-
Innholdsteller
448 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
7
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Thea
-
Har aldri meldt på LP før, men her er det sikkert mange som vet: Spiller det noen rolle hvem som melder på og hvem som fører? Jeg meldte på, men det er samboeren som skal være fører. Det var ikke noe sted på påmeldingen hvor man kunne fylle inn fører, så da spiller det kanskje ingen rolle?
-
Rase: Eurasier Navn: Qaran av Geehrbacch Kjønn: Hannhund Alder: 3 år Farge: Fawn Kennel: Geehrbacch Beste utstillingsresultater: BIS på uoffisiell utstilling. 2 små cert, 3 x BIM på offisiell utstilling. 2AKK av 12 i åpen klasse på rasespesial. 12 ck. Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: Bronsemerket i lydighet. Bronsemerket, RL1-tittel og opprykk til klasse 2 i rallylydighet. Beste poengsum i rally: 189 poeng. Bilde:
-
Det ble en liten ettermiddagsskogstur hvor vi så på ekorn og snuste rundt, og etterpå ble det fryktelig mishandling med dusj og blåsing for å få av mer underull. Han var helt seig i pelsen og trengte virkelig en dusj nå. Prosjekt Av Med Vinterfrakk nærmer seg endelig slutten, tror jeg! Nå skal vi snart ut på en liten tur i nabolaget for å sjekke hva som har skjedd i grøftekantene siden morgenturen.
-
Haha, huff, stakk hun også i klasse 2? Eller mener du det med at du har lyst til å gå ned igjen til klasse 1? Du har helt rett, jeg må prøve å legge bort konkurranseinstinktet og belønne for et eller annet om jeg holder på å miste ham! Trodde han var klar, for vi begynte med rallykurs for 2 år siden for gøy, og så begynte vi med litt mer seriøs trening og kurs for kanskje ett år siden, og etter et konkurransekurs debuterte vi i rekrutt i september i fjor. Så startet vi i klasse 1 fire ganger i løpet av høsten og vinteren, men alle gangene i klasse 1 var innendørs, mens klasse 2-debuten var ute... På et treningsstevne uka før gikk det kjempefint i klasse 2, men på det offisielle stevnet var det ikke snakk om å gjøre noe annet enn å hoppe hinder i høljeregn! Tror faktisk jeg dropper å starte neste gang om det regner. ------- I dag hadde vi lyst til å være med på ag-trening, men skal prøve å stå i mot! Han var på LP-kurs på onsdag og på LP-treningsstevne på torsdag og var sliten i hele går, så jeg tror det holder for denne uka! Da blir det en skogstur i stedet
-
Haha! Hørtes gøy ut. For henne! Rally kan anbefales. Der har du dessuten bånd i hele klasse 1 Hørtes lurt ut! Hvordan gikk du fram for å lære hunden forskjellen på det og vanlig dekk? Superbelønning hver gang til hun var hjernevasket?
-
Så koselig Ja, det har nok blitt litt mye en periode! Vi trener ikke noe særlig mellom organiserte treninger, for at ikke det skal bli for mye, men enkelte uker kan det f.eks. bli en organisert rally-, en lp- og en ag-trening. Det blir nok for mye i lengden! Men nå har vi roa kraftig ned på ag-trening, og egentlig rallytrening også. Jeg har lyst på en hund til, så jeg har to stykker å fordele treningslysten min på Men det blir nok ikke før tidligst neste år. Han var veldig søt da vi spurte ham om han ville bli med på trening her om dagen, da, for da hadde vi nesten ikke trent på to uker, så han ble såå blid Det er så vanskelig å vite hvor grensa går, for han er veldig glad i å trene og han er veldig glad i variasjon. Og hinder!! Vanskelig å ikke ta seg en runde etter hinder, altså. Det var etter hinderet jeg mista ham på rallystevnet også... Jeg har lett for å ta alle sånne hundeting så fryktelig seriøst, men jeg må prøve å komme tilbake til å bare ha det morsomt Jeg skal prøve veldig hardt å ikke ta det så tungt! Det blir mest sannsynlig en eneste rallytrening mellom forrige stevne og neste, og så får det gå som det går. Stikker han ut av bana, så gjør han det, og det verste som skjer da er at vi disker. Da får vi ta en treningspause og tenke mer på hva som motiverer ham og som han syns er morsomst. Det virker hvert fall som han liker rally godt, for han ser veldig blid ut når vi trener
-
STOLT av Supervofs og kjæresten! I går var de med på treningsstevne i lydighet klasse 1, det var første stevnet i en trippel-cup den ene klubben vi er med i arrangerer. Og det var Qarans klasse 1-debut Det gikk veldig bra! Tannvisning: 10. Fellesdekk: 7,5. Han reiste seg fra utgangsstilling etter at kjæresten hadde sagt de var klare, og måtte sette seg på nytt før hun ba om dekk. Men han lå! I to minutter! På slutten løfta han utålmodig opp krøllhalen og begynte å pipe litt og jeg slutta omtrent å puste, men han ble liggende! Vi har ikke hatt så lang fellesdekk på trening siden... Sikkert et år siden! Jeg var så stolt etter det at det nesten ikke spilte noen rolle hvordan resten gikk. Lineføring: 5. Her var det en del førerfeil og knoting med vendingene og lina. Men han har begynt å få en mye bedre posisjon her, og tidvis var det mye bedre enn jeg noen gang har sett ham! Tror vi kan greie en åtter her etter hvert. Dekk fra holdt: 6. Nervene tok visst overhånd, for her brukte kjæresten kjempelangt, unødvendig håndtegn når ord holder fint, og så la han seg tregt. Innkalling: 7,5. Han kom stormende og var såå flink! ...men så lurte han på om dette kanskje var sånn sitt foran-opplegg som det er en del av i rally, eller kanskje skulle han sitte på siden, eller hvor skulle han egentlig sitte? En mellomting prøvde han, da blir sikkert mamma fornøyd Stå under marsj: 7,5. Han tok et par steg etter kommando, og stod ellers fjellstøtt Hopp over hinder: 7,5. Ååh, HINDER!! JIPPI!!! Han klarte å vente på kommando, fløy over hinderet, spurta bort, gikk rolig rundt og... hvor skulle man sitte igjen? På tvers sånn skrått foran, det er sikkert bra Avstandskommando: 0. Hinder var altså så gøy, så da hoppa han det en gang til på vei bort til dit neste øvelse skulle starte, og det var nok til å gire ham skikkelig opp, og hva er det som lukter så godt, en sheltietispe, ha det, mamma, jeg stikker bort dit! Heldigvis var det treningsstevne med litt slacke regler, så da var det bare å gå ut av ringen, hente han som plutselig var i puberteten igjen, ta ham med inn i ringen og gjøre siste øvelse. Han la seg fint, og da han skulle sette seg opp tenkte han det var best å reise seg opp, gå bort og sette seg rett foran. Så la han seg fint igjen. Helhetsinntrykk: 5. Kan ikke skjønne det? Dommeren var veldig koselig og hadde mye positivt å si, og sa blant annet at de jobbet bra sammen. Men det var jo litt urutinert, naturlig nok, siden det var første gangen, og det trengs mer trening Totalt ble det 120,5 poeng, 3. premiering og en 4. plass av 6, som vi er veldig godt fornøyde med, spesielt siden han ikke hadde øvd på å ligge i 2 minutter siden i fjor og heller ikke har øvd nok på avstandskommandering. Det er et stykke igjen til 1. premiering, men nå har vi fått massevis av input om hva vi skal øve på: Utgangsstilling skal bli det kuleste stedet å være, fri ved fot er her fremme, det, ja, og avstandskommanderingen skal bli på avstand Nå skal vi trene til offisielt stevne neste måned. Det blir spennende! På treningsstevnet var det lov å belønne mellom hver øvelse, så det var en del enklere enn offisielt stevne. Vi må trene på å gå lenger mellom belønningene så vi vet han er klar for å gå såpass lenge uten. Han har jo gått bronsemerkeprøva uten belønning, men det var inne i en hall, pluss at da var ikke det Superkule Hinderet der, og det gjør det veldig vanskelig å konse etterpå. Fint han syns det er gøy, da! Her står han og speider etter et par løpetisper som var med. Heldigvis fikk de en egen fellesdekk etter at vi var ferdige!
-
Trym liker jeg! Selv om det er litt fjordingnavn for meg kunne jeg godt kalt en hund det. Hvert fall mye lettere enn Qaran! "Qaran med Q, men uttales med K, han er fra Q-kull skjønner du, Karan heter han, nei, ikke Quuaran, det er uten U, nei, ikke Taran, ikke Sara, ikke Kara, men Karan, med trykket på første stavelse, intonasjonen er ned-opp, KA-ran. Ikke som Koranen på engelsk nei, bare rett fram Karan!"
-
Mulig jeg har en ekstremt lett rase, men jeg kan ikke komme på så mange ganger hvor han har gjort noe så galt at jeg ville hatt behov for å "si fra så han aldri gjør det igjen". Det verste han har gjort er å prøve å stjele mat eller gå ut i veien uten å se seg for Da stopper jeg ham fra å ha mulighet til det, eller ber ham om å gjøre noe annet, siden han ikke kan gjøre noe annet samtidig som den uønskede atferden. Da han var valp og tygde på tapeten, brukte jeg én dråpe tabasco på veggen én gang, det er det jeg kan komme på av skikkelig positiv straff. Da slutta han å tygge på veggen. Jeg har "æh-æh" som dagligdags stoppord, typisk "ikke gå ned av fortauet", "la være" om det er noe jeg ikke vil han skal spise eller snuse på, og "nei" (ikke veldig strengt, da mister han halen) hvis det er krise, typisk "ikke gå inntil en hest som har fått mat". Men rekker jeg å tenke meg om, ville "stå" funka vel så bra som nei eller æh-æh, siden det ville funka i de fleste tilfeller jeg trenger et "hold opp med det du gjør"-ord. Når det gjelder passeringer hender det han gjør sin beste kengurasier-imitasjon, og hvis det da ikke funker å prøve å avlede og få ham til å gjøre noe annet (=gå noenlunde pent for godbit) bare går jeg, mens han spretter forbi. Går han rolig uten kenguru-takter et par meter roser jeg. Han er hvert fall stille! De vi møter kjefter noen ganger like mye begge to, både hund og menneske, og de kjefter like mye hver eneste gang vi treffer dem. Så det er mulig min metode ikke funker perfekt, men det gjør ikke deres heller, siden det ikke blir noe bedre fra gang til gang, og jeg er i det minste i bedre humør enn kjeftesmellene, siden jeg leter etter noe å rose for
-
Vi har en litt vanskelig periode med trening for tida. Etter rallystevnet hvor han løp ut av bana og var så vanskelig å få kontakt med at jeg ikke kjente ham igjen, sliter jeg med å stole på ham løs. Det rare er at på LP-trening har jeg ikke samme problem. Kanskje fordi der har han på seg noe, mens i rally er han helt naken? Når jeg går fra ham i dekk fra holdt, stoler jeg på at han blir liggende, selv om det skjer ting bak ham. Men når han skal gå fri ved fot på rallybana klarer jeg ikke lenger å tro 100% at han holder seg hvor han skal. Han merker jo sikkert min usikkerhet også... Når ting ikke går som de skal, har jeg ikke den vanlige driven lenger. Nå blir jeg usikker med én gang. :/ Samtidig som jeg har helt treningsabstinens! Prøver å trene minst mulig nå, så han skal få mye treningsfri og forhåpentligvis bli mer motivert igjen Han er jo egentlig motivert, men vi må få inn litt mer glede og litt mindre press. Det har nok blitt for mye press og krav. Bare i år har han jo tatt bronsemerket i lp og rally, og vi har trent til bronsemerkeprøve i ag (som vi måtte gi opp). Det er mye å skulle prestere i tre forskjellige sporter, pluss utstilling i blant! Så da er det vel ikke så rart om ikke alt går på skinner nå. Jeg tenker en del på om han er overstimulert... Vi skal hvert fall kutte ned på mengden trening! Nå er det uansett varmt så det begrenser seg selv. Spørs om det blir noe særlig ag før til høsten Men når det gjelder rally tenker jeg at jeg nesten må starte igjen fort så ikke terskelen blir så høy. Samboeren er sikker på at det var slapseføret som gjorde det sist, men jeg er ikke sikker på om han holder seg innenfor ringbåndet uansett vær... Det er en fryktelig ekkel følelse! Vi er påmeldt i slutten av måneden, men jeg tenker og ombestemmer meg hele tida. Kanskje vi bare må prøve? Kanskje det er dumt uten å trene veldig mye mer? Kanskje det er dumt å trene noe særlig i det hele tatt, så han ikke går lei? Nesten så jeg angrer på at vi startet i klasse 2. Kan jo ikke gå tilbake til klasse 1 nå. Planen nå er vel å teste på en rallytrening snart hvordan vi ligger an, så får jeg bestemme meg for om vi starter etter det.
-
Hadde besøk av ei venninne fra Sveits i går, som hadde med seg sin livlige bc-blanding. Etter et par timer lurte Qaran på om ikke de skulle dra hjem snart Han ville finne på noe absoluttheletida og helst noe som involverte pinne eller ball! Ballballball! Qaran skjønner ikke greia med å hente pinner og sånt Vi tok noen fine bilder av alle sammen, men det er jo de som ikke blir som planlagt som er morsomme! Klipper ut besøket så de skal slippe å være på sonen helt uvitende om det Qaran tenkte "andre mammaen roper at jeg skal se dit, da vil hun sikkert at jeg kommer!"
-
Så gøy! gratulerer! Kanskje du allerede har tenkt på det, men jeg bruker å ta et bilde av bana før de bygger om til neste klasse, og sette meg ned og tegne bana etter hukommelsen etterpå. Hukommelse + bilde bruker å fungere såpass at jeg finner ut hvilket skilt jeg fikk hva på Og om jeg har lurt på noe spesielt, har dommerne jeg har møtt på vært veldig imøtekommende for et kjapt spørsmål rett etter premieutdeling før de må løpe videre
-
Får ikke blitt med likevel i morgen, men dere får kose dere med trening
-
Vi blir gjerne med Er det på parkeringsplassen der dere trener, eller lenger inn? Er lenge siden jeg har vært der så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.
-
Takk for det Det er jo så mye gøy å finne på at vi snart trenger en hund til
-
Vi var på LP-kurset i går, og nå har det skjedd noe stort: Vi har lært oss lekebelønning sammen! Det tok oss bare tre år, hehe! Det har vært helt poengløst å prøve å belønne med leke før. Vi har ikke jobba nok med å få opp lekeiver, og han har altfor lite jaktinstinkt Men i går, du! Da hadde jeg tatt med mitt nye, hemmelige våpen, saueskinn i lang snor, og deeet var gøy å jage! Til og med drakamp fikk vi til Han som bruker å daffe nesten en halvmeter bak i lineføring og lure på om vi snart skal gjøre noe annet, han gikk i riktig posisjon og så opp på meg og smilte! Og da jeg belønna med å kaste leka framover, kasta han seg framover og angrep leka! Det er helt vilt. Høres nok ikke ut som store greier, men for oss er det virkelig det Veldig greit å ha mer å belønne med enn godbiter, skryt og snusing. Det må ganske bra godbiter til for at han skal syns det er noe særlig til belønning. Han er ikke såå matmotivert. Her om dagen brukte han tyggebeinet han fikk som hodepute i stedet for å spise det, se bilde nederst Fikk gjort mye på kurset i går. Vi prøvde hinderet for første gang på kurset (men vi har snikøvd litt selv). Han klarte hele øvelsen med en dobbeltkommando (måtte peke for å få ham i utgangsstilling, for vi har øvd på innkomst foran i rally). Kanskje vi skal gå over til innkomst foran her også... Ellers øvde vi litt på dekk fra holdt og avstandskommando. Han konsa så bra på hele den to timer lange kurskvelden! Hittil syns jeg rally er gøyere enn LP, men samboeren er heldigvis veldig motivert for LP nå. Det er ganske stor kontrast fra rallykursene jeg har gått, hvor jeg har fått innprentet at oppgava er glad hund, og det er jeg veldig enig i. Men på LP-kurset virker det litt mer som at hundens oppgave er glad fører I dag har vi vært ute på en liten joggetur. Må la ham få løpt fra seg litt på den måten nå som det er båndtvang. Er så gøy å jogge med ham i trekksele og la ham bruke samojedsiden av seg litt Og endeliig begynner mer av vinterpelsen å dette av så han fungerer i varmen! Nå har han slokna på gulvet her og virker som syns det har skjedd nok for en stund
-
Prøvde noe a la dette i dag Jeg satte vippa inntil en kant, sånn at den ene enden stod ca 5 cm over bakken, og belønna labbetouch på feltet. Burde definitivt gjort det på gress eller med en genser eller noe under, for det var hardt underlag der vi var, så det smalt litt for mye for hans smak! Jeg trodde det ville gå fint siden det ikke ble mye lyd av 5 cm og en labb. Men han gikk da hvert fall bort og prøvde igjen - yay! Skal øve mye mer på lyden, for det er tydelig at det er fryktelig skummelt med mye lyd. Han har alltid vært litt lydsensitiv. Det er nok veldig lurt å belønne alt han selv gjør med vippa, uansett om det fører til lyd eller til bevegelse. Før han ble skremt og vi øvde på å gå over, var det mange måneder hvor en trener holdt vippa i bakkant og hjalp ham litt, så når han begynte å ta den uten hjelp, var det nok en for stor overgang å plutselig skulle lage massevis av lyd OG bevegelse selv.
-
Takk for tipsene, dere vi har nok øvd for lite på lyden... virker som både lyd og bevegelse fortsatt er skummelt. Hadde håpa det skulle gå seg til på magisk vis, for han har jo gått den hundrevis av ganger med bare litt holdehjelp i bakkant, og han har gått den helt alene en god del ganger før han ble redd. Men vi må nok trene lyd for seg og vipping for seg som dere foreslår! Glemte å si at vi har egen vippe - kjøpte en skikkelig billig-vippe for å ha noe å øve med I dag var han hvert fall ivrig på å gå bort til vippa, så kanskje han begynner å koble vippe = kjempebelønning
-
Noen som har gode tips når hunden har blitt redd vippa? Vi begynte å trene ag i høst, og tok vippeinnlæring veldig sakte for ikke å skremme ham. Han gikk over uten hjelp et par-tre treninger i vår, men det ble tydeligvis for skremmende, for plutselig en trening tok han vippa helt fint, kom til bommen og nekta å gå både den og vippa. Nå ca en måned senere kan han gå over vippa hvis den er bygd opp slik at han kan gå nedoverbakke hele veien og den vipper et par cm og det ligger godbiter langs hele vippa, og vi belønner også at han står med to labber på feltet. Blir det mer utfordrende enn dette, blir det for skummelt for ham, og så blir han enda mer skeptisk til vippa neste gang. Nesten så jeg vurderer å gi opp hele sporten, men før det her har vi jo kost oss så mye og han har hatt det så gøy med ag. Hva ville dere gjort? Trent litt hver dag? Ikke stressa med det og la være å trene på vippa noen uker? Gitt opp agility? Jeg vet virkelig ikke lenger...
-
-
Jaaaa, helt enig Jeg er fortsatt nyforelska i den fine bofsen vår
-
...og her klarte vi ingen av delene. Det hadde snødd da vi kom til stevnestedet, bana var sørpete og det høljeregna. Vi burde bare dratt hjem! Jeg vet at han hater sånt vær, men jeg visste ikke hvor ille det var, tydeligvis... Det eneste han var interessert i å gjøre på den bana, var å hoppe hinderet. Jeg fikk ham til å gjøre et par av øvelsene veldig uvillig, men han stakk ut av bana to ganger, og når han var i nærheten av meg brukte han mer tid på å snuse rundt enn på å gjøre noenlunde det vi skulle. Han sa SÅ tydelig fra at å sitte på flere cm sørpe var ganske likt tortur. Jeg måtte bare gi opp. Burde gitt opp mye før jeg gjorde. Han var bare ikke interessert, og vi var begge enige i at det var en kjip dag. Det var jo ikke sånn det skulle bli! Jeg vet det er vanlig å diske, og at noen dager er det bare sånn, men jeg tok det ganske tungt likevel. En ting er å glemme en sitt, gjøre en øvelse feil eller ha så ufokusert hund at det blir disk til slutt, men verre er det når hunden har fått en opplevelse av at rallystevne egentlig er ganske dritt. Jobben min er jo å gjøre det gøy for ham, og det gikk absolutt ikke. Vi får ta en liten pause nå, for jeg vil ikke at han skal bli lei trening. Og jeg er ikke akkurat morsom å trene med når jeg føler meg som jeg gjør nå Det skal jo være gøy! Om en stund får vi jobbe mye med motivasjon og fokus uten sele på. Jeg tenker mye på hvordan jeg skal gjøre det så morsomt som mulig for ham... Vi må jo snart prøve oss igjen, for ellers vil det bare bli skumlere å starte, men jeg er så redd for at han skal oppføre seg likt neste gang og bare styrte ut av bana Håper det er ringbånd over bakken neste gang vi starter, så det blir en mer tydelig sperre rundt bana. Og så tror jeg vi bare får la være å starte hvis det styrtregner. Legger ved noen bilder som ble tatt av oss i helga. Hopphinderet var det eneste stedet på bana han var blid, stakkars! Se som han prøver å ikke sitte når han må sitte :/ Er jo helt krumbøyd Legger også ved et bilde av en trening forrige uke, hvor vi begge var i betydelig bedre humør Må huske at det er sånn det bruker å være!
-
Oppdatering: jepp, nå har de endret det til gress Vet ikke hvordan man sletter innlegg, så jeg lar det stå. Jeg så at klubben planlegger å ha rallyringene på asfalt, men håper de flytter dem etter å ha sett responsen i kommentarfeltet da de skrev om at det blir på asfalt. Det kan fort bli forferdelig varmt med sitt- og liggøvelser, for ikke å snakke om veldig hardt med ag-øvelser. Ett år måtte de vanne asfalten der på utstillinga fordi det ble farlig varmt... Jeg kommer til å følge med på FB-eventen for å se om de endrer planene
-
Samme her! Nervene, altså... Det er første gang i klasse 2 for oss, og jeg har testet at han klarer en hel klasse 2-bane uten belønning og uten bånd, men likevel... Stevnet kom veldig brått på! Hadde selvfølgelig vært gøy med en 1. premiering, men her er målet i grunnen bare å komme seg gjennom bana noenlunde greit siden det er første gang, bare for å komme i gang med klasse 2 og se hvordan vi ligger an. Men gah, nervøs! Og jeg som har tenkt at "denne gangen blir jeg visst ikke så nervøs", haha! Vi får prøve å huske på at det bare skal være gøy og ikke så superseriøst, det er ikke å forsvare en doktorgradsavhandling vi skal heller