Tabris

Hvorfor har man fetisjer?

Noen av dem kan være ren assosiasjon. Hvis man f.eks så en bestemt gjenstand i det man var svært opphisset, så kan man etterhvert assosisere den gjenstanden med opphisselse.

Litt slik mange reklamer funker - koble cola zero nok ganger opp mot menn i bar overkropp og kule fester på stranda, så vil man ved synet av cola zero få en positiv assosiasjon.

På et forum med mange oppegående hundeeiere, må jeg spørre, mener dere det seriøst at dere tror katten beskyttet gutten, eller tror dere innerst inne det er innstinkter og egenpreservation på gang? Åpent spørsmål, og jeg håper man kan svare seriøst på det, ikke sånn 9gag-aktig "dat cat ass.... so many cheezeburgers is earned". Nå tenker jeg etologi/biologi-begrunnet

Jeg personlig tror ikke katten gjorde det for å beskytte barnet. Greit katter er sosiale dyr, men ikke av den typen. Jeg tror det var territorialt - at katten ville jage hunde bort fra sitt revir.

Jeg tenker å ta en dagstur på søndagen (kjører fra Stord) og kommer da til å melde meg på ID-sporkurs og Fri ved fot/utg.stillingskurs Ses der!

Da ses vi, ja, for jeg skal også på ID-sporkurset på søndagen.

Det jeg liker med denne tråden er at det gir meg enda en "unnskyldning" for å forte meg og få hund nr. to.

Jeg tenker litt både/og her. Jeg tror absolutt at hunder har selskap i hverandre, spesielt om de er alene hjemme. Og jeg tror ikke hundene trenger å ligge oppå hverandre for å ha selskap i hverandre. Nå sitter jeg her på laptopen mens samboer ligger inne på soverommet i andre enden av leiligheten og sover. Jeg har likevel "selskap" av ham i den forstand at jeg vet han er der. Det er en helt annen følelse nå enn om jeg hadde vært helt alene hjemme.

Samtidig så er vel ikke hunder nødvendigvis flokkdyr i den forstand som ulver er. Dvs, i veldig mange tilfeller så vil sånne halvville byhunder ikke danne den type flokk som ulver gjør. Kanskje går to og to sammen, kanskje har de et helt kollektiv av masse hunder som bare omgås hverandre men ikke på samme måte som hos ulver.

Har du sett hans andre sang til Skyrim? Den som kom ut i det Skyrim ble annonsert? Utrolig morsom!

Nærmeste jeg kommer av erfaring er vår kattunge som kastet opp en gang i timen hele døgnet. Stakkar liten hadde ikke mye og gå på og ble fort slakkere og slakkere pga dehydrering. Vi tok ham selvsagt til dyrlegen, og han fikk påvist "irritabel tarm", ikke at jeg egentlig vet hva det vil si.

Men han fikk nå noe medisin for det, samt lå fire-fem timer hos dyrlegen med venflon i poten. Nå er han over to år gammel og har aldri hatt det igjen.

Anbefaler også dyrlege! Hyppig oppkast er svært dehydrerende.

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase.

Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

Er litt enig med Castella, jeg. Selvsagt skal man som hundeeier ta hensyn, men synes det begynner å bli litt vel hysterisk. Da jeg var liten så var det en hund i nabogaten hundre meter fra der jeg bodde. En koselig og tålmodig golden. Den gikk alltid løs og vandret rundt i gatene. Ikke en av foreldrene hylte om "løse hunder uten kontroll", ikke en av barna var redde - det var slik det var.

Da jeg var enda mindre så ville naboens golden hilse på meg - han løp meg rett overende og jeg ramlet i bakken. Jeg hylte og var livredd fordi hunden var enorm når jeg var så liten, og jeg hadde ikke sjanse til å komme meg unna. Min mor og hundens eier kom til og hjap meg - mens de lo og behandlet episoden som den bagatellen det var. Ikke èn gang var det hyling om uoppdragne bikkjer, løse hunder uten kontroll, stakkars lille jenta som ble traumatisert osv.

Tror vi tok ting litt mer på strak arm før, og var mer vant til å omgås dyr. I dag er det så kunstig og hysterisk, føler jeg.

Jeg ville startet med bare og ta hånden forsiktig mot snuten hennes. Får du være såvidt borti mens hun står i ro, så får hun en godbit. Du kan f.eks ha godbiter tilgjengelig i andre hånden, og begynner hun og sprelle og vri seg unna, så tar du godtbithånda demonstrativt bak ryggen ("Oy, der forsvant godbitene...),

Det er viktig at du ikke blir "invaderende", dvs presser deg på. Selv om hun kan lære seg og finne seg i det så vil hun likevel i kroppspråket da ofte vike unna og det kan telle negativt for dommeren. Lær henne at hvis du strekker hånda ut mot henne, så får hund godbit om hun da strekker snuten mot deg.

Har du kommet så langt så kan du såvidt løfte på leppa hennes og så belønne osv.

Stå kan du starte med og belønne når hun står av seg selv et øyeblikk. Jeg slet også med det hos min en stund, fordi han automatisk satte seg. Så jeg belønnet det halve sekundet han sto, gjentatte ganger. Til slutt ble det halve sekundet et helt sekund osv.

Han er en valp, en liten baby. Knurring og biting har særs lite med dominans og gjøre hos valper (og som regel ikke hos voksne hunder heller). Valper er slik, de leker, tøyser, knurrer og biter masse. Det er en del av valpetiden.

Jokking kan være tegn på stress.

Mulig, jeg merker ingen forskjell på eldste her fra hun var alenehund til hun nå har datteren på slep. Jeg har inntrykk av at de for det meste sover, med et halvt øye hver åpent i vakthundberedskap. Jeg tror virkelig ikke at det spiller noen rolle for mine, og de har et upåklagelig forhold. Det er ingen aktivisering innad i en hundeflokk når de er inne slik, og en kan derfor ikke bruke andre dyrs nærvær som legitimering av utvidet hjemme alene-tid, mener jeg. Det er ikke slik at en hund kan være hjemme alene åtte timer og to hunder tolv timer, er poenget mitt.

Men jeg har ikke noe problem med å dra fra mine tilsvarende en arbeidsdag eller mer om jeg må, jeg er ikke imot å ha hunden hjemme alene så lenge den er vant til det og ikke har noe problem med det. Jeg synes også det er mer fair for hundene at de er hjemme alene med hele huset til disposisjon enn at de skal sitte i bilen i mange timer, om jeg vet at jeg ikke har mulighet til å lufte eller se til de underveis uansett.

Jeg tar de sikkert med i bilen like ofte som jeg har de hjemme, avhengig av hva jeg skal, hvor lenge jeg skal det, og hva slags vær det er.

Selskapet kan uansett ikke erstatte det vi bør gjøre med hunden når vi er hjemme.

For all del, selvsagt kan ikke dyrs selskap i hverandre erstatte aktivitet eller selskap for eieren. Det var vel ingenting i mitt innlegg som antydet noe slikt?

Hunder må av og til være hjemme alene, sånn er det bare. Og jeg tror at i mange tilfeller så vil det være bedre om hunden da har selskap i en annen hund eller et annet dyr som de har et godt forhold til.

Men spiller det så innmari stor rolle om det er et annet dyr der - er det "bedre" om en hund er alene hjemme om det er huset fullt av bikkjer?

Jeg lar ikke mine være hjemme alene flere timer når de er to enn jeg ville gjort om det bare var en - blæra blir ikke større av å være flere i hus. Og hvor mye selskap er det egentlig de har i hverandre, når de sover i hver sin etasje (mine har tilgang til hele huset, men jeg finner dem like ofte på hvert sitt sted som på samme sted når jeg kommer hjem).

Tja, jeg innbiller meg at det er bedre om det er flere dyr enn bare ett, så lenge de faktisk har et godt forhold, da. De trenger ikke ligge oppå hverandre for å ha selskap i hverandre.

Vi her heldige når det gjelder dette. Jeg har vanlig kontorjobb, samboer jobber nattevakt med skiftordning (syv dager på og syv dager av). Dvs at når jeg er på jobb så sover samboer, og når samboer er på jobb så sover jeg. Eneste gangene Ozu er alene hjemme er når samboer har friuke og skal ut på noe, men det er sjelden det blir en hel arbeidsdag. (Og ikke engang da er han helt alene, siden kattene er her).

Hvorfor fatter han absolutt iiiiiiikke at NEI betyr NEI når han prøver å stjele fra bordet? Hvorfor må det gå fra et lite kremt, via et høyt NEI og fysisk flytting av han, til at jeg må løfte han vekk etter nakken og smekke til han på nesen mens jeg brøler DET DER GJØR DU IKJE...? Og DA, ved siste steg som strengt tatt er en mye mye mer heftig måte å "ta" hunden på enn jeg absolutt er komfortabel med, da går han logrende vekk fra bordet og legger seg ned og er blid og fornøyd?

Han har lært hele kjeden. Det er ikke alvor før du smekker ham på nesen og brøler "DET DER GJØR DU IKKE". Så av erfaring vet han at han ikke trenger og gjøre noe bare basert på et kremt eller et nei - det er jo ikke før du brøler at du faktisk gjør noe så heftig at han fjerner seg.

Kjempeviktig at du tar dette opp! Trening skal jo først og fremst være gøy. Men vi legger kanskje ulike ting i det og ta det alvorlig? Jeg er litt som borderen - for meg ble trening først gøy når jeg fikk plan, struktur, organisering og et system og følge. Da kom fremskrittene som perler på ei snor og trening ble plutselig ti ganger kjekkere for både meg og hunden. Det siste halve året har for meg vært fremskritt etter fremskritt - jo mer jeg følger den treningen som er riktig for oss, jo mer kommer fremskrittene. Og det er en trening som er full av struktur og "regler".

Jeg har mine ambisjoner og mine mål, men de har ingenting med NM og gjøre. Jeg er ikke der. Men jeg trener med ambisjoner, med en langsiktig (og flere kortsiktige) plan og mål. For den perioden hvor jeg ikke trente planmessig så var alt bare sorgen og det ble bare kjpt for både meg og Ozu.

Vi har alle ulike utgangspunkt, ulike hunder, ulike forutsetninger og ulike mål.

Canis avd. Stavanger arrangerer "Hundens helg" 13.-15. juni i år. Det blir minikurs og foredrag hele helgen, for et par hundrelapper hver.

Andre som skal gå?

Jeg trenger åtte timer i sommerhalvåret og ni timer i vinterhalvåret for å være ordentlig uthvilt. Jeg kan fungere på 7 timer søvn, men er da generelt trøtt og merker at jeg trenger mer søvn. Jeg er også en av dem som ikke fungerer på for lite søvn i det hele tatt. Har f.eks aldri vært en av dem som kan sitte oppe hele natten for å gjøre ferdig en oppgave - jeg blir så trøtt at jeg føler meg fysisk syk om klokka blir for mye, og da fungerer ikke hjernen til noe som helst.

Jeg ser at det kan være vanskelig og unngå at man kjenner dommere i en del situasjoner. Men jeg mener at man uansett bør holde en profesjonell avstand på utstillingene. Uansett hvor objektiv en dommer klarer å være, så ser det ikke bra ut om de står og småprater og klapper en oppdretter på skulderen som deretter blir BIR.

Jeg føler vel problemet er omvendt - det er altfor mange understimulerte hunder rundtomkring. Og understimulerte hunder fører til problemhunder, fordi NOE må de jo gjøre før de blir gal av kjedsomhet.

Men det er jo selvsagt viktig og gi dem riktig form for aktivitet. En times kasting av pinne kan jeg være enig ikke er spesielt gunstig og er for det meste bare stressende for hunden. Men med tanke på hvor mange timer i døgnet hunden sover, døser, er alene og generelt sett gjør ingenting, så synes jeg det er hårreisende at noen anbefaler enda mindre tur.

Så utrolig skjønn!

Denne helga var det duket for 2. kurshelg i klikkertrenerutdanningen. Jeg har grugledet meg lenge siden vi skulle vise frem leksa vår - tre triks trenet inn ved hjelp av tre ulike metoder. Èn ting er hva Ozu kan gjøre hjemme og på tur, men han er en gutt som lett blir forstyrret av nye omgivelser, spesielt av lukter på bakken. Det er faktisk en større forstyrrelse for meg enn andre hunder.

Vi skulle vise slalom mellom beina, løpe rundt en gjenstand og "Lei seg" (legge seg med hodet på fanget mitt). Jeg hadde selvsagt klart å snuble i ham under slalomstreningen et par dager før, noe som gjorde han litt skeptisk til hele øvelsen. Så var spent på hvordan dette skulle gå.

Men til min store overraskelse så gjorde Ozu alle triksene på første forsøk! Jeg var så nervøs der vi skulle inn i hallen og instruktør + alle deltagerne satt og så på. Men gutten presterte over all forventning, og gjorde alt som han skulle. SÅ fornøyd! Så i dag fikk vi belønningen vår for triksene - en valgfri sjokolade og en klikker.

Lørdagen var det fokus på og sette opp og følge en kriterieplan samt loggføre øktene, i henhold til definisjone på en vellykket repetisjon. Vi trente på klossen, og det gikk ikke så veldig bra. Han sto godt på klossen, men vi slet med å få noen bevegelser. Men var likevel veldig fornøyd med dagen - triksene var fullført kjempebra og han hadde lekt godt på øktene. (Ozu sliter med å leke på steder hvor han ikke er helt kjent og trygg). Så to av tre var ikke ille!

(Det viser ikke, men på bildene ovenfor har jeg på meg sonen t-skjorta. ).

Søndagen gikk over all forventning. Vi trente med fokus på flyt, strategisk belønningsplassering, avstandsbelønning og omvendt lokking. Ozu var superflink - holdt ut hele dagen selv når han begynte å bli sliten, lekte småøkter hele dagen og @Sprettballen fikk ham til og med litt i lek. Noe som løsner der! Vi trente bli liggende med omvendt lokking, og der kunne min medhjelper (som igjen var @Sprettballen) stikke hånda med godbiter nesten oppi fjeset hans, friste og si "værsegod" - og gutten ble liggende og kikket på meg for belønning. Han var SÅ flink!

Jeg er strålende fornøyd med helgen, ikke minst Ozus innsats. Lærte mye viktig om flyt, kriterieplan og strategisk belønningsplassering som gjorde at jeg fikk forbedret øvelser allerede i dag. Fikk ikke så mye lekse til neste gang - som ikke er før i september - så nå har jeg god tid på meg til å jobbe videre med grunnferdighetene. Gleder meg!

Man får det aldri likt, men så likt man kan. Hva er ellers hensikten med å teste en hund etter bitt?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Figurene = figuranter. Kan ikke redigere på mobil.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Kan man ikke gjenskape situasjonen med to voksne figurene som faller ned fra et gjerde, hyler og spreller? Det var vel ikke det faktum at det var et barn som var utslagsgivende for hunden, det var vel situasjonen?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4