Tabris

Jeg har jo selvsagt lyst å foreslå en japanaer, jeg da. Lite jaktlyst, under 40 cm, er med på det meste... en japaner skal ikke være gneldrete, men de er jo avlet til å være innbruddsalarm, og det fungerer de fint som.

Jeg er bevisst på å bare ha én innkallingkommando. Ikke lett for hunden å vite hva som betyr hva når det hagler tre-fire forskjellige ord fra matmor. Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

For meg har det blitt kombinasjonen "Ozu, kom!" som jeg bruker som innkalling. Han snur seg mot meg om jeg sier bare "Ozu" og vil noen ganger også komme hvis jeg sier "kom", men akkurat den komboen bruker jeg kun som innkallingskommando, og det funker bra. Trenger jeg noe mer futt og motivasjon - hvis f.eks hunden er løs og det kommer noen gående mot oss - så lager jeg en slags smattelyd i høyt toneleie og gjentatte ganger etter hverandre mens jeg jogger bakover. Funker fjell.

Er det ikke ganske naturlig for en hund å bjeffe når den leker? Det er jo en del av hundens språk?

Jeg tenker at riktig bruk av korrigering - dvs et kort ubehag som er akkurat sterkt nok til at det faktisk virker slik det skal, men svakt nok til at hunden ikke blir redd, og som også er timet så korrekt at hunden ser sammenheng mellom gjerning og konsekvens - er temmelig uproblematisk. Hunder korrigerer jo også hverandre. Men det er svært vanskelig å gi en korreks som er så bra tima og så balansert i styrke at det har den effekten den skal ha uten noen negative konsekvenser.

For meg er en hund "grei å ha løs" hvis den holder seg rundt eieren og har temmelig god innkalling. En slik hund er "grei" fordi det kan være løs i flere omgivelser enn hunder som enten tar en tur over heia ved første anledning eller som har en dårlig innkalling. Slike hunder kan bare være løse under spesielle omstendigheter (innegjerdet område, langt ute på heia, med langline osv). Ozu er en hund jeg synes er - nesten- grei å ha løs. Jeg har nærmest hjernevasket ham med godbiter når han er løs. Dette, kombinert med at han er en selskapshund med lite jaktlyst, gjør at han holder seg innenfor en kort radius nær meg, og vil med jevne mellomrom av seg selv alltid kom bort til meg for å "sjekke inn" og få godbit. Jeg er enda ikke der at jeg har en garantert innkalling hvis det skulle komme noen med en annen hund mot oss, derfor har jeg ham kun løs der hvor jeg sjelden treffer folk og hvor jeg har god oversikt og kan se folk komme på god avstand.

For meg tror jeg det må bli saluki. Jeg har aldri hatt noe mot rasen, men etter å ha lest om den i hundebøker og sett bilder av den så ar det aldri en hund jeg var spesielt interessert i eller kunne tenke meg. Så overtok en venninne av meg to salukier - for noen nydelige skapninger! Jeg var faktisk svært nær å overta en hvit hann selv, og er fortsatt veldig svak for hvite salukier. Utrolig vakre og fascinerende hunder. Ja, også likte jeg aldri småhunder før. Syntes de ikke var "ordentlig hund". Men min tante hadde terriere (westier og skotter) og etter å ha passet dem noen helger så forsto jeg at små hunder er like mye hund som store. Jeg likte aldri pomeranian noe særlig heller, ubrukelig liten pelsdott. Men nå som jeg har sett dem på nært hold og kjenner folk som har en, så synes jeg de er noe av det søteste jeg ser.

For meg går grensen ved å påføre hunden såpass mye fysisk eller mentalt ubehag at den blir usikker eller redd. Da begår man et overtramp mot hunden, og oppfører seg på en måte som kan svekke tilliten mellom hund og eier.

Jeg for min del klarer ikke se at det skal være farlig å gi en hund ferske råvarer på den måten.

Ja, men det virker for meg som om dette er noe man finner igjen i hele forumet, ikke bare i debattkjelleren. Men hvis det som menes med "høyt tak" og "temperatur" er å friere kunne bruke hersketeknikker og retoriske angrep, så er det greit å vite så kan jeg holde meg borte fra det.

Jeg synes det er synd at disse såkalte "sterke personlighetene" skal kunne overstyre et forum med å brase inn og avfeie all kritikk som sutring, naziregime, ømme tær osv. Det tipper over i bruk av stråmenn for å bagatellisere eller latterliggjøre de man er uenig med, og da er det ikke lenger mulig med saklig debatt. For meg handler det ikke om tandre følelser, høyden på taket eller ingen evne til å tåle kritikk. Det handler om at jeg ønsker en saklig debatt uten å bli ilagt meninger, avfeid med stråmenn eller på andre måter havner i en debatt som ikke lenger er saklig og ordentlig. Vanlig høflighet holder egentlig lenge. De som snakker om å gå rundt på tærne eller at man ikke kan være uenige med hverandre har ikke forstått særlig mye av det kritikken handler om.

Ah, beklager, da misforsto jeg litt. Det som da blir utfra egen erfaring er spesielt dette med bernere og nuffer. Jeg har passet et par slike hunder, og det blir for mye skitt, pels og sikkel for meg. Ellers er det jo vakre hunder. (Og jeg blir ikke støtt om noen skriver at de ikke vil ha en liten japaner. )

Det er flere raser jeg for min del ikke kunne tenke meg: - Molossertyper, inkludert nuffer og bernere. De blir for store for meg, med for mye arbeid etter en tur (ser for meg å gjøre ren en regnvåt og sørpete nuffe etter tur) samt at de sikler. - Flatnesede hunder. For hundens del. - Rene jakthunder. Fordi jeg ikke driver med jakt. - Bartehunder. Fordi jeg helt personlig ikke synes det er pent. - Miniatyrhunder. Det er svært få miniatyrhunder jeg kunne tenke meg, tror pomeranian er eneste unntak. De blir for små for meg og har ikke en personlighet som passer mitt hundehold.

Der mente jeg at jeg ble ilagt en mening om at jeg "opphøyet dyr til mennesker" og at det jeg skrev dermed var "skremmende". Det var derfor jeg reagerte. Det kan være det var en feiltolkning fra min side, jeg har da aldri påstått at jeg er perfekt. Men jeg kan ikke se at å dra frem det ene eksempelet fungerer som et argument mot noe jeg har skrevet i denne tråden?

Nydelig!

Så kjekt å lese! Jeg har fulgt tråden, men har ikke skrevet noe da jeg ikke følte jeg hadde noen gode råd til din situasjon. Men krysser og fingrer og tær for Putle fremover.

Det er vanskelig å vite intensjonene til de andre, og det er viktig å formulere nøyaktig og presist. Hvis man er usikker på hva en debattant mener, så er det vel bedre å spørre enn å anta, tenker jeg.

Ja, det er en mulighet.

Det er ikke debattantene jeg beskrev, det er innleggene.

De eneste japanerne jeg hadde møtt før jeg fikk min nåværende pels var de jeg hadde sett på utstilling, samt et par som en nabo hadde da jeg var liten (men som jeg vel aldri hadde hilst på). Så kan vel si at jeg ikke hadde truffet dem noe særlig før vi fikk Ozu.

Men det er jo nettopp det å rapportere som er så vanskelig. For det ofte ikke snakk om direkte regelbrudd. Det er snakk om spissformuleringer, retoriske angrep og en spydig tone i svaret. Det er ikke lett for moderatorer å forholde seg til slikt - for man må jo ha en grense å forholde seg til, og disse innleggene er som regel innenfor grensen. Det er ikke personangrep, innleggene er bare sarkastiske og ufine. Hvordan skal en moderator kunne slå ned på sånt? Det handler mer om hva slags tone man ønsker å ha på forumet. Og som jeg forstår det så er det mange som trives med den type innlegg. Og da blir det jo heller ikke riktig om moderatorene slår ned på noe som mange trives med. Da kan det rett og slett være at dette forumet ikke er for meg og andre som tenker tilsvarende som jeg gjør.

Jeg vil gjerne igjen understreke at det jeg reager ikke på ikke har så mye med "såre følelser og ømme tær" å gjøre. For det er nettopp den saklige og kritiske debatten med kildehenvisininger jeg ønsker. Det jeg reagerer på er spydigheter og sarkasme i den hensikt å enten heve seg selv eller (som oftest) å latterligjøre eller bagatellisere motstanderen i et forsøk på å ufarliggjøre dem. Da har man for lenge siden beveget seg bort fra saklige diskusjoner og er på god vei inn i hersketeknikkenes rike. Det er da jeg mister interessen fordi det hele blir lite konstruktivt og det er de som klarer å formulere de "kuleste" spydighetene som får liker og som blir svart på, ikke de saklige svarene. Og denne spydigheten er vanskelig å rapportere, fordi det ikke er lett for moderatorene heller å sette fingen på om det bryter regler eller ikke. (Milde eksempler på dette finner vi allerede i denne tråden - ved å implisere at de som reagerer på debattmiljøet her på sonen er sarte, har såre følelser, har ømme tær, vil ha puseforum, uinteressante diskusjoner osv. Da har man allerede i lagt motdebattantene en haug med smålatterlige og negative meninger).

Problemet er jo at den type debatteknikker blir dratt inn i resten av sonen også.

Det er der vi har forskjellige meninger. Jeg for min del er ikke interessert i "høy temperatur". Det som gjør en debatt interessant for meg er når den holder seg saklig. Hersketeknikker, spydighet, skjulte personangrep og retoriske stikk ødelegger debatten for meg. Ikke fordi jeg er "tander" og blir personlig såret, men fordi jeg finner det slitsomt og lite konstruktivt for debatten. Jeg forstår at enkelte foretrekker en skarpere debatt. Faren med det er at de som ikke liker slike debatter holder seg unna og en liten gruppe overtar debattene. Det kan gjøre at man skremmer bort nye medlemmer, og de nye medlemmene man får som deltar er av samme type. Da får man et lite og heftig miljø kun for de som tåler og liker den type debatt. Dette er kanskje litt svartmalende, men jeg er litt redd for at sonen kan gå den veien. Og det synes jeg er synd, for det er egentlig et flott forum.

Hehe, smågrumpy pus.