*Marianne*

Hva var det som skjedde rett etter BIS ble ropt opp? Noen som vet?

? minstemann (2) her hadde lagt seg her om dagen, og det var helt stille, plutselig hørte jeg «heia, heia, heia», det gjentok seg tre ganger, og så sovna han. Litt mye OL-tema i barnehagen i det siste?

Mulig jeg er helt dust, men finnes det ikke elg/større hjortedyr i de samme områdene som det er ulv i Italia (og resten av sørlige Europa?). Syns det hørtes så rart ut at de ikke var vant til større byttedyr (det fremsto liksom som at ulvene i Italia bare tasser rundt på stranden og spiser mus og en og annen hund?)

Jeg så egentlig for meg det samme. Heller ikke med noe som helst belegg for det

Egentlig ikke noen konkrete (jeg har ikke noe særlig erfaring med forskjellige oppdrettere av golden, annet enn de jeg snakket med siste vi kjøpte valp.), den vi har fra har veldig sjeldent kull (og jeg liker egentlig ikke å anbefale oppdrettere fordi det er så subjektivt hvilket inntrykk man får av en oppdretter, de jeg liker kan ha dårlig kjemi med noen andre, med mindre det er klare brudd på normal dyrevelferd e.l selvsagt), men det er mange å velge i med lang erfaring og som ikke bare bruker hundene til utstilling. Mitt råd er egentlig bare å se på valpelisten OG oppdretterlisten på retrieverklubben sine sider. Grunnen til at jeg sier OG oppdretterlisten, er at det ikke er alle oppdretterne som ser behovet for å ha valpekull ute på valpelisten, selv om de har oppfylt alle krav osv, fordi de uansett får solgt valpene. Derfor kan det være lurt å sjekke ut alle oppdretterne på oppdretterlisten også, ta kontakt og sjekke ut hjemmesider for planlagte kull. Ikke vær redd for å spørre oppdrettere du får bra inntrykk av om rasen og eventuelle planlagte kull, for mange kan nok godt ha planer de ikke legger ut helt enda.

Ja, den fordelen kan jeg helt klart se...

Jeg kan jo si at jeg er i noe av samme situasjon som TS med et barn på 2 og et på 6, antagelig noe mindre aktiv sånn rent fysisk enn dere, men med interesse for å trene hund (dog uten noen behov for å trene noe særlig intensivt akkurat nå sånn oppi en hektisk hverdag, altså bare for moro). Vi skulle ha en hund som kunne henge med på det meste, være rimelig sosial (hun er litt FOR sosial/stresset i sosiale sammengengen foreløpig), mulig å trene litt lydighet og andre hundesporter med, og kunne henge med på turer, samtidig som hun skulle ha et potensiale for å tåle den "uroen" som er rundt små barn litt bedre enn vår forrige hund. Vi havnet på golden tispe, og det tror jeg var det som var riktig for oss. Hun klarer det meste av fysiske og psykiske utfordringer, ganske myk og kanskje ikke i verdens beste fysiske form akkurat nå (min og snøen og båndtvangen sin feil) men har ingen problemer med å være med søstern på moroløp i hundekjøring på barmark, eller motsatsen som er "tur til lekeplass"... (sier ikke at golden MÅ være rasen for dere, jeg bare sier (som over) at man trenger ikke overdimensjonere ambisjonene sine når man planlegger hund. Og et annet spørsmål; skal dere jakte med hunden? Er setter en hund som "trenger å brukes til jakt"? (beklager hvis du har nevnt det)

Men røyter ikke setter, som alle andre pelsete hunder? (jeg spør fordi jeg ikke kjenner til røytingen på setter, ikke for å være vanskelig)

Det er nok tyngden, og et annet type jaktfokus (og aktivitetsbehov) som er forskjellen, ja. Så innmari mye pelsstell er det ikke på golden, med mindre du skal ha hunden utstillingsklippet til enhver tid. Men det er greit å børste over av og til, samt en klipp i ny og ne (skal sies at jeg er skikkelig dårlig på å følge opp det pelsstellet, og det går jammen fint det og). Jeg kjenner minimalt til irsk setter, men jeg kjenner ganske godt til golden, og kan jo si at min første tanke er at hvis du ikke føler du har tid og rom for å aktivisere en ung irsk setter, så kan du likegodt komme i en situasjon hvor du ikke har tid og rom for å aktivisere en blanding av setter og golden. Det kan jo bli en hund som har (enkelt sagt) er "mest setter" allikevel. Det er jo ulempen med blandinger, de blir ikke automatisk halvparten av hver (ivertfall ikke det som vises). Også en ren golden krever sitt i unghundtiden, selv om de etter min erfaring er meget tilpasningsdyktige selv da (hannhundene krever kanskje litt mer enn tispene).

Selv en golden som "bare" er en vanlig "utstillingsgolden" (som du for øvrig også får med gyldnere pels) klarer fint lange turer på ski eller lange turer om sommeren, hvis de er vant til det, og de er det jo en god sjanse at takler den rolige og "kjedelige" delen av familielivet ganske godt også (jeg er litt opptatt av at man ikke skal overvurdere sin egen evne til aktivitet i valg av hund. De fleste hunder er sprekere enn den jevne hverdagstreningspersonen uansett, hvis de er vant til normal aktivitet). Jeg tror man fint ville kunne få det TS er ute etter ( @Vibb ) i en helt vanlig, normal golden. Det jeg tenker er fordelen med en "lettere variant", hvis det er det TS er ute etter, er evt ved skiturer i løssnø o.l, men tror ikke noen av retrieverne, verken jaktvarianter eller andre, skulle ha noe problemer med det heller...

Plutselig har jeg en toåring! H ble 2 år på lørdag, og gledet seg stort og ekte over alle gaver og kaker og pølser han fikk. Det er så herlig når de er så små og kan glede seg helt uforbeholdent over alle de små tingene samtidig som alt som skjer er en overraskelse siden de ikke vet helt hva bursdag er (det forandrer seg nok fort)... Heldigvis for han blir bursdagen feiret litt i etapper i år, så han har et helt lite selskap som spares til neste helg

Jeg har ivertfall vært helt klar for å jobbe igjen når permisjonen har vært ferdig med begge, kanskje litt mindre klar med sistemann. Så ganske normalt tror jeg?

Innbilt svangerskap?

Må huske at vi har en 2018 baby og barnetråd da, dere

Vi er fire stk som skal ut døra ti på 7 om morgenen? Det går det og. Riktignok spiser de to yngste frokost i barnehagen og vi to eldste frokost på jobb, så vi slipper den delen av morgenen. Maja lufter seg i Hagen fra hun står opp (mens vi steller oss), og får en fireminutterslufting for å ha mulighet til å gjøre fra seg utenfor hagen, før vi drar. Så får hun være ute så mye hun vil (men som regel alene nå på vinteren, på sommeren står døren stort sett åpen) mens vi lager og spiser middag, og sammen med oss resten av ettermiddag og kveld (små barn, så ikke så mye aktiviteter enda), og så er det hennes tid med mor fra ca 7, halv 8, når barna er i seng. Det er ivertfall en sånn kjedelig hverdagsdag. Også bruker man muligheten og åpningene innimellom til litt hverdagslydighet og diverse. I helgene har vi litt mer fellestur hvor barna også er med på tur, og noe aktivitet som bare er Maja og meg (og litt lenger turer).

Hvilken hunderase har du hatt før og hvorfor? Flat coated retriever, og kooikerhund Hvilken hunderase har du nå og hvorfor akkurat den rasen? Golden retriever, fordi min livssituasjon nå innebærer at en hund må tåle å være en del av en familie med små barn, må kunne være med på mye forskjellig, være positiv, sosial, tilpasningsdyktig, robust og lettlært, må tåle at uka varierer med tanke på aktivitetsnivå. I tillegg ligger retrieverne veldig nært mitt hjerte, og jeg liker både størrelse og utseende. Hva slags rase blir din neste hund og hvorfor? Maja er bare snart tre, så sånne prosesser som rasevalg kan jeg vente litt med (koser meg heller med den jeg har men kaster seg over enhver venn eller kollega som planlegger hund, fordi jeg syns den prosessen med å finne rase og oppdretter og kull er så koselig). Men hvis det fantes en rase med kooikerens utseende, og goldenens mentalitet, kunne jeg gjerne gått for det... Er/var du fornøyd med den rasen du velger/valgte og hvorfor? Kooikeren; er egentlig verdens beste hund, hadde man bare vært litt sikrere å få bra mentalitet (og da mener jeg ikke oversosial altså, så mye forventer jeg ikke). Rasen passer ikke inn i mitt liv sånn det er nå, ivertfall. Flat coated; Har også mange gode egenskaper (sosial, sporty, positive, lettlærte, will to please), men jeg syns det er en del stress, de er litt for aktive og jeg syns de er litt store for meg. Golden; Har de samme gode egenskapene som flat coated, og jeg er veldig fornøyd med hvordan rasen passer inn hos oss akkurat nå. Hun er med på det som skjer og tåler at det går både fort og sakte i svingene. Ulempen med golden er at jeg syns de lukter en del hund, jeg syns det er litt mye allergi/hudrelaterte sykdommer, og akkurat vår er litt FOR sosial (stress), men det syns jeg jeg ser hos veldig mange retrievere...

Ja, det er nok det som er verst. Og man har som regel annet å drive med også. De som måtte overnatte den gangen hadde vi gått med på å møte på "halvvegen", hos mine svigerforeldre, som antagelig satt enda mindre pris på usikkerheten, og enda mindre når de endte med å måtte overnatte (fordi de ikke fant hotellet). Heldigvis fikk vi en fin paring dagen etterpå, så de slapp en natt til på "leiligheten" på låven. Det tror jeg både svigers og oppdretter satt pris på

Min hannhund ble brukt i avl tre ganger mens han levde. Utgifter jeg hadde deler seg vel i direkte utgifter og utgifter jeg kanskje ville hatt uansett, i tillegg til den tiden man bruker, og ekstra "styr og mas". Direkte utgifter/ulemper; helsetester, i hans tilfelle røntgen, PL-sjekk, blodprøve og øyelysning et par ganger. Spermprøve (fordi oppdretter skulle reise langt og ville være så sikker hun kunne).. Begge de to første ville jeg antagelig tatt uansett. Noen timer fri fra jobb, noen timer hjemmekontor, noe pes ved å hjelpe utenlandsk oppdretter med å finne overnattingssted (som endte med at de bodde hos oss (dvs svigers) allikevel). Litt mat og diverse mens de har vært hos oss. Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten Utgifter/ting jeg kanskje ville drevet med uansett; utstilling (et kjapt anslag kanskje i gj.snitt 3 i året til han var 5 eller noe sånt) inkl. påmeldinger og reise, lydighetsprøve (det ble bare med den ene) samt kurs i det og annet. På plussiden; du har mulighet til å lære mye om avl og linjene til hannhunden din hvis du gidder (jeg syns man bør det hvis man skal ha en hannhund i avl), og du får noen kroner ut av det. Men om det dekker de utgiftene man har med utstillinger og helsetester og diverse ulemper, det vet jeg ikke. Selv om man antagelig er nærmere pluss enn en del oppdrettere er i gjennomsnitt. (jeg tok 10% av valpeprisen i det landet oppdretter var fra i sprangavgift, og 10% pr levende valp ved 6(?) uker. Det ble vel omtrent 6- 7000 pr kull for de svenske kullene (avh av antall valper).

Gratulerer med treåring?

God bedring. Vi har også en med feber her. Og en med bare forkjølelse. Er visst den tiden av året?

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Ullsokker og flere sokkeskift, store nok truser?, ammebh, og noen få skift med litt store, gode klær. Og ammeinnlegg. Jeg er sikkert farget av to keisersnitt (noen flere dager på sykehus), men en litt sånn løs bukse som ikke var sykehusklær var veldig god å skifte til etterhvert når man ble litt lei av og sykehusklær og måtte ha noe som ikke klemte på magen. Også noe å dra hjem i for babyen. Jeg følte jeg hadde planlagt masse, men at det kanskje var minusgrader i februar, det hadde jeg glemt?

Vi har 4 år imellom våre to, og det syns jeg har mange positive sider. Eldstemann hadde sluttet med bleie når nr 2 kom, hun forsto mye og kunne få hjelpe til en del, bli involvert mye. I og med at hun ganske åpenbart fikk gjøre mer «morsomme» ting enn babyen, og fikk oppmerksomhet på helt andre ting, ble det ikke så mye sjalusi i begynnelsen (den er mer fremtredende nå). Jeg ser at det med sjalusi har vært værre hos de jeg kjenner med tettere barn, men det varierer jo med personlighet også. Ulempen med den aldersforskjellen er jo at de har ganske ulike aktivitetsbehov, og at de i perioder kanskje ikke blir så gode lekekamerater. Foreløpig går det greit, da... Forøvrig var jeg egentlig innstilt på å bli gravid igjen da eldstemann var ett år, men i ettertid er jeg glad for at det ble utsatt litt.

Også er det utrolig hva slags superkrefter man får når man får barn Noen ganger tenker jeg på hvordan jeg kunne sitte å klage på at jeg ikke fikk tid til ting før... På en eller annen måte får man liksom fiksa ting, selv om man kanskje ikke har sovet og ting står litt på hodet...

Jeg tror det kommer an på hva man vil selv, og hva slags barn man har. Med førstemann for meg kunne jeg egentlig drive med akkurat det jeg ønsket (det var jo også enklere fordi det ikke var et annet barn å ta hensyn til), hun gjorde alt på rutine, og likte godt bæresele og vogn. Og jeg hadde fortsatt de samme ambisjonene som før med hundeholdet. (må legge til at hos oss er hunden min hobby. Mannen bidrar, men bare på nødvendige ting, jeg har ansvaret). Allerede før barn nr 2 kom var jeg ganske utslitt av å skulle klare "alt", så jeg la om helt, både på hva jeg prioriterte å være med på når det gjelder hund og ambisjonsnivået for hundeholdet. Når jeg nå har barn (to nå), så syns jeg det er veldig fint å bare ha familiehund. Det å være aktiv i klubbarbeid og avlsråd og hundetrening var en fase av livet, som jeg gjerne kan komme tilbake til (og fortsatt delvis holder kontakten med), men nå er det bare fokus på at alle skal være familie, at hunden kan være mine små drypp av helt fritid uten at det betyr masse reising og ambisjoner, og at det skal være lite krav til meg selv, bare kos og hobby på det nivået jeg til enhver tid ønsker å ha det. Og det syns jeg er veldig fint akkurat nå, og er veldig glad for at barna mine får vokse opp med hund. Med barn nr 2, som var et sånt barn som ammet konstant og var som limt til mammaen sin, og som ikke likte bæresele, så ville jeg nok ikke klart å holde på med alt jeg gjorde med førstemann uansett, og hadde jeg ikke roet ned før, så hadde jeg nok blitt tvunget til det da. Da var det veldig fint å ha en hund som tålte både rolige dager og aktive dager. Jeg kommer fra en hundefamilie, men har giftet meg med en som ikke er fullt så oppslukt av hund, og da må man regne med at livet også kan inneholde noe annet. Jeg syns det er veldig fint at det er litt balansert:)