Thea

Trodde man kunne ta det av i ringen, men før startskiltet? Eneste jeg finner om dette i regelverket er: "I høyere klasser der hunden går uten halsbånd, skal fører ha muligheten til å kneppe på dette før man forlater ringen." Da virker det som man kan ta det av etter man har kommet inn i ringen også, siden man kan ta det på før man går ut? Noe annet jeg så i regelverket nå, som kanskje kan berolige Wilhelmina litt, siden du var redd hun vil vimse av gårde: En hund som løper ut av ringen og kommer tilbake med en gang, er ikke å regne som ute av kontroll og heller ikke disk! Jeg har alltid trodd at om de løper/hopper ut av ringen er løpet kjørt.

Jeg syns det hjelper å baklengskjede de siste skiltene, sånn at han forhåpentligvis tenker "ooi, etter det kommer jo det og så det, og etter det er det jo pølsefest! " På han føler jeg det funker bedre enn å belønne heftig for øvelsen hvor han begynner å dette ut. Hvis jeg gjør det, blir han superskuffa når vi kommer til det skiltet i bana og det ikke blir julaften. Men baklengskjeder jeg de siste skiltene, får han opp forventningen sånn at de første 8-9 skilta går fint, så begynner han å dette ut, og så etter et par skilt hvor han er sånn halvmotivert, merker han hvor vi er på vei: destination Pølsefest!

Oi, kjekt å vite. Jeg lærte at man var trygg så lenge man ikke sa ting som er åpenbare kommandoord, type "Hei!", "Du!", Her!" eller navnet på hunden. Jeg har ikke en hund som ser på meg konstant, og tror ikke jeg (enda) har fått dk for "åh så flink du er, du er den beste hunden" o.l. Har kanskje hatt flaks Vet det føles sånn, men det er ikke det, man lærer mye av å diske også. Kanskje finner du ut at hunden konser bedre om du har lengre/kortere oppvarming, gjør mindre/mer dagen før, eller et eller annet som gjør det lettere å gjøre det bra neste gang. Og for hundens del spiller det jo ingen rolle om dere disker eller ikke, de vil bare finne på noe gøy sammen med oss. Jeg syns det blir lettere om jeg prøver å ikke tenke på disking eller premiering, men finner meg et annet mål. F.eks. å få til akkurat det ene skiltet der superbra, eller å komme gjennom bana med godt fokus samme hvordan skiltene i seg selv går, eller si til meg selv at dette bare er et treningsstevne og vi skal bare ha det som en treningsøkt. Hvis jeg klarer å tenke sånn, går det stort sett mye bedre

Du kan la skravla gå hele tida om du vil Jeg går ofte sånn "Oi så flink gutt du er da, ja det vet du at du er, nå går vi borti her vettu, og så rundt her, og oi ja, de bjeffer der borte, men det gjør ingenting vettu, bare bli med meg bort rundt her du, så er vi på vei hit, og nå så skal vi hit vettu, ååååå du er så FLINK altså" Så lenge man holder seg unna "kom" og "nei" går det meste bra. Og ikke gjør som jeg gjorde en gang, sa "venstre" hver gang vi skulle svinge i spiralen... Oi, som det hopa seg opp med dobbeltkommandoer. Da lærte jeg det Det er lurt å gå briefingen akkurat sånn som du har tenkt å gå med hunden. Hold luftbåndet til lufthunden din akkurat som du har tenkt å holde det, si de kommandoene du har tenkt å si, legg inn rosende ord hvor du tror hun kommer til å trenge litt ekstra ros, gå som om hun er med. Da er du forberedt mentalt når det er din tur Alle er så opptatt av seg selv uansett, så ingen får med seg det - håper hvert fall jeg når jeg går rundt der og prater til absolutt ingen Den halvmeteren gjelder en av dere og skiltene, ikke kjegler. Så er du redd hun tråkker ned kjeglene, er det bare å gå en god meter unna om det er plass Så lenge en av dere var nærme skiltet til spiralen eller slalomen, får dere ikke trekk for å ta gode svinger og være milevis unna kjeglene. Det kan være greit å se på presiseringer til regelverket, som du finner her: http://www.rally-lydighet.com/regelverk.htm Der står det en del oppklarende ting i rødt. Her er noe jeg kopierte fra spiraløvelsen: "Dersom hunden kommer borti fører eller kjegle så dømmes det FK-fysisk kontakt. Det kan ikke dømmes AV på avstanden til kjeglene." Man må skjønne selv at man disker, men ofte er det ting man tror man disker på, som egentlig bare fører til f.eks. IT eller RO. Så er det litt grumsete som du sier, så er det aller mest sannsynlig innafor. For eksempel skal et skjevt sitt være helt ekstremt skjevt (over 90 grader!) for å diske på det. Og om du tror du har diska når du går ut av ringen, bli for all del igjen til premieutdelingen likevel Noen ganger skal det mer til enn man tror før man disker - og andre ganger disker man på filleting som en glemt sitt eller løping i banen (typisk de siste meterne før mål om det ikke er springmarsj-skilt). Jeg har aldri opplevd at ingen disker, og det gjør på en måte terskelen for start litt lavere også Det er en sport med en del disk, og da blir disking litt ufarliggjort også. Man kan gå superbra og likevel diske, eller gå ganske dårlig og ikke diske Så lenge hunden tenker at nå har vi det gøy sammen, så er det en vellykka dag uansett hva kritikkskjemaet måtte si

Veldig bra dag i dag Trente bittelitt på vippa vi kjøpte, og holder det på et nivå han føler han takler. Nå har vi kommet til at han mestrer å gå over den når enden står inntil en trapp, sånn at han går nedoverbakke, får to cm vipping og går rolig ned og stiller seg med to labber på og to av. Det kommer til å ta sin tid å gjøre ham trygg igjen, men vi har tid, vi Trente også litt rally på plenen i dag, siden vi snart skal debutere i klasse 2 Han er superflink til å sitte igjen på løp i fra og kall inn-skiltet, men jeg må bli flinkere til å time det, så jeg ikke løper for langt før jeg kaller inn, og så jeg sier "foran" mens han løper opp på siden av meg i stedet for når han har løpt langt forbi Vi fikk også øvd mer på vridningsskiltene. Han gjør som jeg spør om, han, så lenge jeg selv ber om riktig øvelse! Lett å rote med kommandoene på sitt - 90 grader venstre - sitt, sitt 180 grader venstre - sitt, og sitt - 180 grader venstre fram. Jeg trenger mer trening enn han gjør Øvde også litt på kall inn i front. Han liker ikke å sitte så nærme, så håper vi er innafor en halvmeter. Ellers er jo ikke avstand det verste å bli trekt for Vi har uansett ikke som mål å få 1. premiering på debuten - oppgava er glad hund og målet er å gå hele bana. Hvordan vi går skiltene og om vi disker får ikke være så farlig

Haha, så morsomt å treffe deg her inne Takk for beskrivelsen, det høres veldig bra ut. Håper din er rasetypisk, for jeg er litt forelska i henne Hun virker veldig arbeidslysten, blid og stødig, det jeg har sett av henne. Ja, vi liker spisshundmentaliteten Og jeg er alltid redd for å kjede hunden. Jeg klarer visst ikke helt forklare hva jeg mener, for det virker ikke som folk helt skjønner hva jeg prøver å si, men en ting jeg liker godt med eurasieren er at det nesten er umulig å holde på med ting de ikke liker, for da ser du det ekstremt godt! Jeg vil ikke risikere at en hund må være med på en sport han syns er dritkjedelig, fordi han er så opptatt av å gjøre meg glad at han gjør det uansett. Mange spisshunder er jo ikke så opptatt av å gjøre menneskene glade Og det syns jeg er fint. Da må jeg også tenke litt ekstra for å gjøre treningene givende for ham. Og som han, trives jeg godt med veldig varierte økter. Det er veldig mye jeg liker veldig godt med ham, men jeg sier ikke nei til en hund som er bittelitt mer førerorientert heller, altså Hvorfor vinner lapsk over springer og golden for deg? Hva er fordeler og ulemper etter ditt syn? Takk for tips, skal sjekke ut FB-gruppene

Nei, det fins ingen garantier Og derfor vil jeg prøve å gjøre dette så grundig som mulig ved å begynne å tenke allerede nå, selv om det antageligvis er minst 2 år før det i det hele tatt er aktuelt. Staff har jeg ikke tenkt på, men kanskje det faktisk kunne være noe Mm, derfor er det nok springer, labrador og muligens toller som passer meg best Jeg har jo bare erfaring med gruppe 5 og 1-hunder, men tror det kunne passe etter det jeg har sett, hørt og lest. Utseendet er ikke så viktig takk for tips, de kan jeg ingenting om, så de må jeg sjekke ut. Kanskje deeet! Er en på ag-treninga som har det, og hun er så trivelig Jeg kan ikke stort om dem, men, annet enn at de vel brukes til å gjete reinsdyr...?

Vi var veldig heldige med ham Han er litt forsiktig, ja, men tør å sjekke ut mer på egen hånd og ikke bare høre med oss om ting er farlig nå, og har blitt en ganske så stødig type Det høres kanskje ut som jeg vil ha en hund jeg ikke trenger å jobbe med, og i så fall har jeg skapt helt feil inntrykk. Akkurat nå er jeg kjempestøl etter å ha brukt hele kvelden i går på å bygge ei vippe, så vi kan trene i roligere og mer kontrollerte omgivelser enn på treninga. Og ikke minst ta ting myye saktere. Vi har trent ag siden i høst, men han har plutselig blitt redd alle felthindrene etter at han hoppa av vippa og den smalt en gang, så vi må ta det veldig pent så han får igjen mestringsfølelsen. Men den følelsen det er å se hunden som ELSKER mønet plutselig være redd det i tilfelle det også vipper, den følelsen er ikke god. Alle kan bli skremte, så klart Men det jeg mente med en hund man kan forvente tenker "yay" er mer at noen hunder tenker "det har jeg aldri sett før, så det er sikkert farlig", mens andre tenker "det har jeg aldri sett før, så det er sikkert noe gøy". Jeg mente IKKE at jeg vil en hund som får til alt første gangen. Mer at innstillingen til verden er mer glad enn usikker. Det har selvfølgelig med miljøtrening å gjøre, men også arv Jeg har sett mange hunder på utstilling som må holdes fast foran dommeren og som helt tydelig misliker å være der, og demper og demper konstant, men likevel skal de stilles hele tiden. Og det ser vanskelig ut å være en hund som hele tiden blir satt i en situasjon de føler de ikke mestrer. Jeg vil ikke gjøre det mot en hund... Jeg vil bare ha en hund som antakeligvis vil like de tingene jeg er interessert i, som agility. Om ikke hunden er interessert i det, så finner vi noe annet å gjøre sammen Som sagt har jeg vokst opp med gjeterhunder, både som hadde det bra men også mindre bra med seg selv, og det er fryktelig vondt å se en hund som ser ut som har angst og ocd. Det har satt seg veldig hos meg (selv om jeg mener mye kunne vært unngått om foreldrene mine hadde hatt mer kunnskap om hund). Så det, sammen med at jeg har sett en del mindre stødige eurasiere, har gjort at jeg tenker veldig mye på mentalitet, og er grunnen til at jeg har lyst på en rase hvor det er ganske så sannsynlig å få en mer happy go lucky type hund. Jeg mente ikke å fornærme noen eller å stille for høye krav til en hund. Jeg tenker veldig mye på hva vi kan tilby en hund, og hva slags hund som vil få et veldig godt liv hos oss Vil bare legge til at jeg har ikke avskrevet kortisen heller, for jeg hører på hva som sies i tråden Sjekka ut Gemdales i går og det så absolutt interessant ut.

Ja, jeg vet egentlig at det er sjeldent, men vil være på den sikre siden. Og jeg ser jo at det trenger ikke være så ekstremt som det der for at hundens mentalitet skal bli begrensende. Mulig jeg er miljøskadd selv Jeg ser hvert fall mange eurasiere jeg ikke vil være så altfor sikker på at kommer gjennom tannvisninga i lp og rallyøvelsen stå, gå i fra, berøring av fremmed... Men korthårscollien, og egentlig alle jeg har nevnt, er forhåpentligvis stødigere enn det?

Aha, takk for oppklaringen Vi hadde alltid gruppe 1-hunder da jeg vokste opp, og de vi hadde var litt for nervøse for min smak, hvert fall sånn jeg ser det nå. Men mye har sikkert skjedd i avlen på 15-20 år Nå har jeg gruppe 5-hund og liker veldig godt det at jeg ikke trenger å lure på om han liker det vi holder på med, for han er ikke så pleaser. Jeg liker hans mentalitet også, men jeg ser jo at ikke alle av samme rase er som han. Takk for innspillet Fint å få flere tanker! Ja, noe er det med alle, det har du rett i. Men viktigst for meg er det med nervene: En hund som ikke får varige mén av at man mister noe i gulvet, at det er litt trangt på bussen eller etter én dårlig opplevelse på vippa. Alle kan bli skremte, så klart, men enkelte individer av enkelte raser er det nesten slemt å skulle ha med seg ut på ting, fordi det er så mentalt belastende for dem. Det vil jeg ikke utsette en hund som ikke tåler det for. De jeg er mest interessert i, er springer, aussie, toller og korthårscollie, men etter denne tråden har jeg fått en del å tenke på. Skal sjekke ut Gemdales, det høres bra ut!

Det siste du skriver der høres akkurat ut som det jeg vil ha. Selv om jeg ikke vil ha border, vil jeg ha en som orker og har lyst til å være med på mye uten at hunden blir mentalt utmattet halvveis ut i økta. Merka det på ag-kurset i helga, de andre syntes 6-minutters-øktene var for korte for sine hunder, mens det godt kunne vært bare 5 minutter for vår del... Han er urutinert, så det er en litt urettferdig sammenligning, men du skjønner. Ulempene med kortis høres litt for store ut, dessverre. Det er nettopp det å få en hund man kan ta med seg de fleste steder og kunne forvente at han fungerer rimelig greit overalt som er en av de aller viktigste tingene for meg. En hund som kan ha dårlig avreagering og problemer med romfølelse høres ikke ut som den beste hunden for noen som liker å dra mye rundt på kurs og treninger, og det høres ikke ut som en hund som man kan forvente tenker "yay" første gang han får se agilityfelthindrene.

Ah, takk for tipset, skal sjekke ut svenske helseresultater Oi, ante ikke det om cockeren Det høres ut som det motsatte av det jeg er ute etter...

Takk for tipset Hadde ikke lyst til å fornærme noen med å si noe, men de pudlene jeg har møtt og vært en del rundt har jeg ikke klikket helt med, jeg vet ikke helt hva det er... Føler ikke jeg forstår dem helt? Har ikke hatt det sånn med noen andre raser. Når det gjelder springer, er jeg fortsatt veldig, veldig betatt! Men det er litt skummelt at det er såpass få som røntges og noen av de få som har blitt det, har fått C eller D. Syns det er vanskelig å si noe om risikoen når det er såpass store mørketall. Litt HD er det jo i alle raser. AD-statistikken er hvert fall veldig oppløftende! Kanskje jeg burde se mer på labrador og cocker som en del av dere nevnte. Er en uvant tanke å ikke ha stor hund, men cockeren virker som en veldig bra mellom-hund i ag

Nydelig!

I helga har vi vært på ag-kurs, og det har vært så lærerikt og morsomt Vi er utslitte alle sammen, og kunne trengt en helg til for å komme oss etter helga! Men det var absolutt verdt det. Føler vi har tatt mange steg framover, og egentlig enda viktigere - vi har skjønt hva som er viktig. Det er ikke resultater og datoer, det er mestringsfølelse for ham. Det burde være en selvfølge! Jeg føler meg så dum. Vippa har vært mye vanskeligere for ham enn vi har skjønt, så vi tar et steg tilbake igjen på den. Han har i grunnen bare tatt den fordi han har følt han har måtte ta den. Agility blir jo ikke gøy da! I helga fokuserte vi på å få opp gleden igjen! Han har nok syntes det har blitt for høye krav og for mye mas med den teite vippa. Trist å tenke på at vi har pressa ham for mye på vippa, slik at han har mista mestringsfølelsen på den Det var så godt å se gladvofsen komme tilbake igjen på helgas kurs! Vi lærte så mye om handling og hvor små detaljer som skal til for å få et helt annet resultat. Det var også kjempegøy å se på de andre, det var egentlig lettere å se detaljene da. Tenk at bare ved å bruke forskjellig arm man "drar inn" hunden igjen med på lang avstand, kan man bestemme om hunden løper inn i eller utenfor tunnelen, selv om armbevegelsen er helt lik! Sånne småting var aha-opplevelser for ag-nybegynnere som oss. En annen veldig positiv ting: Vi fikk til å bruke leke som belønning på en ordentlig måte, det er omtrent første gang det har skjedd Med en hund som er overbevist om at han har chihuahua-munn og at mat må tygges godt og stillestående, er det fint å ha mer enn godbiter å kunne belønne med Det var mye lettere å ta ordentlig av og feire skikkelig med leka når man trente en og en i en stor hall. Når han kunne få lekebelønning i hele den digre hallen, var det kjempegøy! Det er vel unødvendig å si at det ikke ble bronsemerkeprøve i helga, sånn som vi hadde tenkt. Det hadde virkelig ikke vært rettferdig å be ham om å ta vippa uten belønning når han syns han ikke mestrer den. Det var hardt å svelge egoet og droppe det, men det føltes mye bedre å vite at vi ikke ba ham om for mye nok en gang. Bronsemerket får komme når han er klar for det. Nå skal vi jobbe videre med å gi ham oppgaver han mestrer, bygge ham opp og trene på vippa veldig, VELDIG sakte og forsiktig, og ikke gå fortere fram enn han mestrer. Hvorfor holder vi på med hundetrening, egentlig? Jo, oppgava er glad hund. Alltid. Så lenge vi husker det, går alt så mye bedre Det ble dessverre ingen bra bilder fra kurset. Fikk filmet en del i ok kvalitet, men aner ikke hvordan man legger til video her, så da ble det bare et dårlig bilde

Hvor mye varierer du? Min av samme rase blir treg om han kjeder seg. Så hvis jeg skulle øvd på rask dekk, ville jeg først tatt et par-tre repitisjoner, hatt stormende jubel og beste godbiter når han gjorde en veldig bra dekk, så ville jeg gjort noe annet. F.eks. snurr, sikksakk mellom beina, tempobytter, triks, som jeg belønnet med helt greie godbiter og så gått tilbake til dekk igjen. Et par gode repitisjoner med god belønning på hver, og når den var som jeg ville ha den (etter toppen 5 reps), ville jeg belønna med supergodbiter, skrytt masse og tatt pause. Etter pausa (et par minutters snusing et helt annet sted) ville jeg gått tilbake og begynt med noe helt annet, f.eks. fremadsending til kjegle fordi han syns det er gøy, og så ville jeg trent et par repetisjoner til på dekk. Når dekken da ble rask og fin, hadde jeg belønna helt vilt mye og gitt meg. Neste økt ville jeg prøvd å gjøre mest mulig annet enn dekk. Jeg vil han skal ha forventninger til plassen vi trener på (treningsplass = masse gøy og godt), øvelsene vi gjør (alltid noe nytt, yay!) og godbitene han får (hva har hun for noe godt nå?). Da har jeg en hund som jobber godt og syns det er kjempekult

Hvordan er de, etter din mening? Jeg er interessert i å høre både positivt og negativt, jeg

Tusen takk til alle sammen for svar Det virker som springer eller cocker er mest passende for meg, og siden jeg syns eurasieren vår på 59 cm er litt i minste laget, har jeg mer lyst på springer enn cocker Om noen har gode tips om dual purpose springere, enten det er seriøse oppdrettere, ting man bør sjekke spesielt ut med denne rasen, ting å være obs på, så tar jeg i mot med takk Jeg skal hvert fall lese mer om rasen og få møtt noen individer framover og tenke litt

Det du beskriver med kortiser høres ut som ting man kan risikere med eurasier også, og hovedgrunnen til at jeg ser etter alternativer. Jeg vil ha en rase hvor det er ganske så sannsynlig at man får en hund som tenker "åh, noe nytt, det er sikkert noe gøy", eller i alle fall ikke "herregud, noe nytt, det der er sikkert ikke bra uansett hva dere sier". Springeren høres ut som drømmehunden! Tollerne jeg har møtt har også vært trivelige og arbeidsglade hunder Men det kom fram i denne tråden at det var ganske varierende gemytt og helse på dem, som høres litt skummelt ut... Belger tør jeg ikke, bare fordi vi hadde terv i familien da jeg var tenåring. Foreldrene mine kunne lite om hund, egentlig, og hun ble smågal av å være understimulert. Selv om jeg vet det var derfor, klarer jeg ikke å slippe inntrykket av terven som en potensiell nervøs hund, og er redd groen blir mye det samme?

Har tenkt på det samme selv, siden vi trener ag med vår store eurasier, som er rimelig kjapp, men likevel har tid til å tenke seg om. Han kan jo ikke måle seg med BCene på tid, men han tar sjelden feil hinder eller river hindrene, siden han tar seg tid Men jeg tenker jo litt på skaderisiko. Han er en ganske lett type selv om han er 59 cm, men om han hadde vært en veldig grov type vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Labradorene jeg har sett, har virket mye tyngre enn ham, men da har jeg sikkert sett utstillingsvarianten.

Tror dere har rett i det med springer, cocker eller en av de større puddelvariantene, ja Skal sette meg mer inn i dem. Toller og aussie høres uaktuelt ut etter det du beskriver... Jeg har ikke lyst til å si så mye om det, men eurasier er en rase som har vokst voldsomt i popularitet og du finner veldig mye forskjellig. Mentalitet, i hvert fall en slik type mentalitet jeg gjerne vil ha i en hund, blir for lite vektlagt. Man kan være heldig, som vi har vært, men det blir ganske så lotto, så derfor vil jeg gjerne se meg rundt etter alternativer

Takk for at du sa fra om det! Jeg likte glansbildet av dem veldig godt, men da vet jeg det... Jeg visste ikke at de var mote en gang!

Så dual purpose er utstillingsvarianten ispedd litt jaktlinjer? Og de er stort sett ikke for grove? Hm, kanskje det hadde vært noe. Må lese mer om dem! Jeg har tenkt det blir litt feil siden jeg absolutt ikke er interessert i jakt, men det er jo få som gjeter med gjeterhundene sine også, så Når det gjelder springer, snakker dere om utstillingsvarianten her, eller jaktvarianten? Jeg visste ikke før et googlesøk for fem sekunder siden at det var to varianter også på denne rasen... De er fra 46 til 51 cm ser jeg, så en stor springerhannhund høres jo ut som ganske perfekt størrelse for agility Eurasieren vår på 59 må dukke i tunnelen Ble mer interessert i springer nå, altså... De høres ut som veldig fine hunder! Wikipedia sier dog det er en del HD, AD og PRA, som ikke høres så bra ut... Men det kan jo hende dette er et større problem på engelske/amerikanske linjer?

Oi, om det er en del dårlig mentalitet i aussie, toller og kortis er nok de utelukka... jeg vokste opp med langhårscollie som var veldig stabil, men det er også den eneste collien jeg har kjent skikkelig, og korthårsvarianten har jeg ikke erfaring med. De virker så bra på papiret! Storpuddel ja, kanskje det kunne være noe. Får lese mer om rasen. Hvordan er den pelsen på skogstur, er den kvist- og borremagnet eller går det tålig greit? Nja, den raskeste hunden vil jeg nok ikke ha, siden den blir for stressa og heit for meg vil jeg anta, men en sånn helt passelig rask som kan få et par pallplasseringer og mellomtitler hadde vært gøy Lapphund blir nok for mye lyd for oss! Har vurdert lapsk vallhund, men de virker ikke noe særlig stillere enn lapphundene egentlig... Cocker spaniel ja, de har jeg ikke tenkt på. Vet ikke noe særlig spesifikt om dem, er de aktive nok til å gå lange skogsturer? Det kan bli opp til totimers gåturer i kupert terreng enkelte helger, så vil gjerne ha en som kan henge med

Ja, vi trener ag med eurasieren også, og målet med ham akkurat nå er en ag1-mellomtittel, men neste hund funderer jeg på om kanskje kunne være en litt mer typisk ag-hund hvor målet kan være litt høyere Men ikke NM heller, akkurat. Det er vel ag vi er mest interessert i, og rally på en god nummer to, lp på tredje plass, men interesser både hos oss og hunden kan jo endre seg underveis