Tabris

Jeg har et sort Trine-kobbel som jeg ikke liker og kunne tenke meg å selge billig. Men du vil kanskje helst ha helt nytt?

Da ser jeg ikke problemet.

Noe forteller meg at om jeg skaffer meg schäfer så bør jeg holde meg litt unna schäfermiljøet. Hvis de kaller deg dillete, hva vil de da kalle meg?

Hva er da forskjellen på halal-slakting og standard slakting (i Norge)? Er det noen annen forskjell enn at en imam leser velsignelser mens pulsåren kuttes over?

Jeg har også en japaner, og vi ga Orijen tørrfor til ham. Da drev han bare med pliktspising - hoppet over måltider, spiste noen munnfuller uten etusiasme og tømte bare skåla når han ble sulten nok. Så vi skiftet til Vom & Hundemat, og nå støvsuger han skåla til hvert måltid. Så kanskje du har en av de hundene som ikke er så glad i tørrfor, noe av det inneholder jo en del korn og har dermed mindre smak enn råfor/kjøtt som hunder egentlig spiser.

Jeg er enig med deg at du bør ta den timen, og så vente med å ta en endelig avgjørelse før du hører hva de sier med tanke på prognoser, rekonvalenstid osv.

Wow, det var en nydelig collie! Sånn synes jeg langhårs-collie burde sett ut! Godt å høre at han ikke har noe problemer med sin "skjevhet".

Da vi kjørte nordover for mange år siden, med min forrige hund i bilen, så vurderte vi å ta snarvei gjennom Finland. Jeg turde ikke nettopp fordi jeg ikke hadde rabies-vaksine i orden. Så vi kjørte gjennom Sverige. Det tok litt lenger tid, men når jeg leser dette så er jeg SVÆRT glad vi ikke tok sjansen. Forferdelig trist for hunden og eier, men jeg er faktisk enig i avgjørelsen.

Nå begynner kassemetoden å falle på plass! Det har tatt lang tid, for det meste fordi jeg har fortrengt den noen måneder av gangen før jeg drar den frem igjen. Men i løpet av de månedene har jo både Ozu og jeg blitt mer klikkerkloke, så vi har fremskritt for hver gang vi tar den frem nå! Fortsatt litt vei igjen å gå, men det begynner å løsne nå. Det er en utrolig følelse av mestring når vi får til noe jeg for et år siden ALDRI hadde tro på at vi ville klare.

Du kan jo ta Ozzy med på søndagene.

Pass - nei Vaksine - ja Mat - Er greit med litt mat slik at man slipper mageproblemer i begynnelsen Pelsstell - hm? Infohefte - nei Halsbånd - nei, men hyggelig om det følger med Hos min oppdretter fikk jeg en liten valpepakke med vaksinasjonskort, halsbånd og kobbel, børste, klikker, tannkrem og tannbørste og infohefte. Satte pris på det, men forventer det ikke.

Jeg jobbet hjemmekontor første uka vi hadde Ozu. Uka etter hadde samboer fri (han jobber skiftordning - syv dager på og syv dager av). Den tredje uka jobbet vi som normalt, men siden samboer jobbet natt så var han hjemme med valpen, han bare sov på dagtid (og valpen sov med ham). Litt ekstra våk ble det nok, men det gikk helt greit. Med min forrige valp var jeg singel og jobbet fulltid. Jeg leide leilighet i huset til ei venninne som var hjemme på dagtid, så vi hadde en avtale om at hun kom ned i 12-tiden og luftet valpen.

Jeg forventer ikke annet enn at jeg får valpen med alle papirer i orden. Jeg setter pris på oppfølging og interesse. Får jeg en evt. valpepakke så blir jeg superglad for alt den måtte inneholde.

Etter hva jeg har forstått så blir dyrene i Norge bedøvet først slik at de ikke kjenner noe av selve slaktingen. Hvis dette er riktig, så har jeg ingenting i mot halal-slakting. Hvis dette ikke fungerer og dyrene lider mer enn ved vanlig slakting, så er jeg i mot.

Morsomt å lese denne tråden, spesielt siden jeg faktisk ikke kjenner igjen mye hos min egen senior. Vinnie-jenta mi ble 14 år, og det eneste jeg merket på henne var at hun ikke lenger orket de helt lange turene (da snakker vi turer på 4-6 timer). Aktivitetsnivået henne sank fra spinnvill til normal, bare. På dette bildet var hun 12 år gammel, og jeg var glad jeg var kjapp med kameraet for to sekunder etter det bildet ble tatt var hun på andre siden av plenen. Litt mer grå på snuten, ellers kunne ingen gjettet hennes alder. Sprek og stram til det siste.

Smart, da gjør jeg det! Jada, jeg bor nær, så det er null problem for meg å følge opp med vedlikehold og hva enn som måtte trenges. Men det går jo uansett ikke når jeg er på jobb.

Jeg er enig i at det var litt menneskeliggjort som andre har påpekt, men jeg tåler ingenting når det kommer til slikt. Leser jeg et innlegg om noen som har tatt farvel med sin hund så er jeg oppløst i tårer selv om jeg aldri har kjent verken vedkommende eller hunden. Alle slike dikt til døde hunder gjør det samme, uansett hvor klissete de måtte være. Dagsrevyen hadde en gang et innslag om kremeringsrutiner hos dyrlegen, og vi fikk se et tosekunders klipp av at de bar en nettopp avlivet schäfer ut mot kremeringsområdet (fikk ikke se noe mer enn det) - det var nok til at jeg begynte å gråte. Jeg tåler ingenting slikt, så pleier å unngå det. Men noen ganger leser/ser jeg på slikt - og det ender med det samme med en gang.

Jeg har et konkret spørsmål angående dette med og legge ut cacher selv. Jeg skal nå legge ut min første cache, og lurer på følgende: Jeg har sett at på FTF-sertifikatet så skriver man GC-koden. Men man får vel ikke GC-koden før man har registrert cachen? Skal man da registrere den, skrive koden på FTF-sertifikatet og så legge ut cachen etterpå? For det er vel ikke vits i å legge ut cachen først hvis den ikke blir godkjent? Men får man selv beskjed om at den er godkjent før den blir publisert? Her i området så er det en gjeng som er kjappe på FTFer, så om jeg må vente med å legge ut cachen til den er publisert, så har jeg ikke mye tid på meg. Kanskje sitter jeg på jobb - det går jo ikke? Hvordan gjør man akkurat dette rent praktisk?

Så kjekt å høre!

Hvorfor gikk jeg inn på den linken. Jeg vet jo hva det gjør med meg...

Ikke alle møtende hundeeiere som forstår dette med at de ikke får hilse i bånd. Jeg sto og jobbet kinderegg da ei passerte med sin hund. Hun spurte om det var hann eller tispe jeg hadde, jeg svarte hann mens jeg forsatte og jobbe med fokus. "De kan bare hilse, altså, det går greit det", sa hun. "Nei, min får ikke hilse i bånd", svarte jeg, mens jeg jobbet videre. Hun ga meg et blikk som så ut som om hun ble personlig fornærmet før hun gikk videre. Glemmer heller ikke han som FULGTE ETTER da jeg tidlig i treningen gikkk flere meter ut av veien, og som gjentatte ganger spurte om de kunne få hilse "fordi hans hund var så sint i bånd, og han tenkte det gikk bedre når de bare ble kjent." Jeg måtte si nei flere ganger før han tok hintet og gikk. Også har du de tullingene med flexibånd som bare lar sin labbe bort til min med langt bånd mens de flirer fåret. Det er ikke alltid enkelt, gitt.

Jeg tror ikke båndhilsingen hadde skylden alene, men jeg er temmelig sikker på at den bidro til utageringen. De fleste hilsinger i bånd gikk greit, men hadde spesielt èn dårlig erfaring hvor han ble rett og slett bitt over ryggen og slengt i bakken så han hylte, helt uprovosert. Jeg tror utageringen hans er en kombinasjon av forventning pga tidligere hilsing, kombinert med stress og frykt pga tidligere erfaringer - og siden han ikke har den beste mentaliteten til og begynne med, så er dette nok til at han utagerer. Mulig han hadde gjort det selv om han aldri hadde fått hilse i bånd, men jeg tror det har bidratt, ja. Jeg tenker også litt som deg. Hilsing i bånd blir veldig unaturlig da hundene ikke får brukt språket sitt ordentlig. Det blir ofte innledet på en unaturlig måte (gå direkte mot hverandre, noe som kan være temmelig uhøflig i hundeverden). Nervøse eiere, korte og stramme bånd osv. Det hele lager masse stress - enten stress pga positive forventinger eller stress pga negative forventninger. På tur vil jeg at min hund skal fokusere på meg. Selvsagt skal han få kose seg og leke med andre hunder, men da hunder jeg kjenner og når de er løse. Ellers skal han ikke ha noe med hunder å gjøre i bånd.

I dag fant jeg tre cacher i en runde på ni (to av dem hadde jeg funnet tidligere, og fire av dem fant jeg ikke). Men kjekt med lokale cacher!

Her er vår løsning med bilbur nå som vi har fått oss Herkules-bur. (Har ikke et dedikert bilde av selve bilen, så dette er det nærmeste jeg kom). Se bort fra rotet, er på trening så det er hundeutstyr overalt. Buret står i midten siden det er festet med remmer, men skulle ønske det var en måte vi kunne satt det i den ene enden, slik at vi fikk mer effektiv lagringsplass utenom.

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.