Tabris

Jeg har laget en, for meg, detaljert og oversiktelig treningsplan. Ikke sikkert andre er enige. Jeg trengte noe som ga meg så detaljert info som jeg trengte, men som også ga meg en rask oversikt over progresjon og status, samtidig som den raskt og effektivt kunne oppdateres uten å bruke mye tid. Derfor har jeg brukt et Excel-ark hvor jeg har tre faner. Den første er en oversikt over grunnferdighetene (har ikke med Kryp og Hals, da jeg ikke har tenkt å lære inn dem, i hvert fall ikke i første omgang), fargekodet etter hvor bra Ozu kan dem. Oppe til venstre har jeg en teller som viser meg hvor mange celler som er av hver farge, og jeg har dermed en rask oversikt over hvordan jeg ligger an på grunnferdighetene og hva jeg må øve mer på (og hva jeg ikke en gang har begynt på). Deretter har jeg den andre fanen, som er den jeg bruker daglig. Der har jeg treningsplanen. Der legger jeg inn planene for hver uke. Idealet er å ha fire økter per dag - trening av en ny øvelse/en han ikke kan så godt, repetering av en han kan fra før, en helhetstrening og en triksetrening. Det er slett ikke alltid jeg får til alle fire på en dag, men det er hva jeg jobber etter. Der fargekoder jeg også etter hvor godt øvelsen gikk. Til høyre har jeg en teller for hver mappe, slik at jeg ser hvor ofte jeg trener hvilke mapper og om det da er noen mapper jeg "overser" og bør trene mer på. Så utfra status på grunnferdighets-fanen, samt oversikten over hvilke mapper jeg har trent mest/minst på, så bestemmer jeg hva jeg ønsker å jobbe med. Den nye øvelsen er da en som enten er hvit eller gul på grunnferdighets-fanen, repetering og helhetstrening er på de som er lyse- eller mørkegrønne. Til slutt har jeg en fane for momenter, hvor jeg har brutt ned alle øvelsene i LP1 til momenter slik at jeg kan trene på dem. Jeg har ikke brukt den så mye siden jeg nå fokuserer mest på å øke biblioteket av grunnferdigheter, og jeg ser at dette er et "gammelt" oppsett for status og progresjon. Regner med jeg endrer denne til fargekoding også når jeg har kommet så langt at jeg jobber med dette. Som dere ser så har veien blitt til mens jeg går, og jeg reviderer etter hva jeg trenger. Så f.eks moment-fanen kommer nok til å bli endret slik at den passer mer inn i malen til de to andre fanene når jeg begynner å bruke den mer aktivt.

Jeg har laget en temmelig detaljert og oversiktlig treningsplan. Er på mobil nå, men kan skrive mer om hvordan jeg gjør det i morgen. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Beste oppsummering i tråden!

Er det noen her inne i denne tråden som har sagt at de med mindre hunder har mindre ansvar for sin hund?

Har ingen problemer med å se at det er for mange hunder med dårlig mentalitet - og ikke minst altfor mange hundeeiere som aldri burde hatt hund. Det er ikke der mitt problem ligger, det er ordet "drittbikkje" i seg selv. Ellers er jeg også stort sett enig i artikkelen. Jeg tror kombinasjonen av useriøs avl, hundeiere med altfor lite kunnskap om hund samt høyere og høyere krav til hva en hund må tåle har nådd bristepunktet.

Noen ganger funker det når jeg gjør det, andre ganger ikke. Og de gangene det ikke funker, så fjerner jeg lenken og da virker det. Fikk tips om det fra en admin/mod for ikke så lenge siden.

Gratulerer! Gronnis!

Du må fjerne lenken. Merk youtube-lenken og trykk på ikonet som viser en kjetting som ryker i to.

Det går også på hva man anser som jobb eller ikke. Jeg holder og oppdaterer en ganske detaljert treningsplan, trener med Ozu en-to ganger i uka på fellestreninger og nesten daglig hjemme, klipper klør, grer pels, renser øyne, går timeslange turer hver dag... det er svært lite av det jeg ser på jobb. Det er jo dette jeg ønsker å gjøre. Men for min samboer, f.eks, som ikke har et snev av hundeinteresse, så er de få gangene han tar turen med Ozu en jobb. Pliktarbeid og ingenting annet. Det er mye man kan kose seg med uten å se på det som krevende, selv om det faktisk tar en del tid.

Tror dette er individuelt. Det visste ikke jeg heller, men det hadde egentlig ingenting med sonen å gjøre. Det var mer at min forrige hund var lett å ha med og gjøre, mens min nåværende hund ikke var det. Hunder er forskjellige. Jeg ble aktiv på sonen da jeg fikk Ozu, så jeg kan jo også si at jeg ikke visste at unghunder var så krevende før jeg begynte på sonen.

Jeg synes også det er mye jobb med valp og unghunder. Dvs, det KAN være mye jobb, valper er jo forskjellige de også. Jeg hadde hjemmekontor i to uker da vi fikk Ozu som valp. Og selv om jeg var valpesyk og Ozu på ingen måte var noe spesielt krevende som valp, han var som valper flest og var egentlig ganske grei å ha med og gjøre. Få ulykker inne, ødela ikke mye... likevel var jeg sjeleglad når de to ukene var over og jeg kunne reise tilbake til kontoret på jobb. Det var som å slappe av. Som unghund har han vært veldig krevende på enkelte områder, mens min forrige hund ikke var spesielt krevende i det hele tatt. Så hvor mye jobb det blir kommer jo også veldig an på hunden.

Oj, 14/15. Hadde ikke trodd jeg ville klare så mange.

Det synes jeg eieren av den lille hunden må ta på sin kappe.

Min hund vil - heldigvis! - komme til meg og be om hjelp om han føler seg utrygg eller overveldet, det være seg i møte med andre hunder eller hvis det er mange barn. Jeg er sjeleglad for at jeg har en hund som søker til meg for hjelp fremfor å ordne opp selv, selv om jeg har fått høre at jeg er overbeskyttende når jeg da hjelper jeg ham ut av situasjonen han ikke er komfortabel med.

Jeg er helt enig med deg der. Hadde Ozu oppført seg som du nevner så hadde jeg stanset ham umiddelbart. At en hund er liten er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel.

Langhårsbelger. *sukk*

@2ne - Nei, var ikke ment som noen trøst for noen heller. Bare at jeg synes atferd generelt sett er interessant, selv om det selvsagt er like tragisk uansett hva som ligger bak. @Bølla - Ozu synes fort det blir skummelt når store hunder skal løpe etter ham og være brultne. Og store hunder synes ofte det er gøy å løpe etter små hunder og kaste dem omkull. Han er ikke stødig nok til å si ifra og velger heller å løpe, og da løper jo de store hundene etter. Jeg vil ikke utsette ham for det. Derfor lar jeg ham møte hunder som er rolige, evt med oppegående eiere som lett kan rope hunden til seg om det tar av, og dermed lære ham å bli tryggere på andre hunder. Kanskje han da utvikler evnen til å si ifra når store hunder løper etter (dog, etter min erfaring er det ikke alltid store hunder bryr seg noe særlig om de små sier i fra, og da er vi like langt).

Jeg merker også at jeg har blitt mer redd for løsslipp etter jeg fikk en liten hund. Det kan selvsagt smelle mellom to store hunder også, men de er da mer likestilt. Men smeller det mellom Ozu og en stor hund, så er det Ozu det går utover. Å slippe ham løs i hundeparker med masse fremmede hunder er egentlig temmelig uaktuelt for min del. Så for å sosialisere ham litt så har jeg startet med å ha ham løs med folk jeg kjenner godt og som jeg stoler på. Tror jeg trenger vel så mye sosialisering som hunden.

Hunder er forskjellige. For noen vil det å bli utsatt direkte og ofte for det de er redde uten at man tar hensyn til å gjøre det gradvis, belønne for å motbetinge osv for føre til habituering - de blir vant, de finner ut at det ikke er så skummelt og redselen går over. For andre vil det føre til flooding, og de blir overveldet og stenger ned. De er fortsatt redde, men er så overveldet at de ikke lenger reagerer (typisk eksempel er hunder som utagerer i bånd på tur men som oppfører seg som en engel på utstilling). Hvorvidt din hund reagerer på ene eller andre måten må du nesten bare se, det er det ingen her på forumet som kan fortelle deg. Hvis det å bare gå uten å gjøre noe mer ut av det funker, så er det flott. Dvs at hunden faktisk blir mindre redd og ikke er flooded. Hvis det ikke funker, så kan du heller da tenke på å gjøre det gradvis, desensitivere den gjennom motbetinging, gradvis tilvenning osv.

Er det ikke slik at hundeangrep kan klassifiseres i (minst?) to kategorier: Den ene er å regne som et angrep på det som oppfattes som en trussel av noe slag, det andre er å regne som bytteatferd. Dvs at i noen tilfeller kan drap på en liten hund ikke dreie seg om et oppgjør mellom to hunder, men at den store hunden ikke ser på den lille som en hund, men som et bytte (tilsvarende når store hunder dreper små barn og babyer på lignende voldsomme måte). Merk at jeg ikke forsvarer angrepet eller noe slikt, jeg er bare interessert i atferden som ligger bak.

Ok, da er den nok for liten til Ozu som er 39 cm i mankehøyde. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

@Rhavina - Kan du vise meg hvor i innlegget mitt jeg har skrevet noe om at det ikke er den lille hundens eier sin feil fordi hunden var liten og søt?

Hm, vil den passe til Ozu? Hva er mankehøyden på tispa di? Har du mål på selen?

How fluent are you in dog-speak? Morsom bildetest. Jeg klarte 15 av 19, og er litt irritert på meg selv for de fire, dumme feilene jeg gjorde.

Jeg var i sin tid storfan av Bon Jovi. Har vært på fire konserter med dem i tre forskjellige land - reiste til Finland med tog og ferje alene som 18-åring for å se dem på konsert. Hadde ikke råd til fly, tok 1,5 døgn hver vei i reise for en tre timerskonsert. Sto i kø 6-8 timer foran inngangspartiet på alle konsertene. Hadde rommet tapesert med plakater, inkludert døren, taket og innsiden av skapdørene. (Da jeg tok dem ned telte jeg dem - hadde over 100 plakater av BJ alene, samt ganske mange andre også). Var med i fanklubben, kjøpte bootlegs fra undergrunnskataloger (før internet kom), skrev fanfictions... I en periode så jeg to-tre musikkvideoer av dem hver morgen før jeg reiste på skolen - det var viktigere for meg å få sett dem enn å nå bussen, og mer enn èn gang løp jeg opp bakkene fordi jeg var sent ute. Jeg er en type som går inn for ting 110% når jeg først finner noe jeg brenner for. Jeg er glad jeg hadde avbalanserte foreldre som levde med at datteren var en fanatiker i noen år.