Tabris

Jeg var en storfan av Nordenstam i 90-årene, og fulgte hans metoder temmelig slavisk. Jeg har gått bort fra hans metoder nå, da de i hovedsaklig baserer seg på den gamle alfa-modellen som nå viser seg å være basert på en misforståelse. Hans metoder er rett og slett foreldet.

Er ikke den største forskjellen at valpefor har mer energi siden de trenger det for å vokse, og at voksne hunder dermed kan bli lettere overvektige av det?

Jeg filmet en treningsøkt i dag, vi trente fri ved fot. Fortsatt en del jobb som gjenstår, men det kommer seg!

Schäfervalp! Ivo er et nydelig navn, det er hva jeg har tenkt å kalle min om jeg noengang får meg en schäferhann. Velkommen hit!

Så nydelig! Leo er nå også på min hundenapper-liste.

Takker for oppmuntring. Jeg har så lett for å gruble og bekymre meg over sånne ting - som regel er det jo helt unødvendig. Dommerne er engelske, så får lese litt engelske forkortelser på kritikker. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg har fått forespørsel om jeg vil være skriver på en utstilling i påsken. Det frister, samtidig har jeg aldri gjort det før. Hvor vanskelig er det? Hvor liten tid er det på å skrive hver kritikk? Pleier dommerne være sure og utålmodige eller vennlige mot nye skrivere? Noen tips? Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Hva er det som gjør at to hunder som knapt noengang har møttes, ikke tåler oppsynet på hverandre? Det bor en eurasier oppi veien her. Ozu og han fikk hilse og leke èn gang, da var eurasieren valp og Ozu var noen få måneder eldre. De var litt usikre på hverandre, men var begge unge og det hele gikk egentlig helt fint. Ingen grunn til traumer hos noen av dem. Ozu har heller aldri hatt noen negative erfaringer med noen langhårede spisshundraser som han kunne generalisert. Dette er den eneste gangen de to har møttes og hilst/lekt sammen. Men etter det så har de ikke tålt hverandre. Ozu reagerer ikke på noen hunder slik han gjør på denne. Bare de ser hverandre på motsatt side av veien så ruser de ut i båndet begge to, bjeffer og tar helt av. Det er gjensidig, og det er tilfeldig hvem som begynner først (i mine øyne). Jeg forstår ikke hvordan to hunder som hadde ett møte som gikk bra i valpe/unghundalderen skal mislike hverandre så hinsides?!

Fantastisk.

Er det noen som vet om dette reglementet gjelder for MH?

Langline er genialt, men kan gjøre vondt noe inn i helv...! om du forsøker å grabbe tak i det kjapt når hunden løper, evt om hunden drar når du holder i det. (Og jeg har bare en liten sak på 11 kg. )

@Pim Da har vi nok bare ulike definisjoner på hva tradisjonell hundetrening er. Men hva mener du forresten med "tradisjonelle metoder"? Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Hvis du ikke trener med straff, og ikke holder deg til den gamle dominans/lederskap-teorien, så trener du ikke tradisjonelt. Nordenstam er forresten et godt eksempel på en traddis.

Det er slik jeg forstår tradisjonell trening. Det betyr på ingen måte at hvis man ikke trener klikkertrening, så trener man tradisjonelt. Man kan trene positivt uten å trene klikkertrening. Og det finnes selvsagt nyanser og gråsoner her som alle andre steder. Men det koker likevel ned til om man selv føler man er i en posisjon at man kan kreve, forvente og forlange at hunden gjør som en selv sier kun fordi en selv sier det - eller om man ser på hunden mer som en slags kompis eller et "barn" (i hermetegn, tenker mer at man er som et foreldredyr) hvor man gjør sitt beste for at hunden selv skal ønske å gjøre det man vil. Hvis man klyper hunden i øret for at den skal åpne munnen og ta i mot apporten, så ser man på seg selv som i en posisjon hvor man kan kreve, forvente og forlange at hunden skal gjøre det vi ber om til enhver tid, uavhengig av hva hunden selv ønsker. Hvis man ikke har et slikt syn på hunder, så forsvinner mye av det fundamentet tradisjonell oppdragelse handler om. Og da forsøker man å finne måter til få hunden til å ville ta apporten. Så kan man selvsagt også diskutere det etiske rundt en slik manipulasjon og hjernevask, som positiv trening jo ofte er, men det er kanskje en helt annen tråd.

Dette er kanskje litt på siden, men jeg synes også det er interessant at barn kan ha lignende erfaringer, men reagere helt forskjellig på den. Et barn blir kanskje mishandlet av sine foreldre og ender opp som narkoman. Et annet barn med tilsvarende erfaringer vil selvsagt også ha emosjonelle traumer og skader, men klarer seg likevel med karriere, ekteskap, barn osv.

Tanken om at du må passe på at du viser deg som hundens leder. Dvs at du må være dominant ovenfor hunden, du må ta initiativ og begrense hundens initiativ. De fleste utspill som hunden gjør som er uønsket/ulydighet kommer av at hunden forsøker å klatre på rangstigen. Hunden trenger ikke belønning i form av godbit/leke/annet, fordi når hunden anser deg som leder så vil den ønske å tekkes deg og gjøre det du vil - det i seg selv er belønning og motivasjon nok (samt frykten for fysisk straff om den ikke gjør det). Fysisk straff er i noen tilfeller nødvendig for å unngå klatring på rangstigen, og forsvares derfor som noe viktig i hundeoppdragelsen, og som spiller inn på hundens lydighet og ønske om å tekkes eier. Hvis du river bort hele dette fundamentet - dvs tanken om at hunden vil gjøre som du sier fordi du er lederen, samt tanken om at når hunden IKKE gjør som du sier så er det fordi den bevisst opponerer - da fjerner du også svært mye av metodene og argumentene i den tradisjonelle metoden. Praktisk eksempel: Jeg roper på Ozu. Han har funnet en interessant tisseflekk og ignorerer innkallingen. Tradisjonell tolkning: Ozu "viser meg fingeren", dvs bevisst opponerer. Hvis jeg ikke gjør noe med det så vil jeg miste respekt i hundens øyne og han vil klatre på rangstigen. Jeg må derfor gå fort bort og fysisk straffe ham for å vise at ignorering av hva Sjefen kommanderer er helt uakseptabelt. Da vil hunden kunne gjenvinne respekten for Sjefen og komme nesten gang. Positiv tolkning: Min belønning er ikke sterkere enn selv-belønningen Ozu får ved å bli stående med snuseflekken. Jeg må bli en mer kreativ trener. Jeg kan: a) se om jeg finner en bedre belønning b) ikke rope når han snuser for ikke å svekke kommandoen c) avlede i stedet for å kommandere og rose når avledningen funker. For å komme med noen eksempler. Kort sagt: Tradisjonell trening koker det ned til at hvis hunden er ulydig, så er det hundens feil fordi den forsøker å bli sjef og må domineres tilbake til å være helt nederst på rangstigen igjen. Positiv koker det ned til at det er treners "feil", dvs at det er trener som må analysere hvorfor MIN atferd ikke fungerte og så endre MIN atferd for å finne noe som fungerer. Og fjerner dominans/lederskap temmelig konsekvent fra innlæring.

For meg blir det logisk da hele fundamentet for den tradisjonelle treningen er bevist å være feil. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Merker at denne metoden er mer krevende enn den tradisjonelle. Jeg kan ikke lenger skylde på hunden om ting ikke funker (sta, rang, dominans osv), men må ta skylden selv og bli en bedre trener. Samtidig er det en lettelse å spille på lag med hunden og ha et kompisforhold fremfor å ha dette med rang og makt i bakhodet. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg sendte den artikkelen til samboer siden han røyker e - sigarett. Må være enda mer forsiktig med hvor han legger de flaskene. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Har en interessant bok jeg har begynt på - "A Nation of Wimps" - hvor en amerikansk psykolog skriver om et økende problem. Tenåringer som ikke lenger takler normal motgang og f.eks utvikler depresjon av en dårlig karakter fordi foreldrene har ordnet alt for dem og dermed aldri lært dem å takle motgang. Curling-foreldre på godt norsk. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Må innrømme at jeg har mest lyst å gi halv (de er lette å dele), men er redd dosen da kanskje blir så liten at det ikke er noe vits.

Nå har jeg ikke kjennskap til seler for trekkhunder, men synes min er veldig solid med få remmer og ting som kan justeres og flyttes på. Brystselen er bred og tar dermed det meste av støyten hvis hunden drar. Ellers er det bare èn til spenne - den går under magen, ligger ikke oppunder albuene og er sydd fast. Der er dermed altså ingen spenne som går mellom forbeina og opp til halsen, og lite som kan strammes, ryke eller gnage.

Jeg vet jo ikke om det har noen effekt, siden det er ment å være forebyggende.

Jeg klikkertrener for det meste. Trener uten korrigering.

Vi gir Ozu Canosan (glukosamin-tilskudd, ikke reseptbelagt). I henhold til doseringsveiledningen på pakken så skal hunder opp til ti kg ha en halv tablett om dagen og de som veier 10-20 kg ha èn tablett om dagen. Ozus idealvekt er 11 kg. Han veier nå noen hundre gram mer, men vi er på vei til å få ham ned til 11 kg. Jeg lurer dermed på om han bør få en halv eller en tablett daglig. En halv blir for lite og en hel blir for mye, føler jeg. Vi kunne løst det med å gi ham tre kvart, men da blir det plutselig litt mer tungvindt å gi tabletter. Dette er jo en daglig ting vi antagelig kommer til å følge resten av livet hans, da vil vi jo ha det enklest mulig også. Vil en halv tablett bli for lite og ikke ha noen effekt? Kan det ha noen negative konsekvenser om vi gir ham en hel? Kan vi evt. bytte på å gi ham hel og halv?