Tabris

Jeg eier ikke sportsånd og har null interesse for sport whatsoever - men jommen meg ble ikke jeg også super-patriotisk når Norge kommer marsjerende inn. En av de største både i antall og medaljer i vinter-OL.

Jeg kjøpte det i en vanlig dyrebutikk.

Her er bilde fra en utstilling med utstillingsbånd og -klær i kontrast. (Bare ikke se for mye på hvite pelsdotter på svart skjørt. ).

Jeg kjører kontrast. Jeg har en helhvit hund, så jeg har et brunt, tynt utstillingsbånd. Utstillingsklærne jeg har på meg er også en kombinasjon av svart og brun.

Jeg overtok en seks år gammel schäfertispe da min forrige hund - Vinnie - var en ca seks-syv måneder gammel. Schäfertispa var egentlig for voksen og rolig til å orke å leke noe særlig, men Vinnie var i verste villmannsalder og ville ikke gi den andre fred. Til slutt måtte schäferen bare gi etter og de endte opp med å leke en del sammen. Men etter som Vinnie vokste til så røk de faktisk sammen en gang - typisk at det skjedde da jeg var ute på tur i skogen med dem alene. Men det gikk helt fint og det skjedde aldri igjen. Jeg tror egentlig ikke de var så veldig nære venner, mer leke-kompiser som syntes det var ok å være sammen - og som hadde sine krangler når Vinnie gikk fra valp til unghund. En stund senere måtte jeg avlive schäfertispa. Da jeg kom hjem fra dyrlegen, alene, løp Vinnie ut i gangen for å se om ikke den andre hunden kom. Da ingen hund kom, så var det som om hun trakk på skuldrene og tenkte "Nei vel." og var ferdig med det. Så aldri noe "savn" eller leting etter hunden etterpå.

Japaner kan passe til alle de kriteriene. Jeg har vært syk de to siste dagene, så gutten har fått sånn 20-30 min tur i to dager, og han holder ikke på å gå på veggene av den grunn. Elsker å ligge i sofa/seng, har lite jaktinstinkt og kommer tilbake til meg av seg selv om han løper noen få meter etter katt eller rådyr. På japanertreff med mange løse hunder er det svært lite knuffing etter min erfaring. Det negative med rasen er at de bjeffer lett, noe som reduseres med trening, men ikke fjernes helt. De er også spisshunder på godt og vondt.

De er ikke så ille som nuffe og st.bernard, men de jeg har vært borti sikler. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Sånt gjør Ozu også - og blir så fortvilet om det er gammel, hardpakket snø så han ikke får rulla seg og kost ordentlig med den. Jeg skal ikke ha flere spisshunder, men jeg er så I-I langt fra å bli en Thorvald-napper.

De bør bare være klar over at med en stor bamsehund så vil det bli en del sikkel (bortsett fra med leonberger, de er unntaket) og MYE skitt. Du kan si bye-bye til noensinne å ha ren yttergang igjen.

Enda flere fleece-valper på sonen? Vi krysser labber og haler!

Jeg er forresten også vanskelig når det kommer til sjømat. Jeg spiser ingen skjell, da jeg synes de har en utrolig vemmelig konsistens og utseende. Jeg liker egentlig smaken på krabbe og reker er sånt sett greit nok. Men tanken på at krabben blir kokt levende og at man skal sitte og rive av lemmer og kroppsdeler, det er så grotesk... det samme gjelder hummer, kreps og alle andre slike sjødyr. I tillegg minner krabbe meg altfor mye om en svær edderkopp, så det er så mye som er feil når det kommer til sjømat for meg. Alt annet enn smaken, egentlig.

Leonberger hadde jeg glemt, det er jo herlige bamsehunder! Og de er vel kanskje litt lettere i kroppen enn berner og nuffe, om jeg ikke tar helt feil. Sånn med tanke på jogging.

Fôrer med V&H. Har 1 hund. Hannhund - 1,5 år. Tror vi får noen kroner rabatt når vi kjøper ti pølser om gangen. Må innrømme at jeg ikke har hele oversikten da det er samboer som ordner den biten.

Synes også berner kan passe. Evt. nuffe. Men kan de store bamsehundene være med på joggetur?

Jeg har smakt haggis! Det må jeg få skryte av, synes jeg. Var på ferie i Skottland, og jeg følte at jeg bare MÅTTE smake siden jeg nå var der. Til info så ser det ut som høgg, og tanken på hva det var jeg spiste gjorde at jeg mistet matlysten, men det smakte ikke spesielt ille. Smakte egentlig ingenting. Minnet litt om morrpølse med sennepsmak.

Jeg har fått høre på begge utstillingene at Ozu har pent hode og godt uttrykk - hva mener dere?

Er det "spisshund-språket" du ikke snakker?

Er ikke langhårsbelger temmelig sunne og friske, da? Evt. BC? Er de to rasene jeg kunne tenke meg, for å være realistisk. Skulle jeg kun tenke sunnhet og funksjonalitet uavhengig av min egen livsstil, så hadde jeg gått for siberian husky.

Det er oppskriften på en japaner. Ozu har overhodet ingen problem med minusgrader, snø og kraftig vind. De har også en hendig størrelse, og er enklere å ha med og gjøre med mindre jaktinstinkt enn mange andre spisshunder. Ozu kan gå løs selv når han treffer på rådyr og katter - etter å ha jaget dem noen få meter, så kommer han tilbake til meg av seg selv. Japaneren er mer selskapshund enn spisshund på akkurat det området, og har liten radius. Når det er sagt, så ER de jo spisshunder. Det er ikke å komme fra.

Ansjos. Jeg regner det ikke som mat, egentlig.

Takk for svar. Er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre. Får se det litt an og følge ham nøye opp på vekt. Kan godt være vekten hjemme ikke er helt nøyaktig.

Nei, første veiing var hos dyrlegen. Andre veiing var hjemme. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg var usikker på om dette hørte hjemme her eller under "Fôring og ernæring", men moderator må gjerne flytte tråden hvis dette blir feil. Vi var jo hos dyrlegen torsdag i forrige uke og chip-kastrerte Ozu. Vi fikk da en forklaring på dette med kastrering og mulig overvekt - ca 25% av hundens energi brukes på å testosteron-produksjon til testiklene (om jeg forsto vet riktig). Når da dette forsvinner, så trenger hunden mindre mat. Dvs, færre kalorier. Jeg spurte også om Ozu var for tykk, siden det er noe jeg lenge har slitt med å vurdere på ham pga pelsen. Hun kjente godt etter og konkluderte med at han på ingen måte var overvektig, men at han kanskje var litt godt i hold. Ikke mye, og ikke noe som egentlig var problematisk, men det ideelle hadde vært å slanke ham noe. Der og da veide han 11,7 kg (er 39 cm høy), og dyrlegen mente vi kunne sikte mot 11 kg blank på ham. Jeg spurte også om vi skulle gå for reduksjon av fôrmengde med en gang, med tanke på kastreringen, noe hun mente var lurt. Så samboer og jeg regnet ut hvor mye V&H han skulle ha når han veide 11 kg og reduserte det med 25%. Jeg syntes det var litt voldsomt å redusere så mye, men tenkte at han får jo godbiter i tillegg - pluss at jeg kunne raspe noe gulrot i maten hans hvis han virket veldig sulten. Så han gikk fra 200g V&H om dagen til 165g - fortsatt fordelt på en liten frokost og et større hovedmåltid på kvelden. Da jeg koste litt med ham i kveld, så syntes jeg plutselig jeg kunne kjenne ribbeina tydligere enn før. Tidligere har det vært et litt tynt "lag" mellom ribbeina og huden, dette var nå nesten helt borte. Så jeg veide ham igjen. Med forbehold om at vi har en billig baderomsvekt som ikke nødvendigvis er 100% riktig, så veide han nå 11,3 kg. 400g vekttap på fem dager! Var ikke det veldig mye?! Fikk dårlig samvittighet når jeg så det. Dette ble et langt innlegg, men mine spørsmål er: 1. Har jeg redusert mat og vekt altfor fort? Han har ikke virket til å lide av dette. Jeg har ikke merket økt sult og han var like u-engasjert rundt frokosten i morges som han alltid er. 2. Jeg synes, med mine ufaglærte øyne og hender, at han er temmelig nær en idealvekt nå. Jeg kan kjenne ribbeina tydelig, selv med masse pels. Når forskjellen var så stor på 400g reduksjon, så vet jeg ikke om jeg har lyst at han skal gå ned 300g til. Skal jeg høre på anbefalingen fra dyrlegen og slanke ham enda mer og få ham ned til 11 kg blank, eller skal jeg gå etter egen magefølelse? Jeg kunne selvsagt lagt ut bilder slik at dere kan bedømme, men det er jo nytteløst med en pelshund.

@MissHeike - Tror jeg venter til han er litt opp i lvl.

Jeg står mellom schäfer og groenendael. Men per i dag så hadde det nok blitt sistnevnte.