Thea

Hvis jeg hadde kommi med tørrfor på trening hadde de andre hundene blitt myyye mer spennende enn meg Tørrforkuler funker til hverdagstrening. Da bruker jeg å ha lommene fulle av litt forskjellig, sånn at han ikke vet om det er tørrfor eller forskjellige typer godbiter som kommer. Men på kurs får han smårettskinke, pølsebiter, fiskepudding, skinkeost på tube, ostebiter eller sånne små leverposteibokser han får slikke litt om gangen av. Prøver å variere en del, sånn at det ikke blir f.eks. fiskepudding hveeer gang. Eller smårettskinke hver gang - det hadde blitt dyrt i lengden. Med litt fantasi kan man hvert fall finne mye godt i matbutikken som er billigere enn dyrebutikk-godbiter, og som hunden syns er mye bedre enn det også. Kan jo lage litt selv også, er noen tips i den kjøtt- og beintråden

Uff, det er jo ikke meninga å gjøre det verre. Trodde det gikk bedre som vi gjør nå. I dag har jeg vært på kjøkkenet uten han noen runder, og han har gått og lagt seg på favorittplassen selv om han har vært alene i rommet. Ikke noe pesing. Og nå kan jeg til og med gå bort til kjøkkenet eller badet uten at han limer seg fast med en gang. Virker som han begynner å skjønne at det går an å gjøre ting alene. Samboeren kunne til og med vaske badet bak stengt dør (masse spennende vaske-lyder) og han gikk ut og la seg på balkongen, mens jeg var i stua. Jeg vet det var dumt å gå ut på gangen, det var altfor raskt. Vi skal bare venne ham til å være i forskjellige rom som oss en stund nå. Men en atferdskonsulent er sikkert lurt, ja. Vi har fått tips om en, men det er et stykke unna. Kanskje vi får dra dit likevel. Er redd for å få en som ikke er noe bra. Ja, det er en fortvilende situasjon, for man vil jo at vofse skal ha det bra! Godt å høre at det ordnet seg for dere, og at hun klarer å slappe av alene nå.

Ja, ups, beklager, jeg kan egentlig multisitere Jeg bare så ikke før etter jeg hadde svart at det var mer å svare på... Og så mer å svare på... Sånn går det når man multitasker, hehe Det har gått overraskende bra å bruke kompostgrinder! Kanskje det ikke er helt håpløst det her likevel. Hadde et setback da jeg tenkte at dette går så bra at jeg kan sikkert kaste søpla på gangen... Men ellers har han vært veldig rolig. Han la seg til og med ned selv om jeg var ute av syne på kjøkkenet og han var i stua Syns han virker roligere på det der at han alltid skal følge etter også. Så kanskje han faktisk begynner å skjønne at det går an å drive med egne ting Ja, jeg håper at han bryr seg mer om tyggeting etter hvert. Han gnagde hvert fall litt på et bein i stua mens jeg var på kjøkkenet, og det var veldig godt å se at han klarte å fokusere på noe annet enn meg. Jeg og samboeren driver og tuller med at "neste hund skal være en som driter i eierne sine!"

Ja, skal gjøre det neste gang vi går fra ham. Gå en tur og avslutte med et godbitsøk eller noe som roer ham ned. Vi får trene inne en stund først, så han klarer å roe seg i andre rom enn oss.

Ja, men han bryr seg ikke noe om det når vi går. Det kan være kong med leverpostei eller V&H, lammepenis som vanligvis er kjempestas, griseøse, hva som helst. Det at vi går er mye viktigere enn snacks. Da virker faktisk godbiter strødd utover gulvet bedre, da tar han en innimellom all stirringa på døra. Men jeg skal kjøpe ny ladning med snacks nå, for å se om jeg finner flere favoritter som kanskje kan være spennende nok.

Takk for svar dere Virkelig godt å lese at det kan ordne seg for hysteriske hunder. Høres helt utrolig ut at en hund kan gå fra å stresse hele dagen til å ligge og sove Må hun gå på iHarmoni fast eller klarer hun å roe seg uten det nå? Nå har vi satt opp kompostgrinder, og vi har begynt å trene på at han ikke skal være med på alt hele tida. Hittil går det over all forventning Han sutrer litt, sånn stakkars meg som ikke får være med, og så roer han seg. Blir spennende å se om det fortsetter sånn de neste dagene. Ellers får vi teste DAP eller iHarmoni.

Det er det jeg mistenker, skjønner du, at han bare er skikkelig skuespiller og har oss rundt lillefingeren. Som akkurat nå: Samboeren satt i sofaen, jeg var på badet. Og valpen lå utafor baderomsdøra og "piiip, stakkars meeg!", sjøl om han ikke var alene en gang. Han har aldri fått noe oppmerksomhet om han piper, og vi har aldri vært sånn "stakkars lille deg, du har det fælt". Jeg aner jo ikke om jeg leser ham rett, så derfor har vi tenkt på å kontakte noen som kan dette her. Men sånn som jeg så det: Da vi filma ham gikk han rundt, han løp ikke. Han hoppa opp i sofaen og stjal ting han vet ikke er lov, for nå var det jo ingen der som så det, så det var gøy. Han peip og ulte og bjeffa, med varierende intensitet. Noe av det virka mer klagete stakkars meg, mens noe var veldig høyt. Han lå aldri mer enn fem - ti sekunder i strekk. Han vandra hvileløst. Men han tissa ikke på seg, ødela ikke møbler, løp rundt eller kasta seg i veggen. Han virka urolig, men ikke helt hinsides redd. Han bare klarte ikke å roe seg. Det jeg mener med at han blir stressa er at han peser veldig, blir ekstremt kontaktsøkende, klistrer seg enda mer til meg enn vanlig etter at jeg har trent på å være to dører unna ham, legger seg mye nærmere meg enn vanlig og roer seg ikke ned og sover før han skjønner at nå har jeg tenkt å bli sittende en stund. Han begynte jo til og med å pipe selv om han lå rett ved siden av meg, som for å si at det var skikkelig synd på ham fordi jeg hadde gått fra ham.

Takk for innspill! Får begynne å reise meg opp, gå mye rundt o.l. uten at det skjer noe mer. Godt å høre at Pax lærte seg å være alene selv om han var fem måneder da du begynte treninga. Jeg var redd vi hadde ødelagt alt ved å vente for lenge. Uff, og så må jeg tilstå at vi har hilst veldig på ham når en av oss kommer hjem (mens den andre har vært hjemme). Satt oss ned og kosa med ham rett innenfor døra. Det er så koselig med glad vofs. Så da har vi kanskje gjort det verre for ham pga det, da? Bør vi overse ham helt når vi kommer hjem? MorBilly: Du mener DAP? Ja, vi tenkte på å kanskje prøve det... Men det virker så synd å måtte bruke noe sånt når han egentlig er så trygg og rolig. Vi kan ta ham med i store gågater med masse folk, gå tur ved motorveien eller kjøre buss for første gang uten at han blir urolig i det hele tatt. Så jeg er litt bekymra for hvordan DAP virker på en valp som vanligvis er veldig rolig av seg. Blir han roligere enn han er nå (bortsett fra når vi går fra ham) så er han jo nesten i koma Her en dag lå han ute på balkongen, og så var det plutselig noen i nærheten som fyrte opp masse fyrverkeri, og det har han jo aldri hørt før. Da stakk han hodet inn, så på oss, så at vi var rolige, tenkte "aha, det skal være sånn", og la seg ned igjen og sov videre i hylende fyrverkeri. DET er sånn han vanligvis er. Nesten bekymringsverdig rolig. Så hvis DAP roer ham ned enda mer kan det nesten ikke være sunt. Vet ikke hvor lenge virkningen sitter i og hvor fort det virker?

Du har rett, idastef! Når han begynner å pipe har det alt gått for langt. Det skal jo være anti-stress-trening. Som ikke virker akkurat nå. Uff, jeg får så vondt av ham. Han blir sååå stressa av dette. Tror vi må vente med å gå ut av leiligheta, ja. I dag øvde jeg på å lukke igjen døra til gangen, som vi har lukka igjen når han skal være alene. Så han var alene i stue og kjøkken, mens jeg var på badet bak to lukkede dører. Og han begynte å pipe, men så hørte han at jeg var der, så da slutta han. Men da jeg kom igjen logra han som om jeg hadde vært "ordentlig" borte, og stod rett ved døra jeg åpna. Etter to økter med meg på badet og han i stua i stedet for i gangen som han vanligvis er når jeg er på badet, er han så stressa at han ligger rett ved siden av meg igjen, i stedet for på plassene han vanligvis ligger. Han begynte til og med å pipe rett ved siden av meg. Og han er vanligvis ikke sånn "masebikkje" som piper uten grunn. Bli-trening som du foreslår er nok smart! I dag har jeg øvd på at han skal bli liggende på yndlingsplassen i stua mens jeg går til kjøkkenet. Vi bruker ikke klikker, men har "bra" som belønningslyd. Håpet er at han skal finne ut at det lønner seg å bli liggende, for da kommer det plutselig godbiter. Men jeg lurer på en ting - hvis dette blir vellykket så jeg etter hvert ber ham bli og går ut døra for å gå på butikken, så har jeg jo bedt ham ligge der til jeg kommer igjen? Halvtimes-bli, hvis du skjønner... Skal man holde treninga på et nivå der han ikke blir stressa? For i så fall kan jeg ikke reise meg opp en gang akkurat nå Jeg får helt vondt av å gjøre som i dag. Bare jeg blir borte bak to dører inne i leiligheta så fotfølger han meg verre enn på lenge etterpå. Det føles så håpløst. Jeg fatter ikke hvordan vi skal kunne gå fra ham noen gang Og søsknene hans klarer fint å være alene. Det må jo være oss det er noe galt med. Du skal aldri dulle med en eurasier, har vi hørt, og jeg tror ikke de andre har styra så fælt med alenetrening, jeg tror de stort sett bare har gått. Og så har hundene etter hvert skjønt at det er ingen vits i å hyle, for menneskene kommer igjen til slutt. Men jeg har ikke lyst til å stresse ham på den måten der. Ser for meg at vi da kommer hjem til ødelagte vegger, forbanna naboer og vofs med fullutviklet separasjonsangst.

Alene i bil tåler han heller ikke, men vi øver litt på hundekurset - da er det meningen at hundene skal hvile i bilen i pausa. Han stresser jo bare, han legger seg ikke ned og slapper av. Han er der ca et minutt, og så tar vi ham ut før han uler. Men dette kommer veldig an på situasjonen. I går gikk vi begge ut av bilen for å hente jakker i stallen, og han er vant til at stallen = gøy, så når vi gikk og han ikke fikk komme ut hørtes det ut som han ble skoldet i bilen. Takaj lille gutten hadde det plutselig sååå vondt. Han er en skikkelig skuespiller. I dag har vi gått en del inn og ut av forskjellige rom, og jeg satte ham på soverommet bare et sekund eller to så han ser at han kommer ut derfra også. Vi prøvde også å gå ut (av utgangsdøra) noen sekunder igjen. Han krafsa på døra, men ikke noe hyling på ca 30 sek Han blir veldig stresset, da. Etter at vi hadde gått litt inn og ut, både begge to og en og en, så ble han helt sinnssyk og begynte å bite og jokke noe veldig på samboeren etter at hun kom inn igjen. Det er noe han stort sett bare gjør når han er stresset nå. I morgen får vi sette opp kompostgrinder mellom stue og kjøkken. Men jeg gruer meg litt, for jeg ser for meg at han kommer til å klare å rive den overende eller prøve å hoppe over eller noe sånt. Vi har hvert fall begynt å øve på at han skal bli liggende på plassen sin når vi går rundt. Får se hvordan det går

Hm, okei Nei, det høres ikke teit ut! Jeg har bare ikke tenkt på at han trenger inne-alene-trening også, siden vi kan gjøre ting som å dusje eller legge sammen klær på badet uten at han er med. Derfor jeg startet denne tråden, for å få andre perspektiver på saken Tror ikke vi vil gjøre det med bur, for han er ikke særlig glad i bur... Han sov i bur i starten siden oppdretteren anbefalte det, men etter en stund var det tydelig at han mistrivdes i det, og vi så ikke egentlig vitsen selv heller. Så nå sover han "løs". Men vi får prøve å trene mer inne Hadde vært ålreit om han klarte å være på balkongen alene også, siden han nå er avhengig av å ha døra på gløtt så han ser/hører oss hvis han er ute. Det blir litt kaldt Hmm, det hadde jeg ikke tenkt på at gikk an! Uff, det føles så slemt å gå fra ham i det hele tatt når han syns det er så vanskelig. Men det må jo gjøres. Det med maten vet jeg faktisk ikke om fungerer, for han spiser ikke hvis han er stressa. For eksempel hvis vi går mye rundt... Eurasiere er ofte litt sære med maten, så vi er egentlig glade han spiser i det hele tatt. Han er ikke sååå ekstrem som jeg kanskje fremstiller ham nå - f.eks. akkurat nå ligger han borte ved soveromsdøra mens jeg sitter i sofaen. Så han ligger ikke oppå føttene mine, altså. Det er vel litt derfor jeg også trodde han var over stadiet der han trenger alenetrening inne, for i begynnelsen lå han alltid på gulvet rett ved sofaen, under der vi satt. Men etter ei uke eller to skjønte han at det går an å ligge andre steder også. Så lenge vi sitter stille kan han ligge på kjøkkenet mens vi er i stua. Flytter vi oss er det en annen sak Men vi har kjøpt kompostgrinder for å "gjerde inn" sofaen og gi ham litt mindre plass når han er alene, så vi kan prøve å dele av kjøkkenet med dem Hadde vært greit å kunne lage mat uten å snuble i en hund og passe på at han ikke hopper med frambeina opp på kjøkkenbenken. Takk for råd, begge to

Ja, det går som regel bra. Jeg kan dusje med lukket dør, for eksempel. Men da ligger han rett utafor døra når jeg kommer ut igjen. Og beveger jeg meg mye bak lukket dør, f.eks. hvis jeg vasker soverommet, så piper han innimellom. Men vi har ikke dør til kjøkkenet, og det vi oftest gjør er jo å gå mellom stue og kjøkken - med eurasier-haleheng

Så var det dette med hjemme-alene-trening igjen, da. Vi har en eurasier, og de er jo veeeeldig knyttet til menneskene sine. Vi tenkte at "det høres da koselig ut". Så feil kan man ta! Vi trodde valpen vår på snart 5 måneder klarte å være hjemme alene en time nå, helt til vi filma og så en hund som stressa, peip, hylte, prøvde å finne ting å ødelegge og gikk rundt en hel time. Til tross for at han hadde kong med noe godt, leker, tyggeting og radio. Dette er en hund som kan ligge og slappe av, men siden jeg reiser meg opp og går på kjøkkenet, så kommer han etter. "Hva gjør du?" sier han, 24/7. Greit nok, tasse-etter-hund kan jeg takle, men han må jo bli stressa av det selv. Han er lykkelig når jeg og samboeren sitter rolig i samme rom, da slapper han godt av. Så hjemme-alene-trening har virkelig vært en hit. Vi har hørt at man må tåle at de piper i starten, men vi bor i blokk. Vi vil helst ikke at det skal gå ut over naboene at vi har fått hund. Vår gamle, døve nabo i andre enden av gangen som har på radioen så høyt at vi hører hvilken sang det er - så døv er han - han hørte valpen vår ule og bære seg da han var alene hjemme. Nå har vi begynt på nytt igjen. Gå ut døra, gå inn igjen etter 2 sekunder. Jeg trodde jeg hadde klart å strekke det til massive 40 sekunder her i stad, men neste gang hylte han etter 5 sekunder. Han får noe godt når vi går (det er ikke spennende i det hele tatt, siden vi går), han får jo se at vi kommer igjen hver eneste gang og vi passer på å aldri komme igjen mens han lager lyd. Jeg trodde vi hadde en ganske intelligent hund, men hvor lang tid kan det ta å oppdage at menneskene alltid kommer igjen? Hvor intensivt bør vi holde på? Før har vi gått ut og inn et par-tre ganger om dagen, uten særlig framskritt. I ettermiddag var han skikkelig sliten etter mye mental og fysisk trening, så jeg tenkte at nå skal jeg se om det går an å få han til å bli lei av å følge etter meg til døra. Neida. Uansett om han er våken, halvsover, helsover, holder på med noe eller kjeder seg - går jeg mot døra kommer han etter. Han kan være i koma, men setter jeg min fot i gangen spretter han opp. Jeg filma et par ganger i dag. Han står kun og ser mot døra når jeg har gått. Spiser til nød en godbit hvis jeg har kastet det utover gulvet. Tyggeting som griseøre eller lammepenis bryr han seg ikke noe om. Noen ganger skraper han på døra og piper. Jeg har gått ut kanskje 7-8 ganger de siste par timene, noen ganger 30 sek, noen ganger bare rett ut og rett inn igjen. Og han blir like stressa hver gang. Peser når jeg kommer inn igjen og er limt til meg. Jeg tror ikke det hjelper å være borte lenger heller, siden han har bjeffe-hyle-ødelegge-ule-show i en hel time. Han blir stressa når vi er borte kort, og som vi så forrige uke blir han stressa når vi er borte lenge... Borte er lik stressa, egentlig. Skal vi bare fortsette sånn og håpe han skjønner tegninga etter et par uker? Bør vi gjøre det på en annen måte? Må vi slutte å jobbe og avlyse alt vi har av planer de neste ti årene, fordi vi må være med hunden vår? Vi har god tid på alenetrening, men det er jo kjekt å kunne handle uten at han må være med. Det er begrensa hvor spennende det er å sitte i bilen utenfor Rema 1000, både for han og for oss. Og når han blir stor så må han en gang klare å være alene 6-8 timer om dagen. Vi kan ikke ha ham med på jobb eller ha ham hos familiemedlemmer hele livet hans... Noen tips til hvordan vi kan få ham til å gi F i at vi drar? Vi har gjort alt det vanlige, føler jeg, med å sette på radio, begrense plassen han har, gi ham noe skikkelig godt, passe på at han har fått nok mental og fysisk trening. Vi har prøvd å si fra til ham at vi går og å bare gå uten å si eller gjøre noe spesielt. Jeg vil legge til at han virker ikke som en usikker hund sånn ellers, han virker trygg og tøff på nye steder, med nye folk og hunder osv. Folk sier alltid at han virker så rolig og trygg. Og det virker som han takler det aller meste, han, så lenge vi er der...

Aha, okei Men da burde det jo folk ta det enda mindre seriøst. Det betyr jo ingenting, som du sier, valpen ble da nummer 2 i sin klasse. Og det er da ikke så dårlig (med mindre det bare er to i klassen da, hehe). Det blir jo ikke registrert noe sted en gang Jeg skulle ønske det handlet mer om at dette skal være moro for hundene. Jeg skjønner jo at folk vil ha gode resultater for å avle, men når man holder på med dyr burde man ha fokus på at det skal være gøy for dem også Det så ikke ut til at alle brydde seg om det... Jeg syns ikke det var bare dommeren som var streng

Nå har jeg bare erfaring med valpeshow, men jeg fikk lyst til å skrive litt fra en nybegynners perspektiv. For min del syns jeg det er flere måter å være streng på. Bedømmelse og oppførsel. Vi fikk høre fra mange at valpeshow er kjempegøy, bare for gøy, bli med, dere trenger ikke kunne noe, bare meld dere på. Og så kom vi dit og fikk se at mange tok dette vel-dig seriøst. Deriblant dommeren, som virka sur fordi vi ikke kunne nok om hva som skjedde på utstilling, og til og med skrev i kritikken at vi burde øve. Så det har vi gjort. Men at det skal være superviktig at valper går pent hele veien uten å hoppe litt her og der - er det bare jeg som syns det blir litt strengt når det handler om fire måneder gamle valper? Jeg syns valpen oppførte seg veldig fint. Han gikk dit han skulle, holdt seg inni ringen og oppførte seg pent med dommeren. Han bare travet ikke fort nok og tok et par byks. Jeg var kjempestolt av ham, jeg Men tilbake til det med at folk tok valpeshowet veldig seriøst - det virker som det bare er førsteplass som gjelder for folk. Men får man andrepremie får man jo faktisk very good. Det må da være nettopp veldig bra. Spesielt for valper, der resultatene er uoffisielle og eksteriøret forandrer seg når valpen vokser. Om dommeren er "streng" og mener at valpen vår er very good og vi får blå sløyfe, så er jo det egentlig bra? Jeg syns det er viktigere at dommeren er hyggelig og er med på å gjøre utstillinga til en positiv opplevelse for både valp og handler, enn at han gir oss førsteplassen. Jeg vil heller ha en hyggelig andreplass enn en sur førsteplass, for jeg vil at valpen skal synes at sånne dommere, de er koselige folk. Hvis ikke valpen syns dette her er gøy, så kan vi jo la hele greia være. Hittil syns jeg det virker som sløyfene blir viktigere for folk enn hvordan hundene faktisk er. Det må da være bedre å komme på 2. eller 3. plass i en klasse med ti hunder, enn å vinne en klasse med to deltakere? Kanskje jeg har misforstått alt sammen, men hvis folk ender opp med å reise land og strand rundt for å finne riktige dommere som de vet liker deres type hund, og prøver å finne utstillinger med minst mulig deltakere slik at det er lettest å få et bra resultat kan vel ikke det gagne fremtidig avl... Da handler det jo mer om hvilken hund som har taktisk smarte eiere enn hvilken hund som er best?

Kela-mannen er superflink Og billig er det også. Tror vi betalte 1800. Vi har en liten bil, var ikke plass til et skikkelig bur og vi begynte å se etter gitter i stedet. Men jeg leste en test om at gitteret og hunden kan komme flyvende i en eventuell ulykke, så da var det utelukka. Løsningen ble å legge ned baksetet på ene sida, sånn at vi fortsatt har en sitteplass i baksetet. Da fikk vi plass til et skikkelig bur. Kela-mannen tilpassa så det passa vår bil perfekt. Det er stødig, skramler ikke og flytter seg ikke. For sikkerhets skyld har vi sikra det med både strips og spennbånd. Vi er veldig fornøyde

Vår valp er fire og en halv måned, og han har bare vært hjemme alene en times tid om gangen... I begynnelsen øvde vi mye på at han var alene veldig kort av gangen, og så har vi trent på at han skulle være alene opp til en time om gangen. Virker som det var dumt å ikke trene mer på det. Eurasieren er jo veldig opptatt av eieren sin, og han er av en sånn type som blir stressa om jeg går rundt og gjør husarbeid i ene enden av leiligheta, mens samboeren går rundt i andre enden av leiligheta. Han syns menneskene bør sitte rolig på samme sted Så det er jo ikke så veldig lett utgangspunkt. Uansett, i dag filma vi ham mens han var alene hjemme. Og han ulte, peip og holdt det gående i en time. Han gikk rundt i sofaen, hoppa oppå bordet (!!) og spaserte rundt oppå der som om det var den naturligste ting av verden. Han reiv ned noen ting og sånt, men det er jo greit, når vi ikke hadde klart å rydde vekk absolutt alt. Men at han stressa, peip, bjeffa og hylte... Det var vondt å se. Han roa seg etter en time, og fem minutter senere kom vi hjem. Vet ikke om vi bør begynne på fem minutter igjen eller bare fortsette å være borte lenger. Hvis han bruker en time på å hyle seg utslitt hver gang, så kanskje han er rolig etter det i hvert fall... Men det er vondt å se ham ha det sånn, og vi bor jo i blokk, så det kan godt hende naboene vil klage. Sånn han oppførte seg i dag var forresten etter at han hadde løpt løs og lekt med en del andre hunder i rundt tre kvarter. Vi tenkte han sikkert var så sliten at han bare ville sove, men neida... Hele timen lå han maks ti sekunder om gangen. Og han var ikke interessert i leker, oksepenis eller aktiviseringsleke som lå framme. Hvis han skal holde på sånn når vi ikke har mulighet til å ha ham med på jobb og sånt mer, så kommer han jo til å slite seg ut med å vandre hvileløst rundt fem timer om dagen...

Ja, jeg tenkte først at hun sikkert var utrygg, men du skriver at du har faste runder du går og at hun piper mot slutten - og mot slutten skulle man tro hun kjente seg igjen og skjønte at dere snart var hjemme? Hm, høres ikke ut som hun er sliten, nei... Vår valp kan bruke noen minutter på å roe seg etter vi kommer inn etter en lang tur, men så legger han seg for å hvile.

Okei, takk Han er ikke tynn, kanskje heller litt tjukk. Vanskelig å se med all den pelsen. Etter en dusj ser han plutselig ikke så tjukk ut lenger Og vi kjenner ribbeina, hvert fall Men sier dere at hunden er fem måneder når han er 20 uker eller når han er fem måneder i følge datoen? Han er jo 20 uker neste uke, men så er det enda to uker til han "fyller" 5 måneder. Blir ikke klok på disse uke/månedsgreiene

Hm, vår piper hvis vi er på vei hjemover og han syns det går for sakte Sånn type "Men see da, vi er nesten hjemme, la oss løpe! Halloo! Ååå, ikke stopp bare fordi jeg drar i båndet, da!" Men siden din stopper opp selv er det vel ikke det samme hun sier... Høres ut som hun er sliten når hun stopper opp mye på slutten av turen

Sikkert dumt spørsmål, men jeg lar det stå til. Valpen er 19 uker, så regner man uker er han snart 5 måneder. Men regner man måneder er han bare litt over 4 måneder, siden han ble født i begynnelsen av mai. Vi forer med RC junior large fra veterinær. På tabellen på forsekken er det veldig stor forskjell på formengden han skal ha ved 4 måneders alder og ved 6 måneders alder. Bør vi trappe opp mengden gradvis? Eller gi det som blir midt mellom 4 og 6-månedersmengden nå? Eller vente til han blir 5 måneder i begynnelsen av oktober? Eller regne ham som 5 måneder når han blir 20 uker neste uke? Forvirraaa...

Haha, kanskje det, takk for link Syns ikke han gjør livet til et helv***. Han er stort sett veldig enkel Jeg ville bare ha noen tips i tilfelle det fins smartere ting å gjøre enn å passe på sofaputene til han er ett år Hvis vi skal fortelle ham at han gjør noe galt, så er vi tydelige, vi sier ikke noe annet enn "Nei" eller "ah-ah", vi sier aldri "Neimennåmådusluttemeddetderførjegfårgnagsårihjernenavaltdetraredugjør".

Okei. Det har vi prøvd, og det virka ikke. Ble ikke mindre av uønsket oppførsel av det. Han er 17 uker. Hm, det høres logisk ut, for sånn har det vært med andre ting. I begynnelsen prøvde jeg å trene kindereggøvelsen når det kom sykler forbi, og etter hvert ga jeg opp hele prosjektet. Da fant jeg ut at det var jo jeg som var altfor fokusert på sykler, han brydde seg ikke bare han fikk stirret på dem mange nok ganger til å bli vant til dem. Så mye fokus på ting kan gjøre det verre, ja... Godt å høre! Begynte å lure på om vi gjorde alt feil. Vi er konsekvente, men har ikke hardere straffer enn ekskludering fra flokken. Smart tips du hadde om å gi valpen en treningssituasjon hvor han kan få belønning for å velge rett Vi belønner for ting som at han legger seg ned eller annen oppførsel vi vil ha som han tilfeldigvis gjør, men vi kan sikkert gjøre enda mer av det. Ja, det er det jeg tenker på også, at han er jo en liten valp, som fikk livet fullstendig snudd på hodet for to måneder siden. Han skjønner ikke at iPoden er mer verdt enn en gammel joggesko, og han hopper ikke opp på bordet for å være slem mot oss. Okei, vi skal prøve mer hjernetrim. Vi har vært litt redde for å kjede ham med triks, for han tar sånt veldig fort. Vi kan slurve og gjøre feil med innlæringen, men han tar det på et par forsøk likevel. Og når vi da ber ham om å gjøre det samme mange ganger blir han umotivert. Som når vi skulle øve på bli - først ville vi ha ham til å sitte, og han ble helt sånn "sitt?? Nå igjen? Herregud." Og så skjønte han at vi skulle videreutvikle det til sitt og bli, og da ble det mer interessant igjen. Men han kan allerede sitt, ligg, rull rundt, slalom mellom beina, følge fingeren som target pluss kommandoer som "la være" (ikke ta godbiten som ligger foran deg), slipp, kom osv. Og vi har begynt med lineføring. Vet ikke om valper kan bli lei trening? Jeg har hørt at hvis man trener for mye når de er små kan de bli lei hele triks og lydighet-opplegget når de blir voksne, men jeg vet ikke om det stemmer. Hehe, barn skal vi ikke ha, så vi slipper det heldigvis. Holder med tantebarn, de er slitsomme nok

Hmm, hva slags irettesettelse da? Vi sier allerede nei strengt, men det blir også til at vi må si det for de samme tingene hver dag. Men det er vel litt sånn det er med småunger, enten de har to eller fire bein? Nevøen min slutter hvert fall ikke med ting han får kjeft for dagen før, og han er to år, så han er vel omtrent på samme nivå som valpen Vi snakker ikke mye når han får kjeft, han skjønner jo ikke det. Vi bare sier NEI og har litt hardt kroppsspråk om du skjønner. Og så noen sekunder senere når han har oppført seg pent noen sekunder prater vi mildt og snilt igjen

Takk for råd Ble lenger tur i dag, i langline der han fikk utforske og løpe, og så valpekurs i kveld. Får se hvordan han er i kveld da. Hadde et lite godbitsøk også, men skal definitivt øke hyppigheten på søk! Vi føler vi er konsekvente, vi prater mye om hva vi skal gjøre i ulike situasjoner og passer på å gjøre likt og det samme hver gang. I de situasjonene hvor ignorering går an å bruke syns vi det funker definitivt best. Han er så opptatt av oss og det meste han gjør er for å få vår oppmerksomhet, så hvis han gjør noe galt og vi begynner å gå etter ham og gi ham oppmerksomhet, så er det belønning for ham. Men hvis han for eksempel begynner å jukke, og vi flytter oss og stiller oss inntil en vegg så han ikke får se ansiktet en gang, så slutter han med en gang. Samme med sofahopping. Hvis vi later som vi ikke ser ham, så slutter han og går og legger seg. Hvis vi begynner å dytte, si nei, komme med hendene i hans høyde osv, så blir det ofte en lek for ham. Da tar det mye lenger tid å få ham til å slutte. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, selv om vi kanskje er sure i stemmen... Sånn virker det hvert fall. Men nå har vi lært ham "bli", så vi tenkte å lære ham å gå og legge seg og bli der etter hvert. Syns ikke vi smisker og duller, men vi gjør kanskje det? Han får konsekvenser, det han har tatt blir bytta med noe lovlig. Ikke tygg på den, men den. Han får høre nei strengt og blir dytta bort hvis han f.eks. hopper opp på bordet. Det var en kveld det holdt på å rakne for meg, og da var jeg mye strengere. Da ble han bare redd og gira. Jeg vil ha en hund som er trygg på meg og syns jeg er rettferdig, og som syns det er gøy å være med meg. Det meste av det han gjør er oppførsel en voksen hund ikke gidder å drive med (bortsett fra å prøve å stjele mat, da). Så det meste av det vil han vel slutte med uansett etter hvert. Hvis jeg skal dele ut hardere straffer enn nei, dytte ned, ignorering og time-out (de to siste innebærer jo ekskludering fra flokken, som han syns er forferdelig), så er jeg redd jeg ikke klarer å være rettferdig og se hva som bør "tas" og ikke. En eurasier må kunne nei, har vi hørt, men også at du kan ikke bruke tvang. Han er dessverre veldig smart... En hest kan man tvinge og vente ut, men han her... Det er mye lettere for meg om han er positivt innstilt til meg. Trodde de hadde funnet ut at hunder ikke tenker sånn med rang når det gjelder mennesker...? At de skjønner at vi er en annen art? Vi bestemmer jo når de skal spise, når de skal tisse og når de skal være rolige fordi vi skal sove. Skulle tro det var ganske klart at vi er høyere i rang når han må spørre oss om han kan få gå på do... Hva mener du med gammeldags oppdragelse, da? Og å ta tak i det? Sånn helt konkret, hva burde vi gjøre i en sånn situasjon? Jeg er redd for at om jeg er hardhendt med ham så lærer han at jeg er en drittsekk og at han kan stjele hva han vil så lenge jeg ikke ser det... Så det er feil å bytte ulovlig for lovlig ting? Er det det du mener er å forhandle med hunden? Det er det vi har lært på valpekurset at vi skal gjøre... Jeg sier nei strengt, tar fra ham det han ikke får ha og gir ham noe annet. Hunden foreldrene mine hadde da jeg var tenåring hadde skikkelig ressursforsvar, og det var skikkelig plagsomt. Jeg er redd han skal få det hvis han lærer at han ikke får noe når vi tar noe. Men det er kanskje feil tankegang. Jeg blir skikkelig forvirra nå. Vi prøver bare å gjøre alt bedre enn på nittitallet, da vi vokste opp og familiehundene våre ble røsket flere meter bakover i strupehalsbånd hvis de dro i båndet, og alle syntes det var helt normalt. Nå ville vi oppdra vår første egne hund uten å bruke vold og negative metoder. Å være helt positive måtte vi jo gi opp, vi sier nei og er strenge, men å være fysiske med ham prøver vi å unngå. Jeg har tatt tak i nakkeskinnet og dratt ham unna når han var helt rabiat etter å bite meg i beina, og det virka ikke som han lærte noe som helst av det.