Tabris

Nå gjetter jeg bare, men jeg kan se for meg at de som sier at hunden "aldri fikk tilbake sin gamle pels", kanskje ga opp og barberte igjen til neste sommer. Og da får pelsen aldri tid til å gro ut helt.

Og da har man heller ikke en ordentlig fungerende pels. Jeg barberer ikke Ozu for noen få varme sommeruker for dermed og måtte bruke dekken og greier om vinteren fordi pelsen hans da ikke fungerer slik den skal fordi den ikke har vokst ut skikkelig.

For meg høres det ut som om barbering er et sjansespill. Man kan få en hund som har mye mindre problemer i varmen, og hvor ny-pelsen som vokser ut igjen er helt lik den gamle - eller man kan få en hund som fortsatt sliter i varmen, blir solbrent og med ny-pelsen ødelagt. Eller en kombinasjon av noe av dette.

Det er i hvert fall ikke noe jeg tør begi meg ut på med egen hund.

Jeg har alltid godbiter i turjakken, så det har jeg alltid med meg på tur. Godbiter har jeg også i en egen "hunde-skuffe" samt også i posen med Frolic og billig kattemat som står på kjøkkenet. Er jeg i treningsmodus så heller jeg en god slant godbiter i en hundeskål jeg har på bordet mens jeg trener. Gjør han noe helt uventet som er genialt så roser, jubler og hopper jeg masse mens jeg løper mot nærmeste godbit-pose. Han vet hva det betyr, så da funker det som belønning.

Ellers er det som andre sier ikke bare godbiter som kan funke som belønning. F.eks så må Ozu vente før han kan gå ut ytterdøren før jeg sier fra (ikke pga noe lederskap-tull, men for at han ikke skal buse ut og "være på vakt" der ute). Når han står i ro og ser på meg, så er belønningen at vi da begynner turen.

Når man er vant med å trene slik, så blir det fort en vane.

Men selve svømmeteknikken er vel medfødt hos hunder? Èn ting er at de kanskje ikke tør, men de trenger vel ikke å lære å svømme slik vi mennesker gjør? Kaster du en hund på dypt vann (ikke at man skal gjøre det, selvsagt), så vil den jo svømme til land, ikke drukne der og da.

Ozu sliter i varmen. I fjor sommer var vi på tur da det var 23 grader ute, og etter vi hadde gått ca et kvarter så la han seg ned i skyggen i grøfta og orket ikke gå mer. Så det endte med at jeg ventet til han hadde fått kjølt seg ned litt før vi gikk rolig hjem igjen.

Nå skal jeg ta høyde for at jeg kanskje ikke var flink nok til å gre bort all underulla i fjor. Har bedre børst i år, og han begynte og røyte tidlig. Så jeg skal gi ham et godt bad og gre masse fremover til sommeren kommer for fullt. Barbering blir ikke aktuelt, men jeg lurer også på om pelsen klarer å isolere slik den skal på hunder som er avlet med (for) mye pels, slik japaneren er.

Jeg har samme problemet med Ozu. Han vasser gjerne, men svømmer ikke. Selv da vi gikk med en hund som svømte langt ut etter pinner, så sto han bare og så etter henne uten antydning til å være med. Tenker svømming hadde vært godt både for å kjøle ham ned på varme dager med all den pelsen, samt god trening for HD-hoftene hans.

Men ble usikker på dette med flytevest etter det soelvd sa.

Den artikkelen der var jo ikke en artikkel, det var en person sin mening basert på sin egen boxer og langhåra hund. At boxeren sliter mer i varmen er vel neppe fordi den er korthåra.

Gikk litt fort i svingene, trodde det var en artikkel fra en veterinær. Uansett så sier den bortimot det samme som det AnetteH skriver.

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Her er en (av antagelig mange) lenker om dette:

http://www.veterinaryinsider.com/public/Thinking-About-Shaving-Your-Dogs-Hair-Coat-For-The-Summer-Think-Again.cfm

I dag har vi vært på tur på Hellestøstranden. Aldri vært der før, så ble med @Sprettballen, @Orca og flere andre i kveld. Var ute i nesten to timer, og det var godt og se hvordan Ozu koste seg og hvor godt overens han gikk med de andre hundene. Slike gode sosialiseringer trenger han - og jeg. Er litt hønemor.

Et lite bildedryss fra turen:

Siden TS tenker på spisshund, så har vel buhund alltid vært den tradisjonelle gårdshunden i Norge?

Japaner har ikke så veldig mye jaktinstinkt, det er først og fremst en selskapshund og er vel kanskje en av de "enkleste" spisshundene. Den har også kort radius og vil nok heller dilte etter din far enn å ta lange runder på egen labb. De trenger heller ikke all verdens med mosjon og mental aktivitet.

Men det er en varsler, og vil nok høyst sannsynlig bjeffe når det kommer folk til gards. Det spørs også om pelsen er noe din far ønsker og bruke tid på. Nå krever ikke japaneren så mye som man skulle tro i henhold til pelsstell, men den blir jo fort skitten under buken når det er vått ute siden den er såpass lav, og et par omganger med børsten må jo til en del i røyteperioden.

Det har vel skjedd før at hunder har klart å parre seg gjennom et gjerde også om jeg har lest rett hist og her.

Foreldrene til ei venninne av meg hadde hunden ute i hundegård i løpetiden. Hun parret seg med nabohunden gjennom gjerdet i hundegården. (Som førte til abortsprøyte. Som førte til kreft og avlivning).

Det er vel kanskje en yrkesskade som hos så mange andre? Når de har sett hva stress og en del atferder kan føre til, så blir de litt føre var. Mange som jobber med HMS i min bransje er kanskje ekstra obs på slikt hjemme, har brannøvelser med barna osv. Jeg vet en som er kjørelærer for oljebransjen (som er mer enn gjennomsnittelig opptatt av sikkerhet) og han nekter og i det hele tatt sette seg i en "Buddy" pga manglende sikkerhet.

Det er en vanskelig balansegang og vite hvilke atferder man skal ta på alvor og hvilke man ikke trenger og bry seg så mye med. Også er det kanskje også individuelt hos de ulike hundene hva som går over av seg selv og hva som evt. utvikler seg til et større problem. Har man da sett en del stygge ting hos problemhunder, så har jeg forståelse for at man blir litt føre var egentlig.

Oksen Ferdinand, ja. Beskriver Thorvald meget godt, er akkurat det inntrykket jeg også har av ham.

Signerer Raksha. Ser ut som en fantastisk hund.

Jeg må si at hvis en politihunds liv skal bestå av og tilbringe all tid, bortsett fra trening og jobb, i kennel, samt at all tid utenom faktisk bitearbeid skal tilbringes med munnkurv - da synes jeg man må begynne og diskutere hundens livskvalitet og om dette kan regnes som god dyrevelferd.

Takker for tips! Tror vi går for god ost, spekeskinke og melon eller jordbær på spyd. Så blir det jo chips, nøtter og sjokolade utenom.

Lakseruller? Altså lomper/lefser/tortillas med røkelaks, smøreost og litt ruccola. Enkelt og delikat. Kan lages på forhånd, ettersom det ikke skal være varmt.

Eller en pai med litt enkel salat til (bare en neve ruccola holder lenge).

Lakseruller er supergodt, men det hadde vi på forrige klikkersamling, så kan være greit med noe annet.

Pai blir litt for avansert akkurat nå, tenkte mer ren fingermat. Men takk for tips!

Går det an og kjøpe noe ferdig tapas-sett, også evt sette det på spyd? F.eks fetaost, oliven og krydrete kjøttboller på spyd? Kan kjøttbollene serveres kalde?

Jeg skal ha klikkerfolkene over på en samling/fest i dag. Helt uformelt, det blir øl og chips. Jeg skal ikke lage i stand noe mat, men tenkte og kanskje ha noe som metter litt mer enn bare chips, og som passer godt til en fest-sammenheng.

Noen som har noen tips til noe som er godt og mettende snacks til fest som ikke krever mye tilberedning? Kan godt være noe som kan kjøpes ferdig eller som kan ordnes veldig enkelt.

Selv om jeg der og da hadde veldig lyst på den saluki-hannen, så var det egentlig ikke en ordentlig drømmehund - det var bare en hund jeg hadde svært lyst på som glapp fra meg fordi jeg ikke turde. Men min egentlige drømmehund hadde jeg i et halvt års tid. Ei schäfertispe som jeg gikk tur med som tenåring. Eierne var et eldre ektepar hvor hun var skranten i helsa og han var delvis alkoholiker, så hun sto ute i buret sitt og hadde ikke noe særlig kontakt uten de gangene jeg gikk tur med henne.

Det ble etterhvert vondt og gå fra henne, og hun ble etterhvert mer knyttet til meg enn til eierne og ville ikke gå til dem når jeg var ferdig med turene. Hun var som en BC i schäferkropp - dekket så raskt at du kunne høre et *fomp* i det brystkassen landet i bakken. Hun snudde på en femøring på innkalling og hadde en lærevilje, et fokus og en hurtighet jeg aldri før eller siden har sett hos en schäfer.

Etterhvert ble paret for gamle og syke til og ha henne og jeg fikk overta henne. Det var en drøm og få henne hjem, det var en hund som var min i hjertet lenge før jeg fikk overta henne. Så på en måte glapp hun unna - jeg fikk henne altfor sent og altfor kort.

Jeg fikk tilbud om å overta en hvit saluki-hanne for mange år siden. Jeg hadde SÅ lyst på, men var fortsatt så ung og ubesluttsom at jeg endte med og takke nei. Jeg angrer egentlig ikke i dag, men jeg angret da - jeg var helt syk etter den, og hvite salukier er utrolig vakre.

Mer generelt så er jeg veldig svak for brune hunder. Brun labbis, brun border collie, brun kelpie, brun doberman... Det er noe med brune hunder, altså. *sukk* Så hvis jeg går for BC en dag (som ikke er helt utelukket), så vil drømmen være en brun-og-hvit.

Hvilken farge kommer an på hvilken rase. Nå er den temmelig enkel på japaner, da, siden de bare kommer i hvitt.

Min drømmerase er schäfer, og der må jeg innrømme at jeg synes sort sadel og rødbrune tegninger er det vakreste og er det jeg drømmer om.

Vel, jeg har nå skrevet flere innlegg om hvorfor jeg mener det er som det er i dag.