Tabris

Oooh, siste der var bra, Christine!

Du er hjertelig velkommen til å prøve med en sta og pre-tur spisshund på glatt gulv.

Kjempeinnsats, Nirn! (Huff, for en stygg smiley...!) NÅ er jeg stolt av meg selv! Jeg har aldri vært fysisk aktiv, hovedsaklig fordi jeg har en medfødt hjertefeil som gjør at min kondis er - for å si det pent - elendig. Selv i mine tenåringsår hvor jeg veide mye mindre og var ute og gikk tur med nabohunder 1,5-2 timer nesten hver dag, så jogget klassevenniner som røyket forbi meg. Det har alltid vært svært demotiverende. Det hjelper ikke på at jeg er veldig lav og kortbent, samt at jeg de siste ti-femten årene har lagt på meg jevnt og trutt hele tiden. Så jeg har på en måte hatt alt mot meg når det kommer til å forbedre kondisjonen og gå ned i vekt. (Nå høres jeg veldig sutrete og martyraktig ut, men forsøker bare å gi litt bakgrunnsinfo for å forstå seieren min i dag). Jogging har alltid, og er fortsatt, totalt utelukket. Hvis jeg presser meg så klarer jeg å jogge et par hundre meter. Maks. Uansett om jeg kan gå i et par timer i strekk så kan jeg ikke jogge. Har aldri kunnet det. Og uansett hvor aktiv jeg har vært i perioder, så holder hjertefeilen meg igjen slik at fremdriften er svært treg, nesten umerkelig. Men i dag merket jeg noe. Dvs, jeg har merket det de siste ukene. Etter et par måneder med timevis gange i ulendt terreng, opp bakker og på små toppturer, så har jeg endelig merket fremskritt! Bakkene er ikke så tunge lenger, å gå en time er absolutt ingenting - og i dag satt jeg ny rekord! Pga alle disse faktorene så har min gjennomsnittsfart på en km vært 15 minutter. Det har den vært så lenge jeg kan huske - selv da jeg var yngre, slankere og i ok form. Men i dag gikk jeg seks km på 1 t og 18 min. Dvs en gjennomsnittshastighet på 13 minutter per km - som jeg holdt i 6 km! Jeg til og med jogget opp to bakker! For meg å jogge opp en bakke er noe som tilhører en helt annen verden, det har aldri i mitt liv forekommet. Og i dag ikke bare jogget jeg noe, men opp to bakker! For meg med en slik bakgrunn er dette helt enestående - endelig begynner det faktisk å skje noe med min form også!

Gratulerer - endelig! Du har ventet så lenge! Og for en nydelig tass. Blir valpesyk.

Gode tips for meg også her. Jeg kaster av og til en god håndfull eller to med godbiter på gulvet her hjemme. Passer på å kaste litt rundt forbi i hver krik og krok slik at han må lete - men han er lynsnar, stresser hit og dit i rekordfart og har omtrent funnet opp spist opp alt før jeg har fått satt meg ned i sofaen igjen. Det virker ikke akkurat beroligende.

Dette var vanskeligere enn jeg trodde. Vi har glatte gulv, så labbene hans skle ut hele tiden, og da omrokkerte han jo på labbene for å gjenvinne balansen. Også var han fokusert på å strekke seg etter godbiten, og da fløt bena enda mer ut. Dette var de beste bildene av de vi tok: ,

Vakkert, Nirn.

Jeg synes også den hunden ser ut som om han har sunket sammen bak, dvs. nesten satt seg.

That's it, min japaner skal schäferstilles når jeg kommer hjem! PS: Vet ikke om det står i lenken Kanger postet først, men et godt tips er å plassere den bakfoten til hunden som ikke strekkes ut hvilende mot din fot (St.Bernards-eieren gjør det nesten). Så har du mer kontroll på hvor bena står i forhold til hverandre. Og foten som strekkes lengst ut skal være nærmest kamera.

Retriever og belger var det første jeg tenkte på.

:hug: En tung avgjørelse, men også riktig. Føler med deg. 21. er faktisk også min bursdag - mange soniser, både to og firbente, sin dag det.

Hm. Når det kommer til spesielle hendelser, så husker jeg spesielt da jeg var på tur alene med mine to tisper (overtok en godt voksen schäfertispe sammen med min unghund) og de to røk i tottene på hverandre. Jeg var godt inne i skogen og helt alene. Jeg løste det ved å stige over schäferen slik at jeg hadde henne mellom bena mine og så gjøre stoppsignal og holde den andre hunden borte fra henne. Så fort jeg fikk litt avstand mellom dem, så roet gemyttene seg, og jeg kunne gå med dem begge i bånd hjem uten problemer. Men det var skremmende. Atferdsmessig så vil jeg si at Ozus nåværende varselbjeffing i tide og utide er det mest utfordrende.

Vil bare oppdatere med en liten historie jeg opplevde på tur i går. Jeg gikk bortover veien med Ozu og så der fremme en gutt med en berner sennen. Vanskelig å si alderen på gutten, men kanskje rundt en 12-13 år. (Verken et lite barn eller en fully-fledged tenåring). Med en gang han så meg så stilte han seg bredbent over berneren, og jeg fikk bange anelser. Hvordan i alle dager skulle denne guttungen klare - både fysisk og mentalt - å ha kontroll over en svær berner hvis den slo seg vrang? Jeg så for meg Ozu bli spist av den svære bamsen og vurderte nesten å snu, men svelget katastrofetankene og gikk videre. Da jeg nærmet meg, kikket gutten opp på meg, smilte og sa "Fin hund du har!" Jeg ble ganske overrasket da jeg trodde han ville ha mer enn nok med hunden og ikke ha overskudd til å si noe sånt. Litt forfjamset svarte jeg "Takk, det samme!" "Du ser...", fortsetter gutten, like vennlig i stemmen. "Han vil bare leke, men han er for voldsom." "Åja", svarer jeg. "Ja, min har passeringsproblermer med andre hunder." Men jeg så at Ozu - av en eller annen grunn - faktisk oppførte seg når vi passerte. Berneren sto også bare og så på og var rolig. Så vi gikk videre. Og jeg var mektig imponert over hvor høflig, vennlig og moden den guttungen var. Nå skal det sies at det kom en voksen dame med en annen hund noen meter bak, og de to pratet med hverandre. Hvorvidt det var tilfeldig eller om det var moren hans som også var med på tur, aner jeg ikke. Dog, selv om denne gutten imponerte meg, så unner jeg ham ikke å møte på en idiothund med en idioteier og havne i en vanskelig situasjon.

Jeg har nettopp kjøpt meg en Note 3, og er imponert over hvor klare bilder jeg får. (Du kan se dem i oktober-EFITen min). Det negative er at bildene fort blir veldig dårlige når det begynner å bli mørkt. De blir på en måte kornete og utflytende. Men mulig det er en innstilling for det jeg ikke har funnet enda.

Spennende å høre hva dere synes. Mittelspitz var et interessant forslag, da en japaner (som jeg allerede har) vel er temmelig lik en mittelspitz på veldig mange områder, både fysisk og mentalt. Belger er jo en av rasene jeg sånn omtrentelig vurderer. Tar gjerne mot flere forslag! Ellers kan den som ønsker bare ta over og få raseforslag hvis de ønsker. Så kan tråden fortsette.

Jeg for min del har aldri helt forstått konseptet med at jeg skal være inne og kose meg i sofaen og hunden skal stå ute alene i bånd/garde. Det er for meg temmelig surrealistisk.

Jeg tar nå "Konkurranselydighet trinn 1 - grunnferdigheter" gjennom Canis, og er kjempefornøyd. Selv om man ikke har tenkt å drive aktivt med akkurat LP, så lærer man grunnferdigheter og gode tips og triks som er superviktig å ta med seg videre uansett hvilken hundesport man ønsker å drive med.

Litt inspirert av tråden om hvor mye aktivisering vi gir til våre raser i henhold til gjennomsnittet, så kom jeg på en litt morsom trådidè. Denne kan funke som en stafettpinne, så når jeg har fått en del svar, så kan en annen person overta hvis de ønsker og få raseforslag. Det jeg tenker er at jeg poster ærlig hva jeg kan tilby en hund i dag. Hva jeg faktisk tilbyr min hund i dag - ikke ønsketenking, ikke hva jeg kommer til å gjøre når jeg er i bedre form/om noen år/når jeg har flyttet osv. Jeg kommer ikke til å skrive noe om hvilke raser jeg selv ønsker (og skulle noen huske noen raser jeg har nevnt i andre tråder, så kan dere glemme det for denne tråden). Så, utfra det aktivitetsnivået jeg faktisk kan tilby i dag, hvilke raser mener dere ville passe til meg? - Hunden får ca 2-3 timers tur (5-7 km) omtrent 3-4 dager i uka. Dette inkluderer løpe løs i skog og mark, toppturer, oppoverbakker og ulendt terreng. Deler av turen er da på asfalt og gjennom boligområder (for å komme ut til skogsområdene). - De andre dagene får hunden ca en liten times tur (ca 3 km), ofte bare i bånd. - 1-2 kvelder i uken vil vi være på kurs/trening, hvor vi fokuserer på LP. Agility eller bruks kan være aktuelt, alt etter hvilken rase jeg får. - Pelsstell innebærer å gre gjennom pelsen ca en gang i uka, og bading når det behøves. Oftere børsting ved røyting - Hunden bor inne med oss og vil sjelden være alene pga skiftarbeid. - Hunden må kunne komme til overs med katter, da vi har det i dag og vil alltid ha det fremover. Barn er ikke inne i bildet. - Jeg er ikke interessert i jakt. - Mine hovedinteresser med hundeholdet er turkompis i skog og mark hvor han er en del løs, samt aktiv trening med fokus på konkurranselydighet (evt. agility/bruks). Såh, utfra dette - hvilken rase mener dere vil passe for meg? Hvilken rase vil være fornøyd med det jeg kan gi? Ærlige svar ønskes.

Lykke til! Gleder meg til å se bilder av mange små vrengte polarvotter! Også krysser vi fingrene for at far blir fri-røntget! (Er Sasha røntget for AD?)

Godt spørsmål. Jeg vet ikke om Ozu får mer tur i ren km enn hva andre japanere gjør, men jeg ser ikke bort fra at turene våre er lengre i tid enn hos andre. Vi er ute i ca 2,5-3 timer ca 3-4 ganger i uken, også får han ca en times tur de andre dagene (også tissetur morgen og kveld i tillegg). Men jeg tror at han kanskje får mer mental stimuli og trening enn en del andre japanere, da det ikke virker for meg som om det er vanlig i Norge å drive LP-trening og slikt med dem. De er mer til utstilling eller turkompiser. Så med kurs og fellestreninger to dager i uka, så får han også en god del mental aktivisering og trening.

Interessant - da jeg leste overskriften så hadde jeg en helt annen tolkning av ordet "selvopptatt" i hodet. Men når det kommer til ting som sminke, mote og forsøke å leve opp til det som anses som "riktig" eller "perfekt" i dagens samfunn, så er jeg svært lite selvopptatt. Jeg kan selvsagt også være forfengelig, og liker å ordne hår, sminke og klær om jeg skal noe spesielt. Og vil gjerne også gå med klær som ser ok ut sammen hvis jeg skal ut av huset. Men jeg har alltid himlet med øynene til folk som ikke kan gå i postkassen uten å dykke hele hodet nedi malingsspannet, eller som må bruke en halvtime på å finne klær for å gå tur i skogen. Slikt har jeg svært lite tålmodighet med. Å være ren og velstelt liker jeg selvsagt. Men ellers synes jeg det er trist å se hvor mye tid av livet sitt enkelte bruker på noe som til syvende og sist er så utrolig ubetydelig.

Dette er vel begge rene jakthunder, og er vel sånn sett ikke gode å verken slippe løse eller ha som rene familiehunder, regner jeg med.

Veterinærer vet dessverre ikke alltid så mye om hunders atferd. Jeg ville tatt den uttalelsen med en stor klype salt.

Må innrømme at jeg stusser litt på at en 9 uker gammel valp kalles for "dominant mot andre hunder". Dominans handler om hvem som vinner en ønsket ressurs, og ikke om så veldig mye annet. Ellers er jeg enig med det de andre sier - gi ham utfordringer i hans tempo som han kan mestre. La ham leke med språksikre og trygge hunder, klatre og løpe med deg i skogen og trene lydighet på et nivå som passer for ham slik at han får belønning og mestringsfølelse der også.

Nakkeskudd. Slike mennesker fortjener ikke annet.