MaritaS

Kan jo slenge på en liten om at når vi får inn hunder med avrevet klo/sprukket klokapsel på klinikken så er det stort sett hunder med lange klør som har vært uheldige.

Når jeg klipper de så klipper jeg også så korte som mulig. Shibaen må jeg klippe kanskje et par ganger i måneden, av mine to er han den som ikke klikker i gulvet når han går, er jo så elegant og forsiktig vettu. Tenker nok at det er litt av grunnen til at de må klippes såpass ofte også, slipes ikke selv. Akitaen er en helt annen historie. Dette er vel første vinter i løpet av hans fem år på jorda jeg faktisk har måtte klippe klørne noenlunde jevnlig. Ellers kan jeg nok fremdeles telle på en hånd alle rundene han har fått seg med klosaksa - det inkluderer ulvekløra på frambena. Han bruker klørne sine til mye og er morsomt å se hvordan han nærmest strekker de ut som en katt for å få grep på bakken:

Er det ikke i år mattilsynet skal ha ekstra fokus på denne type hundehold? Veldig spent på hva de kommer fram til.

Correct me if I'm wrong, men det hender vel at menneskelige atleter også dør helt plutselig?

Fant de nå :/ dang. Da er det på'an igjen med advarsler på klubbsidene. Er så mange som har fått problemer med hundene sine derfra, både helse og gemytt.. også reklamerer de med at foreldredyra har stamtavler, men usikker på hvor ekte de er, avkommet leveres i alle fall uten.

Hos oss heter sikkert halvparten av alle akita Hachi eller Hachiko etter Richard Gere filmen i 2009.. Her i Norge begrenser populariteten seg litt da det er få oppdrettere og de er ganske så flinke å velge sine valpekjøpere, samtidig som ikke så veldig mange velger å importere. Har hatt noen som har avlet mye uregistrerte hunder, men de har nå heldigvis/desverre slutta med akita og gått over til engelsk bulldog. Jeg trur at i vårt tilfelle om det hadde vært enklere å få tak i rasen i Norge ville det vært vanskeligere for de som avla uregistrerte å få solgt valpene sine.

https://www.tv2.no/a/9824909/ President i den norske veterinærforeningen har igjen tatt opp usunn avl på God morgen Norge. Håper at det er slik at om man sier en ting mange nok ganger så vil det etterhvert synke inn hos i alle fall noen.

Akita - kanskje mer uvanlig enn sjelden. STOR rase i Europa, men ikke i Norge. Stor hund med veldig sterke meninger om ting tror jeg er grunnen til at den ikke er mer vanlig her til lands.

De fra Jula var fine! Trur jeg må kjøpe et par slike Har akkurat kjøpt benet og det passer perfekt til shibaen, akitaen tar vi to og to bein på. Har også pawpods, der sliter jeg litt med å få de til å skjønne at jeg også skal ha bakbeina med, men skylder jeg litt på at jeg faktisk aldri har lært de at de har bakbein. Tenker at når gutta har fått god nok balanse på beinet så skal vi prøve oss på peanuten

Det lukter sur fisk.

Den gamle tråden er ikke så veldig gammel da, var jo nylig oppe med om folk som hadde prøvd det en stund hadde erfaringer

Det er mange, men jeg trur ikke det er noe særlig problem å få de solgt. Hunder blir gamle, syke, avlives og folk får seg nye. Mange ønsker å få en valp før den gamle går bort slik at den kan få prege valpen. Er overraskende mange som bare er på utkikk etter en hund og ikke bryr seg så veldig om den har stamtavle og om foreldredyra er friske i generasjoner bakover, de skal jo bare ha en hund.

Jeg har også fått en veteran i hus. Åtte er jo ingen alder for en shiba, men han har blitt litt gråere i barten (eller hvitere i ansiktet kanskje?). Beste Kuma <3

Jeg trur kanskje hjortelusflua tar flere av våre større hosts enn det flåtten gjør. Sånn ikke basert på noe som helst annet enn at de er minst like ekle som flåtten, dog ikke bærere av en "remarkable variety of other organisms" Jeg kan godt være med på en "utrydd flåtten" kampanje altså.

Jeg gir meg katta i om folk mener det er feil at jeg kaller det smiling når hundene blir så glade når jeg kommer hjem at de legger øra ut til siden og viser glede med hele kroppen - ansikt inkludert, eller om det faktisk er slik at det er glad-demping. De er glade, jeg er glade. Sikkert en form for menneskegjøring, men en helt ufarlig en

Jeg har ikke opplevd at de ikke dekker fjerning av en mistenkt svulst altså. De tilbyr jo direkteoppgjør hos veterinær, da sitter de ikke å venter på prøvesvar. Om veterinæren skriver kastreringen som forebygging mot at hunden skal få flere svulster så er jo det også fint.

Synes folk er veldig flinke til å advare hverandre også, vi får ofte høre fra forbipasserende folk, både i bil og uten at "nå ligger det en rundt neste sving, så vær obs". Hundene mine er sånne idioter som ikke skjønner at slanger skal få være i fred, så kommer den overraskende på går det gjerne en ett-to skritt før jeg får stoppet de, og passering på trange stier er ekstra morsomt. I alle tilfellene (bortsett fra en som lå å solte seg), så har alle vært på vei ut av veien idet vi kommer.. Vi dundrer nok som et sirkus der vi valser rundt i skogen. Ingen av hundene har blitt bitt da, de har nok like lite lyst til å møte oss som vi har til å møte på den. Så tenker nok at med mindre vi faktisk fysisk plasserer rumpa eller foten på den, så går det bra.

Skjønner fyren på Agria da, det er lett for eiere å misforstå ting veterinærene sier. Så slik jeg tolker det han sa, så kan han ikke love noe uten journal (i tilefelle misforståelse), men at om det er det du mener det er så vil det være uproblematisk å dekke det.

Tenker du antihistaminer? Antihistaminer virker desverre ikke like godt på hunder som de gjør på mennesker. På noen hunder funker det bedre enn på andre, men er litt usikker på om det vil være nok til å hjelpe ved huggormbitt

Med kennelhoste så er det som oftest TLC (tender loving care) som er det beste. Det er i utgangspunktet virus som herjer og lite man kan gjøre enn å støtte hunden gjennom det, samt unngå å smitte andre. OM hosten går fra tørrhoste til surklehoste, type det kommer opp slim eller du ser hun svelger mye etter en hostekule), så setter man i gang med medisiner. At hun drikker mer kan være en konsekvens av kennelhosten, da det er en naturlig reaksjon på f.eks feber. Men om du er bekymret for drikkinga (og tissinga) så ville jeg tatt med en urinprøve til veterinæren og få den sjekka, kan ikke skade med en blodprøve heller. En ting som kan være hjelpsomt for dyrlegen er at du måler nøyaktig hvor mye hun drikker i løpet av et døgn. Får ofte inn folk som sier hunden drikker mye, men når jeg spør hvor mye så kan de ikke svare mer nøyaktig enn "to-tre skåler", det sier meg veldig lite da skåler kommer i alle størrelser fra pittesmå til flere liter.

Ja, myndighetene har jo feilet i oppfølgingen når hunden ikke ble tatt fra de da de ikke dukket opp til den evalueringen/treningen de skulle på, MEN løpet er kjørt for den hunden. Om den angriper og dreper de som den har bodd med hele livet så tviler jeg sterkt på at den vil være som smør i hendene på en ny eier. Folk altså :/

Kyllinger er jo ikke dumme og skjønner fort hva som er mat og ikke. Vi hadde også i undulatsand, sånn strødd rundt i sagflisa, men de var fremdeles mest interesser i maten i skåla si.

Dette er nok umulig for oss å svare på ut ifra et bilde. Her må man nok ta på hunden, bøye og kjenne litt og kanskje til og med støtte seg på et røntgenbilde før man kan gi noe vettig svar Prøv med smertestillende i en uke og bestill ny time om det ikke er bedre, det er slettes ikke feil å starta i den enden dyrlegen gjør nå, tenk så greit om alt løses med litt smertestillende - og om ikke så kjør på med videre utredning.

Nemlig. Dette er et diskusjonsforum om hund. Hvor vi diskuterer hundeting (og andre ting). Man kan lese så mye man bare vil om hva de lærde mener, men om man ikke kan diskutere det og finne ting som funker for en selv eller dele egne erfaringer - så har man da virkelig ikke et åpent sinn? Og hva er da vitsen med et diskusjonsforum om man bare skal kunne avslutte enhver diskusjon med "les dette fra Professor X, ferdig snakka"

Vi starta med et hundebur ramma inne med pappesker (for støvet) i stua, så oppgraderte vi til et bord snudd opp ned surra inn i hønsenetting før vi flytta de ut når de begynte å få ordentlige fjær. Jeg brukte vanlig sagflis som underlag, noen sier at de kan spise det og dø, men mine smakte ikke på det engang. Fikk vanlig pellets fra FK, samt litt andre ting når vi hadde salat og slikt til overs (men mest pellets). Beste kjøpet mtp. på kyllinger var "hønemor", føler det nok er mye enklere å justere varmebehovet enn med f.eks en varmelampe. Hønemoren går de bare inn og ut ifra ettersom det passer de. I går fikk vi et monsteregg. De fleste egga våre ligger på mellom 50 og 60 gram. I går plukket vi ett på 92 gram! Lurer på om vi har hatt besøk av en struts. Et par blodflekker på det og det lå ikke i rugekassa, så kan nok ikke ha vært særlig godt å presse det ut.