MaritaS

Lurt. Jeg er ganske sikker på de brune da det var en asiater som Hvam leide inn for å plukke ut høner. Resten har jeg ikke snøring på. Er bare 5 og de er lette å se forskjell på, så krysser fingra for 4 høner og en hane

Så utrulig lurt med vannbøtte på leca-blokk, den stjeler jeg! Vi er *snart* ferdige med hønsehuset. Jeg får besøk av mamma og pappa på tirsdag, så målet er å få kyllingene ut av inngangspartiet før den tid.. de lukter og griser "litt". Rekker ikke å isolere og få på ytterveggene, men innerveggene er oppe, så vi mangler dør og gulv før det er innflyttingsbart, satser på å få det til ila. helgen. De er dritsøte og hver gang jeg strekker inn armen i buret for å fikse noe, er det plutselig to små "kråkunger" på armen som rigger seg til for å sove. Er en av de kjønnsbestemte bruningene som spiser fjæra på to av blandingene mine, men siden de er kliss like så har jeg ikke sjans på å få plukket vekk synderen. Det hjalp å få laget litt større plass til de, spent på om problemet blir helt borte når jeg får de ut i hønsehuset. Venter i spenning på hvor mange som ender opp med å legge egg, og hvor mange som ender opp med å gale.

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår var NKK Kristiansand. Jammen kaprer han ikke certet og målet vårt ble nådd nesten før man hadde rukket å bla om kalenderen. Neste utstillingen hans blir nå Japanspesialen 2018 hvor vi planlegger å bli BIS veteran. Matmor har endelig blitt ferdig utdannet veterinær og fått seg jobb på en klinikk kun ti minutter unna hjemme (noe som er ganske greit når du bor på Stryken - verdens navle). I tillegg til klinikkjobb så prøver hun å starte opp litt for seg selv som hjemkjørende veterinær. Spennende tider (så om du bor på Hadeland og har hunder som trenger behandling, tenk på meg ). Elgkalven er sitt supersnexy selv. Matmor gjør så godt hun kan for å få litt muskler på den pinglete skrotten og prøver nå å spike maten med frysetørket vom, det ser ut til å hjelpe. Utstillingsnerder som vi er, så er målet vårt å bli BIR og kanskje til og med BIG på Norsk Vinner til høsten, så vi holder på å bygge rumpe. Ganske så awesome til akita å være.

Uke 27 er nå, det Er passord det samme?

I veileder fra dyreidentitet så skal man ikke sende med eier de ekstra klistremerkene, så å gå ut ifra at eier har det når nytt pass skal fylles ut kan man ikke gjøre. I de nye passene så har man alternativene om "dato for chipping" og "dato for avlesing", så om man skriver ut et nytt pass på en hund som har blitt chippet tidligere, så fyller man inn chip-nr med penn og skriver stryker ut alternativet som ikke passer.

Ser aldri shiba eller akita her. Vet det er noen i Nittedal, men ikke her oppe Her ser vi mest fuglebikkjer, småhunder og noen border collier

Det er ganske vanlig å gi rabatt fom hund to. Om det er mange hunder så kan jeg finne på å avtale bli enig med eier om pris på forhånd.

I går var jeg å hentet fem kyllinger. Disse er visstnok blanding av Dverg kochin, maran og isbar. Satser på at de fleste er høner. Skal hente fire kjønnsbestemte brune italienere på tirsdagen, så er flokken komplett. De er veldig søte. Sier pipipip og griser masse.

Merker godt forskjell på akitaen når det er noe han er usikker på kontra forsvarer meg for noe, det siste har han kun gjort en gang (tre om man regner MH og naboen) Om han er usikker på noe vil han stoppe opp og boffe/arroooe på dette fram til vi får gått fram for å lukte på. Da havner han gjerne bak meg eller på siden. Første gang han passet på meg var da en uteligger vi ofte slo av en prat med var blitt helt borte i hodet. Han ble ganske innpåslitnen og ekkel og da tok Nuki å stilte seg opp i mellom oss og kom med dype magelyder. Fyren spratt et par meter bakover og unnskyldte seg. Neste gang vi passerte han var det ingen reaksjon fra Tanuki. På MH boffet han og trampet i bakken på det spøkelset som beveget seg mot oss. Fornøyd når det stoppet, men passet på å holde seg mellom det av de to som enhver tid var i bevegelse og meg. Så snart de snudde seg og stod i ro var de ok. Tredje var engang naboen var på ferie og det var en fremmed mann på verandran deres som oppførte seg rart, både jeg og typen reagerte litt på han. Da starta det med lave boff og ble etterhvert høye vovovo desto nærmere vi kom. Viste seg å være en annen nabo som tok inn posten for de. Går kanskje ikke inn under å forsvare meg, men at han kan plukke ut ting som vi synes er annerledes. Åh, da vi bodde i Oslo stod det plutselig en mann i gangen vår. Nuki løp bort til denne og bjeffet høyt, ca en meters avstand. Han ville nok ikke gjort noe mer enn å bjeffe, heldigvis, men er effektivt nok det. Sambo fikk loset mannen ut og alt var vel. Så sist helg lå jeg på hotell, plutselig spretter en femåring eller no slikt inn døra (jeg burde lære meg å låse). Han ser på Nuki, Nuki ser på han og vipper litt med halen, gutten lukter saaakte døra igjen og løper videre nedover gangen. Selv er jeg meget fornøyd med at han og jeg stort sett er enige om når det er greit å passe på. Han leser nok meg i ganske stor grad trur jeg.

Jeg tar gjerne en tirsdag, fredag eller helg en gang

Sånn med tanke på å passe hus og hage? Vi har egentlig ikke gjort noe som helst føler jeg. Akitaen min vil varsle og stenge for ukjente folk som kommer inn på gården/i huset om jeg ikke er tilstede (inne/i en annen etg.) fram til jeg eller typen kommer og får sagt at det er bra. Og det synes jeg er passende, så jeg har ikke gjort noe for å dempe det. Møter vi folk som oppfører seg truende (fått testet med litt fulle/høye folk i Budapest) så vil han stille seg kjekt opp mellom dem og meg og bjeffe med slike dype boff. Har enda ikke møtt noen som ikke har trukket seg unna og da slutter han. Men er igjen ikke noe vi har trent på/dempet. Hadde det vært mer ville vi jo måtte gjort noe sånn treningsmessig, men har ikke satt meg inn i hva, for vi har ikke hatt det behovet

Jeg tenker jeg slenger på en post som ikke tilfører så mye nytt, men bare fordi jeg har lyst. Er enig med flere her i at svaret på "Hvorfor skaffer folk seg raser som er spesielt krevende?" enkelt og greit kan oppsummeres i "Fordi de for disse folka ikke er spesielt krevende". Jeg har flere raser på min mentale liste over hunder som er for krevende for meg, men jeg kunne fremdeles hatt alle disse om jeg hadde andre interesser/planer med hundeholdet mitt.

På ut.no er det en tur som heter Nordmarka på lang, den er fra Roa og til Oslo, men man kan jo sikkert ta den motsatt vei også. Står som to dager, men sikkert mer om dere stopper ofte for å bade i tjern, etc. Anbefaler dere å se på et kart av nordmarka, hele området er kryss og tvers av fine grusveier, ypperlig for sykkel.

^^ Alt det hun sa! Det finnes sunne raser, men alle har noe! Bichon frisé er jo supersøte og de trur jeg kunne passe dere godt.

Ja, ikke bare litt heller Uff

Samme som på akita det da Ser ut som en kjekk og trivelig kar, kos dere masse!

Kommer de i langhår, eller er han bare veldig fluffy? Gratulerer med flokk-utvidelse

Kan jo også være for å se om det er flekker på tungen Har aldri opplevd det på akita da jeg føler de fleste dommerne er litt småredde for tennene deres, men jeg hadde ikke tatt med meg hunden og forlatt ringen i protest om en dommer ville sjekke så grundig.

Det er veldig innfor å komme bare for å se Vi er veldig snille og greie (stort sett). Sender deg en melding med akita-folk i Trondheim du kan kontakte

Shiba og akita: Kuma (jeg som trudde jeg var SÅ kreativ), Aiko , Yoshi.. Sikkert flere også

Her kan jeg anbefale Signe ved Aktiv Dyreklinikk i Åneby/Nittedal. Nå jobber jeg der, så jeg er kanskje litt biased, men hun er veterinær, kiropraktor og akupunktør og jeg som nyutdannet er søkkimponert over hva hun får til, så kan absolutt være verdt det for din bekjente å sjekke henne ut.

For en fin og gjennomtenkt post Her på forumet er vi noen som har akita, men trur det bare er meg som er sånn passe aktiv. Flott rase i de rette hender og jeg vil nok si at begge foreldrene dine har ganske så rett i sitt inntrykk av rasen. Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding. En akita KAN, men det er ikke alltid en akita VIL. Min trekker meg på ski, men ikke i oppoverbakker, min trener gjerne lydighet ute på plassen, men er ganske så lett å distrahere. En akita er en veldig fin rase om man innser at den mest sannsynlig ikke kan gå noe særlig løs ut (jakter på alt som kryper og går), som gjerne ikke går noe særlig godt sammen med andre hunder av samme kjønn uansett hvor mye det trenes på fra valpestadiet og som røyter noe helt infernalsk et par måneder i året. Som akita-eier så vil du nok trives aller best om du har god tilgang på naturen, du burde like å gå på tur. For med akita får du tidenes beste turkamerat! Tempoet er ikke for høyt, det er ikke snakk om mye energi som må brennes opp selv om mange mener den ser ut som en trekkhund. Den er oppmerksom på ALT som rører seg ute i skogen, det være et ekorn eller en elg og den vil gjerne vise deg det. @SandyEyeCandy har skrevet et fint innlegg på bloggen sin for de som er interessert i shiba. Jeg bruker å linke den til de som ønsker seg akita også, for det er veldig mye av det samme som går igjen. Den finner du her: Shiba, noe for deg?.

120 dager er det man bruker når man har Rabies i tankene. Som oftest når man leser om slike saker så er det jo ofte "bare" retur til Sverige til man får tatt ormetabletten som gjelder. Så her virker det jo som om de ikke har hatt papirer eller bevis på noe i det hele tatt.

Slik som Sana beskriver følelsen når hun ber, slik føler jeg det når jeg går tur i skogen med hundene mine <3 Vi trenger alle noe for å koble av.

Ikke sant. Folk flest forstår at sjit skjer, men man skal EIE sjiten sin, ikke bare stikke av fra den.