Tabris

Enig, viktig poeng. Samtidig hadde jeg jo blitt knust om Ozu blir dårlig pga noe JEG har påført ham. Går rundt i hodet noen ganger, tror det kan være en fordel og skru av hjernen av og til.

Takker for svar! Jeg synes det er en vanskelig balansegang - viktigheten av og holde Ozu i god form med god muskulatur, og ikke overdrive belastningene på tur.

Hm, litt usikker på om den faller inn under dine kriterier, men jeg storkoser meg med "How to be Good" av Nick Hornby.

Den type tur du snakker om her - dvs så ulendt at hunden må krype, hoppe opp på steiner osv, er det en type tur jeg ikke bør gjøre med en HD-hund? Jeg elsker slike utfordrende turer selv, og Ozu har vært med på toppturer hvor jeg kaver meg opp fra lyngplante til lyngplante. Han har ingen problemer med det, han er som en liten fjellgeit. Men jeg har lurt på om det blir usunt for ham når det blir SÅ ulendt?

Ozu har fått ny leke i dag. En enkel tennisball on-a-string. Var i forskjellige størrelser så kjøpte en som var passe liten. Jeg likte at tauen den henger i en forholdvis lang, så har jeg noe og gå på og kan friste med og dra den etter meg osv. Var billig også - 41 kroner for herligheten, og Ozu hoppet på den med en gang. Lovende!

Så vanvittig søt! Spisshunder, altså.

Favoritt hundeleke (ute eller innendørs): Sånn ull-fell med ball i enden festet på strikkbånd. Samt også en tau med knyttet ball i ene enden og løkke i den andre - Ozu elsker den! Favoritt halsbånd: Hvitt, rundsydd halvstrup i lær Favoritt kobbel: Kommer an på til hva slags bruk, men har hvitt, rundsydd i lær til halsbåndet over. Til hverdags bruker jeg et flatt og bredt kobbel i... erm... syntetisk tøy? Dunno. Favoritt sele: Xtreme Teflon-sele. Favoritt hundeseng: Vet ikke hva den heter. Favoritt godbit: Tror faktisk noe av det beste Ozu får er Dreamies. Ellers er Gabba's og rått kjøtt høyt på lista. Favoritt tilleggsfôr (type vitaminer, oljer, helsekost som har vist god effekt): Glukosamin og Dr. Baddaky's fiskeolje. Vet ikke om det funker, bruker det forebyggende. Favoritt pelsprodukt: Ingen, bruker bare shampoo. Ellers er Furminator enestående i røytetiden. Favoritt hundebok (om alt innen hund): Vanskelig og velge èn, men tror jeg får for "The Other End of the Leash" av Patricia McConnell Favoritt hundeeier turjakke: Har en vanlig tynn sommerjakke jeg bruker. Aner ikke merke. Favoritt hundeeier turbukse: Adidas treningsbukse, med en helt genialt effektiv regn- og vindbukse over ved behov.

@Kaja - her soves det. Jeg ser en halv hund. @Tekopp - jeg verken ser eller hører noen hund.

Vel, på de to utstillingene jeg har vært på, så fikk Ozu BIM Junior med CK ene gangen og gul sløyfe andre gangen. Nå var han en unghund som sikkert endret seg fra dag til dag, men still. Det jeg reagerte mest på var da vi skulle gå frem og tilbake for gulsløyfe-dommeren. Ozu med sine issues røk ut i båndet og bjeffet mot en hund som sto utenfor ringen, og da hørte jeg dommeren diktere: "Bra temperament". Altså... når man er uenig i en av de få positive ting en gulsløyfe-dommer sier... utagering er vitterlig ikke tegn på bra temparement i min bok!

Jeg har en treningsvest, men har ikke fått summet meg til og kjøpe et treningsbelte for varme dager. Så som nødløsning knytter jeg turjakken min rundt livet og har godbiter i lommen der når det er for varmt for vesten.

Akkurat dette gjør at jeg stiller meg litt småskeptisk til tisper som blir plassert bort (hos annen oppdretter, hanneier osv) når hun er på slutten av drektighetsperioden og når hun føder. Noen tisper kan selvsagt ta dette på strak labb, men det er ikke bare-bare for en hund og komme til et nytt sted og kanskje skal finne sin plass med flere andre hunder den ikke kjenner, evt ikke har sett på et par år. Hva vil det ha og si for valpene, med tanke på prenatalt stress? Er dette en praksis som bør revurderes i en del tilfeller?

De søteste bartefjesene.

Og jeg har tidligere i tråden takket for de tipsene som har kommet.

@Eloise: Du forstår veldig godt hva det går i, og hvordan det er. Og tusen takk for fine ord! @julnil: Vi har helt forskjellige oppfatninger om hva knurring fra hundens side vil si, og det er ikke debatt jeg har lyst til og ta videre her og nå, så fra min side lar jeg den ligge.

Jeg har aldri nevnt med et ord noen sted at jeg heller vil avlive enn og straffe hunden. Når det er sagt så har jeg for min del liten tro på at straff kan hjelpe i denne situasjonen. Dvs, det skjedde en gang da han utagerte kraftig mot en annen hund (før både chip og trening, så han var på sitt verste), og mens han hoppet og sprellet i båndet så kom jeg uforvarende til og tråkke ham på labben. Han hylte - og gikk som en prins etter det. Så du kan si at det funket - der og da. For ved neste passering var han like ille igjen. Så skulle jeg brukt den type straff så måtte jeg tråkket ham på labben ved hver passering til han koblet og ble passiv. Så det er litt som Helianthus sier - utfra det jeg vet om læringsteori og utfra hvordan jeg har erfart og kjenner Ozu, så kan jeg ikke se for meg at det ville fungere. Bortsett fra at hvis man som sagt ga Ozu juling (evt tråkket ham på labben) hver gang han utagerte, og dermed gjorde ham så passiv at han ikke turde noe. Ellers høres en del av metodene jeg har fått tips om i denne tråden (som går på straff/ubehag) som noe man gjør som brannslukking, dvs noe man gjør for og bryte hunden der og da. Og jeg har noe som funker i åtte av ti tilfeller når Ozu utagerer. Det viktigste for meg er og trene FØR han utagerer. For det er stress og usikkerhet som gjør at han utagerer, og det er ingenting som kan få meg til og tro at hvis en hund (eller et menneske, for den saks skyld) er i en situasjon som de selv oppfatter som så truende at de sliter med voldsomt stress, så vil det stresset og den usikkerheten forsvinne om man tilfører et ubehag. Jeg er livredd stankelbein. En irrasjonell fobi da de ikke er en reell trussel i det hele tatt. Og det vet jeg, rasjonelt sett. Likevel er jeg livredd. Hvis jeg hoppet unna og hylte i redsel når en kom for nær, og min samboer svarte med og holde meg fast i håret/armen/klærne og strengt be meg om å kutte ut og skjerpe meg - tror dere jeg hadde blitt mindre redd og stresset av den grunn? Men nå er dette på vei til og bli en diskusjon om metoder, og jeg tror ikke jeg orker og gå den runden igjen. Innlegget mitt over er mer ment som en utdyping av hva jeg tenker om straff i denne situasjonen og hvorfor jeg ikke vil bruke det.

Denne synes jeg var drøy. I mitt hode vil det mest rettferdige var at dere delte regningen (uten adaptil-halsbåndet). Hadde din hund angrepet først, så kunne jeg vært enig i at du skulle betalt hele regningen (fortsatt uten adaptil-halsbåndet). Og hadde jeg vært eier av hunden, så hadde jeg tilbydd meg og betalt regningen for den som passet hunden i denne situasjonen.

Kjettingtrekk har jeg aldri prøvd, og vet ingenting som helst om det. Kan dere gi meg en teskje-innføring til hva slags kjetting jeg skaffer meg til en 11-12 kg japaner med HD? Og hvordan jeg starter med og trene dette? Hva slags sele? Hvordan feste? Hvor langt? Osv. Ellers jeg veldig glad i og gå i ulendt terreng. Liker og lete etter cacher i skogen, og da går jeg gjerne bort fra stier og klatrer oppover skrenter og skråninger, stiger over falne trær, drar meg opp topper etter lyngtuster osv. Det har vært litt for varmt for både Ozu og meg til slike turer i det siste, men vil ta det opp igjen litt mer utover sensommeren/høstes.

Takker for flere tips! Bare for og presisere: Han har aldri hatt overslag og knurret/glefset etter meg i utagering. Knurring har vært hvis jeg har prøvd fysisk korrigering i andre situasjoner hjemme. Ellers en liten oppdatering til: I dag passerte vi ei med både barnevogn OG hund. Brukte kinderegg som vanlig og det gikk helt fint. Ingen utagering. Men det var også såpass langt hjemmefra, det er jo nær leiligheten han er verst. Så det vil bli den verste - og siste - bøygen.

Hvis det var mangel på søvn og hvilke pga støy som var problemet, så kan det være at det faktisk hadde vært billigere for bedriften og leie en leilighet/hotellrom til mannen i den perioden, spesielt siden det er snakk om et langvarig problem. Men jeg vet jo at det ikke er en mulighet mange steder. Men det kunne faktisk være noe som hadde gitt bedriften færre utgifter enn en langtidssykemelding.

Interessante tanker, TonjeM og 2ne, og jeg er langt på vei enig med dere i mange ting. F.eks med min forrige hund så kunne jeg ha kattematen fremme døgnet rundt, fordi et par-tre strenge "Nei!" i det hun forsøkte og ta kattematen var nok. Jeg trengte aldri og ta i henne fysisk. Etter et par slike "Nei!", så var kattematen sjelden en issue, og jeg kunne være i et annet rom uten at hun spiste den. Med Ozu hadde det vært helt dødfødt. Han kunne ikke brydd seg mindre om et "Nei!". Og tro meg - i svake stunder hvor min tålmodighet har tatt slutt så HAR jeg forsøkt og ta ham fysisk. Med det eneste resultatet at han knurret til meg. Han er skrudd sammen fullstendig annerledes enn min forrige hund. Derfor hjelper deg meg aldri med råd som "fortell ham at det kan han drite i" og "en liten korreksjon" - fordi det funker ikke på ham. (I tillegg til at det og fortelle en hund at "det kan den drite i" sier meg egentlig veldig lite, for det kan jo inneholde svært mye forskjellig). Muntlig korreksjon gir han som regel blaffen i, fysisk korreksjon gjør at han knurrer. Så at jeg sier at han har skrapmentalitet (som i seg selv er selvsagt en unyansert påstand satt litt på spissen) er basert på ganske mye mer enn èn utagering på en barnevogn. Det er over hele fjøla, fra lav terskel for å knurre ved fysisk håndtering, utagering mot hunder, bjeffing mot mennesker som er skumle og nå til slutt voldsom utagering mot noe han har sett tusen ganger før. Edit: Jeg vil også legge til: Det er nok derfor jeg er så veldig opptatt av kun og bruke positive metoder/klikkertrening på ham. Fordi jeg ser hvor stor effekt det faktisk har. F.eks og bruke en negativ/streng "Nei!" for og få ham bort fra kumøkk, sørpe eller annet har liten effekt. Men når jeg lærte inn et "Nei!" som betyr "Gå bort fra det, kom hit og få godbit", så har jeg nå en hund som nærmest "sladrer" på kumøkk og ser forventningsfullt på meg når han passerer den i stedet for og spise den. Klikkertrening har hjulpet meg milevis der straff/korreksjon ikke kunne med ham. Selvsagt, hvis to sekunders ubehag gjort èn gang kan løse et problem du ellers måtte brukt to uker med godbiter på, så ser ikke jeg heller problemet med det. Men det er ikke slik Ozu funker.

Kan det være en ordentlig strekk/forstuing av beinet?

Takker for tips! Jeg ser også at jeg har laget meg en (u)vane med og stikke til ham godbiter for ofte på tur. Litt fordi det er kos og litt fordi jeg belønner kontakt, men jeg trenger ikke gjøre det så ofte som jeg gjør, det har mer blitt en vane enn noe annet. Så da tror jeg planen videre blir: - Kutte ned litt på formengden, erstatte med gulrot - Kutte ned på unødvendige godbiter - Joggeintervall/raske gåturer tre ganger i uka (det i seg selv vil redusere mengden godbiter siden jeg ikke har tid til og drive og gi ham det når jeg jogger/går friskt). Tok kveldsrunden nå, jogget lite men gikk fortere. Og jeg så at det i seg selv fikk opp tempoet på ham - og reduserte godbitene automatisk. Ikke minst har jeg også gått av noen slike trimturer, så dette skal gå bra.

Ja, vi visste at han kunne legge på seg av kjemisk kastrering, så vi reduserte formengden hans allerede dagen etter chippen ble satt inn. Men jeg trener jo mye med ham med godbiter - samt pga passerings-issues så blir det jo også en del godbiter på tur. Vi reduserer selvsagt maten de gangene han får mye godbiter, men vi har ikke klart og finne en balanse der enda.

Jeg lurer på - jeg tar av og til de joggeintervallene på kveldsrunden. Problemet er at denne kveldsrunden er på asfalt. Jeg vet at jogging på asfalt - spesielt med HD - ikke er bra. Men samtidig tenker jeg... det tempoet trav som han må opp i når jeg jogger er ikke raskere enn det tempoet han selv traver i når han er løs. Faktisk vil jeg si at hans eget naturlige travtempo (når han er løs) er enda raskere. Dog holder han ikke det like lenge som når vi jogger. Runden er på ca 3 km og det er snakk om jogging 100 m, gange 100 m osv hele runden. Tror dere dette er skadelig selv om tempoet ikke er raskere enn hva han ville travt løs?

Når han utagerer så drar jeg ham raskt bort fra det han utagerer mot, får ham i nærmeste grøftekant og stiller meg selv mellom ham og det han reagerte på (med ryggen på hunden eller hva-det-nå-var slik at Ozu fortsatt kan se det og dermed ha kontroll på det skumle samtidig som han lett også kan se på meg). Alternativt går jeg bare raskt forbi den andre hunden, det kommer an på hva som er mest hensiktsmessig der og da. Jeg har en kontaktlyd, eller mer enn muntlig klikker-lyd som jeg bruker når jeg ikke har klikker tilgjengelig. I de aller fleste tilfeller vil den lyden være nok til at han bryter og ser på meg i forventning om godbit, selv i en utagering har jeg flere ganger klart og bryte ham med den lyden. Noen få ganger er han så låst at det ikke hjelper - dette var en av de gangene. Det var det jeg synes var skummelt. Ikke at han utagerte i seg selv nødvendigvis, men at han var så låst i stress at jeg ikke nådde gjennom - mot et menneske. Det er det som aldri har skjedd før. Usikker boffing mot folk er lett og bryte av - med min "klikker-lyd", så kommer han direkte til meg og den andre er glemt. Her satt han og småmurret for seg selv, stiv i kroppen, selv et par sekunder etter damen hadde passert. DET synes jeg er ekkelt, mer enn selve utageringen. At han låste seg så fullstendig.