spot

Dette er veldig godt skrevet! Snakket forleden med en kollega som sa at hun vurderte å ta seg permisjon fra jobben sin for å starte opp med proff hundetrening, og da særlig ang problemhunder. Jeg sa HÆÆ ??? Og gjorde henne oppmerksom på at hun er førstegangshundeeier........ Videre sa jeg at det kan du begynne å vurdere om 10 - 15 - 20 år, når du har hatt mange hunder av flere forskjellige raser, mange hunder samtidig, og resultater å vise til osv. Hun er sur enda.... Forøvrig er hun en høyst oppegående person ellers. Jeg vet ikke hva som er grunnen til at en del med hund tror at de kan dette med en gang.

Ja, det er helt forståelig at de ikke kan ha bildet av en ulovlig rase på forsekkene sine.

Ja, det er nyttig. Grensen går ved direkte personangrep, og åpenbare usaklige innlegg. Det har blitt mye mer "krig" i de tilfellene hvor klubben har forsøkt å hindre debatten.

Alle de klubbene som jeg kjenner godt til har en eller annen form for debattside. Det bør imidlertid ikke være mulig å skrive anonymt. En ting er forum som dette, da synes jeg det kan være gode grunner for det. Men når det gjelder f eks rasehundklubbers side synes jeg det er en fordel at folk skrive rmed fullt navn. Og klubbenes styrer, og øvrige tillittsvalgte, må tillate skikkelig takhøyde hvis de ønsker at diskusjonene skal foregå i klubben. Har sett eksempler på at klubben har forsøkt å kneble debatten, og det har kun ført til at det opprettes andre fora uten noen form for moderering fra klubbene. Og det har falt mer negativt ut enn når klubbene har innsett at internett har kommet for å bli for å si det slik..

Om jeg hadde avlivet eller ei kommer som så mange andre her sier, an på situasjonen. En del raser har sterkt jaktinstinkt, og kan oppfatte særlig små hunder som et bytte. Som eksempel kan jeg nevne en situasjon hvor jeg slapp 4 av mine hunder på et jordet. 3 store og en liten. Alle hadde bodd sammen i mange år. Den store hannen la ut på et søk helt i ytterste jordekant, ca. 150 m unna. Den lille løp rett frem, og var ca. 50 m unna oss. Så plutselig så vi at den store hannen skiftet retning, og løp rett i mot den lille. Da den kom nærmere så vi på hele hundens "attityde" at den jaktet på den lille. Dette gikk veldig fort! Da den store var temmelig nærme den lille så endret den store seg. Det var akkurat som den tenkte "å ****, er det bare deg". Så dreide den unna. Jeg er rimelig sikker på at den store oppfatte den lille som et bytte, f eks en hare / kanin. I en situasjon hvor en av mine hunder hadde drept en liten hund pga opplagt jaktatferd så hadde jeg ikke nødvendigvis avlivet. Jeg ve tom småhunder som har kommet inn i sledehundspann, og blitt drept av sledehundene. Dette tror jeg skyldes at de rett og slett dreper et bytte. Men hvis en av mine hunder tilsynelatende "uten grunn" hadde løpt på og drept en annen hund så hadde saken stilt seg helt anderledes.

Ja, av mine 16 hunder så er det 3 stk som er skikkelig lydighetsdressert. Ja, de klasker rævva i bakken med ryggen til. Også om de er langt, langt unna. Også når de utsettes for sterke provokasjoner. Jo, det er et problem med en del hunder at de tar til seg et "nei" selv om det ikke gjelder de. Man kan selvsagt henvende seg til den hunden det gjelder ved å bruke navnet til hunden, men likevel opplever jeg at hundene reagerer på at far / mor er litt streng.

Likte hundeieren jeg...

En veldig god artikkel! Velskrevet og velbegrunnet.

Psyk. profferssor v/ University of British Colombia skriver at hunder har samme følelsesregister som et barn på 2 - 21/2 år. De kan føle hengivenhet, kjærlighet, mistenksomhet, blyghet, glede, sinne, frykt, bekymring, begeistring, opphisselse og tilfredshet. Men ikke skyld, skam stolthet eller forakt. Dette imøtegås av proff. i etologi v/ University of Colorado, Marc Bekoff. Han sier at hunder har samme neurobiologiske sammensetting som mange andre pattedyr som vi vet føler skyld, skam, stolthet og forakt. Og mener derfor at det er ingen grunn til å avvise at også hunder har disse følelsene. Alt dette har selvsagt betydning for oss som lever med hunder, og hvordan hunden og vi kommuniserer, og hvordan relasjonen er mellom oss. Det hevdes jo f eks at hunder som viser skam, eller skyld når de har hatt et uhell og tisset inne, er fodi vi har straffet de for dette. For egen del har jeg aldri noen gang straffet en hund for slike uhell, men har da observert flere ganger at voksne hunder har vist skam eller skyld for dette. Når det har skjedd et uhell er jo dette utelukkende min skyld.

Nettopp, når de har nytte av det, og "ville" hunder som lever på søppeldynger har såpass god tilgang på ressurser at de ikke trenger flokken (slik vi tenker flokk). Forøvrig er det massevis av hunder som lever sammen med oss - i "fangeskap" - som lever i både familieflokker og kollektiv.

Flokklivet er mer sammensatt og nyansert enn som så. Les litt om fordeler og ulemper med å leve i en flokk. Og ikke minst; opplev og studer hundeflokker som består av både familieflokker og kollektiv selv, og dann deg da et bildet av dette opp i mot forskningen fra flere forskere.

, men det er kanskje fordi jeg lever i villfarelsen om at mine hunder foretrekker meg fremfor de fleste andre fordi de er glad i meg, ikke bare fordi det er jeg som gir de mat og tur. Ja, ikke sant...

AKKURAT !

Det er i aller høyeste grad relevant for tema da dette nettopp handler om og forklarer hvordan hunden fungerer som "sosialt vesen", og griper direkte inn i hvordan vi og hunden samhandler.

Jeg har heller ikke skrevet noe om treningsmetoder. Min kommentar var at jeg opplever ytterliggående posivitister slik at de fornekter hunden som "sosialt vesen", og dens meget velutviklede evne til kommunikasjon og samhandling med menneske. Det dreier seg om langt mer enn klikk = godbit, eller som Egtvedt hevder: "Hvis hunden ikke gjør det så kan den det ikke godt nok ennå. Punktum." Dette blr etter mitt syn et alt for "mekanisk" og "fattig" syn på hunden. Vi som lever med hunder - og gjerne mange hunder - som vi samhandler med i skog og fjell under til dels meget krevende forhold opplever dette på en helt annen måte. Når man sovner sammen med hunden etter en lang dag i fjellet enten det er i telt, i lavvo eller på et reinskinn ved siden av så knyttes det sterke bånd, og man kommer mye nærmere hverandre. Derfor synes jeg alle disse artiklene som har blitt presentert i den senere tid om hundens evner, følelser, språk m.m. er veldig interessente, og gir en bekreftelse på det mange av oss har trodd og opplevd.

Nettopp ! Bl.a. i BBC - dokumentaren The Secret Life of Dogs ble det jo lagt frem en hel rekke vitenskapelige resultater på bl.a. hundens unike, og meget godt utviklede evne til å kommunisere med menneske. Det er jo egentlig ikke så rart ettersom hunden og menneske har levd så tett sammen i så mange år. Og fagfolkene er jo heller ikke enige om i hvilken grad hunder kan føle stolthet, anger, skyld, skam osv. Det finnes jo massevis av eksempler på at hunder kan planlegge. Husker Schnauzeren som hadde så lyst på griseøret som Munsterlanderen lå og tygde på. Han prøvde seg på flere finter for å få henne til å gi fra seg griseøret uten hell. Til slutt gikk han bort, og vi trodde at han gav opp. Men han kom tilbake med en tennisball, og trillet den foran Munsterlanderen. Hun slapp øret, og løp etter ballen. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette var en bevisst planlegging. Selv om jeg vet at mange mener at slike episoder kun er tilfeldigheter. Derfor synes jeg at ihuga klikkertrenere, og andre ytterliggående posivitister ofte har et "fattig" syn på dette med hund.

Jeg har og har hatt mange hanhunder, og flere tisper. For tiden har jeg 10 hanner og 6 tisper. 3 tisper og1 hanne bor inne. De andre bor ute i kennelen. Jeg foretrekker hanner fordi de er mer stabile i væremåten, større, sterkere og ofte flottere å se på. De er ofte riktignok noed mer å hanskes med, men det går greit så lenge de vet hva som gjelder. Men det jeg synes er det aller beste med hanner er at jeg opplever de som mer "reale" bikkjer. Jeg synes de rett og slett er greiere å ha med å gjøre. Synes ofte at tispene lager mer "trøbbel" i flokken. Tispene er mer styrt av hormonene. Enten er de på vei inn i løpetid, eller så er de på vei ut for å sette det litt på spissen. Akkurat nå har jeg hatt løpetid på to tisper i kennelen, og 1 av de inneboende tispene har løpetid nå. Selv om hun bor inne sammen med hannen, som har hatt mange parringer, er det nesten helt stille. Dette fordi hanhundene rett og slett ikke får lov til å bråke. Noe blir det så klart, men man kan ved hjelp av klare grenser begrense dette langt på vei. Hvis jeg ikke hadde drevet litt avl så tror jeg nok at jeg kun hadde hatt bare hanner.

Er veldig enig med deg i dette! Masn akn egentlig ikke si noe særlig så lenge man ikke har sett verken hunden, eieren eller begge to i samhandling. Men jeg har god erfarign med dette. Tren på at hunden skal holde fokus på deg. Bruk gjerne kommandoen; Følg med ! Dette læres inn ved hjelp av ulike type belønninger. Når du ser en annen hund så tar du styring og kontroll over hunden. Sørg for at den er under din kommando når den ser andre hunder. (Det kan selvsagt skje at det kommer en hund brått på, men vi kan ikke sikre oss i mot alle eventualiteter). Gi den kommandoen på plass ! Når hunden går korrekt gir du den behersket ros; braaa!!! Hvis hunden din viser den minste interesse for den andre hunden korrigerer du med et tydelig NEI !, evt etterfulgt av et napp i lina, og når hunden på nytt utfører den atferden du ønsker gir du behersket ros igjen. Braaa!!! Her bruker jeg dressurlenke med korte, vridde lenker. Dette fordi at lenka gir oss muligheten til å gi en presis, og rask korreksjon, samtidig som lenka straks løser ut igjen når hunden lysterer / vi slipper opp. Etterhvert som du nærmer deg hunden gjentar du kommandoen; på plass! - ny behersket ros, så vinkler du 90 grader vekk fra den andre hunden. Fremdeles må du sørge for at du har din egen hund under kommando. Et annet alternativ er at du kommandere den ned i sitt når du ser en annen hund, og gir behersket ros. Du kan også gjerne sette deg ned ved siden av hunden din og snakke beroligene til den samtidig som du stryker den rolig fra hodet og nedover ryggen. Krev at den holder fokuset rettet på deg. Også her må du straks korrigere med et tydelig NEI !, evt etterfulgt av et napp i båndet hvis den viser interesse for den andre hunden. Til å begynne med er det en stor fordel at det er god avstand til den andre hunden. Og du må balansere korrigeringen da din hund kan bli engstelig hvis du korrigerer for hardt i nærheten av andre hunder. Jeg kan selvsagt ikke vite om dette passer for deg og din hund, men jeg har som sagt hadde god erfaring med denne metoden både i forhold til noen av mine egne hunder, og andre hunder i kurssammenheng.

Tone; du har selvsagt helt rett! Man kan skrive så mange velmenende innlegg man bare vil om å tilrette legge for mestring, helhet og blablabla...... Jeg har også hatt mange hanhunder, og har for tiden 10 hanhunder (2 forskjellige raser). Dette er en vedlig uheldig situasjon som kan sitte lenge i involverte hunder. Jeg skjønner godt at den andre hundeeieren ble forbannet, og skjønner utmerket godt at han forsøkte å sparke hunden til ts. Jeg har gjort det samme, og kommer til å gjøre akkurat det samme igjen når det kommer kranglete hunder som eier ikke har kontroll på bort til mine hunder..

Etter mitt syn er CM en yrkesinstruktør innen hundefaget. Dette fordi han han lærer opp både hundeeiere og hunder. I likhet med mange andre som driver med det samme.

Apropos å klippe klør. Jeg overvar en senanse med en Alaskan Malamute som var så hysterisk redd for å klippeklør at den måtte dopes ned hos dyrlegen hver gang. Hunden var 3 år. En svært erfaren yrkesinstruktør som har levd av å trene hunder og hundeeiere i over 40 år, og som også er forfatter av flere bøker, fikk oppdraget. Da jeg så hunden, og klotanga tenkte jeg faktisk at dette aldri går. Men ved hjelp av kos, klapp og lek, paret med myndighet gikk dette utrolig bra. Mannen tok tak i hunden klappet den , lekte med den, og under leken ble den lagt på rygg i mannens fang. Slapp den straks opp igjen, så mere lek, i fanget igjen, ble klødd på magen, ble sluppet opp igjen osv. Etterhvert med noe krav om å ligge stille i fanget. Ingen godbiter, ingen klikker, kun kos. klapp, lek og myndighet. Det gikk ikke mer enn 5 - 6 minutter så lå hunden på ryggen i fanget med alle 4 beina i været, og lot alle klørne ble klippet. Rehabilitering ??? Trening? Hunden lærte at å klippe klør ikke er skummelt, men faktisk ganske så behagelig.

Dette blir jo egentlig bare ulike ord. Ja, selvsagt skal trening være lystbetont og morsomt. Men som du sier - korrigering benyttes også av de aller fleste under trening. Dessuten vil hundens atferd stadig veksle mellom pf og nf. Alle bruker det, både bevisst og ubevisst. Dessuten vil det være en rekke andre påvirkninger i miljøet som vi ikke kontrollerer som også virker inn på hundens atferd. Nei, selvsagt vil man ikke lykkes hvis man kun bruker straff og ikke pf. Det er vel ingen som har hevdet det? Men at straff ikke er trening er jeg ikke enig i. Hva man kaller det er nå en ting, trening, dressur, opplæring.... Ordene er egentlig uvesentlige. Det handler om læring. Jo, i visse tilfeller kan bruk av straff være utmerket trening. Jfr. aversjonstrening i mot sau, og bruk av det sterke ubehaget strøm. For meg betyr trening av hund langt mer enn det vi gjør på lydighetsbanen.

Ok...... Så hvis hunden din i en eller situasjon har tatt lærdom pga positiv straff, eller negativ forsterkning så er ikke hunden "trent" ????

1) Hvorfor er det ikke trening om du kun korrigerer gal atferd? 2) Hvordan kan du være så sikker på det? I løpet av hele livet så vil hunden lære. Det er for så vidt en kontinuerlig læringsprosess som foregår. Enten det dreier seg om hunder eller folk for den saks skyld. Hva vi kaller det er nå en ting. Men for hunden så vil den naturligvis lære enten vi er på treningsbanen, om vi bare er hjemme, eller om hunden er med på jobb, i byen, eller om vi jakter med hunden etc., etc. Hunden mottar hele tiden ulike stimuli som medfører en eller annen reaksjon hos hunden, og hunden vil hele tiden lære av følgen av sin egen atferd.

Du har selvsagt et poeng der, Jeanette. Altså at man egentlig ikke kan si noe om trening av en hund, og ikke minst en hundeeier i samhandling med hunden, som man ikke har sett. Det gjelder jo for så vidt de fleste tråder på et hundeforum. Og slik sett kan jo alle forum stenges. Nå jeg av og til deltar i slike debatter skriver jeg det jeg har god erfaring med. Både når det gjelder egne, og andres hunder i kurssammenheng osv. Regner med at andre skriver om sine erfaringer. Så får det være opp til hver og en hvilke råd de ønsker å ta til seg. Men hvis du ikke er interessert i diskutere dette som du sier så er det jo bare å la være.