strengt talt bare en desillusjonert tanke han har om at gitar=damer - uten å ta høyde for det situasjonelle. Ikke har han sluttet å spille gitar heller, selv om "booty-telleren" ikke akkurat har gått varmt. To venner trener på treningsstudio. Han ene trener fordi han syns det er gøy, han andre fordi han skal ha bra kropp på stranda. Av en eller annen grunn føler jeg det er mer legitimt å trene fordi det er gøy, ikke for å se bra ut på stranda. Men likevel har de trent jevnt og trutt like lenge begge to, selv om strandløva bruker det som default konversasjonsstarter. Jeg kjøpte hund fordi jeg sliter med eget (tidvis også andres) hode. Ikke så ille at jeg er overbevist om at jeg er en hubro eller noe, men nok til at jeg sliter med å komme meg opp om morgenen. Dessuten har jeg samme type selv-overbevisende tendens til å finne folk som ikke akkurat er snille, på samme måte som enkelte alltid befinner seg i forhold med menn som slår eller drikker. Fungerer ikke alltid så godt sosialt at det gjør noe altså. Dermed kjøpte jeg meg en hund. Men er det en bedre grunn enn for å slanke seg? Jeg mener, jeg kjøpte meg hund fordi jeg sliter med helsa. Det samme gjør de "feite". Allikevel er min grunn "bedre" i de flestes øyne. Nei, jeg syns faktisk det å slanke seg er en god grunn - Sålenge det ikke blir brukt som en midlertidig diett eller quick-fix. Om de bruker det som: "Hey, jeg kjøper meg en hund så kan jeg gå ned i vekt OG holde meg der de neste 10 - 15 årene." Ja, da syns jeg faktisk det er helt legitimt. Jeg tror at de fleste som kjøper hund av en grunn, gjerne får flere grunner etterhvert som de er i eierskap av den.

Aristokraten forventer at jeg skal skjønne at han må på do, uten at han gir noe som helst tegn. Skulle bare mangle, altså. Men nei. Han gir ikke fra seg et tegn i det hele tatt. Heldigvis er han superflink, og gjør aldri fra seg inne - selv om han far har glemt tiden litt, og det har gått en time lenger enn det det burde gjøre innimellom. Om morgenen, hvis jeg ikke har våknet av gnålet hans, så ligger han og nistirrer meg inn i øynene. Om jeg da responderer med et blikk som ikke tilsier "Windows starter, vennligst vent", så begynner han og småbite. Og når det skjer er det på tide med en liten tur ut.

Ah, her kommer jeg inn i bildet! Min (ikke penis, men valp) har hatt LITT av det samme problemet. Rundt samme alder, men litt større størrelse (igjen, valp - ikke penis). Han jukket seg halvt ihjel. Tenåringen i meg var stum av beundring. Den voksne mannen i meg var ikke like imponert. Jeg fant ut noen fellesnevnere med jukkingen. 1. Han var OVERTRETT. 2. Jeg spiste ofte mat eller var i andre situasjoner hvor han ikke kunne få hva jeg hadde, som vaskeklut eller hansker. Roet kraftig ned på aktivitetsnivået, og vips: En jukkefri hund! Eller, han jukker ikke i friluft lenger. Tisper av alle størrelser er selvsagt interessante, selv om han ikke helt har skjønt hvor hullet er enda. Du kan jo gjerne sjekke opp i stram forhud også. Det kan være veldig irriterende...har jeg hørt...kremt. Om den har det, så vil nok det ikke være så rart om han driver med sånt tull hele tiden. Iallefall ikke totalt ulogisk

Det verste med jobben min er at jeg starter 6 og slutter 14. Bæsj. Kunne vært greit i perioder, om jeg ikke hadde vært nødt til å stå opp 04.00. Frister mer å planslipe brystvortene hver dag. Nei, perfekt tid ville vært 10 - 18 eller 11 - 19. God tid på morgenen, god tid på kvelden, og man er frivillig våken lenger enn nyhetssendingen for døve starter.

Min kan sitte, ligge (delvis) og kommer på innkalling. Tilbyr gjemsel, suss og Jihad.

Har ikke behov for hundepass i umiddelbar fremtid, men det kan jo dukke opp ting litt nærmere jula. Hvilken pris tenkte du, og hvor i byen holder du til?

Jeg er så "heldig" at terroristen er et matvrak. Bæsj og nyklipt gress er det beste som er, men siden han far kaster opp litt i munnen hver gang han finner noe i busker og kratt så er tørrfôr en grei erstatning for å lure han bort. Jeg gir han det av økonomiske grunner, fordi kommunen her er fantastisk flinke til å slå gresset og fordi vi går langs brygga hver dag. Og som de fleste vet - måker og ender er ikke kjent for å ha kontroll over sine vitale kroppsåpninger. Om jeg skulle kjøpt dyr hundegodis hver gang så hadde jeg måttet dumpster-dive resten av året for å ikke gå i ett med en flaggstang.

Jeg kan ikke vente med at min blir så stor altså! Vakker hund!

Alle mine, bortsett fra en, har vært det. Man blir ikke sterkere av det, bare annerledes og mistroisk! Forresten kan jeg legge til storskala-hykler på listen. Dere vet, de som misliker deg fordi du er så intolerant som misliker noen.

Nå er det som regel jeg som er dealbreakeren, meeeeen de gangene jeg har sagt nei: - Uhygenisk. Enda verre er det om man prøver å skjule manglende hygiene med to liter parfyme man har kjøpt på tax-free. - Har barn eller lyst på barn i nær fremtid. Før noen skyter meg: Jeg er 23, og så moden at jeg må ringe mamma hver gang jeg får nytt renholdsutstyr/kjøkkenutstyr for å høre hvordan man bruker det. - Skal ha seg en ny en hver helg på byen. For all del, man kan "leve livet", men om jeg må kreve en AIDS-test først...Vel. - Anti-religiøst forhold til monogami. Og de er det mange av! - Religiøs eller baserer livet sitt på noe som ikke kan dokumenteres, ala svart magi, spøkelser eller spådamer. Da har jeg mer til felles med en flyndre. - Medlem av kvinnegruppen OTTAR eller venstreradikal. - Treningsavhengig eller kostholdsfreak. Kun fordi ei jente vil prøve å forandre meg, og jeg er alt for glad i Cola og snus. Mine ting som har vært en dealbreaker: - Snusing. - Genetisk hårtap. - Mangel på six-pack. Ikke typen som står i kjøleskapet. - Kjekkere kompiser (!) - Psykolog fordi jeg har hatt en, tja, småtrøblete oppvekst. - Ikke kjekk nok. - Måneøyne.. (Når jeg smiler så blir øynene mine runde eller noe. Skjønte ikke helt den selv) - Monogam mens hu ikke var gira på å være det. - For snill.

Kan trygt si at jeg har fått et meget godt forhold til okseører den siste måneden ja Men det er en ting jeg lurer på igjen. Blir valpen vane med lengden på turene? Altså, i begynnelsen brukte jeg jo 20 - minutters regelen, som var håpløst. Så begynte jeg med lengre turer han ble sliten av. Men nå har jeg økt omtrent daglig, for bikkja ser ikke ut til å bli sliten lenger. Jeg begynte å gå ta tre "lange" turer daglig. En på morgenen som varte i 20 - 30 minutter, en rundt 12 på time/halvannen og en på ettermiddagen på rundt halvannen/to. Morgenturen var basert på nærmiljøet, et boligstrøk uten altfor mye variasjon. Funket bra til å få gått på do, for kreket nekter jo å bæsje om han ikke får gjøre det midt på veien. Dessuten er han ikke særlig fan av å gå noe sted så tidlig på dagen, spesielt ikke om det regner eller blåser litt kraftig. Formiddagsturen gikk som regel langs byen, men med fokus på å gå litt i skogen eller generelt steder hvor det ikke var asfalt. Løper litt etter ender langs vannet, hilser på ymse hunder på de merkeligste steder, koser litt med studenter ved universitetet. Greit sliten når han gikk hjem. Ettermiddagsturen er den lengste. Opp igjennom byen, løper etter duer i gågaten, spiser litt bæsj her og der, bader i fontenene, bjeffer på statuene, får raptus på bystranda, møter hunder annenhvert minutt, osvosvosv. Foregår oftest i sporline, for det er mange steder hvor han kan løpe relativt fritt på denne strekningen. 07.00 - 07.30: Tur. 08.00: Frokost. 08.00.23 - 09.30: Lek/Ødeleggelsesmodus. 09.30 - 11.00: Søvn. 11.00 - 11.30: Godbitsøk, innkalling, sitt/ligg, etc. 12.00 - 13.30: Tur. 13.30 - 15.30: Søvn. 15.30: Middag, med søvn 16.30 - 18.30: Tur/Parken/Stranda 18.30 - 19.30: Smålek, avslapning, godis på flaske, tigging ved bordet etc. 19.30: Mat. 19.30 - 22.30: Søvn. 23.00: Natt. Men etter å ha drevet slik en ukes tid, med god suksess, så virker det som om han blitt "vane" med det. Altså, at det er er på langt nær godt nok. Så jeg har gradvis økt den fysiske/psykiske stimulien, men per nå syns jeg det virker alt for mye. Spesielt om jeg skal fortsette å øke så mye som jeg gjør. 07.00 - 08.30: Tur. 08.30: Frokost. 08.35 - 09.30: Ødeleggelsesmodus/Lek. 09.30 - 10.30: Søvn. 10.30 - 11.30: Godbitsøk, innkalling, sitt/ligg, etc. 11.30 - 13.00: Tur. 13.00 - 14.00: Søvn. 14.00 - 15.30: Lek/Ødeleggelsesmodus. 15.30: Middag. 15.30 - 16.30: Lek, godbitsøk, ymse hjernetrim. 16.30 - 18.45: Tur. 18.45 - 22.45: Lek, lek, lek, lek. ØDELEGG ALT SOM KAN ØDELEGGES. ALLAHU AKHBAR! Kveldsmat et sted inne i denne perioden. 22.45 - 23.30: Spise senga, før søvn. Jeg trodde kanskje han var overstimulert, så i går tok vi det ned to hakk...Da klikka det i vinkel for han, og beit oss alle til blods. Prøvde også å bite etter fremmede som hilset på han, noe han ALDRI har gjort. For i offentligheten er han verdens beste. Godt hundespråk, kontaktsøkende og kosete, uten at det blir for mye, og generelt veldig gøy å være med... Men om jeg er nødt til å øke intervaller så raskt, fordi han er en treningsjunkie og blir et monster om ikke han er sliten, så har jeg et helsikes stort problem.

Terroristen min har ikke gjort annet enn å gå i trapper siden han kom hjem. Mest fordi det var den eneste tingen han ikke fikk lov til å gå i. Da er det jo selvsagt ekstra morsomt å trave opp og ned. Satser vel på at det ikke skal ha så mye å si. Han er ikke, etter hva jeg har skjønt, genetisk anlagt til å pådra seg hverken HD eller AD. ADHD, derimot...

Syns mange snakker om "krisemaksimering", blandet med en "man må da leve"-holdning. Og joda, jeg er enig i det. Det verste jeg ser er mødre og fedre som omtrent tar på poden fullt hockeyutstyr, gassmaske og med en hard beskjed om å ikke, under noen omstendighet, å snakke med fremmede. Men akkurat denne type sak kan man sette opp mot bilbelteordningen. Joda, du TRENGER ikke bilbelte, for sannsynligheten for at noe skjer er forsvinnende liten. Du kan si det samme her. Det er uforsvarlig, men man må da leve. Og det er jo ikke akkurat slik at det er heroin det er snakk om. Bullshit. Så klart, du kjenner barnet ditt og hunden din. De er så søte, smarte og flinke så. Jupp, for mange av dere stemmer det også. Men jeg tror samtlige som lar barnet sitt gå med hunden tenker i de baner. Likevel hender det at ditt avkom havner i en situasjon hvor det ender opp med blod, tårer og snørr. Når barnet ditt selv ikke er ansvarlig er det en forferdelig hendelse. Når barnet ditt ER ansvarlig for situasjonen er det enda verre. Jeg erindrer en liten ting som hendte et par år tilbake, da jeg fortsatt var østfolding og blodet mitt bestod av 45% Baconfett. Jeg kjørte nedover en lang vei. 50 - sone, men var sjeldent noen som kjørte i 50 på den tiden. Da hadde det ikke kommet opp en eneste fartsdump. Uansett. Langs denne veien er det hus tett i tett, med små stikkveier inn de merkeligste steder. Gjennom en gård, bak en busk, bak en mur, mellom to parkerte biler. For meg som var vane med å kjøre der var det ikke noe problem, for jeg visste hvilke gater det var mest sannsynlig å komme biler ut i fra. Og siden tidspunktet på døgnet tilsa at det var enda færre tofotinger ute enn det vanligvis var, så tenkte jeg ikke så mye over ting. Lå i 60 - 70 kanskje, ganske midt i veien. Og heldigvis lå jeg midt i veien. For ut av ingenting kom det 4 eller 5 jenter, i sin egen verden. De gikk liksom ut på veien, og inn på fortauet igjen. Roet ned farten i god tid, for den ene jenta hadde på seg refleks og var dermed godt synlig. Mens jeg er i ferd med å kjøre forbi, forsvinner brått en valp ut i fra jentene og mot andre siden av gaten. Tror ikke jentene innså hva som hadde skjedd engang før jeg tråkket inn bremsen og fikk - på en eller annen måte - vridd bilen sidelengs. Mens jeg stod sidelengs og var i en form for katatoni, ser jeg på jentene - som var i enda større sjokk enn hva jeg var i. Valpen? Den fortsatte å løpe frem og tilbake mellom høyre og venstre kjørefelt den. Hadde vært greit kjipt for alle parter om noe skulle skjedd. Hadde jo vært det med en voksen også, men det er - i mine øyne - verre om et barn opplever noe slikt. En annen ting skjedde i dag også, da jeg var ute med valpen min. Rundt her jeg bor er det veeeeeldig mange hunder. En astmatiker måtte hatt gassmaske for å i det hele tatt kunne bevege seg noe sted. Uansett, med antall hunder er det mye forskjellige hundeeiere. Alt fra den joviale 40 - åringen med en kjønnsmoden labrador som fortsatt tror hun er 18, men det eneste hun har til felles med tallet 18 er at det også reflekterer IQ-poengene hennes, til jegeren av den gamle skolen som mener at setteren hans hører hjemme enten under trappa eller i ræva til en elg, til småbarnsfamilien med både barnevogn og pappilon. Til poenget! Når jeg er ute og går forventer jeg at jeg møter mange hunder i alle aldere og alle raser. Og jeg forventer akkurat det samme med eierne også. Og man kan ofte se lang vei hvilke eiere og hunder man hilser på, og hvem man øver ignorering med. Akkurat i dag var det annerledes. Klokken var rundt 12, og da er det som regel kun eldre mennesker ute. Iallefall på den ruten jeg pleier å ta. I dag tenkte jeg å ta en liten "detour" fordi Falcon mest sannsynlig hadde fått i seg fleinsopp eller noe. Overhyper og ulogisk. På denne veien går vi forbi en skole. Og utenfor denne skolen møter står det ei 11 - 12 år gammel jente med en eller annen form for handicap, og en liten terrier. Vi ser ho fra lang vei, og tenker ikke mye på det. Men i det vi kommer oss bort til skolen, kommer det en gutt på rundt 13 - 14 med en annen terrier rundt hjørnet. Vi møtes da alle tre samtidig. Jenta tenker ikke så veldig mye tror jeg, og lar egentlig bikkja fly som den vil i sånn flex(?). Gutten med sin hund er tydelig engstelig og holder bikkja så hardt fast han kan. Og den bikkja er fly forbanna. Jenta tenker ikke og går bort til gutten ho. For ho må jo hilse på hunden hans. Hunden hennes derimot prøver å komme seg vekk med halen godt mellom beina. Bikkja til gutten kommer seg løs en halv meter, og gjør et helsikes byks mot hennes hund. Akkurat DA kommer jeg meg bort, og jenta velger å hilse på min istedet. For han er jo valp, og ser ut som en liten ulv. Gutten får sin hund løs og snur på flekken, mens han drar droget etter seg. Nå skal det sies at de FLESTE barna som går med hund her har fine hunder, og er fine folk. De er sikkert bedre enn meg til å forstå dyra, og noen av de er sikkert fantastisk flinke. Men når man møter så mye rart, spesielt akkurat i det nabolaget her, så har ikke alltid en 12 åring forståelse eller styrke nok til å håndtere de virkelig vanskelige situasjonene.

Sikkert vært en tråd tidligere som har omhandlet dette, men det nærmeste jeg kom med på søkemotoren var "lar du hunden din leke med et barn" eller noe i den dur. Lager iallefall en ny, så får heller moderator slette om denne er et duplikat. Nå som jeg har blitt hundeeier har jeg begynt å legge merke til hvordan enkelte hundeeiere behandler hunden sin når de går tur. Kun fordi det er avgjørende for å vite om min og hans/hennes kan hilse på hverandre. Det er mye rart ute og går, men en ting irriterer meg mer enn noe annet. Barn i 10 - 11 års alderen som går tur med hunder som er store. Da mener jeg ikke nødvendigvis irsk ulvehund-størrelse, men hunder store nok til å lett dra de etter seg om de skulle bestemme seg for å løpe. De fleste gangene jeg har sett barn gå tur med hund har det jo stort sett gått bra, men de få gangene jeg har sett ting gå virkelig galt eller vært på nippet til det, har det stort sett vært barn involvert. Senest i går måtte en chiahuahua-eier ta opp bikkja når en rasende sennenmix (antar jeg) kommer mot de med ei 11 går gammel jente på slep. Og da mener jeg faktisk på slep. Jenta hadde ikke fotfeste og hang etter som et flagg på en dag med litt bris. Hva syns dere? Er det greit at barn går tur med hunder? Er det greit at de går med små, men ikke store? Lar du dine barn gå tur med hunden?

Nå siger kvelden innover stua, og valpen har faktisk sovet i dag. Mange timer. Voldsom forandring har det vært, og måtte det vare en stund! Kan dele noen bilder da selvsagt. Fortsatt ikke gode, men fortsatt mye vakkert i sentrum. Okei, ikke alltid jeg får det i sentrum, men det er ikke såååååå galt! Blendahvitt Guerilla warfare "Hvor enn jeg går er det nedtissede tepper. Hvordan kan det ha seg?" "Hvis jeg ligger stille ser du meg ikke. Hvis du ikke ser meg kan du ikke finne meg. Hvis du ikke kan finne meg kan ikke jeg gå på tur." På fuglejakt! Bur du liksom...