Tabris

Nå ble jeg litt forvirret. Jeg trodde at NBF-programmet var slik at man skal gjennomføre lydighetsdelen + spor, rundering, rapport eller feltsøk. Men er det slik at man skal gjennomføre lydighet, budføring og så enten spor, rundering, rapport eller feltsøk? I regelverket står både en seksjon for lydighet, en for de fire spesialøvelse samt også en for "spesialøvelser klasse D, C....". Hva er det egentlig som inngår i klasse D bruks?

Får litt blod på tann her nå, kjenner jeg.

Hm, NBF høres spennende ut. Jeg driver jo nå og trener konkurranselydighet og planen er jo å melde opp til klasse 1 i løpet av neste år en gang. Så da er ikke avstanden så veldig stor til lydighetsdelen i NBF, ser jeg. I hvert fall ikke klasse D. Dette må vurderes - men er det galskap å trene bruks med en japaner?!

Krysser fingrer, labber og haler! Hold oss oppdatert.

Jeg har kjøpt meg både joggesko, hikingsko, joggebukse og treningstopp hos XXL de siste månedene, og har blitt litt forelsket i den butikken. Snopebutikk! Så jeg tror jeg skal ønske meg gavekort derfra i bursdagsgave fra familien nå.

Jeg leker med tanken om å begynne å trene spor. Jeg har kjøpt meg boken "Nesearbeid", men har ikke kommet i gang enda. Jeg har faktisk lyst å forsøke å trene til sporkonkurranser, men jeg mangler oversikt over hvem, hva og hvor. Det jeg lurer på er altså følgende: 1. Hvilke ulike typer spor har vi i Norge, i konkurransesammenheng? 2. Hvilke(n) av de typene spor vi har vil dere anbefale meg å prøve på, som har en japansk spisshund? Det er jo verken en jakthund eller en brukshund, men Ozu har vist tydelig interesse både for å bruke nesa og interessert i gjenstander med menneskelukt. 3. Jeg har ikke turt å begynne (utover å kaste godbiter på bakken og si "Søk!"), fordi selv om boka "Nesearbeid" gir en god oppskrift på nybegynner-spor med godbiter, så har jeg hørt noen si at man aldri bør begynne med godbitspor hvis hunden likevel skal over på blod/menneske/gjenstand-søk. Så jeg har liksom blitt redd for å i det hele tatt begynne i det små, fordi jeg er redd for å starte feil. Help, anyone?

Han trenger ikke nødvendigvis gå 1 t to ganger daglig hver dag. Det er ikke antall minutter i seg selv som er viktig, og du vil jo etterhvert lære din gutt å kjenne og se når han er fornøyd. En god kombinasjon av mental stimulering og fysisk mosjon er viktig for enhver hund, og det vil være helt naturlig at lengden på dette varierer fra dag til dag etter som hvordan hverdagene er.

Tenker du på 2 x 30 min som valp eller som voksen? Jeg tenker også at 2 x 30 min som fast tur kan bli litt lite for hvilken som helst hund.

Er det noe sted hvor en nybegynner kan gå for å komme litt inn i spor? Har litt lyst å prøve med pelsen, men har ingen erfaring.

For meg ville musikk blitt støy ute på tur. Spesielt hvis jeg hadde det så lavt at det bare var i bakgrunnen slik at jeg kunne høre lyder fra omgivelsene - da ville det bare blitt irriterende bakgrunnstøy. Og hadde jeg hatt det så høyt at jeg levde meg inn i musikken, så hadde jeg jo vært "borte" fra denne verden. Tur er min måte å lade batteriene på. Da trenger jeg stillhet og kontakt med pelsen. Derfor går jeg helst bort fra veier, gater, mennesker og til og med stier - de beste turene er de som er bare Ozu og meg, langt inn i skogen og langt fra stier, folk og lyd fra biler. Da kobler jeg av. Men jeg kan også bruke musikk hjemme i sofaen som en annen måte å lade batteriene på. Alt til sin tid.

Ja, er veldig glad i musikk. Hører gjerne på musikk i øretelefoner når jeg er på jobb, på bussen og ellers hvis jeg må vente noe sted. Hjemme liker jeg godt å høre på musikk, både på Spotify og musikkvideoer på YouTube.

Jeg vet ikke om det lar seg gjøre, men jeg tenker at man kan gi ungdommen tillit til at de bruker mobilen rett - helt til de bryter den tilliten. Hvis de klarer å holde seg til nyttig bruk (kalender, oversetter, kalkulator osv), så kan de få lov å ha mobilen hele skoledagen. Også i timene. Men blir den misbrukt til spill, meldinger, Facebook osv så blir den tatt fra dem og låst inn i et skap til skoledagens slutt.

Det var mer en generell betraktning mot de som kom med tipset om å bare tvinge hunden ned og ikke dille til TS, som har en hund som virker utrygg med kloklipp. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg var over tyve før jeg fikk min første mobil. Uten kamera og internett (muligens noe ubrukelig WAP). Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg synes nå uansett det er bedre å gjøre hunden trygg enn å bare tvinge den til å akseptere en situasjon den er utrygg og nervøs for. Det vil aldri bli dilling i mine øyne. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg tenker at enkleste måte er å belønne henne der du vil ha henne. Dvs, ikke lokke henne med å trekke godbiten fremover, men i det du har gått litt fvf så belønner du med å gi henne godbiten i den posisjonen du ønsker. Hvis du gjør det fast, så vil det antagelig føre til at hun går litt lenger frem.

Beholdere man leter etter når man driver med geocaching. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg har alltid mobil med meg på tur. Jeg bruker RunKeeper, leter etter cacher og tar masse bilder, så den må være med. Snakke i telefonen gjør jeg bare hvis den ringer, og da vil jeg helst ikke snakke lenge siden jeg er på tur.

Hei og velkommen hit! Nå skal jeg være litt kjedelig og si at jeg ville vært forsiktig med hva slags kostyme jeg ville hatt på hunden min. Et fargerikt halsbånd eller et spesielt dekken kan jo være kult, men noe spesielt mer enn det som må kles på tror jeg de fleste hunder ikke er særlig begeistret for.

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Jeg vil ha en langhåret kelpie.

Ja, det føltes som en sommerdag der jeg gikk i t-skjorte med solen stekende i ansiktet. Og jeg er superheldig, her vi bor er det masse fine turområder i nærmest enhver himmelretning!

For en fantastisk utsikt! Men så kaldt ut!

I følge dem krever en Akita hele 20-30 minutters tur hver dag. Edit: Så nå at Kanger hadde skrevet det samme. Himmel, ikke rart de har problemhunder i USA hvis det er holdningen.

Den nydelige høsten bare fortsetter. I dag gikk vi 7,77 km (ny pers!) på under 2,5 timer og jeg fant en cache jeg manglet. Jeg gikk hele runden i t-skjorte, og Ozu endte opp pesende og varm pga den stekende solen - i midten av oktober! Det må vel nesten være historisk? Jeg hadde også to opplevelser med andre hunder som var litt skumle, men som egentlig endte veldig bra. Vi gikk ned med det tjernet vi var ved sist (der jeg tok bilder fra noen poster lenger oppe). Ozu var løs. Plutselig hører vi noe bjeffing bare noen meter fremfor oss. Ozu stopper og fryser til, han er noen meter foran meg. Han fryser og blir stående og lytte til bjeffingen. Jeg roper, og til slutt snur Ozu seg og løper tilbake til meg. Jeg får ham i bånd og vi går forbi hundene der fremme uten noen problemer. Jeg likte at han kom til meg i stedet for å løpe bort til dem. Etter vi kom forbi de hundene så slapp jeg ham igjen. Litt lenger inn på stien kom det plutselig en løs hund løpende. Så ut som en blanding av bc/labbe/gordon eller noe. Han suste mot Ozu i vill fart, og jeg forsøkte å stoppe ham men endte opp med å ramle så lang jeg var i stedet. Jeg så for meg tidenes slåsskamp bak meg, men i det jeg kom meg på bena så jeg Ozu løpende innover skogen med den andre hunden etter. Det så ut som løshunden ville leke, men Ozu så mer ut som han forsøkte å rømme. Jeg ropte Ozu til meg, og han kom stormende tilbake mot meg. I det han passerte meg så stilte jeg med opp bredfot og stoppet den andre hunden. Han forsøkte flere ganger å komme forbi, men jeg sperret ham fra Ozu hele tiden. Hele tiden ventet jeg fortsatt på eierne som jeg regnet med var like bak, men så aldri noe til dem. Mens jeg holdt på med dette ,så sto Ozu og hoppet meg på ryggen. (Han gjør det når han blir usikker og vil ha hjelp - kommer og hopper på meg for hjelp). Til slutt tok løshunden hintet og forsvant, og Ozu kom til meg for kos. Noen vil kanskje anse Ozu som en pyse, men jeg er så glad for at han heller lar meg ordne opp i situasjonen enn å forsøke å gjøre det selv. Jeg håper også at dette bygger mer tillitt mellom oss og at han ser at jeg kan ordne opp når det er noe. Så selv om det var litt ubehagelig, så er jeg fornøyd med måten det løste seg på. Og det er ingen tvil om at èn grunn til at det gikk så bra var at Ozu (og den andre hunden) var løse. Hadde Ozu vært i bånd, så hadde det nok blitt mindre pent. Men, over til bilder! Var en herlig tur, og solen skinte som på en sommersdag.