Tabris

Nå skal jeg legge hodet på blokka her, men... selv om jeg rent rasjonelt sett er motstander av en lynsjemobb, så må jeg innrømme at jeg har svært lite sympati til overs for vedkommende som har gjort dette. Å drukne en hund levende i stedet for å gå til veterinær - eller levere den tilbake til oppdretter som han hadde mulighet for - er så ****** gjort at jeg klarer ikke hisse meg opp over lynsjemobben. Jeg blir mer kvalm over at det finnes mennesker som ham enn at det finnes mennesker som er med på lynsjemobber.

Dette synes jeg er viktig. Ja, hundehold skal være gøy og jeg skaffer meg hund for min egen interesse og for hva jeg ønsker å gjøre med hundeholdet. Men oppi dette er det også et annet individ som har noe det skulle ha sagt, mener jeg - hunden selv. Det må ikke bli slik at man lett kvitter seg med en hund fordi den ikke var helt hva man forventet, og hadde flere issues enn man ønsket, og skaffer seg ny valp fordi man leter etter den rette hunden til seg selv og sitt formål. Å skaffe seg en valp kommer aldri med garanti, og da er det ikke bare å tråle gjennom valper til man finner den man ser for seg i eget hode. Ikke at jeg tror noen her inne gjør slikt ,men jeg ser at det kan fort gå den veien generelt om man senker terskelen for når det er greit å avlive.

Det er som regel regler om at dyreholdet "ikke skal være til sjenanse" for de andre beboerne. Da tenker de vel oftest på ting som bjeffing, markering/avføring på borettslagets eiendom, at de skal være i bånd på borettslagets eiendom og at ingen av de nærmeste naboene får akutt forverring av evt allergi. Etter to advarsler kan de i verste fall kreve at dere kvitter dere med dyrene, men da skal "sjenansen" dokumenteres - en påstand fra en nabo holder ikke. Det er vel sjelden ting går så langt, men det er uansett ikke gøy å bo et sted hvor holdning til dyr er negativ (bor slik selv).

Dobbelsjekk borettslagets regler for dyrehold! De kan i prinsippet ikke nekte dere dyr, og i hvert fall ikke å flytte inn med dyr dere allerede har, men hvis dere har planer om å bo der noen år og etterhvert kanskje ønsker en valp til, så kan dere gå på en smell om dere er riktig uheldige.

Jeg liker at du også fokuserer på bruksegenskapene deres. Og himmel så vakre shibaer er!

Spennende - og hvem er hannen?

Ingenting er bedre enn om det ikke er sant. Men forferdelig sak uansett.

Hvordan kan de ha "forsøkt" å avlive den? Om man nå er så lavmål at man velger å avlive dyret sitt pga ferie, så må man i det minste ha vett og forstand nok til å gjøre det hos dyrlegen. Noen mennesker skulle hatt nakkeskudd selv, altså.

Jeg planlegger en hunderelatert cache, og i den sammenheng tenkte jeg og kjøpe en coin/TB som har som mål å få besøk av flest mulig hunder - kanskje også med masse bilder. Vil det være en ok tekst/mål for en slik TB? Eller virker det ekskluderende? (Man kan selvsagt logge den eller ta den med seg uten hund).

Fantastisk - gratulerer så mye!

Nydelige bilder! Finmark er fantastisk, men jeg kunne aldri bodd der. Har vært der noen ganger da min samboer er derfra, og jeg savner trærne noe voldsomt. Jeg må ha skog! Hvor i Finmark er det du bor?

Så ut som en herlig tur - og Freia er jo bare skjønn! Jeg har to DSGer i min treningsgruppe - herlige og livlige vesener!

Er bitt av basillen igjen! Tidligere i uken fant jeg første del i en multi-cache. Løste den hjemme og tror jeg har koordinatene til hvor den egentlige cachen ligger. Venter bare på litt mer levelig temperatur slik at Ozu og jeg kan gå og finne den. Fant cache nr. 99 i dag, og driver nå og planlegger en hunde-relatert mystery-cache som jeg tror kan bli riktig bra.

Et litt annet tips: Hvis du velger å ikke operere, og du etterhvert begynner å se at hunden din har smerter - da vil jeg anbefale Metacam. Min gamle katt hadde forkalkninger i ryggen som etterhvert ble så ille at hun tilbrakte hele dagen under sofaen og kom bare frem en times tid på kvelden for å spise og gjøre fra seg. Dette var så klart ikke noe liv for henne, og jeg visste at jeg måtte la henne slippe om jeg ikke fant en rask løsning. Jeg googlet litt på nett og leste om Metacam. Tok kontakt med dyrlegen dagen etter og fikk resept uten at jeg trengte legetime (katten var i journalen og var røntget hos dem, så de visste hva det gjaldt). Første dagen hun fikk Metacam så lekte hun på gulvet for første gang på mange år. Det var en enorm endring! Hun fikk dette daglig og det ga henne livskvaliteten tilbake igjen. Det skal sies at Metacam er hardt på nyrene, og det endte med at vi avlivet henne pga akutt nyresvikt. Men det var flere år senere, og uten den medisinen hadde hun ikke hatt de gode årene mot slutten. Bare et tips om det blir reelt for deg.

Jeg lurer på hva slags mennesker det er som gjør slikt. Eller... scratch that. Jeg tror ikke jeg VIL vite hva slags mennesker det er som gjør slikt.

Hva med kelpie?

Da er jeg helt enig med deg. Hvis du ønsker en hund med mye driv, så er ikke japaneren den rette for deg.

Min bråker også mye i bil. Teppet over buret hjelper lite. Jeg tror at det er kombinasjon av at han ikke liker å kjøre bil samt forventinger. For det er som regel mer lyd når jeg bremser, svinger og kjører sakte, mens han blir roligere når jeg kjører rette strekninger i jevn fart, f.eks motorvei. Han er også ofte roligere på vei hjem fra tur/treninger.

Jeg har vel egentlig flere, men disse to står temmelig høyt i kurs hos meg nå: Det første fordi det er typisk oss - ute på tur, småskitten på labbene, ved favorittplassen min hjemme. Og Ozu med det alltid lykkelige spisshund-smilet sitt. Av mer oppstilte/arrangerte bilder, så er dette min favoritt. Synes det ble veldig kult:

Jeg forstår vel ikke helt hvorfor man insisterer på å ha en hund ute i bånd når den så tydelig ikke trives med det.

Japansk spisshund passer en del av kriteriene dine, men som de andre av den rasetypen så er de spisshunder på godt og vondt. Jeg trener masse med Ozu, og har ambisjoner om å konkurrere. Men det er milevis fra en gjeterhund. Jeg vil ikke kalle ham førerorientert, men jeg har over tid klart å bygge opp ganske mye fokus og treningsvillighet, men det har tatt tid og mye arbeid fra min side. Japaneren har mye pels, men den er mer lettstelt enn man skulle tro. Han har lite jaktinstinkt (bortsett fra på ender ) og er først og fremst en selskapshund. Dvs at han har kort radius når han er løs og vil gjerne være der vi er. Setter jeg meg ned på tur, så setter han seg også. Han har aldri streifet. Vi bor også med to katter. Ser han katt ute, så løper han etter dem 4-5 meter før han snur og kommer tilbake til meg. Også har de jo også det fantastiske spisshund-smilet.

For min del liker jeg ikke ordet "drittbikkje" da folk legger så mye forskjellig i det at det blir helt meningløst. Hva er det som ikke skal gis flere sjanser og avlives - en hund som utagerer mot andre hunder i bånd eller en hund som biter et barn til blods? Begge deler vil vel kalles "drittbikkje" her på sonen?

Jeg kjente litt på det samme. Da jeg seriøst lette etter valp, så var jeg bare ivrig. Men da jeg satt der med en liten, hvit lodott i fanget så var min første tanke "Hva er det jeg har gjort?"

Så skjønn! Og for noen utrolig herlige farger!

Cachen min ble publisert 23:15, og FTF ble logget 23:29. Dette på et utkikkspunkt litt inne i skogen. Da var det jo allerede mørkt, og cacheren hadde bedrevet "motbakkeløping" for å nå opp først. Etter å ha logget den så ventet han også for å se hvem neste som kom - og ti minutter senere hadde nr. to dukket opp. Tre stk hadde funnet den innen jeg sto opp kvart på seks i dag. Midt på svarte natta en hverdag i skogen. Dedikerte cachere her i distriktet.