Tabris

Jeg lurer fortsatt på hva det er som gjør at det er helt greit å diskutere ulike treningsmetoder, bedre eller verre måter å oppdra på, straff, korrigering, belønning, klikkertrening, hundeutstyr,fôr, tyggebein, leker, burbruk, raser og rasehelse, konkurranser - ja, alle mulige aspekter av det å eie og trene en hund diskuteres, og man har ulike meninger om hva som kan være bedre teknikker/utstyr/metoder enn andre. Og det er helt greit. Men hvis vi kritiserer røyking med hund, da er tanken om at dette er et diskusjonsforum hvor man nettopp diskuterer ulike meninger omkring hundehold ikke lenger aktuelt. Da er man bedre enn alle andre, hever seg over alle andre, tror man er perfekt - og man skal vitterlig ikke kritisere noe som helst angående røyking så lenge man ellers gir hunden det den trenger. Da lurer jeg på - hva er det som gjør at det er greit å diskutere og kritisere alle andre aspekter med hundehold, men ikke røyking? Hva er det som gjør at jeg ikke nødvendigvis er hevet over alle andre og tror jeg har et perfekt hundehold hvis jeg kritiserer Rema-fôr eller burbruk, men tror jeg er himmelhevet over alle andre med en gang jeg kritiserer røyking? Betyr det at hvis noen her inne synes en av mine treningsmetoder eller fôret jeg bruker ikke er av det beste, så kan jeg svare med at de ikke må tro at de er så mye bedre, ,og at hunden min ellers har god helse og får mye mosjon, så de må bare la være og blande seg?

Kanskje litt OT, men jeg har tilsvarende erfaringer med katter. Flere katter jeg har hatt (samt de jeg har nå) nekter å spise hvis man kan se bunnen i skåla. Det er nok mat igjen, men det er noe med at man ikke skal se bunnen. Heller jeg over en tre-fire kuler i skålen, så går det greit.

Her var hun 11,5 år. Hun ble 14 år gammel, en helt enestående hund. Hun hadde så mye energi og livsglede at det eneste tegn på at hun begynte å bli gammel var at hun begynte å bli omtrent like rolig som voksne hunder vanligvis er. Jeg er heldig som fikk tatt dette bildet - to sekunder senere var hun på andre siden av plenen.

Ååå, så genialt! *misunne* Stor HP-geek her også, så det hadde vært en drøm å reise dit. Og jeg hadde gjerne kjøpt meg en wand...

Det er enkelt som er overvektige pga sykdom eller medisiner som går utover forbrenningen eller annet. Eventuelt har de en sykdom som gjør at de kan bevege seg veldig lite. De kan ikke for sin egen overvekt. Men jeg våger å påstå at av andelen overvektige så er prosentandelen som har en slik sykdom svært få. Jeg er selv overvektig, og jeg kan gjerne finne årsaker for å rasjonalisere min overvekt. Min mor var svært streng på søtsaker hjemme, noe som gjorde at jeg gikk litt amok når jeg ble gammel nok til å bestemme selv. Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen, og det var derfor lettere å trøstespise hjemme enn å gå ut... Jeg kan finne på så mange unnskyldninger jeg bare vil. Til syvende og sist så er jeg overvektig fordi jeg spiser for mye søtsaker og beveger meg for lite. Punktum.

Schäfer.

Kjenner til det. Oppdretteren vi kjøpte valpen av røykte inne - kontrakten og helseboka til pelsen stinker fortsatt røyk. Det er skikkelig ubehagelig.

Hvis hovedformålet med å få seg hund hadde vært å gå ned i vekt, så hadde jeg blitt skeptisk. Men hvis det å gå ned i vekt ble sett på som en god bieffekt pga en mer aktiv livsstil med hund, så hadde det vært noe annet. Jeg er selv overvektig, og liker at jeg nå med hund har blitt mer aktiv. Når jeg begynner å trene agility, så vil jeg bli enda mer aktiv. Men verken hundehold eller agility gjøres fordi vektnedgang er hovedmålet, det er bare hyggelige bieffekter av at jeg ønsker å ha hund og være aktiv med den.

Da regner jeg med at hvis jeg starter en tråd hvor jeg beskriver en treningsmetode eller et fôr dere mener ikke er bra, så har jeg all rett til å si at så lenge hunden får stell, lange turer og blir tatt godt vare på, så får dere la være å "ta" meg siden jeg har alt annet på stell? Hvorfor får vi bare høre slike tilbakemeldinger når det gjelder kritikk på røyking, når det er fritt frem å kritisere bruk av bur, halsbånd, fôr, treningsmetode, rasevalg osv?

Jeg har lenge hatt vondt av hunder som bor der det røykes inne. Med tanke på hvor utrolig god luktesans de har, så tenker jeg det må være ganske ubehagelig. Jeg har selv hva legen kaller "overømfintlige slimhinner", og hvis jeg er i et rom hvor det røykes så blir jeg tett i nesa før man er ferdig med den første røyken. Så jeg har selv ikke tenkt så mye på langtidsvirkningene på hund (selv om jeg ser her at det er også et argument). Jeg har tenkt mer på den daglige plagen ved å bli utsatt for røyk.

Jeg må bare dele med dere - jeg har fått meg drømmejobben! Det er slitsomt i jobben jeg har nå, og det er mange før som har sluttet. Mange føler de forlater det synkende skip. Jeg har søkt ny jobb en liten stund nå, og i dag fikk jeg klaff! Akkurat den type jobb jeg ønsker nå! Får lære masse innenfor der jeg ønsker å bygge karrieren min. Og den ligger bare ti minutter med bil unna der jeg bor!

Her lærte pelsen "fri" temmelig kjapt ved at jeg ba ham gå og legge seg på et bestemt sted. Hver gang han flyttet seg så satte jeg ham tilbake. Når han da roet seg der så sa jeg entusiastisk "fri!" og viste ham at han fikk gå hvor han ville. Det tok overraskende kort tid før han forsto det.

Hvorfor ikke velge japansk spisshund: - De bjeffer. Mye. That's it.

Altså, jeg må bare si at selvsagt er jeg klar over at hunder kan lære mer enn èn ting om gangen. Jeg har jo lært Ozu en del forskjellig tidligere. Det jeg forsøkte å understreke var at siden jeg a) aldri har stilt ut før og dermed er svært nervøs og vil redusere sjansen for feil og b) Ozu så lett tilbydde sitt og slet med å forstå at han skulle stå, så bestemte jeg meg for å ignorere sitt i det hele tatt akkurat i den perioden for å gjøre det lettere for både meg og ham. Jeg har selvsagt trent på andre ting som ikke har med sitt og stå og gjøre også, og når utstillingen er over så vil jeg gå tilbake til å trene mer LP-momenter, etterhvert agility, enkel spor osv. Dette var bare en liten unntakssituasjon pga de momentene jeg nevnte tidligere. Jeg synes bare det var en interessant bieffekt.

Vel, det var ubevisst i den forstand at jeg hadde ikke som hensikt å få ham til å glemme sitt. Bare at han ikke skulle ha den så friskt i minnet at det var hva han automatisk tilbød når jeg sto i ro. Han gjorde det såpass mye i begynnelsen at jeg tenkte det var den mest effektive måten å gjøre det på for ikke å forvirre ham. Så grunnen til at jeg gjorde det så konsekvent var fordi jeg hadde begrenset med tid og ikke ville være i en situasjon hvor han i en kaotisk utstillingssituasjon med en nervøs eier fortsatt ville ha lett for å ty til sitt som default førstepri. Men, ja, jeg kan legge på en kommando på oppstillingen for å gjøre det lettere for ham å skille. Jeg har ikke lært ham LP-stå enda - bør jeg kanskje ha en annen kommando på utstillings-stå enn på LP-stå, som jeg skal lære ham etterhvert?

Jeg har kommet borti et interessant (synes jeg) fenomen med Ozu nå i det siste. Jeg tenkte å dele det med dere for å høre deres tanker og erfaringer om dette. Jeg meldte på Ozu på hans (og min) første utstilling for en måneds tid siden. Etter det begynte vi seriøst med ringtrening. Spesielt det å stå oppstilt var vanskelig for ham i begynnelsen. For hver gang jeg sto i ro og så forventningsfullt på ham, så satte han seg. Det var nesten automatisk, så fort jeg sto i ro lenger enn et par sekunder så tilbød han sitt. Siden jeg aldri har trent hund til utstilling før, og dermed selv var supernervøs, så bestemte jeg meg for å trene godt og trene masse. Jeg sluttet derfor helt å kommandere sitt, og ignorerte når han tilbød sitt, men ga godbit hver gang han sto et lite øyeblikk. Det var aldri noen straff eller negativitet rundt det å sitte, selvsagt, men jeg ga ham ikke sitt-kommando og ignorerte som sagt sitter han tibød selv. Det tok en liten stund før han klarte å slutte å tilby sitt, men til slutt løsnet det. Nå er han en racer på oppstilling, og står som en prins i de fleste situasjoner. I går var vi på en samletrening vi aldri har vært på før - nye folk, nye hunder, flere hunder enn han pleier å trene med og helt nye omgivelser. Og han sto som en prins gjennom hele timen treningen varte. Så min metode har så absolutt fungert, og han har uten tvil lært og forstått hva jeg ønsker, og har ingen som helst problemer med å tilby det. Jeg har ikke lagt på en kommando, men har en posisjon/kroppspråk som gjør at han lett forstår når jeg ønsker at han skal stille opp. Når jeg dermed så at dette virkelig satt (no pun intended), så våget jeg må på å trene litt sitt igjen - ikke sjans! Jeg hadde lært inn både håndsignal og kommando for sitt, men det var ikke antydning til at han forsto hva jeg ville når jeg viste signalet og sa "sitt". Han så nesten ut som han tenkte "Ne-hei, jeg vet nok hva du prøver på! Jeg lar meg ikke lure, jeg blir stående!" Hvis jeg setter meg på huk foran ham og gir håndsignal og kommando, så setter han seg. Men med en gang jeg reiser meg og gir samme signal/kommando, så blir han stående. Ikke sjans om han sitter så lenge jeg står og gir kommandoen! Dette er sånn sett ikke et problem, jeg vet det er bare å gå noen steg tilbake i treningen så vil sitten snart sitte (no pun intended - again!) igjen. Men jeg syntes det var fascinerende å se hvilken bivirkning min treningsmetode for stå hadde. Andre som har vært borti noe lignende?

Ikke like redd, nei. Men fortsatt ikke helt trygg.

Takk, godt å høre. Jeg vet jo egentlig alt dette, fornuften min vet at staffer ikke er verre enn andre hunder og at sjansen for at jeg treffer på en kamptrent hund er svært, svært liten. Men frykten sitter litt i likevel, og det irriterer meg egentlig.

Huff, synes det er trist å se.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har fordommer mot staffer. Egentlig temmelig irrasjonelt og ulogisk, og jeg har personlig ingen som helst negative erfaringer med rasen. Men jeg frykter at det er blanding med pitbull eller amstaff, og hvis eieren er en ung mann med hettegenser så kjenner jeg at jeg stivner og frykter både mannen og hunden når vi passerer. Og, ja, dere trenger ikke fortelle meg at det er tåpelig. Jeg er helt enig.

Jeg gjør som jeg alltid har gjort. Jeg tar hensyn til folk og fe, og roper hunden inn og tar den i bånd når jeg ser noen kommer. Jeg har den ikke løs i områder hvor det er stor sjanse for å treffe folk eller fe. Utenom det så har jeg den løs i kontrollerte former.

Jeg liker det for min del. Som du også nevnte, siden min hund har så mye pels så slipper jeg floker. Jeg synes også det blir for mye styr og fare for gnaging når det er for mange remmer og bånd å holde styr på. Jeg hadde tidligere samme sele som den Ozzy bruker. Jeg var fornøyd med den, men etterhvert vokste han ut av den. Jeg hadde fortsatt en del å gå på når det gjaldt å utvide remmene, men den begynte å bli for smal rundt hodet, og da ble belastningen feil og faren for gnaging stor. I tillegg kan jeg kjøpe avtagbare kløv på den jeg har.

Hm, det var et godt tips. Er det ikke lett å dra av bittesmå biter av ballen, da? Ser for meg at Ozu vil rive den i filler temmelig fort.

Helt for ******!

Hehe, litt juling, ja. Den så bra ut, men tror han liker best tau-leker og ting som han lett får tak i med tennene. F.eks holdt han som regel aldri i den tykkeste gummidelen av den lyseblå leken jeg har bilde av i førsteposten. Han foretrakk å tygge, dra og bære i taudelene. Jeg har to konger og et gummipinnsvin, og de leker han sjelden med.