Goggis

Jeg har et OK forhold til dyrlegen vi bruker. Dog synes jeg de er svært dårlige på å stille rett diagnose (hvertfall i mitt tilfelle) og fortelle hva de gjør mens de undesøker. Samtidig virker de litt stressa og redde for at noe skal skje under en vanlig rutinekontroll. En siste ting var inkalling til vaksinasjon, som har vært ikke-esisterende de siste årene, så jeg endte opp med å dra dit for å spørre om det var tid for vaksinasjon (noe det selvfølgelig var..) og så etter timen, sendte de innkallingen. Grunnen til at familien her ikke ønsker å bytte klinikk og lege er pga prisene. Jeg for min del skulle gjerne tatt med pelsen til et annet sted, men når jeg ikke har det økonomiske ansvaret i husholdningen har jeg ikke mye jeg skulle ha sagt. Jeg trenger liksom noen som kan fortelle at bikkja har hot-spots og trenger en grundig undersøkelse og noen kremer vi kan bruke, men det var noe dyrlegen ikke visste hva var, og ga meg antibiotika og fuciderm... Kusina mi som studerer til veterinærsykepleier visste hva det var...folka i dyrebutikken, visste hva det var. og det sier vel litt, men mor og far står fast på at denne klinikken skal vi bruke! og jeg har altså da gitt opp håpet og får bare sørge for å holde hunden korthåret og tørr..

:-) jeg er helt enig i det du skriver til sist her; å skylde seg selv og hunden å sette seg inn i det. Jeg får bare sånn avsmak i munnen når folk mener at det å avlive hunden er "eneste utvei", fordi det er kjipt å ikke gi dyret en sjanse og trene på ting både med hunden og seg selv. Skjønner at du ikke ville unskyldt en slik type adferd (her shibaadferden), det tror jeg de aller fleste også mener. Men jeg sier ikke at man skal liste seg rundt og forvente eller være redde for angrep, jeg sier at de må vite hva en collie trenger og så jobbe med resursforsvar etc. Så om jeg iså fall unskylder slik type adferd er det fordi jeg mener man kan se hva som skaper problemet og lære av situasjoner som oppstår og finne en løsning. For rettferdigheten og tillitten til hunden sin del.

var ikke ment som at det var galt å betale mer for en voksen hund enn valp altså, bare så det var klart! ;-) hadde bare lyst til å få klaring på noe jeg har hørt, og da var jo hundesonen beste stedet å spørre! tusen takk for mange svar, som altså virker mer sansynlig enn det jeg hadde hørt! :-) Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

På finn.no eller andre steder hvor man kan legge ut kjæledyra sine for enten omplassering eller salg, så har jeg sett annonser med både 2,3,4,5,og 6-årige hunder lagt ut og som selges til summer over 3000,- Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret? Vet jo at en omplasseringhund ofte har et gebyr men der er det også summer som gjør at jeg heller ville valgt å kjøpe valp pga liten prisforskjell og omplasseringshundens "bagasje". Vet ikke om noen har peiling på dette?

Jeg ville ikke avlivet, det er urettferdig! Hunden er en gjeterhund; altså mer var/sensitiv på det vi kommuniserer via kroppspråk, enn en golden retriever f.eks. De er avlet for det. Så når man anskaffer seg en collie, så bør man utnytte rasen og trene gjeting. Det er utrolig viktig for en collie å gjøre noe raserelatert eller annen aktivisering som trener hjernen. Og hva med hundens signaler? Vet ikke hvor mye eierne vet om hundens språk (?), men det er alltid lurt og viktig å sette seg inn i lesing av hundens signaler og advarsler. Vi mennesker er veldig flinke til å se bittet/angrepet men ikke de flere andre advarslene via kroppspråket som de gir oss. Jeg synes bare det er feil å legge skylda over på et individ som ikke tenker, men som kun reagerer på det som skjer. Vi er der for å vise vei og lede de mot det som er rett, og hvis vi ikke gjør det, ordner hunden opp på sin måte. Ville også gjort som nevnt tidligere i tråden; foreta en grundig vet.undersøkelse og avklare om det er noe fysisk som plager han, og deretter hvis det ikke er noe fysisk, ta kontakt med adferdsterapaut som kan hjelpe dem med å lese og lære hvordan hunder fungerer, samt komme i kontakt med gode trenere. Bittet etter at samboeren skulle ta en leke er ikke overraskende. Det er ikke vanlig for hunder å bare "ta vekk" lekene. Man kan gjøre krav på leken, vente til hunden gir deg de rette signalene, og deretter ta vekk leken (bare som et eksempel). Hunder snakker ikke "menneske", de snakker "hund". Selv om de kan lære seg vårt språk samtidig som at vi må lære deres, krever det trening. BC´en er den smarteste rasen og det vil si at den oppfatter et mønster utrolig kjapt, + at dette en en valp så det behøver ikke være vanskelig for dem å snu denne "trenden" om man kan kalle det, det. Det er nå hvertfall min mening.

ja, ser hva du mener og sier meg delvis enig. ser at TS har fått snakket med klubben også, noe som er bra jeg prøvde bare å vise noen teknikker jeg har brukt på min hund som er redd alt av skarpe lyder, men som har forbedret seg utrolig på dette området, men det er jo individuelt både for fører og hund så

Det er jeg godt klar over derfor bør man se på seg selv og roe seg ned hvis man først skal til et miljø med skarpe lyder, før man kontakter hunden, fordi den plukker opp om du er nervøs eller om du forventer at noe ubehagelig skal skje. Å trøste en hund kan føre til underbygging av problemet og skape mer ubalanse, så det beste er å la den finne ut av mye selv? Hvis man først har startet på noe så er det ikke lurt å stoppe og gi opp heller, for da forvirrer man den og mye av den tideligere treningen vil være bortkastet. Hvis han vil trene på det så kan han jo gjøre det, men han kan også som Mari skriver; tilrettelegge og akseptere. Det er noe han selv må finne ut av. Jeg ville bare gi han noen tips om omdirigering, noe man kan gjøre lenge før hunden blir nervøs, for å holde en sinnstilstand ved like som ved f.esk leking før de beveger seg ut i nytt miljø Men selvfølgelig; hunder som først har låst seg er vanskelige å få ut og omdirigere, så jeg skulle vel ha orlagt med litt anderledes

Når hun reagerer ved å låse seg og fryse helt samt skjelve, kan du se om omdirigering av adferden hjelper; løpe litt frem og tilbake, få kontakt, få henne litt gira (for lek) så hun ser at det går an å leke samtidig som denne skytinga foregår. Altså gi det en positiv relasjon. Hvis du har vært på lydighetskurs kan du også prøve å bruke det dere har trent på eller metoder du har lært for å omdirigere. Hvis hun derimot ikke vil gjøre noe, og nekter å bevege seg eller gir motstand, så ta en kikk på deg selv (dette bør du også gjøre før du prøver å omdirigere); hvordan oppfører du deg når skytelydene kommer? Gira? Bekymret? overrasket? Prøv å stoppe litt i tankene og slapp av, før du tar på henne eller prøver å gjøre noe med henne. Hunder leser oss som en åpen bok, og nervøse hunder er ofte mer sensitiv for vår væremåte og tar opp alle signaler og kommunikasjon fra oss lettere og det er kraftige signaler. Jeg mener og tror at genetiske "feil" som nervøsitet og angst kan trenes på og dempes med rett metode kan hjelpe hunden å komme seg over det og skape noe positivt. Så, før du drar opp på hundeklubben så kan du prøve på å få henne sliten fysisk og psykisk, ta med en leke eller godbit du kan avlede og omdirigere med og lek med henne hele veien fra dere går ut av bilen til dere drar hjem. Et lite tips er også å klø henne på toppen av baken (rett før halefestet), der hunder har et punkt som gjør at hjernen slapper av og slipper mye av stresset (kroppspråket endrer seg med en gang; de hever hodet, lukker øynene og kan ofte lage litt lyder og vri seg litt/heve litt på brystkassa og vise at de virkelig har det fint). Generelt; sørg for at hun får en positiv opplevelse rundt skarpe lyder B-) Apropos det å ha henne i bur med andre som ikke reagerer kan hjelpe, men da bør du være der til å rose de som ikke reagerer foran henne, så hun får en veiledning på hvordan du ønsker henne. Ros alltid den adferden du er ute etter Bur kan også være en god ting å trene i, da det er et trygt rom for henne:) håper du fikk litt tanker mye av dette har hvertfall hjulpet meg med min overnervøse beardis

Vi endrer ikke så voldsomt på turvanene når det kommer til skifte av årstider her hjemme. Beardisen blir varm, men han elsker å gå på tur og vet at vannet ikke er langt unna har hvertfall aldri hatt noen problemer med akkurat dette. Hunder tåler endring av vær, men spesielle typer hunder som har mye og tykk pels som din har er det lurt å ta sine forhåndsregler. Jeg tror du godt kan godt gå på lang tur, så lenge du har med like mye drikke til hunden som du har til deg selv, samt skål. Og som nevnt over; en plass der den kan vasse og bade litt. Sørg for å ta noen pauser i skyggen og når du kommer fram så sørg for å finne et sted der det er svalt; gjerne i skyggen og på en gressflekk (gresset er da fortsatt litt fuktig og gir en god avkjøling). I tillegg kan du godt fukte hendene dine med litt vann og stryke på toppen av nesa, da kjøler den seg ned og slapper av. Sørg for å ha rikelig med vann og skygge for pelsen, hunder er glad i fint vær de også, og det beste er hvis de kan dele avslappingen med eieren

Vi har flere planter som ikke har klart seg på grunn av tissingen her... men har ikke så mye dødt gress som du beskriver. Han er dog utrolig opptatt av det å markere seg rundt i hagen, og nå har vi nektet han adgang på noen av buskene, og ser at det er helst der han vil tisse.. Men heldigvis for oss liker han ikke å gjøre fra seg på annet vis rundt huset, han må på tur for å gjøre det! så vi kan ligge å kose oss i gresset uten å tenke på at det er alt mulig rart på det.

Ser at du bor på Ler, men finnes det en dyrebutikk på strekningen fra Ler og inn til Trondheim? Skjønner at det kan bli tungvindt hvis nærmeste butikk ligger på City Syd, men jeg har hvertfall brukt å dra til nærmeste dyrebutikk og fått de til å hjelpe meg med å måle og finne rett passform. De vet mye om utstyr, og burde ha kunnskap på det området. Samtidig slipper du å ende opp med bomkjøp,fordi du får prøvd den på og finner ei sele som passer voffsen perfekt Det er hvertfall mitt tips.

red; droppet innlegget

Ikke til seg selv, men gjesping betyr også at den trenger å roe ned seg selv (samtidig som at man kan lese det andre veien) Hvertfall det jeg har lært. men kanskje jeg bør lese litt mer om det da men tror fortsatt ikke det å rose verbalt er en bra ting å gjøre.

Jeg er enig med TS, og at det er utrolig tydelig hvordan hunder leser oss mennesker som en åpen bok. Har selv merket det med min egen hund. Jeg er litt skjevt fordelt energimessig, og min sterkeste side er venstre side. Tro det eller ei, hunden går penere i bånd på venstre side enn høyre. Auraen er også viktig ja, ifht hva du utstråler og hvordan du bærer deg selv når du går. Selvtillit og tro på seg sjøl og hunden er kjempeviktig for å oppnå det man ønsker. Jeg lekesloss og leker med bikkja hver dag, etter tur for å skape et godt forhold, men også for å tilføre litt energi og kos så han bli ekstra glad. Ofte får han massasje også, og det synes han er godt. Dette skaper tillit og det er utrolig viktig for framdriften i det vi gjør. Hvis man har opparbeidet god nok tillitt, er respekten og "lederskapet" småtteri og tar kort tid å etablere fordi det alltid kommer etterpå i hundens verden. Lederen må opparbeide tilliten hos flokken for så å heve seg som leder. Sånn var det hvertfall for meg. Han skjønte det med en gang når jeg viste han hvilke grenser jeg ønsket og viser meg hver dag at alt det jeg har lagt ned i forholdet vårt har vært verdt det. Bare småting som å ikke gå først ut døra og vente på trappa sammen med meg før vi starter turen er sånt han gjør automatisk nå. Jeg orker ikke å ha en hund som trekker meg av trappa pga overoppspillthet når jeg prøver å låse døra på en måte Han har også forandret seg hos veterinæren. Når det var far som dro for å vaksinere tømte han alltid analkjertlene bare han kom inn på venterommet. Nå har han ikke tømt dem en eneste gang, han er rolig og interessert i stedet. i tillegg må han ikke trekkes inn gjennom døra. Dette er tryggheten og tilliten han har til meg som viser seg og det gir meg den mestringsfølelsen jeg er ute etter for å få mer selvtilitt og for å bli en sterkere "leder" for han. så ja; absolutt for lederskap (kall det hva man vil) og tydelige grenser og rammer for hunden. Skal sies at jeg aldri har vært på kurs, men jeg har lært at hundes psyke ikke fungerer som menneskets og jeg liker å sette meg inn i den naturlige være- og læremåten til hunder. Har lest litt om Nordenstam og gjort meg kjent med fordommene hos div. miljøer innenfor hundetreningen som kanskje ikke er så positive mot naturlige treningsmetoder (og vice versa skal sies!). Foreløpig er det kun Nordenstam som tiltaler meg mest. Jeg synes dog det er opp til hver enkelt hundeeier hvilken treningsmetode man vil utføre og lære seg. Jeg synes hakkingen og uthengingen av fagpersoner som har forskjellige syn på hundetrening er som å være i barnehagen og se to barn i en sandkasse: "pappan min er sterkere enn pappan din!" (har fått inntrykket av at dette ofte blir resultatet av diskusjoner rundt sånt) og det synes jeg er underholdende men det er også et lavt punkt for oss som er interessert i hunder og treningen av dem. For meg handler det i bunn om deg og hunden og hvilket samspill som funker best hos dere. Respekten for at andre velger en annen treningsmetode enn deg er grunnleggende og viktig. Jeg hadde ikke orket å være sammen med mennesker som alltid mente at "det jeg gjør er rett og du gjør feil!"

Det å rose hundens dempede signaler vil vel gjøre den mer forvirret? Den prøver allerede å roe ned enten seg selv, deg eller så prøver han å finne ut av noe, og er da gjerne stresset. Å rose en hund som er stresset er (for meg) som å hjelpe en tikkende bombe med å gå av.. Hunder har disse egenskapene fra naturen av og gjør det i større eller mindre grad, og vet selv best når han trenger å slappe av eller stresse ned. Som nevnt over var det f.eks en hund med dårlig språk og en med godt språk. Hunden med dårlig språk lærte etterhvert av den med velutviklet språk. Her er eksemplet på hvordan vi kan lære av hunder. De roser ikke hverandre, de bare utfører signalene og venter på at den andre hunden skal oppfatte beskjeden. Samtidig synes jeg rosingen kan bli risikabelt fordi den kan komme på feil tidspunkt og du kan ende opp med å ødelegge for hundens naturlige reaksjoner og som sagt forvirre den. jeg ville altså ikke anbefalt deg å rose dempede signaler fordi for meg virker det ganske så unaturlig.

Må vel gå greit det? Rabies vaksinen skal gies 3 uker før hunden skal ut å reise, fra norge hvertfall ( men mener det er EU regler). Ellers; ring til den dyrlegen du har tenkt å ha og forhør deg om dette før tiden begynner å være der

Beardis! (mye pels, men så lenge du gjør en gjennombørsting en gang i uka er det greit) Perfekt med barn, ungene dine er forresten i perfekt alder for å være interessert i dyr og lære seg hvordan man skal oppføre seg RUNDT DYR. du kan til og med inkludere dem i treninga. Barn får mye mestringsfølelse av å jobbe med dyr, jeg kan skrive under på det; vokste opp med hunder og har lært utrolig mye og er svært takknemelig for det. Samtidig blir hunden en del av familien og speiler dere på den mest fantastiske måten bare dyr kan gjøre. Jeg skal ikke skryte frem rasen da jeg har beardis selv, men de er fantastiske dyr. Lærevillig, valp hele livet, utrolig nysgjerrig, glad i kos, mellomstor rase, flotte barter, utrolig rolig rundt unger som bare vil klappe og hilse og stryke og snakke, glad i å hoppe og har de flotteste, livligste øyne! Dette med kennel og reiser og ditt og datt; hvis du finner et privat penjsonat som driver med turgåing og ikke så mye kennelgåing, går det som regel greit; men jeg lover deg. Når du først har hund, vil du ikke reise fra den, men heller ta den med spes hvis dere bare skal kjøre bil. Ellers, tid til valpen må dere ha. Valper tar tid og krever sitt. Anbefaler deg å lese noen hundebøker og spesielt valpebøker så du får god innsikt i hva valpen krever av deg og vice versa. Da vil du finne ut om du er klar eller fortsatt ønsker å få hund i hus.

bikkja her skjelver bare han hører lyden av trommer (det gjelder både for fotballkamper og korps) har hatt dårlig innlæring på sånt fra han var valp, så lydene blir overveldende for han, men for meg er det er ikke for sent å trene på det! virker som at TS er trygg på at det ikke skal være noe problem, så gjør det! han er jo valp enda, og lærer av førerens reaksjoner på det rundt og så kommer det kanskje noen andre hunder også, så jeg tror det skal gå greit utifra hvordan han beskriver hunden og forholdet til skarpe lyder.

og takk for fine kommentarer! han er virkelig en sjarmis Kosa oss på haugen her i trondheim på mandag, og da fikk han virkelig lekt seg med en 4mnd gammel huskytispe. Utrolig fint å se at hun fikk vaske han i ørene og legge hodet på ryggen hans og alt! Stolt!

flott! sender deg e-posten på PM jeg ;-)

Hihi, det er en fantastisk rase! Dog, mye pelsstell men du kan jo alltids stikke innom lokalklubben og være sammen med de for å oppleve den energien de har ! ;-) Ja, jeg blir jo oppdatert gjennom Ruff-magasinet og det virker som at det er mye som skjer! hvor har dere treffene? :-) vi brukte å dra hver gang når han var unghund, men det ble liksom undervurdert de senere årene, men jeg har utrolig lyst til å dra på treff igjen! )

Jeg har en beardis som trenger å lære seg konspeptet "gå på tur med andre hunder uten å bry seg" og han skal nok klare seg fint, men mangler turkamerater så hvis det er mulig kan vi gjerne ordne en fast dag i uka! :-) hvor i trondheimsområdet bor du, og er det noen steder du helst vil gå eller spiller det ingen rolle? :-)

Jeg ser på det å være leder for hunden min som essensielt og naturlig for en god utvikling for både hunden og meg. Respekten er tydelig og ringvirkningene som har skjedd i vårt forhold er utrolige. Bare ved å kontrollere mye på turene og vise hvor jeg står har gjort han mer kontrollerbar, gladere og til en bedre turkamerat. Mitt "problem" ligger i resten av husholdningen... Her er det kun jeg som viser meg som leder ovenfor hunden, da de andre lar han holde på som han vil, og de "positive" kontakt- og lydighetsøvelsene som i såfall utføres har null effekt på bikkja. han blir bare mer oppspillt og gira, og mindre kontrollerbar for mor på snart 60... Jeg opplever at jeg får "tilbakeslag" hvis jeg ikke har vært på tur og i interaktivitet med pelsen i løpet av kun to dager. Det skal ingenting for at vi må trene litt ekstra på turer og møte med hunder. Dette er beviset på hvor viktig det er å være konsekvent og hvis kun 1/3 av flokken utøver "lederskap" mot hunden har han to følgere men som samtidig er "over" meg da de er foreldrene mine, gjør dette utrolig vanskelig. Det skal heller ikke mye til for at det kun er meg, kjæresten min og han som blir flokken. Da er han nederst og trives med det, blir en helt annen, roligere hund. Det er det som gir meg motivasjon til å fortsette med den gode respekten og tilliten vi har opprettet oss i mellom. Jeg er utrolig enig i meningene til TS.

Dette er The Christmas Cactus AKA Goggen, en hoppende glad beardis. Født 17.desember 2004 på en fin gård i Selbu. 5 måneder senere befant han seg plutselig på Ranheim, langt vekk fra fjell og dal, nærmere bestemt helt nede ved fjæresteinene. Hjemme i Selbu gikk han under navnet Bobbi Brown. Så da han kom ut av bilen, og vi hadde glemt å stramme halsbåndet, grep han første mulighet for å løpe tilbake til fjellet. Han kom ikke lengre til nabohagen, dog innkalling var noe han ikke hadde lært. Han finner seg fort tilpass i familien og huset vi nettopp hadde flyttet inn i. Blandingshunden av 9 år måtte avlives en uke før, og mor var ikke sen på å kontakte oppdretteren for å få tak i labbetussen hun alltid hadde ønsket seg. Han rotet til planten som sto på gulvet, tisset en eller to ganger inne, og fikk et dårlig møte med støvsugeren. Den ble han ikke venn med før 6 år seinere. En sprek hund hadde vi fått, snakk om forskjell fra gamlebikkja liksom! Her var det full fart, og han trakk i bånd og gjorde som han ville. Mor og far i huset dro på kurs, jeg var tenåring og brydde meg lite om oppførselen hans. Tenårene ble for min del ugreie, men Goggen brydde seg fint lite om at svartmetallen slamret inne på rommet, han lå like fint ved siden av meg hver dag. Vi søkte godbit ute i hagen, gravde de ned i snøen på vinteren og pelsen kom inn som en stor snøball. Bilturer var heller ikke noe gøy. Han skulle da vel ikke hoppe inn i den bilen, helt selv??! uhørt, her skulle det løftes i noen år... og 25kg blir liksom litt tungt i lengden. 7 år senere hopper han inn, men er overivrig, prater hver gang blinklyset kommer på, bjeffer om noen forlater bilen og når motoren stopper, stopper ikke han. Men sitte på og hoppe inn og være med, ja dét skal han kan du tro! Nå er tenåringen blitt voksen, og Goggen det samme. Men 4 mnd på kunsthøjskole i Danmark viste seg å ha en positiv effekt på hundemennesket i meg og savnet etter å trene med Goggen var enormt. Jeg kom hjem og mye er forandret. Ny mat, nye turvaner, nye og lengre turruter, hundepark, gå uten bånd, ha sterk tillit og endringer i flokken hjemme på Ranheim. Nå er det bare Goggen og meg.

Her må du nok bare trene på å være i nærheten, ta det i rolig tempo og ikke stresse så mye over det. Jo mer du fokuserer på det negativt og synes synd på han, får han ferten av at noe er galt, så bare la det gå litt tid. Hvis du ikke føler at klikkermetoden fungerer så gjør det som har gitt effekt; lek. Lek med han i nærheten av bilene og så tar du en pause og går på tur, og vær konsekvent på å komme nærmere bilene med leken, og gjøre lastebilene til en positiv opplevelse. Hvis han allerede låser seg ved synet av dem, så må du starte der du står og bevege deg nærmere etterhvert. Når han blir trygg, gir du han grenser som viser hvordan han skal være rundt bilene. Hunder kan forandre seg raskere enn oss mennesker, men hunder som har angst ovenfor et spesifik item trenger litt ekstra tid på å komme seg over det, men du skal nok se at det løser seg. Og som nevnt over; jo mindre du fokuserer på at det er negativt, jo lettere blir det for hunden å komme seg videre. Så hvis du bestemmer deg for å gjøre denne øvelsen, eller en variant av den, så ikke glem deg selv og din holdning mot hunden i det hele. Alltid gå inn for at dette skal være positivt og ikke vis nervøsitet ovenfor hunden så han kan få rom til å bli tryggere. Du må ta ansvaret og vise at bilene er ufarlige og at alt er trygt når han er med deg og bilene. lykke til! )