Tabris

Aner ikke.

Signerer denne, jeg tenkte faktisk det samme med en gang jeg leste tråden. Ingen bøker slår HP som feel good-bøker, i hvert fall ikke de første tre-fire bøkene.

Synes dere skal gå for japaner, jeg! Hendig størrelse, tåler vestlandsværet veldig godt, er med på mye men krever lite, krever ikke masse mental trening, sliter ikke med stress, letttrent så lenge man ikke har ambisjoner (noe jeg forstår typen din ikke har, i hvert fall ikke nå) og er egentlig veldig lett og sosial rase. (Er bare jeg som har fått en mandagshund. ).

Vel, Ozu har ikke hatt noen symptomer. Selv ikke etter heftige toppturer eller fire timer løsslipp i skogen så har han vist antydning til og være halt eller annet. Det eneste jeg ser - og som jeg ikke aner om har med HD-en og gjøre - er at han ofte løper "kaninhopp" når han løper i galopp. Men han har aldri vist problemer med bevegelighet og er som en liten fjellgeit opp skrenter og gjennom tett kratt uten og nøle. Men vi har aldri drevet med verken kjettingtrekk, kløv, sykling eller annet. Kun turgåing, dog lange-(ish) turer i ulendt terreng og bratte bakker. Jeg har alltid hatt lyst til og begynne med kløv. Selvsagt ikke bære tungt, han er jo liten i seg selv. Tenkte mer på at han kunne bære f.eks en liten vannflaske i ene lomma og sin egen vannskål i den andre. Noen voldsomme intense eller lange joggeturer eller sykkelturer har heller aldri vært planen, verken med eller uten HD. Men syntes det var synd at jeg måtte skrinlegge kløvplanene, for det var noe jeg hadde lyst og starte med.

Jeg koser meg generelt med Erlend Loe og Nick Hornby, jeg. Erlend Loes "L" er jo helt genial. "Vi er generasjonen som ikke bygget landet."

@Stine - I know, og jeg er helt enig! Er bare så redd for og ødelegge noe. Men så fort det intense sommerværet gir seg, så er det ut på toppturer igjen!

Det er ikke lett og vite hva man skal gjøre og hva man ikke skal gjøre. Mange sier at kløv er f.eks helt utelukket, andre sier de kløver helt fint med sin HD-hund. Noen mener man ikke skal sykle, men bare svømme og gå tur i skog og mark, andre anbefaler rolig sykling. Osv.

Neida, jeg har ikke påført ham HD. Men tenker meg om jeg blir for ivrig på krevende turer, og mine handlinger fører til at han får symptomer. Men er ellers helt enig, det er bedre og leve i nuet - og selvsagt ikke ta helt av og overdrive.

Takker for gode tips, @Malamuten! Tror jeg må ønske meg gavekort på dyrebutikk til bursdagsgave...

Whee, noen har lagt ut en hel liten serie med cacher i turområdet rundt vannet som er like ved der jeg bor. Går jo der rett som det er, så da får jeg ny motivasjon for og ta en runde til. Må bare tenke ut når det er færrest folk der, satser på at de fleste har reist bort på ferie nå.

Enig, viktig poeng. Samtidig hadde jeg jo blitt knust om Ozu blir dårlig pga noe JEG har påført ham. Går rundt i hodet noen ganger, tror det kan være en fordel og skru av hjernen av og til.

Takker for svar! Jeg synes det er en vanskelig balansegang - viktigheten av og holde Ozu i god form med god muskulatur, og ikke overdrive belastningene på tur.

Hm, litt usikker på om den faller inn under dine kriterier, men jeg storkoser meg med "How to be Good" av Nick Hornby.

Den type tur du snakker om her - dvs så ulendt at hunden må krype, hoppe opp på steiner osv, er det en type tur jeg ikke bør gjøre med en HD-hund? Jeg elsker slike utfordrende turer selv, og Ozu har vært med på toppturer hvor jeg kaver meg opp fra lyngplante til lyngplante. Han har ingen problemer med det, han er som en liten fjellgeit. Men jeg har lurt på om det blir usunt for ham når det blir SÅ ulendt?

Ozu har fått ny leke i dag. En enkel tennisball on-a-string. Var i forskjellige størrelser så kjøpte en som var passe liten. Jeg likte at tauen den henger i en forholdvis lang, så har jeg noe og gå på og kan friste med og dra den etter meg osv. Var billig også - 41 kroner for herligheten, og Ozu hoppet på den med en gang. Lovende!

Så vanvittig søt! Spisshunder, altså.

Favoritt hundeleke (ute eller innendørs): Sånn ull-fell med ball i enden festet på strikkbånd. Samt også en tau med knyttet ball i ene enden og løkke i den andre - Ozu elsker den! Favoritt halsbånd: Hvitt, rundsydd halvstrup i lær Favoritt kobbel: Kommer an på til hva slags bruk, men har hvitt, rundsydd i lær til halsbåndet over. Til hverdags bruker jeg et flatt og bredt kobbel i... erm... syntetisk tøy? Dunno. Favoritt sele: Xtreme Teflon-sele. Favoritt hundeseng: Vet ikke hva den heter. Favoritt godbit: Tror faktisk noe av det beste Ozu får er Dreamies. Ellers er Gabba's og rått kjøtt høyt på lista. Favoritt tilleggsfôr (type vitaminer, oljer, helsekost som har vist god effekt): Glukosamin og Dr. Baddaky's fiskeolje. Vet ikke om det funker, bruker det forebyggende. Favoritt pelsprodukt: Ingen, bruker bare shampoo. Ellers er Furminator enestående i røytetiden. Favoritt hundebok (om alt innen hund): Vanskelig og velge èn, men tror jeg får for "The Other End of the Leash" av Patricia McConnell Favoritt hundeeier turjakke: Har en vanlig tynn sommerjakke jeg bruker. Aner ikke merke. Favoritt hundeeier turbukse: Adidas treningsbukse, med en helt genialt effektiv regn- og vindbukse over ved behov.

@Kaja - her soves det. Jeg ser en halv hund. @Tekopp - jeg verken ser eller hører noen hund.

Vel, på de to utstillingene jeg har vært på, så fikk Ozu BIM Junior med CK ene gangen og gul sløyfe andre gangen. Nå var han en unghund som sikkert endret seg fra dag til dag, men still. Det jeg reagerte mest på var da vi skulle gå frem og tilbake for gulsløyfe-dommeren. Ozu med sine issues røk ut i båndet og bjeffet mot en hund som sto utenfor ringen, og da hørte jeg dommeren diktere: "Bra temperament". Altså... når man er uenig i en av de få positive ting en gulsløyfe-dommer sier... utagering er vitterlig ikke tegn på bra temparement i min bok!

Jeg har en treningsvest, men har ikke fått summet meg til og kjøpe et treningsbelte for varme dager. Så som nødløsning knytter jeg turjakken min rundt livet og har godbiter i lommen der når det er for varmt for vesten.

Akkurat dette gjør at jeg stiller meg litt småskeptisk til tisper som blir plassert bort (hos annen oppdretter, hanneier osv) når hun er på slutten av drektighetsperioden og når hun føder. Noen tisper kan selvsagt ta dette på strak labb, men det er ikke bare-bare for en hund og komme til et nytt sted og kanskje skal finne sin plass med flere andre hunder den ikke kjenner, evt ikke har sett på et par år. Hva vil det ha og si for valpene, med tanke på prenatalt stress? Er dette en praksis som bør revurderes i en del tilfeller?

De søteste bartefjesene.

Og jeg har tidligere i tråden takket for de tipsene som har kommet.

@Eloise: Du forstår veldig godt hva det går i, og hvordan det er. Og tusen takk for fine ord! @julnil: Vi har helt forskjellige oppfatninger om hva knurring fra hundens side vil si, og det er ikke debatt jeg har lyst til og ta videre her og nå, så fra min side lar jeg den ligge.

Jeg har aldri nevnt med et ord noen sted at jeg heller vil avlive enn og straffe hunden. Når det er sagt så har jeg for min del liten tro på at straff kan hjelpe i denne situasjonen. Dvs, det skjedde en gang da han utagerte kraftig mot en annen hund (før både chip og trening, så han var på sitt verste), og mens han hoppet og sprellet i båndet så kom jeg uforvarende til og tråkke ham på labben. Han hylte - og gikk som en prins etter det. Så du kan si at det funket - der og da. For ved neste passering var han like ille igjen. Så skulle jeg brukt den type straff så måtte jeg tråkket ham på labben ved hver passering til han koblet og ble passiv. Så det er litt som Helianthus sier - utfra det jeg vet om læringsteori og utfra hvordan jeg har erfart og kjenner Ozu, så kan jeg ikke se for meg at det ville fungere. Bortsett fra at hvis man som sagt ga Ozu juling (evt tråkket ham på labben) hver gang han utagerte, og dermed gjorde ham så passiv at han ikke turde noe. Ellers høres en del av metodene jeg har fått tips om i denne tråden (som går på straff/ubehag) som noe man gjør som brannslukking, dvs noe man gjør for og bryte hunden der og da. Og jeg har noe som funker i åtte av ti tilfeller når Ozu utagerer. Det viktigste for meg er og trene FØR han utagerer. For det er stress og usikkerhet som gjør at han utagerer, og det er ingenting som kan få meg til og tro at hvis en hund (eller et menneske, for den saks skyld) er i en situasjon som de selv oppfatter som så truende at de sliter med voldsomt stress, så vil det stresset og den usikkerheten forsvinne om man tilfører et ubehag. Jeg er livredd stankelbein. En irrasjonell fobi da de ikke er en reell trussel i det hele tatt. Og det vet jeg, rasjonelt sett. Likevel er jeg livredd. Hvis jeg hoppet unna og hylte i redsel når en kom for nær, og min samboer svarte med og holde meg fast i håret/armen/klærne og strengt be meg om å kutte ut og skjerpe meg - tror dere jeg hadde blitt mindre redd og stresset av den grunn? Men nå er dette på vei til og bli en diskusjon om metoder, og jeg tror ikke jeg orker og gå den runden igjen. Innlegget mitt over er mer ment som en utdyping av hva jeg tenker om straff i denne situasjonen og hvorfor jeg ikke vil bruke det.