Tabris

Jeg er egentlig ikke så glad i staffer, men himmel noe så nusselig!

Neimen, så nusselig med de altfor store ørene.

Åja, sånn. Bildet er tatt litt i en grøftekant, ja. Er vant med å få kritikk på at jeg står for høyt i forhold til hunden, så dette var uvant.

Tar meg overhodet ikke nær, slike tilbakemeldinger jeg trenger. Men trodde jeg var ganske på hundens nivå?

Jeg har lyst å se valpebilder! Dvs ikke random bilder fra nett, men har lyst å se deres hunder som valper. Jeg kan starte (har ikke bilder av ham som mini-valp da han var fire måneder når vi hentet ham):

Jeg er flink til å legge ut de bildene av Ozu jeg er fornøyd med, men det er jo alltid noen som ikke alltid blir som planlagt...

Jeg er autumnafternoon

Ah, sorry!

Noen flere her som har snapchat? Hadde vært kult med noen hundefolk å dele hundesnaps med!

Noen kommentarer til dette bildet? Kvaliteten er litt redusert da det har blitt sendt litt frem og tilbake på FB (fikk en kompis til å redigere det litt) før det har blitt lagret på min dropbox og lastet opp hit.

Men å si at jeg ikke har praktisk erfaring, det er ikke forutinntatt? Min slutning om andre baserer seg på innleggene jeg leser, på samme måte som deres slutning om meg baserer seg på det samme. Jeg forstår ikke at det ene skal være verre enn det andre. Ellers har jeg aldri skrevet "de fleste", så les hva jeg skriver fremfor å tillegge meg meninger jeg ikke har. Jeg er møkklei slik debatteknikk.

Takk! Ja, det er så motiverende - NÅ begynner treningen å bli gøy! For begge to. Takk! Ja, det er så herlig og se. Nå kan jeg fint få inn fire-fem korte økter per dag, og gutten er fortsatt supermotivert for å jobbe.

Når vi snakker om teori og praksis... hva med atferdsspesialister som har spesialisert seg på særs aggressive hunder, og som gir konsulenttimer til privatpersoner? Det hadde ikke vært mulig om slik atferd ikke kan jobbes med. (Jeg snakker da om seriøse atferdsspesialister med tung bakgrunn innenfor både utdanning og erfaring, ikke liksom-spesialister som man kan finne rundt hvert hushjørne). Ellers sier du en del av det samme som meg, Magrete - enkelte ting kan jobbes med, enkelte ting kan ikke. Det er jo det jeg har sagt hele tiden. Ang. å bli oppfattet som nedlatende - vel, det er vel ikke mer nedlatende enn min egen oppfatning om at flere her inne har mer praktisk erfaring enn de har teoretisk kunnskap om hunder.

@ - Jeg har ingen problemer med å forstå din vanskelige situasjon, ei heller ditt valg. Jeg tenker fortsatt at hunder, situasjoner og omstendigheter er forskjellige. Noe kan trenes, noe kan ikke. Jeg har selv en stresset og usikker hund, dog ikke samme type og samme grad som din, etter hva jeg hører. Hans usikkerhet gjør seg utslag mot hunder som fryktaggressjon i bånd, mot mennesker gir det seg utslag som lav terskel for å varsel-bjeffe mot mennesker han synes virker skumle. Han har også slitt mye med stress, spesielt rundt andre hunder. Han gikk han helt i lås og var ikke å få kontakt med. Snuse-oppheng, utagering, null kontakt osv. (Vil tro det er flere her inne som regner ham som "drittbikkje"). I vår situasjon har vi klart å få bukt med det meste ved en kombinasjon av chip-kastrering og et år med kontinuerlig trening. Vi er ikke i mål enda, men har kommet langt på vei. Jeg sier IKKE at det er løsningen for alle hunder som utagerer/biter i stress. "Ja, da er det bare å chippe og trene, så ordner det seg." På ingen som helst måte. Poenget mitt er bare at jeg mener at noen typer stress og usikkerhet i noen formater kan faktisk trenes på. Andre typer stress og usikkerhet kan ikke trenes på, evt er det svært vanskelige med dårlige resultater. Jeg påstår heller ikke at hunden i videoen "lett kan trenes". Det er godt mulig den hunden er vanskelig å trene, at den er så låst i stress og usikkerhet at man faktisk ikke når gjennom og at den derfor går rundt og er ustabil samt ikke har det godt med seg selv. Og da er avlivning selvsagt det beste for hund og eier. Så poenget mitt har aldri vært at alle problemhunder kan eller bør reddes (som noen retorisk forsøkte å ilegge meg en mening om), ei heller at avlivning aldri er riktig. Det eneste jeg har forsøkt å få frem er at for meg er ikke bitt automatisk ensbytende med at hunden skal avlives, fordi det er så mange faktorer og variabler som kan ligge bak. Det kommer helt an på, som jeg skrev tidligere. Det er så individuelt, noe kan trenes og jobbes med, andre kan ikke trenes og jobbes med - noe kan jobbes med, men eier ønsker eller tør ikke og velger heller avlivning for å være på den sikre siden. Og det er fair enough. Jeg forstår det. Andre ting er så graverende at det ikke er rom for diskusjon i det hele tatt. Så siden jeg ikke vet hva som ligger bak oppførselen til BCen i videoen, siden jeg ikke vet hvor vanskelig/lett den vil være å jobbe med, siden jeg ikke vet om det å gi den en seriøs oppgave og god trening kan hjelpe akkurat denne hunden, og hvor krevende det vil være... da vet jeg for lite til å ha en bastant mening om at "drittbikkja fortjener å ligge fem meter under torva". For noen er bitt en magisk grense hunden ikke skal tråkke over, men jeg vet ikke om hunden anser det som en slik magisk grense. For hunden er det vel en del av språket, som alt annet. (Forutsatt at vi snakker om bitt som avstandssøkende signal, og ikke med formål om å skade/drepe, evt jakt).

Så flink han er! Herlig å se en spisshund jobbe lydighet.

Som et lite eksperiment så filmet jeg vår aller første treningsøkt med post-it lapp som snutetarget, som er en av de 60 grunnferdighetene han skal kunne i klikkertrenerutdannelsen. Ikke den vanskeligste øvelsen skal innrømmes, men dette har vi aldri gjort før. Og gøy å se hvor bra det gikk - og ikke minst hvor jobbevillig Ozu var.

Viktige her, i følge sveitseren, er da at du IKKE setter sjokoladen i kjøleskapet etterpå.

Du trenger ikke sette sjokoladen i kjøleskapet for at den skal stivne så sant du smelter den på riktig temperatur. Sjokoladen blir bedre om den ikke får for høy temperatur. Den letteste måten å gjøre det på er følgende: Smelt to tredjedeler av sjokoladen du har tenkt å bruke i vannbad som vanlig. Når det er smeltet så tilsetter du den siste tredjedelen. Den vil smelte i den varme sjokoladen, samtidig som den vil avkjøle den allerede smeltede sjokoladen til perfekt temperatur. Fikk dette tipset av en sveitser som driver et sjokoladeverksted her i byn.

Fordi jeg synes det er høflig å gi beskjed om at man ikke lenger deltar, samt at jeg har et (naivt) håp om at om jeg forklarer hvorfor jeg ikke lenger deltar, så kan det være de som er interessert i en seriøs debatt (og som bruker denslags teknikker) vil slutte å bruke dem.

Nå begynner diskusjonen å tippe over i hersketeknikker og latterliggjøring, så tror jeg takker for meg nå før det eksalerer enda mer.

Definisjonen på kverulering er ikke at man har en annen oppfatning enn deg selv, Emilie. Hva som ligger bak oppførselen til denne hunden og hvor lett/vanskelig det vil være å trene den, vet vi jo ikke. Og dermed vil jeg heller ikke konkludere med at avlivning er riktig når jeg vet så lite. Kanskje viser det seg at trening hjelper lite og at hunden er ustabil og biter for lett i mange situasjoner. Da er jeg selvsagt enig i at avlivning er det beste. Men det er ikke en automatikk i mitt hode at bitt = avlivning.

Jeg ser knapt for meg noen tilfeller hvor jeg ville kalt en hund drittbikkje. Jeg er mer interessert i hva som ligger bak atferden, og hva som kan gjøres for å endre den. Hvis en hund er usikker på andre hunder og dermed utagerer mot andre hunder, så er den fryktaggressiv pga usikkerhet. Dette kan evt. løses med trening, som f.eks kindereggmetoden. Det er for meg ikke en drittbikkje, men en usikker hund som kan trenes. Hvis en hund gjentatte ganger har blitt plaget av barn hvor barna (dvs foreldrene) ikke har respektert hundens grenser og den dermed til slutt tyr til bitt, så er det en hund som har blitt presset utover sine grenser og som reagerer slik fordi tidligere signaler ikke har blitt hørt. Den har lært at det eneste som gir den fred er bitt. Det er ikke en drittbikkje, men en hund som har lært seg en uheldig atferd pga omstendighetene den har vært under. Foreldres feil, som regel. Hvis en hund har blitt trent/avlet/miljøskadet til det punktet hvor den er svært aggressiv og uprovosert angriper og biter for å skade og drepe, så er det heller ikke en drittbikkje. Det er hund som har opplevd en tragisk skjebne som har ført til at den har blitt ødelagt av mennesker. Den er farlig og bør avlives, men det gjør den ikke til en drittbikkje. Den kan ikke for hva den har vært gjennom. Jeg er altså interessert i atferd, evt årsak og hva som evt kan gjøres for å endre årsak. Å kalle den "drittbikkje" gir meg ingenting som kan hjelpe meg i dette. Det sier meg ingenting, det er heller bare en avfeiing jeg ikke liker. All atferd vi ikke liker hos en hund gjør den ikke til en drittbikkje, det synes jeg er en stygg måte å se hunder på. Det er i hvert fall veldig langt fra det synet jeg har på hunder.

Jeg har også hatt hunder som overreagerer. Kaller dem ikke drittbikkjer av den grunn.

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg som "du er velkommen til å hilse på valpen hvilken dag som helst, bare det passer for oss". Og da sjekker jeg alltid på forhånd om det passer. Det er kun nærmeste familie jeg tropper opp på døren uanmeldt hos.

Steikje, da skal det ikke mye til før en hund blir stemplet som drittbikkje. Ikke rart jeg ikke liker begrepet.