Goggis

jeg liker å tenke på aggresjon eller de forskjellige typene/gradene av aggresjon vi har opparbeidet som utfallet av et problem. Men samtidig må en ta med i betraktingen som nevnt av Mari, relasjonen mellom hund og fører. For meg er det nesten likevekt der, om ikke litt mer over på sistnevnte side. Jeg tenker også at hunder ikke føler på samme måte som oss mennesker, men ok, vi kan kalle det følelse, men ikke i menneskesammenheng. "følelsen" er resultatet av hendelsen, instinktet slår inn. Denne diskusjonen har jo og er forstatt ganske så het, fordi forskerne, etologene og alle andre fagpersoner ikke klarer å bli enig.. og jo, som nevnt tidlig i tråden så skrev spot at hunder ikke kan utføre to atferder samtidig. nei, det er kanskje rett om man leser det ordrett. men; hunder har et mønster å reagere på. det vil si at atferder kan komme på rad og rekke, ganske riktig ikke samtidig, men frykten går ofte over i aggresjon og vips, så har vi fryktaggresjon. som et eks: kamp, flukt, unngåelse og underkastelse. Der er tre atferder som kan opptre på rad og rekke. Så fordi det finnes gråtoner "i en hver sammenheng" her i verden, kan vi ikke se alt så svart hvitt når det kommer til hundeatferd. men denne diskusjonen eller meningsdelingen synes jeg er uhyre interessant! og 2ne;word

Mitt råd vil være å holde dere til én tilnærming, og jobb med den til atferden trappes ned eller stopper. hannhunder har mye tull og fjas inni seg i den alderen og da er det likeså viktig at en holder seg til én konstant beskjed. Sånn som man gjør til 2 åringer som ikke har fullt utvikla språk og som blander beskjeder i hytt og pine). Så bestem dere for en måte, feks en leke som lukter godt, eller noe sånt, eller kanskje kikkertrening? utifra det dere har gjort og fått tips om, ser jeg at den siste metoden, å holde i halsbåndet har fungert til et visst punkt. hva om dere forandrer litt på den, og ikke hold fast (da det er å straffe atferden) men en korrigering - som gjør at han snappes ut av det, altså bruke korreksjonen som en forsterker av ordet nei, eller den beskjeden som gis. kroppspråket, hva gjør han før "anfallet"? invitasjon til lek har blitt nevnt, som deretter eskalerer på 0.0 til frustrasjon. er det noe dere overser som kan hindres før selve utageringen eller invitasjonen? (tenker timing) store sterke hunder har jo kanskje en tendens til å ha høy smerteterskel og tålmod, så jo mer du påfører av holding o.l. vil han gi deg utfordring og bli enda mer høy på pæra. spes når han driver og jobber opp "personligheten"... håper det årnær sæi! og helt helt ærlig, tror jeg dette kommer til å gå av seg selv, siden dere allerede trener lydighet og mye annet, men kan jo være godt å være på den sikre siden.

Det er ikke farlig å avlede eller om du ønsker, korrigere atferden, når den er uønska. kanskje du skal innføre en kommando som heter nei, eller stille, eller noe som du forbinder med å holde seg rolig slik at beskjeden når klart fram. "sitt" kan fort bli misvisende og forvirrende for henne hvis du en dag vil starte med lydighetstrening det vil bare gagne deg og tuppa etter alle forandringene hun går gjennom med å bli unghund, osv om du avleder jeg ville hvertfall ikke la det passere, da det har lett for å eskalere (altså at atferden overføres til tur eller andre situasjoner der du ikke ønsker den type oppførsel)

Jeg kan forstå hvorfor noen trenere velger å bruke dette som et redskap i treninga (spes der fokuset ligger på for eksempel å lære hunden farlige situasjoner, så nesten en form for avledning) Det gir dekning for bedre timing, så fremt treneren har det... og gjør at man kan trene på avstand. det jeg ikke er spesielt glad for er hunder som blir utsatt for disse vertøyene utenfor treninga, i hjemmet mot vanlig lydighet o.l. det synes jeg hunden skal være foruten, da det er eller kan være en stressende opplevelse og trenger ikke å bli forbundet med stedet som skal være trygt. Så, litt rart at kollegaen din ikke hadde gode argumenter når h*n tydelig var mot strøm. har også hørt at den er svakere en normal telefonvibrering (her gjelder det å teste på seg selv om man kan), det er mer overraskelsen som fører til reaksjonen hos hunden.

Tenker at du har lagt mye trening ned i han og at han fortjener å ta skrittet videre for å bli en mer avbalansert hund og endelig lære hva han gjør galt. Derfor er det ofte lurt å ha et eierskifte, samt miljøendring, som du sier, for at prosessen skal bli ferdig og hel. Jeg tenkte kanskje på fôravtale.... å få tak i noen som vil ta seg av han og fullføre treninga til du får livssituasjonen tilbake, og et håndfast grep om ditt eget indre liv. Deretter kan man bli enige om hvor man tar veien videre. For noen er det en alt for stor forpliktelse å ha hund, og spes en stor rase, så en fôravtale passe for noen perfekt da de blir mer kjent med seg selv, mer kjent med hundehold og trening og det å ha en aktiv livsstil. i tillegg er det litt godt for deg å ha han i baktankene på en positiv måte; at du kan møte han jevnlig og hjelpe til med treningsmetoder uten å være for følelsesmessig innviklet i situasjonen dersom du ønsker det. Hvis jeg var deg så ville jeg absolutt ha vurdert det før du evt ender opp med å omplassere han. Og god bedring, for det høres ikke noe særlig ut som du beskriver dagliglivet. og masse, masse lykke til!

Dette Er Mille Anastacia Kaffegrut. Født andre juni, tjue tolv. Vaksinert og allerede blitt behandla mot spolorm. Jeg lurer litt på hvilke andre katteraser hun har fått sitt gemytt og utseende fra! Hun er jo katt, men oppsiktsvekkende tillitfull og lystrer på hundekomandoer Hehe. Hun er glad i å sutte på tredeputene på bakpotene og bite i hender/alt man man bite på. Tips og triks til en god kattehverdag mottas med takk! Dette er min første og eneste katt, da jeg ikke forstår meg på disse dyrene. Hunder er så mye enklere! B-)

heyheyhey, ikke undervurder cesar, boka hans om valpetida og videre i hundens liv er faktisk en veldig god, enkel og velformulert, velreflektert bok. ) den skrives jo i samarbeid med M. Jo Peltier som er ei ganske bra dame! boka heter "how to raise the perfect dog", og ja, jeg vil anbefale å lese den på ænglsk dersom man skulle ønske å lese den.

i pedagogikken kan man jo skille mellom flere stereotypier og mønstre mennesker følger. og tro det eller ei, hvis man skal generalisere dette litt, så er det "alltid" én som tar utgangspunkt i seg selv, sine erfaringer, seg, seg, seg. Og det er igrunn mye for annerkjennelse, svar og bekreftelse. Som regel, som jeg har forstått det, er det ubevisst, og i mangel på selvinnsikt (det høres jo fælt ut, men de mangler hvertfall en god del selvinnsikt) og dette fører til at de hele tiden prater og jabber ivei. De trenger å være i "sentrum" eller ha et eller annet fokus. Tror du kan få mye utbytte av å lese pedagogikk, og de forskjellige tilnærmingene man kan bruke for å avlede sånne situasjoner.

Jeg har forelsket meg i disse rasene de siste årene, og det irriterer meg at jeg for eksempel ikke kan eie min egen pit her i Norge. Jeg mener og tror at hunder som ender i feil hender er farlige uansett. Selv om en Golden har et mykere bitt og kjevetrykk enn en av de overnevnte rasene, er det ikke ensbetydende med at en Golden ikke kan gjøre skade for seg. Alle hunder kan bite til blods. Jeg tror ikke at terskelen for å bite mennesker er lav for disse rasene, jeg tror bare at det vi mennesker har puttet i dem som egenskaper i forhold til vokting eller kamper, har ført til at psyken hos hunden enkelt kan bli overdøvende. Både pit´en og buldoggen (som ikke er ulovlig da takk for det!) er "designet" og avlet fram til å tåle mye smerte, og ha en utrolig tålmodighet. I mitt hode kan tålmodigheten vendes og brukes i treninga på en positiv måte. tenker egentlig nå at min nyeste anskaffelse, katten Mille, burde vært på bitestatistikken.... hehe

samme problemet her i gården. Spesielt under sofabordet. om man kommer borti uten "forvarsel" med beina så kommer det et skikkelig knurr og så løper han vekk. men har du sjekka at alt er fysisk i orden med voffsen da? kanskje han ikke hører dere så godt eller liknende? Siden det skjer så ofte tenker jeg. greiere å få utreda om det er noe fysisk før en begynner å se på andre faktorer som feks psyken.

Åh, det ble jeg skikkelig glad for å lese! :-D Dette må du videreføre i prosessen "nå drar jeg". Hvis buret er stedet han blir rolig og avslappet setter du han der, og tren på å ha døra åpen uten at han får gå ut av buret. I stedet for at han tusler rundt og følger dine bevegelser som ofte fører hunder og spesielt unge hunder inn i en oppspilthet og når man plutselig lukker døra på dem blir de utrolig skuffa over at det ikke blei noe lek likevel Så jeg ville ha trent han på å være i buret sitt, rolig og avslappet og derfra observere deg mens du gjør deg klar til å dra. Her er en link http://www.cesarsway.com/newsandevents/videos/Cesars-Class-on-Separation-Anxiety-Part-2 jeg vet at ikke mange liker Cesar. men han er himla god på separasjonsangst og liknende tilfeller. disse videoene er nesten ikke redigerte, og mer naturlige enn som man er vant å se han på tv. Men for meg virker det som at du får god hjelp på den bur-treninga du har gjort! :-)

For min del virker det som at det er en virkning av at konsekvente deg har letta litt på kravene. Og at du gir fordeler. Det kan virke negativt på typer som han da det gir han smutthull for ting som du ikke vil at han skal gjøre. For meg er to hunder en flokk, og i flokken er man alle like, den ene er ikke bedre enn den andre og vice versa. Du som leder og trener er på toppen og viser vei. Det finnes nok mange artikler og litteratur om markering, og mye av det tror jeg bunner ned i enten frykt, dominans eller oppspillthet (jeg vet ikke, men har erfart det på den måten). Og kanskje det finnes liknende tråder med gode tips her inne på sonen? :-) hvis jeg var deg ville jeg hvertfall vært konsekvent med hva som er ditt og hva han og hun kan dele med deg (begge må ha samme begrensninger og "regler"). og som du sier, så kan det ta lang tid og kreve utrolig mye tålmodighet av deg, men siden du allerede har trent han på det, tror jeg du har en lettere vei tilbake til der du var! Hunder lærer fort vett

Goggegutt, ballabo, bullebull, bollen (uttales som O og ikke Å ), lille luring, pusi, puselura, toilljfaint og tolljingen. og så bruker jeg å si "eee du favoritten, jaaaa, favoritten da" og da legger han hodet bakover sånn og titter opp på meg og koser seg og svoger´n som kommer fra Kanada sier på delvis gebrokkent norsk; "Gååggeeen, where´s your moustache?" og koser med bartene, og får svar med masse koselyder fra Goggen

Jess! Dette var jo superflott! Jeg slenger meg på og starter program 1 B-)

For meg høres det ut som kjønnsmodning, ja. Men ta det med ro. Oppretthold treninga, gjør mye av det som ble forelsått ovenfor og ikke la deg kue, spes ikke med en så fin og kraftig blanding som du har! Han kommer til å huske det dere har trent inn hvis du bare opprettholder og går videre med det du har lagt ned i han fram til nå. Ikke la deg bli sint eller frustrert over det- det er ikke hans skyld at han biologisk sett er stilt inn på paring og dufter vi ikke kan kjenne. Og du skal heller ikke klandre deg selv for å være en dårlig fører! Du har gjort så mye rett fram til nå! Bare sørg for konsekvent trening, og slapp av. Stress har ingen godt av, hverken hund eller menneske, som sagt, de plukker opp det vi føler. Vet at det er lettere sagt enn gjort, men overse de irriterende småtingene, og fokuser på at han er flink på trening, og tenk positivt! Han er bare 14 mnd, og dere skal nyte flere fine og flinke dager, bare vent mitt motto har vært; gjør det, gjør det, gjennomfør det! veldig veldig positivt og kanskje litt rart, men det funker! Så stress ned, og bruk mer lek, og rolige øvelser for deg og han

for meg høres det litt ut som at hun venter på at du skal fortelle henne hva hun skal gjøre Har du prøvd å gi henne oppgaver når dere er hjemme? Utfordret henne f.eks til å søke spor? Samtidig har du jo en hund som skal trekke og jobbe (bruker hun forresten å trekke på sommeren, eller kun på vinteren?) så kanskje finn på noe smart der? Så tenkte jeg på denne metoden/øvelsen: når dere er hjemme; be henne legge seg på et sted, typ senga eller buret et sted hun slapper av, be henne om å bli og gjør de tingene du skal gjøre, så hun kan følge med, men på avstand. Målet er at hun skal forstå at hun skal ligge og slappe av. Det er mental trening for henne å bli liggende og vise den tålmodigheten. Når du da forlater hjemmet, har alle lydene du forårsaket en annen betydning enn hvis hun hele tiden skulle følge etter deg (skulle gjerne vist deg en video her, men finner den ikke). Iallefall; det som skjer når hunden følger etter deg fysisk før du skal ut døra, får den jo rukket og bli oppspillt og gira fordi den tror at "nå skal noe skje" men så drar man bare fra den. og da kan mange oppleve sep.angst uten å helt vite at det faktisk er "nå drar jeg fra deg"ritualet som ikke stemmer for hunden. Men hvis hun får en oppgave (eks. å legge seg og slappe av) vil hun forbinde alle bevegelser og lyder fra deg som avslapping og "ikke bry seg om at du drar" (veldig fort og gæli og overfladisk sagt, men det er jo strengt tatt målet:p) Selvfølgelig; dette funker jo ikke på alle hunder slik som at leker for eksempel ikke er like interessant for din hund som for andre, så jeg sier ikke at dette er en fasit, men jeg tror det å gi henne en oppgave vil være en god ide, for å styrke selvtillitt og ro (du vet jo best selv hvordan din hund er og så må man liksom velge en strategi man føler er god og med trygghet vil jobbe videre med) og til slutt, noe som ikke kan forsterkes nok; konsekvent "trening", gir deg resultatene du er ute etter

Må si meg veldig enig i det Mari skriver. Tenker også at hunder har følelser (selvfølgelig?) men å vise til at utav 18 hunder så har hunder blitt empatiske? Empati betyr å sette seg inn i en annen person situasjon, altså medfølelse. Jeg mener at hunder eksempelvis føler sorg, glede, sinne osv, men over en kortere periode enn oss mennesker, fordi vi har utviklet evnen til å rasjonalisere og tenke, noe man må gjøre hvis man er empatisk. Instinkter og reaksjoner er ikke det samme som å tenke (i allefall min logiske mening). Jeg mener og tror at hunder ikke tenker men reagerer instinktivt på det som skjer rundt. Samtidig er hunder ute etter å opprettholde balanse og normalitet så når et menneske gråter. Hunden plukker det opp som et følelsesladet øyeblikk for mennesket og som ubalanse og prøver å rette det opp ved å henvende seg mot mennesket. Jeg skal ikke si at det er en fasit, men det er det jeg mener og tror Samtidig diskusjonen med sorgprosess hos dyr som lever i flokk; ja, hvis et flokkmedlem dør, er det naturlig å lete etter det og så vente på at den kommer. Ti syvende å sist vil det jo ikke komme tilbake og dyret "glemmer" / slår seg til ro med at flokkmedlemmet ikke er i flokken lengre. Vi mennesker sørger jo mye lengre, og noen blir aldri ferdig med sorgprosessen. Det kan for noen/mange hunder bli problematisk og de vil komme til å skulle rette på mennesket hele tiden (tilbake til det jeg nevnte over om balanse og normalitet). Det er iallefall slik jeg har lært og forstått.

Heihallo, jente på 20 år, bor i Trondheim med en fin fin beardis på 7 år. B-) Jobber i kulturenheten her i kommunen og er så heldig at hund på jobb er helt ok dersom man vil ta den med! Sånn treningsmessig er det svært lite å si, vi går tur og leker og er å finne på haugen på Lade om man vil møtes Jeg har utrolig lyst til å bli kjent med flere trønderbeardiseiere her inne, vet at det finnes noen;) dog stiller jeg et krav til de jeg møter og det er at han fortsatt er beardis av hele sitt hjerte selv om han er klipt Hurra for hundesonen, her kan jeg diskutere, være enig, få nye innspill og tips og egentlig så synes jeg dette er et av de beste hundeforumene jeg har vært innom. så beklager sen introdukjson av meg selv B-) har laget et tråd om Goggen hvis noen skulle være interessert i å se pelsen in-action. B-)

åh, for en historie, og opplevelse det må ha vært for dere! :/ Men godt å høre at hun viser stor framgang! Hunder er fantastiske sånn! god bedring videre til lille Emma!

etter hver tur her hjemme, spes nå på sommeren er det viktig at pelsen får nok vann, så jeg har lært han "drikk vann" så går vi sammen på kjøkkenet, jeg tar meg et glass vann og så drikker han. Så er jeg sikker på at han får i seg noe (han drikker uten komando altså, men han er faktisk veldig glad i å drikke vann samtidig som meg ) så du kan jo prøve å trene inn så skåla får en positiv betydning sånn som alle bekkene på tur? Men noen ganger er hunder rare. Her hjemme kan det noen ganger virke som at han ikke vil spise av skåla si men bare fra gulvet. merkelig får´n si! et tips er jo også å ha vann i maten som AnnetteH foreslår

hehe, har sett den episoden som du nevner flere ganger. Det jeg synes er morsomst er jo hvor overrasket noen blir når hundene plutselig kommer under kontroll bare ved å sette noen grenser og gå på tur med den. så he-he, only in america? (neiiida)

sladremetoden har jeg aldri hørt om, men den virker jo kjempelur! spes hvis man har en hund som er over gjennomsnittet interessert i noe! Tror jammen jeg skal prøve ut dette på min over-gjennomsnittet-interessert-i-andre-hunder pels!

Selvfølgelig er genetikken et aspekt, men ikke en fasit, på samme måte som min mening heller ikke er det, men det er viktig å se på flere sider av en sak. Nå vet jeg ingenting om BC-avl her i Norge, men er de overavlet og har rykte på seg for å ha medfødte sykdommer som utspiller seg som destruktiv eller negativ adferd? For meg er det hvertfall slik genetikken kan ha en innspillende rolle (vet mange forteller om BC´er med div adferdsproblemer men om det skyldes genetikk eller oppdragelse?). Det jeg mener når jeg sier at en hund ikke blir født aggressiv mener jeg kun mentalt; altså hvordan de reagerer på ting rundt seg. Prøv å forestill et kull. Der finnes det forskjellige personligheter som vi kaller det, avhengig av hvor langt de er kommet utviklingsmessig. De sterkeste i kullet utvikler seg raskest fordi de som oftest er sterkere og kommer raskere fram til maten. Hvis man feks. velger den valpen som sitter i et hjørne eller lister rundt og ikke virker til å være så interessert, men mer usikker og nervøs, kan det føre deg inn i problemer dersom du ikke vet hvor i utviklinga valpen er. Når denne hunden kommer hjem til en familie som f.eks. ikke setter grenser for den, men kun koser og klapper og ikke gir den utfordringer, vil den sette sine egne grenser og ta på seg den dominante rollen ispedd mye usikkerhet, og kan ofte utvikle en aggresjon. Det er det jeg mener når jeg sier at hunder ikke blir født aggressive. Jeg vil også gjerne se noe og få et innblikk i hvordan det går!

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert. Skulle tatt seg ut at valpen viste aggressjon mot mor og søsken?? Det de derimot kan er å opparbeide en aggresjon dersom de f.eks er usikker-dominant. Dette eskalerer og hvis eierne ikke vet hvordan de skal takle de tidlige symptomene, så har de en jobb å gjøre. Selvfølgelig er det ikke noe stas å ha eller vise fram en hund som viser "aggressiv" (jeg synes det er et sterkt ord å putte på en hund og ofte kan det være andre tegn man ikke ser) adferd mot eierne eller mennesker generelt, men en hund som ikke får nok aktivisering og utfordringer vil lage sine egne, og i dette tilfellet kan ressursforsvaret vist seg å være utveien for denne hunden. For alt vi vet, kanskje den har flere små problemer som ikke blir lagt merke til og det eneste som blir sett er flekking av tenner, bitt og knurr? Som jeg skrev i et tidligere innlegg skylder eierne seg selv og hunden å lære lesing av språket, ta kontakt med en adferdsterapaut etter vet.undersøkelsen og få orden på livet dens. Og selv om flere her inne synes avlivning er utveien, så synes jeg at man som et intelektuelt og smart vesen vet bedre enn lettvindte utveier og kan prøve å fokusere på det som er bra ved hunden og jobbe med problemområdene. Så og si ingen hunder blir perfekte uten trening, det tror jeg alle eller mange her inne kan relatere til så ta en god kikk på hvordan man opptrer foran hunden og ikke tenkt så trangsynte baner.

Bra plan! når hun ikke har noe problem med å komme inn i langline, så er det bare å prøve! og god idé med å lage en oppsatt situasjon med folk som kommer og går! da er det lettere for deg å kontrollere omgivelsene så hun skjønner det og treninga blir mye morsommere for begge parter