Thea

http://www.nkk.no/nkk/public/getStartnrAttachment?UTID=140578

Hadde tenkt å dra, men så søkte jeg etter dommeren - Per Kristian Andersen - i dommertråden, så da tror jeg at jeg dropper det...

Aha! Så klart! Tusen takk Jeg tenkte "hæ, well done coat, det er da ikke engelsk, hva kan det stå for?"

Er det noen som skjønner hva "weld. coat" er for noe?

Hadde du spurt meg for et par år siden ville jeg sagt blue merle og tricolor collie, uten tvil. Og tervueren på andre plass. Men så kjøpte jeg og samboeren eurasier... Nå er det krøllhale og blå tunge som er hundestandarden for meg. De er så vakre! Alle de forskjellige fargene, den fløffy pelsen og den buskete halen Sånn de ser ut når de løper fort og har No Ear Syndrome Måten halen saaaaakte detter ned på når de f.eks. slapper av... For ikke å snakke om hvordan de ser ut som valper!

Ååååå, tusen takk! Det ga jo mye mer mening! Men jeg tror faktisk det står tongue, for han var veldig opptatt av tunga og skulle se på den. Vet ikke helt hvorfor, for eurasiere har lov å ha både blå, flekkete og rosa tunge. Men takk igjen, nå fikk jeg jo et inntrykk av hva han syntes i stedet for bare en haug usammenhengende ord

Jeg sliter litt med å skjønne hvor setningene begynner og slutter her, og hvilke beskrivelser som går på hvilken kroppsdel... Noen som kan hjelpe? Jeg tror det står: "10 months, very nice body, top head, scissor bite, very nice color tongue eyes dark ears wideset chest deep broad tail wideset back strong temp move". Skulle deep broad hørt til chest? Eller er halen deep broad, det høres snodig ut... Da passer "back strong" sammen hvert fall. Og temp move, hva skal det bety? Top head, mener han at det er topp, liksom?

Ok, vi skal passe bedre på. Akkurat nå halter han ikke i det hele tatt hvert fall Og så skal vi ringe dyrlegen i morgen. Takk for råd, folkens!

Ja, jeg vet at det ikke er ro, men det er litt vanskelig å få til å fange ham i lufta når han spretter ned fra sofaen og jeg er i et annet rom... Jeg er vant til hest, og med halt hest fikk jeg ofte beskjed om å leie rolig tur, og at å stå i ro var det verste, det er vel derfra jeg har bekymringen om at det skal stivne hvis det er helt i ro. Men jeg prøver å gjøre som veterinæren sa, det er bare litt vanskelig med en som prøver å løpe stua rundt fordi han er frustrert. Han har ikke gjort noe som helst siden tirsdag, så han er ikke seg selv om dagen. Hm. Altså at han kan ha en skade i venstreskulderen som har gjort at han har fått vondt i høyrelabben som gjør at han belaster venstrebeinet mer? Det hadde jeg ikke tenkt på... Ser ut til at full pakke med røntgen er det lureste... Får se hva de sier på mandag.

Bra det ikke plager deg så mye, da Tusen takk! Åh, så godt å høre! Da ringer vi dyreklinikken igjen på mandag og spør om de syns vi bør komme. Han halter mindre nå, men det er noe som ikke er helt som det skal være. Så får vi se om de anbefaler time hos Thomas først eller røntgen først. Håper ikke det er lang ventetid på time Oi, tre ganger på ei uke, håper alt er bra med bofsene dine nå, og god bedring til de som måtte trenge det!

Takk for svar, fint å høre andres erfaringer Så dere fikk gå turer i bånd, altså? Vi fikk egentlig beskjed om å bare gå rett utenfor blokka og inn igjen, men han gjør ikke fra seg om vi ikke går bittelitt. Og man skulle tro det ville stivne om han holdes hundre prosent i ro... Men det er vanskelig å holde ham helt i ro, selv innendørs. Han hopper opp og ned fra sofaen, kaster leker rundt, løper rundt og er skikkelig frustrert til tider. Prøver å holde ham opptatt med mental trening så godt det lar seg gjøre. Han som vanligvis er så rolig inne... Jeg er ikke sikker på noe, jeg, nervøs førstegangseier som jeg er Men magefølelsen sier det er tåa. Og det passer med beinet han halter på også. Hvorfor halter han på høyre og ikke venstre frambein, hvis venstreskuldra er vond? Fordi det kommer av tåa på høyre frambein. Tror jeg. Men som sagt, jeg tviler meg i hjel her. Godt å høre, da holder vi oss til Oslo Dyreklinikk! Uff.... Fælt at du har hatt problemer med fingrene i over 10 år Er det ingenting å gjøre med det? Kanskje ikke når du har hatt det så lenge... Håper virkelig ikke det her er noe han må slite med i årevis... Går det ikke an å behandle med kortison, som på mennesker? Men da blir kanskje sena svakere...

Min mistanke er som sagt at tåa er problemet, ikke skuldra eller albuene. Og så syns jeg det er vanskelig å sitte her og bare vente med en hund som vibrerer av ubrukt energi, og håpe at medisinkuren skal fikse det... Han har blitt bedre (dog ikke helt bra) av betennelsesdempende, men det kan jo være fordi det er smertestillende også. Men jeg vet ikke helt hva som skal være planen fremover: 1. Ringe Oslo Dyreklinikk på mandag og få full pakke med røntgen som de sa vi kunne. Måtte dope ned vofsen og la ham gå gjennom den anstrengelsen og betale mange tusen vi sikkert ikke får igjen på forsikringa siden det ikke er strengt nødvendig. Få time hos ortopeden, Thomas Sissener, som høres veldig kompetent ut på nettsiden i hvert fall. Er han det? Har noen vært borti ham? 2. Ringe veterinærhøyskolen på mandag og få utredning, røntgen osv, i håp om at de har høyere kompetanse der. 3. I første omgang få ultralyd eller MR på tåa, siden man vel ikke ser seneskader på vanlig røntgen? Hva ville dere gjort? Sjekka det med røntgenalder nå, det skal registreres etter han er ett år. Så hvis vi skal røntge for HD og AD nå, må han gjennom det samme om noen måneder... Og han har alt blitt røntget for å sjekke at han ikke hadde spist plast en gang han var liten. Håper ikke det blir for mye stråling og kan skade ham?

Jeg ville egentlig røntge ham med en gang på tirsdag, jeg ble jo livredd... Men veterinæren anbefalte å vente ei uke for å se hvordan han responderte på betennelsesdempende og hvile først. Siden han allerede var SÅ stressa av veterinærbesøket den dagen var vi enige i at han skulle slippe å stresses ytterligere, når hun sa det var mulig det ordna seg kun med medisinkur. Hun mente at vi burde røntge tåa, skuldra OG albuer, noe jeg syns hørtes litt voldsomt ut... Det var vel fordi vi nevnte at han hadde en periode han virket stiv etter hvile for noen måneder siden. Men AD og HD-røntgen får man vel uansett ikke sett ordentlig resultat på før hunden er to år, så jeg skjønner ikke helt vitsen med å røntge albuene nå, når det virker som de er helt fine... Men det med røntgen: Hvis han har betennelse i skuldra og/eller tåa, så burde han vel heller få MR eller CT enn røntgen? Man ser vel ikke sener og muskelvev på røntgen...

Godgutten er 8,5 mnd, og i november forstuet han ei tå i høyre frambein. Jeg så ikke helt hva som skjedde, men jeg tror det bare var at han skled på glatt gulv i for stor fart. Vi var hos veterinær rett etterpå, som garanterte at det ikke var brudd. Hun sa det nok var forstuelse i en tå, og at vi skulle ta det med ro noen dager. Vi gjorde så, og han virket bedre. Men i det siste har jeg og samboeren lagt merke til at han ikke går helt rent i skritt. Han ser helt fin ut i trav, og vil gjerne løpe og leke. Vi var hos veterinær igjen på tirsdag, og hun kjente og klemte så mye på han at han ble veldig lei. Han er også veldig drama queen, så han er litt vanskelig å lese (en gang hylte han da jeg skulle klippe klørne hans og jeg ikke var borti ham, bare i tilfelle jeg hadde tenkt å klippe... Sånn er han). Jeg vet ikke hvorfor, men veterinæren begynte å kjenne på ham i "feil ende", i stedet for å sjekke tåa før han ble veldig lei. Så den fikk hun aldri sett på. Men hun mente han hadde vondt i venstre skulder, og hun ga ham resept på en ukes kur med NSAIDs og sa han skal være mest mulig i ro. Det er jo lett med en polarhund som opplever vinter og snø for første gang... Han går jo på veggen, stakkars. Det kan vel ikke være gunstig at han er HELT i ro heller? Uansett, han halter på høyre frambein i skritt. Ikke mye, men nå som jeg ser etter det ser jeg det godt. Så han legger mer vekt på venstre bein, og så klart også skulderen. Kan det "bare" være derfor veterinæren fant skuldersmerter, fordi han avlaster det andre? Og hvis det er som jeg mistenker, at tåa skaper problemene, hva kan man gjøre med det? Har forstuelsen blitt til senebetennelse? Hvor lang tid kommer det til å ta før det leges? Har noen opplevd noe lignende? Veterinæren sa at hvis det ikke ble bra til neste uke, burde vi dra til ortoped, som de har på samme veterinærkontor (Oslo Dyreklinikk). Er de noe tess? Eller burde vi heller dra til veterinærhøyskolen? Han virker ikke plaget av det i hverdagen, og hvis han hadde fått lov, ville han spurta rundt i snøen akkurat nå. Det er tydeligvis ikke veldig vondt, det bare blir aldri helt bra...

Du får prøve å "holde ut" til han er to år, og se om ting er annerledes da Bra! Det var det jeg håpte på Man trenger noen til å minne en på de gode tingene når man ser mest av det negative.

Akkurat det der med to skritt frem, ett tilbake er vel en unghundgreie? Han her (8 mnd) er også sånn, at ene dagen tenker jeg "NÅ har han skjønt hva jeg vil, jess", før han neste dag ikke skjønner noen ting. Da bare fortsetter jeg akkurat som jeg har gjort, og neste dag skjønner han det plutselig igjen. Var noen her på sonen som skrev at man kunne skrive "ute av drift grunnet ombygging" i panna hans, og det var så godt sagt. Det meste av sånne ting setter jeg på unghund-og-hormoner-kontoen, og bare fortsetter å være konsekvent. Sta, ja! Det kjenner jeg til... Men det er fordeler og ulemper med alt. Når han ser en annen hund, og jeg forter meg en helt annen vei, og han løper etter meg og ikke den andre hunden, da tenker jeg at det hadde aldri skjedd med hundene foreldrene mine hadde da jeg vokste opp. Eller når han skjønner et triks nesten før jeg har begynt å øve det inn. Eller når han kan stå og se på en flokk dyr eller en barnehageklasse uten å prøve å gjete dem. Eller det at han IKKE spinner rundt i stua fordi han skal jakte på sollys og skygger på gulvet, men heller ligger rolig og slapper av... Fine spisshunden min!

Det ser ut som lille bofs syns det er en kjempegøy lek hvis han har en pinne eller leke og jeg gjør et halvhjertet forsøk på å ta den. Da løper han av gårde med hodet høyt og ser etter om jeg følger etter ham. Det ser ut som han syns det er stas å bli løpt etter. Noen ganger løper jeg først og han etter også. Men så lurer jeg på om han egentlig er frustrert eller blir stressa av dette, eller om han syns det er så gøy som det ser ut som? Han er sånn med ting han stjeler også. "En sokk, en sokk, se da menneskene, jeg har en sokk!" og så gidder han ikke holde på særlig lenge med det han har tatt om ikke vi følger etter ham. Håper ikke han egentlig føler han blir jagd av de kjipe menneskene, men at det er en morsom sisten-lek.

Hva i alle dager kan få en rolig hund som aldri bjeffer til plutselig å boffe mørkt og skremt flere ganger om natta? Han er 7,5 måneder, så kan det bare være hormoner og spøkelsesalder? Eller har han fått for seg at han er en varsler? Eller ser han virkelig spøkelser?

Vi besøkte valpene et par ganger, og siste gangen var det bestemt hvilken vi skulle ha, utifra hva vi fortalte og hvordan oppdretterne kjente valpene. Da syns jeg vi fikk god kjemi med valpen allerede. Og jeg var så glad for at det var akkurat han vi skulle ta med hjem og ikke han som bare holdt seg utenfor hele tida, eller han som maste hele tida. Vi fikk han rolige, nysgjerrige som helst unngår konflikter. Og som skulle opp på fanget og snuse på oss og bite oss i klærne Men jeg har faktisk vært litt redd for hva han syns om oss - har han like god kjemi med oss som jeg tror vi har? Jeg er ikke vant til hunder som ikke er så kosete, så det er uvant med en som ikke er fullstendig kosegris. Men han er så søt som gjerne ligger inntil, han skal bare ikke koses på Men ja, det må være lettere å vite om man har kjemi med voksne hunder enn med valper. Husker da jeg drev med hest, at jeg en gang prøvde en hest som var perfekt for meg. Alt var riktig, hun var et kupp, og det ville vært dumt å la sjansen gå fra meg. Men jeg følte absolutt ingenting for den hesten, så jeg kunne bare ikke kjøpe henne. Så prøvde jeg en hest som ikke var sånn jeg hadde tenkt meg i det hele tatt, det var nesten så jeg ikke gadd å prøve ham - og vi fikk mange fine år sammen, og passet kjempebra til hverandre Det er vel sånn det er, noen ganger føler man ingenting for dyret som ville vært perfekt, og så faller man pladask for en som ikke er som man hadde tenkt i det hele tatt.

100% positiv hverdagslydighet syns jeg var kjempebra, og hjalp meg mye som fersk eier Den problemløsning-boka syns jeg ikke var like bra som hverdagslydighet-boka. På talefot med hunden er jeg også utrolig glad for å ha lest før jeg fikk hund!

Takk for svar Godt å høre vi slipper å bytte tre dører

Vi har bare vært på valpeshow, men vi trente på at han skal stå pent oppstilt, trave pent - både frem og tilbake, i ring og i trekant - og at fremmede skal ta på ham, sjekke tenner, kropp, testikler. Miljøtreninga på selve valpeshowene har vært uvurderlig. Han har lært at travbaner eller store, bråkete haller med speaker og massevis av hunder betyr at morsomme ting skal skje og han skal få masse skryt og godbiter, og senere på dagen blir det ofte en liten skogstur der han kan møkke ned den altfor rene pelsen igjen og tenke på noe helt annet enn å stå og trave pent Vi skulle gjerne vært på flere ringtreninger, for det er til god hjelp da får man trent ordentlig med forstyrrelser og i en setting som ligner mer på utstilling, enn når man bare trener alene.

:Grin: Godt å høre og takk for svar! Hehe, ja, han hadde noen alene-issues for en stund siden, som han tok ut på dørene... Men det har vi fått hjelp med, heldigvis! Nå er det mest lekene Destroyer-taktene går ut over.

Vi kjøpte også en sånn, som også ble for lang. Vi gikk tilbake og fikk bytta den. Det var åpent kjøp i tre dager. Så prøv å få bytta den

Kanskje ikke helt hunderelatert, men spørsmålet dukket opp på grunn av hunden, så... Kan man pusse/slipe ned dører som er, eh, *host* fulle av dype skrapemerker, eller må man bytte hele døra? Spesielt utgangsdøra ser ikke ut Det er en grunn til at valpis har tilnavnet "The Destroyer"