Tabris

Jeg er så fjern noen ganger - hadde glemt at jeg la ut lenke her tidligere i dag, så når jeg plutselig fikk flere "X følger deg" på en gang, så begynte jeg å lure på om det var spammingskontoer på gang. Men var jo bare hyggelige soniser.

Gratulerer!

Hvis det faktisk er slik at en politihund vil angripe på denne måten alle som veiver og fekter med armene fordi det oppfattes som en trussel, da har de ingenting i byggefelt med barn å gjøre.

Hvis det faktisk er slik at en politihund IKKE vil angripe på den måten, og at denne oppførte seg unormalt, så bør den avlives. Eller i det minste bo med noen som ikke bor i et slikt byggefelt.

Hvorfor skal man aldri rope på hunden når den er opptatt av noe? Dette er ikke en valp, det er en voksen hund som kan innkalling veldig bra så lenge hun vet at eier har godbit i lomma. Hunden vet hva den skal, men velger å ikke komme. Jeg er helt enig med deg i at det er der man starter, men hvordan kommer du videre derfra?

Jeg vil ikke si meg enig i at hunden vet hva den skal. Fra hundens side er det ingenting som tilsier at den "skal" gjøre det vi sier - den gjør det fordi det lønner seg.

Hvis man roper når hunden er veldig opptatt med noe, så er sjansen stor for at den ikke kommer, og da reduserer man verdien av kommandoen for innkalling. Så jeg roper ikke når Ozu står og snuser masse hvis jeg av en eller annen grunn ikke MÅ ha ham inn akkurat da.

Som regel har Ozu god kontakt med meg når han er løs - melder inn ofte, er lett å kalle inn osv. (Dette er en kombinasjon av at han i utgangspunktet er en selskapshund med kort radius, sammen med at jeg har forsterket dette gjennom "hjernevasking" med godbiter). Det hender dog innimellom at han plutselig blir så opptatt av et-eller-annet på bakken at jeg blir som luft for ham. Ikke en bestemt flekk, men hele turen går han i sin egen verden, melder ikke inn, ignorerer når jeg roper osv.

Dette fungerer nok ikke på alle, men de gangene Ozu er i det humøret, så gjemmer jeg meg. Han følger jo ikke med på meg uansett, så han ser ikke når jeg forsvinner. Etter noen minutter vil han da komme løpende og lete etter meg (ironisk nok bruker han aldri snuten da, han som er så flink til å bruke den ellers). Da er det jubel og belønning når han finner meg. Etter et par slike økter pleier han gå tilbake til den kontakten vi pleier å ha.

Edit: Jeg redigerte innlegget mitt, men ser ikke ut som om det kom med. Forsøker igjen:

Hvis Ozu står fast på en snuseflekk når det kommer noen mot med hund, f.eks, så går jeg bare bort til ham og tar på kobbelet. Men er jeg i en situasjon hvor han er noen meter fra og han MÅ komme inn til meg akkurat nå (som f.eks da jeg glapp båndet på fellestrening og han var i full firsprang mot de andre hundene som trente), så har jeg en "nødinnkalling".

Jeg roper da noe sånt som. "OZU, KOM! YEYEYEYE!", omtrent som et indianerhyl, også bråsnur jeg og løper motsatt retning. Da pleier han å komme stormende etter meg (noe han også gjorde den gangen på fellestreningen). Det er det jeg bruker å gjøre (og si) når jeg trener eksplosiv start, så han har det allerede i seg at det betyr å LØPE mot mor, og at det da vanker superbelønning.

Hunder er som oss - de gjør det som lønner seg. En hund som ikke kommer på innkalling gjør det ikke for å irritere deg, fordi den viser deg fingen eller annet. Det gjør det fordi det - for den - ikke lønner seg, evt at det er annet som frister mer enn belønningen du har.

Det er ingenting i hundens verden som tilsier at den SKAL gjøre som du sier, den gjør bare det som har høyest belønningsverdi i øyeblikket. Jeg ville derfor sørget for at det å komme til deg er det kjekkeste i hele verden. Jeg ville gjort følgende:

1. Ha på hunden langline slik at du har har kontroll på den selv om den ikke kommer.

2. Alltid ha med deg godbiter, men ikke nødvendigvis gi dem når hunden selv tilbyr fvf. Som andre har nevnt kan du lære den et signal. Si f.eks "Det er nok", "Gå nå" eller lignende, også ignorerer du konsekvent når den fortsetter å gå fvf. Men når DU ber om fvf, så belønner du masse.

3. Ved innkalling - ikke rop når du ser hunden er opptatt med noe og det er liten sjanse for at den kommer. Du kan starte med å rope på hunden når hun er f.eks svært nær og har lav terskel for å komme inn til deg - belønn masse!

4. Hvis hun da igjen begynner med fvf fordi du har godbiter, si igjen "Det er nok" og ignorer.

5. Hvis hun ignorerer deg helt, så kan du ta tak i langlinen, holde igjen med kort bånd slik at hun ikke kommer seg noen vei og så belønne masse når hun gir deg kontakt.

Poenget er å lære henne at det lønner seg kjempemasse å høre på deg.

Her er min - for det meste bilder av Ozu, ispedd katter, mat og cava noen ganger.

http://instagram.com/undertheautumntrees#

Ikke hvis hunden opplever det som et onde å bli fjernet fra godsakene...

Det ondet den føler av å bli fjernet er en del av den negative straffen, det er noe annet enn å bli påført ubehag.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

For å få til en god innkalling så må det være supergøy å komme til deg. Da må du belønne med det som din hund synes er superstas.

Hvordan vet hun om du har godbiter? Ha dem i jakkelommen, ikke i hånda (om du har det).

Korte svar her, siden jeg skriver fra mobil.

Er også godt å kutte opp et par forskjellige typer grønnsaker, brette dem i folie med krydder og en smørklatt og ha på grillen. Del en tomat i to, ha på masse pepper og legg på grillen.

Er jo mange måter å gjøre det på. Om man bare tar tak i halsbåndet og geleider den bort, så vil det vel ytterst sjelden være ubehagelig for hunden. Men om man rykker hunden ned med et strengt "Nei! " og en truebde/aggressiv kroppsholdning, så kan det godt være ubehagelig.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Mistekravet for å kalle noe positiv straff, bør jo være at det er å påføre hunden et ubehag, og at dette reduserer atferden. Å ta en hund som hopper opp på bordet i halsbåndet og dra den ned på gulvet igjen er neppe et ubehag som reduserer at hunden hopper opp på bordet. Men i diskusjoner som denne får man nesten inntrykk av at all fysisk kontakt med hunden er positiv straff, og det er ikke klikkertrening som metode tjent med.

Og siden det da ikke er et ubehag og ei heller antagelig reduserer sannsynligheten for at det skjer igjen, så er det ikke PS. Ingen som har sagt noe annet?

Som sagt tidligere: Den eneste som kan avgjøre om det er et ubehag eller ikke, er hunden. Helt uavhengig av eiers intensjon eller folks analyser på nettet.

Det jeg syns er det ekstreme her, er at det å ta hunden i halsbånd eller leiebånd og lede den av bordet, er å påføre hunden et ubehag. Jeg har ikke noe problemer med definisjonen av positiv straff, jeg har problemer med hva man definerer som positiv straff, om forskjellen ble forståelig. Det burde ikke være et ubehag å bli leiet etter halsbånd eller leiebånd.

Det er jo ingen automatikk i at det påfører hunden ubehag. Det kommer an på hvordan man gjør det.

@MissHeike - noen ganger bruker jeg klikker, andre ganger ikke. Kommer an på om jeg har den klar eller i det hele tatt har den med meg osv.

Du kan også plutseligt bare stoppe midt på turen. La ham dra, snuse, sette seg, kjede seg osv - i det øyeblikket han snur seg og ser på deg så kan du klikke (om du bruker klikker) belønne og umiddelbart gå videre. Så bygger du opp forventning til at det skjer noe gøy når han gir deg oppmerksomhet.

Jeg har jobbet mye med Ozu og kontakt på tur. Jeg har gjort det ved hjelp av godbiter - masse godbiter. Godbit når han er løs og melder inn til meg av seg selv, godbit når han tilbyr to skritt fvf, godbit når han bare ser på meg osv. Hvis han ser noe eller noen som han får "stirra" på, så venter jeg til han har "stirret fra seg" (snakker ikke om hvis han ser en hund og stresser seg opp), og gir godbit når han av seg selv snur seg og ser på meg.'

I tillegg så trener jeg også mye på tur. Ikke lange økter, men noen få skritt fvf her, et frivillig dekk der - kanskje må han gjøre en fingertarget når han melder inn før han får godbiten osv. Jeg belønner også på ulike måter - kaster godbiten i luften til ham, strør en liten neve på bakken for godbitsøk, gir ham bare direkte fra hånden, løper og leker med ham for å få godbiten osv.

Alt dette til sammen har gjort at jeg veldig god kontakt på tur. Selvsagt ikke at han skal ha kontakt hele tiden, tur er jo vel så mye for at han skal få snuse og stulle i eget tempo for seg selv - og det gjør han. Men han vil svært ofte ta kontakt av seg selv, og hvis det ikke er noe spesielt så er han veldig lett for meg å få kontakt med på tur med denne måten.

100 cacher på en dag var nok litt vel ambisiøst. Vi var nok ikke helt klar over hva vi gikk til, og selv samboer og svigerbror hadde forberedt godt med cache-rute og planlegging, så klarte vi ikke mer enn 26 cacher, og da hadde vi vært ute over seks timer med bil.

Men jeg er fornøyd, lell. 26 flere cacher gjør seg godt, det. Og nå har jeg fått min første cache-kit selv også, så forbereder nå å legge ut min første selv. :-D

Læringsteori er anerkjente teorier som gjelder universelt. Definisjonen på ps er påføring av ubehag som vil redusere sannsynligheten for at atferden skjer igjen.

Dette er ikke noe klikkertrening har funnet på, dette er anerkjent teori. Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan man kan se på dette som ekstremt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Som jeg har skrevet lenger oppe: Jeg er absolutt villig til å diskutere. Men jeg er ikke interessert i å måtte svare for hva andre mennesker gjør. Og jeg kommenterte en trend jeg så i denne tråden, hvor det virket som om noen av de som var kritiske til klikkertrening følte for å finne noe å "ta" dem på, en "svakhet" som gjorde at de kunne peke og si "Såh du er ikke noe bedre enn meg!"

Jeg beklager om du har truffet klikkertrenere du anser som mer opphengt i metode enn å trene hund, jeg beklager om andre her i tråden har dårlige erfaringer med klikkertrenere. Det kan ikke jeg svare for, og jeg synes det er synd at man går fra å diskutere metode til å rakke ned på klikkertrenere med masse antagelser om høy hest, moralsk overlegenhet, mer interessert i å vise seg frem som klikkertrener enn å trene hund osv. Da melder jeg pass, kjenner jeg.

Men jeg har opplevd det, flere ganger. Både på kurs jeg har holdt, og deltatt på.

Og de enste som har gjort det er de som er klikkertrenere. Jeg har aldri opplevd det fra folk som bruker andre metoder.

Men se bort fra at du eller andre gjør det på ett kurs: Hvorfor er det viktig å fortelle at man bruker denne metoden?

Hvorfor er det viktig å finne noe å "ta" klikkertrenere på? Hvorfor anta at grunnen til at de gjør det er noe negativt? Og hvorfor skal jeg svare for hva andre mennesker gjør?

Når jeg presenterer meg selv på et kurs, så har jeg aldri sagt at jeg er klikkertrener.

Er det viktig å ikke være i en bås? Jeg ser ikke problemet for min del. Det å vise tilhørighet til en gruppe er en del av våre menneskelige natur. Og det at man sier at man tilhører en bås betyr ikke at man anser det som viktigere enn å trene hund, det er jo en litt stygg antagelse.

Det er helt greit at man har ulike oppfatninger om trening og metoder, og at man er kritisk til klikkertrening og ikke ønsker å bruke alt derfra - folk er forskjellige og har ulike meninger. Har ingen problemer med det. Det jeg ikke skjønner, og som jeg synes er litt trist, er at det ser ut som om man noen ganger har et slags behov for å dukke de som sier de er klikkertrenere. En slags automatisk forsvar om "ikke tro du er bedre enn meg", mens man leter etter noe å "ta" dem på for å bevise nettopp det.

Det er vel litt av det samme vegetarianere blir utsatt for. Noen ganger når man sier man er vegetarianer så blir man møtt med en vegg av: "Hva om du tråkker på et insekt? Går du med lær? Vet du at det er knuste insekter i snopet du nettopp spiste?" - det samme behovet for å finne noe å "ta" vedkommende på.

Men jeg ser jo at forum nok ikke er egnet sted for "tanke-spinn" siden noen både leser mellom linjene og i tillegg tolker alt i verst tenkelige mening. Så herved gir jeg litt opp denne formen for kommunikasjon :offtopic:og skal heretter bare poste søte bilder av hundene mine. Som forøvrig er enkle hunder.

Velkommen til sonen.

Som jeg skrev lenger oppe: Jeg snakker ikke om unntakstilfeller. Vi har å gjøre med levende dyr, og da vil det noen ganger forekomme at de ikke gjør det de har gjort tusen ganger før. De er ikke roboter. Det er ikke det jeg snakker om, og hvis du leser innleggene mine en gang til, så ser du at jeg tar opp dette.

Jeg tenkte slik før. Men nå ser litt annerledes på det. Det er jo praktisk talt umulig å helgardere seg hva angår generalisering. Hvis kravet for å kunne si at en hund kan en atferd (full stimuluskontroll) er at den skal kunne utføre den NÅR og HVOR som helst, må man jo trene over alt mellom himmel og jord og med alle tenkelige forstyrrelser. Jeg synes faktisk at det blir litt for enkelt å si at "hunden kan det ikke godt nok" hvis bossbilen over veien lager så mye lyder at hunden faller litt ut og ikke gjør som du sier. Si det i hvert fall som det er; hunden KAN "sitt" (bare et eksempel), men ikke når det er bossbiler i nærheten.

Jeg tenker ikke på alle mulige unntakscenarier som kanskje en gang kan skje, men på vanlige forstyrrelser som gjør at hunden faller ut rett som det er.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg er en av dem som i prinsippet mener at hvis hunden ikke gjør det du ber dem om fordi den heller vil snuse på bakken, hilse på en forbipasserende hund, liker ikke været osv - vel, da kan den det faktisk ikke godt nok.

For all del, jeg tror ikke hunder er maskiner som gjør at hvis man følger en bestemt oppskrift så vil man ende opp med 100% suksess alltid. Man har aldri noen garanti, og det vil alltid være spesielle tilfeller hvor hunden bare ikke gjør det vi ber om selv om den har gjort det de tyve andre gangene i samme situasjon. Sånn er det å jobbe med levende individer, og slik vil det alltid være.

Jeg tenker mer på hvis man er der at hunden relativt ofte nekter å gå i dekk når det regner, sliter med å holde fokus pga snusing på bakken, blir distrahert av hunder i nærheten slik at den ikke hører etter osv - da er det snakk om forstyrrelser man ikke har trent godt nok på enda.

Wow! Tøft Tabris!

Takk! Blir spennende. Enten blir det superkult eller så blir det bare stress og kjedelig. Taim vill shåw.