Tabris

Jeg synes også det er mye jobb med valp og unghunder. Dvs, det KAN være mye jobb, valper er jo forskjellige de også. Jeg hadde hjemmekontor i to uker da vi fikk Ozu som valp. Og selv om jeg var valpesyk og Ozu på ingen måte var noe spesielt krevende som valp, han var som valper flest og var egentlig ganske grei å ha med og gjøre. Få ulykker inne, ødela ikke mye... likevel var jeg sjeleglad når de to ukene var over og jeg kunne reise tilbake til kontoret på jobb. Det var som å slappe av. Som unghund har han vært veldig krevende på enkelte områder, mens min forrige hund ikke var spesielt krevende i det hele tatt. Så hvor mye jobb det blir kommer jo også veldig an på hunden.

Oj, 14/15. Hadde ikke trodd jeg ville klare så mange.

Det synes jeg eieren av den lille hunden må ta på sin kappe.

Min hund vil - heldigvis! - komme til meg og be om hjelp om han føler seg utrygg eller overveldet, det være seg i møte med andre hunder eller hvis det er mange barn. Jeg er sjeleglad for at jeg har en hund som søker til meg for hjelp fremfor å ordne opp selv, selv om jeg har fått høre at jeg er overbeskyttende når jeg da hjelper jeg ham ut av situasjonen han ikke er komfortabel med.

Jeg er helt enig med deg der. Hadde Ozu oppført seg som du nevner så hadde jeg stanset ham umiddelbart. At en hund er liten er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel.

Langhårsbelger. *sukk*

@2ne - Nei, var ikke ment som noen trøst for noen heller. Bare at jeg synes atferd generelt sett er interessant, selv om det selvsagt er like tragisk uansett hva som ligger bak. @Bølla - Ozu synes fort det blir skummelt når store hunder skal løpe etter ham og være brultne. Og store hunder synes ofte det er gøy å løpe etter små hunder og kaste dem omkull. Han er ikke stødig nok til å si ifra og velger heller å løpe, og da løper jo de store hundene etter. Jeg vil ikke utsette ham for det. Derfor lar jeg ham møte hunder som er rolige, evt med oppegående eiere som lett kan rope hunden til seg om det tar av, og dermed lære ham å bli tryggere på andre hunder. Kanskje han da utvikler evnen til å si ifra når store hunder løper etter (dog, etter min erfaring er det ikke alltid store hunder bryr seg noe særlig om de små sier i fra, og da er vi like langt).

Jeg merker også at jeg har blitt mer redd for løsslipp etter jeg fikk en liten hund. Det kan selvsagt smelle mellom to store hunder også, men de er da mer likestilt. Men smeller det mellom Ozu og en stor hund, så er det Ozu det går utover. Å slippe ham løs i hundeparker med masse fremmede hunder er egentlig temmelig uaktuelt for min del. Så for å sosialisere ham litt så har jeg startet med å ha ham løs med folk jeg kjenner godt og som jeg stoler på. Tror jeg trenger vel så mye sosialisering som hunden.

Hunder er forskjellige. For noen vil det å bli utsatt direkte og ofte for det de er redde uten at man tar hensyn til å gjøre det gradvis, belønne for å motbetinge osv for føre til habituering - de blir vant, de finner ut at det ikke er så skummelt og redselen går over. For andre vil det føre til flooding, og de blir overveldet og stenger ned. De er fortsatt redde, men er så overveldet at de ikke lenger reagerer (typisk eksempel er hunder som utagerer i bånd på tur men som oppfører seg som en engel på utstilling). Hvorvidt din hund reagerer på ene eller andre måten må du nesten bare se, det er det ingen her på forumet som kan fortelle deg. Hvis det å bare gå uten å gjøre noe mer ut av det funker, så er det flott. Dvs at hunden faktisk blir mindre redd og ikke er flooded. Hvis det ikke funker, så kan du heller da tenke på å gjøre det gradvis, desensitivere den gjennom motbetinging, gradvis tilvenning osv.

Er det ikke slik at hundeangrep kan klassifiseres i (minst?) to kategorier: Den ene er å regne som et angrep på det som oppfattes som en trussel av noe slag, det andre er å regne som bytteatferd. Dvs at i noen tilfeller kan drap på en liten hund ikke dreie seg om et oppgjør mellom to hunder, men at den store hunden ikke ser på den lille som en hund, men som et bytte (tilsvarende når store hunder dreper små barn og babyer på lignende voldsomme måte). Merk at jeg ikke forsvarer angrepet eller noe slikt, jeg er bare interessert i atferden som ligger bak.

Ok, da er den nok for liten til Ozu som er 39 cm i mankehøyde. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

@Rhavina - Kan du vise meg hvor i innlegget mitt jeg har skrevet noe om at det ikke er den lille hundens eier sin feil fordi hunden var liten og søt?

Hm, vil den passe til Ozu? Hva er mankehøyden på tispa di? Har du mål på selen?

How fluent are you in dog-speak? Morsom bildetest. Jeg klarte 15 av 19, og er litt irritert på meg selv for de fire, dumme feilene jeg gjorde.

Jeg var i sin tid storfan av Bon Jovi. Har vært på fire konserter med dem i tre forskjellige land - reiste til Finland med tog og ferje alene som 18-åring for å se dem på konsert. Hadde ikke råd til fly, tok 1,5 døgn hver vei i reise for en tre timerskonsert. Sto i kø 6-8 timer foran inngangspartiet på alle konsertene. Hadde rommet tapesert med plakater, inkludert døren, taket og innsiden av skapdørene. (Da jeg tok dem ned telte jeg dem - hadde over 100 plakater av BJ alene, samt ganske mange andre også). Var med i fanklubben, kjøpte bootlegs fra undergrunnskataloger (før internet kom), skrev fanfictions... I en periode så jeg to-tre musikkvideoer av dem hver morgen før jeg reiste på skolen - det var viktigere for meg å få sett dem enn å nå bussen, og mer enn èn gang løp jeg opp bakkene fordi jeg var sent ute. Jeg er en type som går inn for ting 110% når jeg først finner noe jeg brenner for. Jeg er glad jeg hadde avbalanserte foreldre som levde med at datteren var en fanatiker i noen år.

Hadde det vært noe år siden så hadde jeg vært helt enig med deg! Tegn på at jeg begynner å bli gammel når jeg selger en Bon Jovi-billett. Men nå var ikke Richie Sambora med på konserten, så er glad jeg valgte å selge den. Hadde ikke vært det samme.

Jeg hadde billett til Bon Jovi i fjor, men solgte den faktisk. Jeg har vært på fire konserter med dem i tre forskjellige land - var superfan! Men nå følte jeg meg for gammel til å reise til Bergen og stå seks timer i kø for å kunne klare å se noe som helst.

Jeg går ikke på så mange konserter og liker et ganske bredt spekter av musikk. Men jeg har vært på en TNT-konsert i år og skal på en til i sommer. Kjekt å se barndomsheltene igjen! Iron Maiden kunne jeg også tenke meg og få med meg, men blir nok ikke.

Dette blir vel litt som den evige diskusjonen om kvinner som går lettkledd og alene i mørke smågater i fylla og blir voldtatt. For meg blir konklusjonen den samme: Det er ikke offeret sin skyld at han/hun blir utsatt for vold. Men jeg for min del, enten det er snakk om meg selv eller min hund, tar forholdsregler etter situasjonen for å redusere sannsynligheten for at slikt skjer. Det hjelper lite om jeg kan si at det ikke er min skyld hvis jeg har blitt voldtatt eller hunden min ligger oppflerret i en blodpøl. Det gjør ikke situasjonen noe bedre for meg.

Jeg må nå ta buss denne uka til jobb, og ser at det tar meg ca 1,5 time hver vei. En tur som tar meg 20-25 min med bil hver vei. Så nå får jeg nesten tre timer i reisevei, noe jeg synes er altfor stor del av døgnet. Bruker også bil til hundetrening siden jeg ellers måtte tatt to busser og det ville tatt nesten en time hver vei i stedet for 15 minutter med bil. Ozu må også være i bilen mellom øktene. Så skulle jeg tatt buss både til jobb og hundetrening så hadde jeg rett og slett ikke hatt tid - jeg hadde brukt så lang tid på reis at jeg hadde ikke nådd treningene.

Nei. Har ingen behov for å vise hunden hvem som er sjefen eller å følge hans filosofi da den er foreldet i henhold til nyere forskning.

Vi bruker også sladring/kinderegg og har merket god fremskritt på det. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Åh, så "godt" å høre om andre som sliter med å svelge tabletter. Jeg trodde det var bare meg.

Jeg har som Margrethe. Jeg har ok hverdagsklær som er litt småfinslige som jeg bruker på jobb, på besøk, når jeg skal ut og handle osv. Så har jeg rene hundeklær - adidas treningsbukse, jogge/hikingsko, t-skjorte, fleeceklær og jakker. De bruker jeg på tur og på treninger med hund.

Og det å velge en annen metode, dvs gjøre hunden trygg gjennom å gi den positive assosiasjoner med belønning, blir kalt for dilling, dill og dall, lage drama osv. Det er kanskje en menneske-ting mer enn en sonen-ting, det å omtale andre metoder enn de man selv bruker i lite flatterende ordelag.