spot

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg) Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

Nei, det er nok ikke det. Det meste av uønsket atferd skyldes nok eiers manglende dressur, for lite aktivitet, manglende tilknytning mellom hund - eier, manglende tillitt hund til eier, at eier ikke er konsekvens og ikke minst at eier ikke setter tydelige grenser for hunden. En del problemer skyldes selvsagt også dårlig avl, dvs. at hunden er født med uønsket "bagasje". Men hvorvidt dette skal bli et problem eller ei, skyldes også mye eier. Man må huske at det er snakk om både en genetisk disposisjon, og miljø. Og eier utgjør selvsagt en stor del av miljøet.

Det hadde jo vært veldig fint hvis det var mulig å bare bruke godis, igonerere og overse uønsket atferd. Men slik er jo ikke realiteten. Dette er ikke noe vanskeligere enn å få f eks en fuglehund til å slutte å løpe etter fugl i oppflukt. Jeg har ikke noe problemer med å forstå at for hunden er det mye morsommere å jage etter en bil, enn det eier kan tilby av goder. Hunden må vite at det også finnes en konsekvens hos hundeeier som den ikke ønsker. Du må straffe hunden for denne atferden. Og husk at så lenge man bruker sele på hunden har hundeeier alt for lite kontroll i andre enden av lina. Hvis man bare skal overse og ignorere uønsket atferd, altså at intet skal korrigeres, men bare ønsket atferd skal gis oppmerksomhet, så blir det veldig vanskelig for hunden å forholde seg fornuftig til hundeeier.

Dette er egentlig ganske interessent. Ser at andre her har nevnt hunder som utagerer. En del uønsket atferd skyldes nok at hunden er redd, usikker osv. (I tillegg til at mange eiere gjør feil). Målet må selvsagt være å fjerne denne usikkerheten. Men man vet at det er ikke alltid like lett å nå dette målet. Jeg mener likevel at man må iverksette nødvendige tiltak som hindrer hunden i å bjeffe i tide og utide, eller å f eks utagere.

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund. Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing. Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

Jeg sa ikke at jeg er motstander av selvutløsende bånd fordi om jeg mener at betjente bånd er bedre. Etter mitt syn er også selvutløsende bånd et godt alternativ til at hunden bjeffer i utide, så lenge man ikke bare setter på båndet og forlater hunden. Hunden må selvsagt holdes under oppsyn.

Ja, automatikken er en ting,men det finnes jo bånd som styres av personer. Helt enig; timing er essensielt, og det kan man lykkes meget godt med et bånd som man selv betjener. Jeg har strømmet hunder i forhold til saueavvening i mange år, og vet hvor viktig det er med timing osv. Jeg vet også hvor effektivt det er - gjort riktig - det samme vet jeg med bjeffehalsbånd. Etter mitt syn er det i mange tilfeller langt bedre hundevelferd å bevisst benytte bjeffehalsbånd kontra det at hunden står i tide og utide og bjeffer. Så fremt man ikke har lykkes med andre tiltak. Forøvrig er det et langt større farepotensiale i å få hue / nakke vridd, enn at hunden klypes.

Ja, tror du pigghalsbånd gir mer ubehag enn grime? Bare fordi at i våre øyne ser piggene "stygge" ut. Et pigghalsbånd henger løst rundt hundens hals, og hvis den trekker vil piggene klype i huden. Jeg ser på dette som et mindre onde enn en grime. Men tilbake til "bjeffebånd". Kan du utdype hvorfor det er idiotisk hundetrening så fremt det løse problemet for den aktuelle hunden, og intet annet har hjulpet?

Forstår du ikke at ved bruk av begge deler så er hundens atferd styrt av negativ forsterkning, altså at hunden oppfører seg som vi ønsker fordi den unngår et ubehag.

Ja, det er jo et fritt land..

Ikke sant... aktivitet er roten til alt godt!

Nå er det jo ikke slik at alt virker for alle hunder. Man må tilpasse til hvert enkelt individ. Det er åpenbart at dette kan ha meget god virkning. Og så lenge det fungerer, og er innenfor det som er etisk forsvarlig, kan ikke jeg skjønne hva som er så idiotisk med det. Dette kan være den eneste muligheten til å få bukt med problemet for en del hunder, og hva er så idiotisk med det? Så lenge det løser problemet?

Enig med deg i dette. Nå er strøm kun tillatt i forbindelse med aversjonsdressur på sau / klovvilt, men prinsippet er jo det samme. Og årsaken til at problemer kan løses ved slike hjelpemidler er jo også det samme.

Jeg vet av erfaring at dette kan være et utmerket verktøy. Så lenge man har et bevisst forhold til ulike tiltak, og at man planlegger hva man skal gjøre synes jeg at dette fint kan benyttes. Det er ikke slik at alt kan ordnes med ignorering og godis. Det hadde jo vært fint, men virkelighetens verden er en annen. Man må være åpen for å iverksette tiltak, og metodebruk i forhold til hvert enkelt individ og situasjon. Da er man en god hundetrener. Dette i motsetning til enkelte som er så opphengt i metode, for metodens skyld, at man fratar hunden mange muligheter til å løse evt problemer.

Ok, skjønner, høres bra ut.

Nettopp, innertier.

Jeg vet det.... uansett synes jeg det er interessent å få vite grunnen så lenga man flagger positiv trening, men likevel altså velger en annen tilnærming i dette konkrete tilfelle. Forøvrig var jo spørsmålet til en annen.

Jeg har tillatt meg å utheve litt i starten på innlegget ditt. Jeg er helt enig med deg i at denne fremgangsmåten ofte er en grei metode i gitte situasjoner. Altså å være kontant og bestemt, og bare gjennomføre ulike ting. Men du skriver at du er erkeposivitist. Og da lurer jeg på hvorfor du velger å gjøre det på denne måten? (Jeg er også enig i at man må tilnærme seg forskjellige individer på ulik måte)

Polarhundene fores på ca. 70 - 80 % kjøtt fra Norsk Dyremat (synes det er et noe bedre for enn V&H), samt 30 - 20% tørrfor. Jakthundene fores på samme type mat, men med en del mer tørrfor. Dette fordi det er ganske stor forskjellig på fordøyelsen hos disse rasene.

Det kommer helt an på hvordan du velger å definere lederskap. Jeg mener det er helt opplagt at hunden ledes av oss, eller i hvert fall bør ledes av oss. Men hunden ser så klart ikke på oss slik sett som en del av flokken. De forstår jo at vi ikke er hunder. Men likevel skal vi være klar over mennesket og hundens meget tette samspill i løpet av svært mange år, og at hunden har utviklet en meget god evne til å kommunisere og forstå oss.

Vel, nå kan jo årsak til aggresjon komme av flere ting. Det jeg påpekte var kun det at Abrantes mente at hunder ikke kan være både redde, og sinte samtidig. Kun en ting av gangen.

Ok, nå har jeg skjekket opp litt. Slik jeg forstod min kilde så menes det at redsel kan utløse et angrep (naturligvis), men da er ikke hunden redd lenger. Da har den blitt sint. Hvis den bare er redd, vil den flykte, trekke seg unna, "fryse". Men for å angripe må hunden gå i fra å være redd (hvis den var redd da) til å bli sint. (Mulig klønete forklart, og jeg har heller ikke lest alle innleggene)

Det er veldig lite trolig at Abrantes enten ikke kjenner til eller velger å overse godt kjente mekanismer, som du sier.

Hvis jeg forstår deg rett så er du altså enig med Abrantes ? Hunden er ikke sint, den er redd, som du sier. Eller misforstår jeg deg? Og for å presisere, jeg vet ikke hva som er rett. Men synes at synspunkter fra en mann med Abrantes bakgrunn er interessente.

Så det etter på. Tror vel Abrantes kjenner til disse begrepene. i følge en venn av meg som er utdannet av Abrantes så er han høyst oppegående. Men dette er jo ingen eksakt vitenskap, så jeg vil tro at også her strides de lærde.