Leaderboard

Da blir foie gras tatt av menyen på Ekebergrestauranten fra 2014! Så det nytter å bry seg av og til. Noen ganger får man endret enkeltaktører i markedet, og jo fler man får endret holdninger på, jo bedre er det.

Dyrevernsalliansen har laget en liten app som viser oversikt over en god del merker som både tester og ikke tester på dyr. Den er selvfølgelig gratis, og veldig enkel å bruke. Finnes i app store. Den heter "Dyretestet?". I tillegg ligger det en liste over firmaer og om de tester eller ikke på dyr på hjemmesidene deres for de som ikke har smarttelefon. http://dyrevern.no/kampanjer/dyretesting En god del kjente merker ligger på listen over hva som ikke testes på dyr, både innen kosmetikk og rengjøring. Så neste gang du er i butikken, og du har mulighet for å velge. Så støtt de som ikke tester på dyr!

Godt nyttår små, store og voksne barn! PTTTRRRR! Fra H

Ja, Sirkus Samurai utvides med en liten jente i løpet av våren. Hun skal hete Bakuhatsugama (som er et ninjavåpen bestående av en kjetting med en beholder på enden full av eksplosiver), og kommer forhåpentligvis til å være like stolt og strunk som foreldrene sine, rund i kantene som faren og leken og nær som mora si. Om hun er svart, rød eller sesam (lite trolig) veit jeg ikke enda, det må jeg bare kjenne på etter å ha levd med henne og søsknene i 8 uker.

Det er ikke mulig å leve 100% etisk, dyrevennlig og miljøvennlig i dagens samfunn, dersom man ikke bor på en gård, dyrker all mat selv, lager egne klær og ikke eier noe elektronikk. I tillegg har vi alle våre hjertesaker. Og av og til må man velge sine kampsaker. Men jeg trur mange kunne ha satt seg inn bedre i hvordan arbeidere har det og kanskje kunne gjøre valg etter hva som er det minst onde? I tillegg tenke over sitt egent forbruk. At man ikke må bytte ut en velfungerende telefon bare fordi en nyere modell har kommet og slike ting. Man kan ikke forandre hele verden på en dag, men man kan ta små valg i hverdagen som kanskje gjør at ting går i riktig retning. Å stikke hode i sanden hjelper ingen tross alt. Jeg synes dette ikke er en lett del av industrien. Å ta stilling til bruk av dyr i produksjonen er tross alt lettere, fordi så mye av det er totalt unødvendig for mennesket eksistens. Man trenger tross alt hverken pels eller dun, eller kosmetikk testet på dyr.

Jeg har 3-4 skygger, og aldri brydd meg om det. Jeg synes det er koselig jeg.. Blir så ensomt uten skyggene mine Jeg bryr meg ikke om hva andre finner irriterende/mener om det, tenker jo at så lenge det fungerer en så skal man ha det som man vil

Nå har vel jeg egentlig ikke ønsket meg noen av disse hundene og har slettes ingen ambisjoner. Det betyr ikke at jeg ikke er veldig fornøyd med dem og har verdens beste turkompiser og artigkråker Senest i går aftes boblet det litt i meg, da det spraket og braket både her og der, uten at mine leet på et øyelokk. Passering av andre hunder og folk er aldeles problemfritt og vil noen barn eller tanter hilse, er det litt julaften og 17 mai på en gang Men nå har jeg faktisk tenkt å planlegge neste hund litt, med tanke på å få en kompis å jobbe med. Det er noen år til. Tinka og Ia må flytte hjemmefra på "orntlig" først og enhver hund som skal inn her må oppføre seg pent mot Scilos

7,5 mnd...da kan du bare sette opp skiltet i panna på han, som varsler "ute av drift grunnet ombygging"

Nja...det var jo ikke jeg som egentlig ville ha hund da Chicka kom i hus. Vi hadde mistet GråPus etter en skikkelig dyrlegefeil, som gjorde at han aldri kom til seg selv igjen og måtte avlives. Jeg trodde hjertet mitt skulle rives ut av kroppen min, han var alt for meg, så jeg gikk inn i en skikkelig sorg prosess. Det ble veldig stille hjemme hos oss uten pus, så vi kjøpte en Nymfeparakitt, da ble det plutselig ikke stille lenger,men det var liksom noe som manglet. Så en dag luftet exen at kanskje vi kunne tenke på en hund?? Jeg ville egentlig ha en katt, men var ikke klar for noe pga sorgen som nesten gikk inn i depresjon, høres sikkert rart ut, men den siste tiden med han var traumatisk og jeg var så inderlig glad i han. Jeg gikk med på å få hun i huset, MEN...jeg ville ikke gå turer på kvelden eller morgen, og IKKE i regn, siden jeg var sykemeldt (pga magesykdom) så gikk jeg med hun på formiddagen, det var det jeg trodde jeg kom til å klare pga sykdommen og sorgen. Chicka kom i hus på en fredag og jeg var såå glad, ble rett og slett hodestups forelsket i hun. Samboer var flink de første dagene med tur, men så begynte det å skli ut og jeg gikk mer og mer med hun, søndagen uken etter så var det kun jeg som stod for aktiviserig og stell. Etterhvert så satt jeg virkelig pris på turene våre og de ble lengre og lengre, og vi ble veldig godt kjent med hverandre. Etter noen uker fant samboer ut at det å ha hund var ikke som han hadde tenkt seg og ville levere hun tilbake!!!! Til tross for at jeg nå gikk ALLE turer med hun og gjorde alt annet med hun. Det kom ikke på tale for meg å levere tilbake lille gull som jeg var blitt så glad i, det måtte han bare innse. Allikevel så ble det slutt mellom oss et par måneder etter, vi hadde vokst fra hverandre og var egentlig bare blitt til bestevenner. Da vi flyttet ble Chicka med meg, GråPus var ikke glemt, men det gikk mye lettere å være Renate. Så om jeg har fått den hunden jeg tenkte meg?? Siden det ikke var jeg som hadde hovedinteressen i begynnelsen så hadde ikke jeg store mål, men da vi flyttet så begynte jeg å tenke på hva vi skulle gjøre fremover. Vi trente i konkurranse gruppe og hadde inne nesten alle øvelser i kl 3, før vi hadde i det hele tatt startet. Jeg er litt kontroll freak, starter aldri i konkurranse dersom jeg vet at det er noe grums. Etterhvert så meldte vi oss på en kl 1 konkurranse, gledet meg stort fordi jeg følte vi var klare...men søndagen før (skulle starte lørdagen etter) så skjedde det noe med Chicka i skogen, hun fikk veldig vondt i det ene kneet, noe dyrlegene ikke fant ut årsaken til (mest sannsynlig forkalkninger i kneet og frynsete menisk). Hun gikk en lang tid på sykelisten, og jeg bestemte meg for å ikke starte konkurranser med hun, mest fordi hun ville ha behov for rimadyl med jevne mellomrom og det er doping, og jeg ville ikke satse på at det gikk bra med beinet over hinderet og ved bråstopp. Så Chicka ble tur og kosehund, noe vi har trives veldig godt med i alle år, vi har veldig mange lange turer bak oss Tror aldri jeg kan få en mer miljøsikker hund igjen, hun tar ALT på strak arm og nøling skjer så å si aldri. Jeg skulle ønske beintøyet hennes var bedre og at hun kunne vært mer sosial med hunder, hun har liksom sine godkjente venner og mer enn det virker det ikke som hun er interessert i. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt hun med på flere hunde steder uten å være "redd" for at en liten hvit hund plutselig kommer bort til oss og Chicka klikker, ikke gøy. Jeg trives veldig godt med Chicka og det kan ikke beskrives hvor glad jeg er i den blå øyde prinsessen min, nå har hun vært hos meg i snart 11år og jeg håper vi får noen år til sammen. Dette ble langt, men følte for å fortelle hele historien vår, selv om den ble litt personlig med sorg, depresjon,sykdom og samlivsbrudd...men det var egentlig godt å fortelle dere hele "suppa" også

Bøeddel - Vi hugger av hodet på dine grammatiske feil!

@ fordi jeg ønsker å lære meg selv å holdde noen ting for meg selv. Jeg deler alt. Noen ganger må man bare finne ut av ting selv

Er det så enkelt? Hva skjer om de asiatiske arbeiderene mister jobbene sine pga for lite etterspørsel? Hva er alternativene deres? Er boikott det beste vi kan gjøre for å bedre forholdene deres?

Du bestemmer helt selv. Jeg følger slavisk fordi miniOCD'n min kommer til å få fnatt og søvnløse netter om jeg ikke hadde hatt bokstavkull eller plutselig hoppet over en bokstav

Alle hundene mine (hjemme) lever opp til forventningene som familiehunder- Som er den aller aller viktigste forventningen jeg har til alle sammen. De fungerer alle i hverdagen uten diller og brister. De er alle lydhøre, kan dra overalt med dem, kan gå løs osv og mest av alt : De fungerer med ungene, de liker ungene og ungene&hundene har det gøy sammen. Jeg hadde ikke klart å ha verken 1 eller 5 hunder om jeg hadde følt at det ikke fungerte med barna. Oliver: Mistenkt katarakt så der forsvant avlstankene. Optimal for meg utenom at de siste dagene har fått for seg at han er hormonell og kan gjøre som han vil... Blir nok borte snart. Ble veldig liten i forhold til sine foreldre og søsken, og har en strak overarm i forhold til forventet. (Strake overarmer irriterer vettet av meg.) Arya: Elsker denne hunden tvers igjennom. Det blir hardt å være korthår hjemme hos meg etter henne. Hun gir meg alt, uansett hva vi gjør og hun gir alltid av seg selv også. Hun er så stødig, uten at jeg måtte gjøre noe for det (Kremt, var gravid med bekkenløsning når jeg hentet henne. Sosialisering hennes ble haller på valpeshow ) Hun er helt perfekt Det gjør det ekstra vanskelig å finne en hannhund, fordi jeg vil ha alt i han. Han MÅ være stødig og ha personligheten jeg liker, itillegg til eksteriøret og utseende. Where is he ?! Jamennei. Egentlig vil jeg bare klone henne i det uendelige Hun har sin type humor, men har en viss seriøsitet over seg som gjør at hun beholder verdigheten sin og har en stoisk ro over seg men alltid klar for at noe skal skje om jeg ber henne om det.. Hun er akkurat sånn jeg vil ha dem Om hun ikke passerer helsetestene så synes jeg det er oppriktig synd for rasen sin del, men for meg er hun fortsatt blodig fantastisk. Jeg skulle IKKE ha henne, jeg sa til oppdretteren at jeg kom IKKE til å komme å se på dem når de var 3 uker gamle og jeg var i finland, jeg ble lurt bort ditt og det samme sekundet jeg så henne MÅTTE hun bli min. Noen sådde litt tvil når de var 6 uker gamle og mente jeg burde ta tric søsteren, men når jeg våknet om natten fordi jeg drømte om den blå frøknen min var det ingen tvil Lyra: Endte opp som Lars sin. Jeg kunne godt tenke meg at hun bodde et annet sted ( ) mens han mener hun er sjelevennen hans (Takk for den.) og det mest fantastiske på fire bein som er født på denne jord. Jeg er VELDIG fornøyd med henne som avslhund, hun hadde enkel fødsel, tok seg av valpene på flott måte, fin oppdrager og var tilbake i form igjen før valpene engang hadde dratt. Nå ser hun bedre ut enn noen gang, så hun vil ikke bli parret igjen før de nye valpene er røntget og øyelyst, så vi satser nå på å få pelsen tilbake så utstilling. Jeg har visst hele veien at hun ville være en som utviklet seg sent, og nå ser jeg det jeg så i henne som valp Ivy: Ingen ambisjoner når hun kom, jeg skulle passe henne så bare dro hun bare aldri Simi: Prinsessen min :heart: Forventningene med henne var avl, hun har løpetid nå så om hun lever til forventningene håper jeg å få svar på om ca 3 mnd Ellers er hun en flott familiehund, flott med barn (fremmede også, ble lånt ut til ei jente som fikk gå barn og hund med henne i helgen. Gikk så fint, stolt av dem begge ) og er akkurat passe søt. Noen vil vel kanskje synes hun er litt kjedelig, men oppvokst som kennelhund i 11 mnd før jeg fikk henne setter sine spor.

Her er de første oppstilt-bildene av småttisene som er blitt 5 uker og 2 dager. Jeg har ikke blitt veeldig mye klokere, men har kaansjkje byttet favoritt. Vil helst ikke bestemme meg før de er 8 uker. Da er de utviklingsmessig mest lik sin ferdige utgave. Radar: Split: Timba: Eddie: Jubel Hurra: Lykke: Også en liten headshot av Hurra fra i morges:

Samboer hadde visst tatt et bilde av meg som jeg ikke hadde sett. Var glad for å få cert ja

Mine har aldri vert vant til å gå i trapper inne (har ikke trapper i leiligheten), og det har gitt litt problemer hjemme hos mine foreldre, spesielt siden "mitt" soverom er i kjelleren Løsningen her har blitt å ta hundene under armen, bære de ca halvveis, og leie de i halsbåndet resten. Har gjort det en gang eller to, og etter det har de løpt opp og ned selv. Og det til tross for at hundene veide ca 25-30kg da det ble gjort. Kanskje ikke den snilleste måten å gjøre det på, men det er rett og slett en mental "terskel" de må dyttes over. Med første valpen eg hadde, så ble den bært opp til de to-tre siste trinnene, og fikk gå resten selv. Litt flere trinn for hver gang vi gikk i trappene. Når valpen hadde kontroll oppover, begynte vi med det samme nedover.

Det er spørsmål om ett barn her, ergo burde ts legge vannmerke over hele. I ett hjørne kan det klippes vekk.

Det er kanskje å banne i kirken, men hvis det er uetisk å kjøpe fra billigkjeder så har jeg kun to valg. Være uetisk, eller gå naken...

Nope slettes ikke Men han kommer seg med årene, for tre år siden var det helt utenkelig å jobbe med han, nå er han med som pauseunderholdning på kurs Nix gjelder ikke for hun valgte oss og viste seg å være det meste jeg har ønsket meg! Noen greier er det jo, men ikke noen voldsomme. Ett pluss er jo at hun er såpass pen at jeg kan stille uten måtte ha blått og gult som favoritt farge

Dessverre har de fleste dyre merker også svin på skogen,det være seg Canada Goose jakker,Chanel som tester på dyr,Uggs etc etc. Så at dyre merker er mere etiske enn billige - nei.

Sånn! Fant endelig kritikken fra helgen... Vi hadde en ganske flott helg resultatmessig må jeg si Twix var først ute, og ble BIR valp av hele 7 stykker. Vi har IKKE ofte så mange påmeldte valper på Kortis rasen, så dette var nærmest rekord, og litt "stort" å ta faktisk ta BIRvalp altså Twix oppførte seg kjempeflott i ringen, og showet veldig, stod selv og slikt. Kritikken: Elegant and compact. Beautiful head and body. Good prop between height&lenght. Så var det Arya. Jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå! Var flere påmeldte korthåret, men når jeg kom inn i ringen og så uttrykket til dommeren og hun kom bort, koste på Arya og sa "You are getting more beautiful for each time I see you. And you know it" Kritikken: Feminine with substance Well shaped head Expressive dark eyes, good ears, elegant neck, corr top&underline, good angulations, fabulous color&movements. Still as impressive as the first time I saw her. Det at hun engang husker henne betyr utrolig mye merker jeg Så var det Oliver sin tur. Han har en høy hale, og jeg kan ikke korrigere han da han faller sammen og med løpetisper var jeg ekstra godluktende synes han... Så han ble handlet av Jeanette og fungerte SÅ bra sammen med henne! Jeg er så utrolig glad for at hun gikk med han, og herregud så nervepirrende det var å ikke være i ringen selv Kritikken hans: Masculine&Elegant&Compact male. Well wedged head, correct ears. Nice level topline, compact body, correct angulations. Impressive coat. Standing proud. Beste hannhund av 5 stykker med CERT og BIM (Heldigvis, vi hadde jo ikke flere handlere, alle hadde jo BIRhunder ) Så var det prinsesse Simi. Hun var så flink i ringen! Hun har kommet seg så utrolig mye fra forrige gangen vi var i ringen. Hennes kritikk lyder. Feminine with the most beautiful head. A little long in the loin. Corr bite, corr ears&eyes Well defined body with corr angulations Corr colour, good movements. Exc, men holdt igjen ck da hun synes hun enten skulle ha vært litt kortere eller litt høyere Jeg er med på den, men litt surt å ikke få ck for det Så var det gruppen, og i valperingen klarte jeg å TRÅKKE på Twix -_- Er det mulig?! Men det gikk mye bedre i voksen gruppen, vi ble nr fire og med det entrer Arya nå cacib jakten og avslutter året med sitt cert nr 7 og 2 res cert og ordene fra gruppedommer Kurt Nilsson "Din unga flicka rör sig som en Collie bør, och ingen gör." (med forbehold om feil, jeg kan ikke svenskt ) Har ingen bilder av Jeanette og Oliver i ringen, alle bildene mine ble uklare av dem :(

Harly: nesten! Mangler bare ballene Harly skulle bli min treningskompis, turvenn og konkurransehund. Primært agility, men også litt annet. Jeg hadde et ønske om å drive litt med utstilling, men sånn ble det ikke. Etter valpebesøk ved 6 ukers alder var det to valper som sjarmerte meg i senk, den ene skulle nordover og den andre var Harly. SuperHarly. Min lille borrelås hund. Jeg synes nesten det er litt slitsomt å ha oppnådd "gudinnestatus", men sånn er det bare. Jeg er hans menneske, og han er en fantastisk kul hund Han har en arbeidsmoral og intensitet som ikke ligner grisen, og etter 3 1/2 år så imponerer han meg fortsatt med jevne mellomrom. Fyttikatta, dette ble litt kvalmt, men altså. Sånn er det! Så langt, uten å ha konkurert så altfor mye så har han 1 x napp i hopp 2 1 x napp i agility 2 opprykk til LP3 opprykk til C-spor Fin potetkelpie! Lykke: ja Lykke kom i hus fordi jeg synes det var "lite" med bare en hund. Det var ingen konkrete planer eller mål, hun skulle bli min "potethund" og i tilegg skulle deleier Jeanette få et kull på henne. Den biten med avl ser så langt noe mørk ut, avlsplanene er lagt på is fremtil det er utviklet en DNA test på kelpie. Som potethund ligger hun veldig bra an da! Lykke er en utmerket kosegris, og lever livets glade dager som turkompis, sporhund og lp rookie. Vi har akkurat begynt med litt agilitytrening, men vi tar det rolig. Galskap må settes i system... Ellers så løper vi litt venstresvinger i ny og ne. Jepp, potethund it is!

Sært eller ikke, så har folk preferanser på hva de ønsker at folk skal publisere videre. Vi har et åndsverklov å forholde seg til. At det ikke bryr deg, betyr ikke at det ikke bryr andre. Dessuten er det normal høflighet å spørre fotografer om bruk av bilder man publiserer videre, dersom de ikke har gitt fri tillattelse til å bruke de, eller skrevet på siden sin at man kan låne de fritt rundt bare man legger igjen en referanse.

Har hørt noen rykter om at en av tispene skal fytte til Gvarv, og da blir hun fast inventar i hundeklubben vår:) gleder meg til å kose rynkebebi om noen uker:D Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Egentlig godt å se at de to som kniver om førsteplassen er oraniasjoner som hjelper andre. Enten det er dyr eller mennesker.

Hun har fått ham med seg hjem igjen Han tisset av seg selv i dag og har vært oppe å stått på beina en liten stund. Ny kontroll på torsdag.

Ja! Jäger er alt jeg drømte om og mye mer. Han er greit pen og gemyttet hans er helt fantastisk,nå er han to år og han har ikke skuffet meg en eneste dag. Skjønne,ufattelig gode Jäger .

Selv en hund som er voksen og vant til og være ute trenger selskap(de aller aller fleste ihvertfall). (Det gjør de jo forsåvidt inne også, de fleste av oss er jo ikke bare hjemom etter jobb og lufter hunden og trimmer litt for så og dra fra den igjen største delen av døgnet). Men selskap trenger selvfølgelig ikke og være inne, men om alt av sosial kontakt skal skje ute så krever det jo mer av deg, da du må gå ut og være sammen med hunden, enten på tur, i hagen eller i hundegården. Er man på tur feks 2 timer så er det fortsatt igjen 22 timer av døgnet for hunden og være alene på om den skal bo ute og det er lenge. Men man får som regel til det man vil, så er du beredt på litt ekstra jobb og ekstra timer ute så går det nok helt fint

Åhhhhh... jeg tror jeg fikk alt jeg ville ha og litt til i Willy . Jeg fryktet jo at han skulle få sin mors eksteriør og sin fars manglende arbeidskapasitet, men heldigvis hadde jeg flaks. Han har blitt veldig lik sin far i utseende, og har nok fått motoren fra sin mor, så her fikk jeg både i pose og sekk: En frisk og artig arbeidshund som også gjør det strålende i utstillingsringen . Når jeg snakker om arbeidshund, så tenker jeg sammenlignet med andre hunder i rasen, altså . Han kunne kanskje vært noe mindre selvstendig og litt mer samarbeidsvillig med meg når det kommer til LP, men ellers kan jeg vel neppe klage når jeg har fått en hund som elsker å gå spor, elsker å trekke så snart han får på seg sele (ehhhhhh... han trekker vel ganske bra uten sele også *fnis*), er glad og entusiastisk nesten uansett hva jeg foreslår at vi skal gjøre .

Reiseseng er teit. Hilsen både meg og Ida. Vant med å ha henne inntil senga mi og i høyde med meg så det bare er å strekke handa ut for trøste eller sjekke. Da ble det veldig feil å legge ungen i en dyp reiseseng, så hun sov hos meg i natt. Men vi har fått ergobabysele! Allerede testet i hofteposisjon og godkjent av både meg og henne.

Interessant tråd. Skrev selv oppgave om H&M i etikk og samfunnsansvar tidligere i år. Stormberg er et "best i klassen" eksempel når det gjelder å være ansvarlig og lønnsom, ja Les mer om flere av de flotte tiltakene deres her

Du er ikke alene om å tenke slik. Hele familien lurer på hva som er galt når en av de blir liggende når jeg reiser meg

Men hva mener du vi skal ha på oss? Jeg bruker ikke dyrt tøy pga dyremishandling og mye dårlige arbeidsvilkår (iPhone). Nå kan jeg ikke bruke billig tøy pga barnearbeid. Som på en sær og rar måte kan forsvares (for en rar rar verden). Gi meg det tøyet som ikke har svin på skogen og som de med normal inntekt i vårt land har råd til å kjøpe.

Samme her! De ser på meg hvis jeg går til kjøkkenet, men spretter ikke opp før mannen går dit. Han er den eneste som gidder gi de mat ved kjøkkenbenken Derimot begynte de å mase litt når ungene kom. De vil nemlig passe på når de blir badet og når de spiser... Men det er litt OT kanskje

I og med at jeg ikke hadde hatt rasehund, så var ikke krava så utrolig høye da jeg kjøpte Jatzy. Jeg ville ha en mentalt sterk hund, fysisk frisk hund, som fungerer normalt, kunne brukes til en hver hundesport jeg måtte ønske å bruke den til. Utstilling var ikke i mine tanker, jeg synes det var dustete. Vel. Jatzy er stø som et fjell, ikke noe tull med henne. Hun fungerer eksepsjonelt godt i hverdagen. Vi har bodd både på landet og i byen, og hun har ikke tatt noen skade av hverken det ene eller det andre. Vi har prøvd ganske mye, og Jatzy har fungert bra til alt jeg har prøvd henne på. Hun er en reser på agilitybanen, lydhør på LP-banen og selvstendig i sporet. Vi har kun konkurerrt i LP, der har hun søvmerket. For utstilling hadde jeg jo ingen tanker, men så ble vi lurt på valpeshow, og ble bitt av basillen. At Jatzy skulle ende opp med 2 små cert, er stor for jeg, som mente at hun aldri kunne få noe bedre enn en blå. Helsemessig er hun både HD og AD fri, og fri på øynene.Hun har slitt litt med allergi rundt løpetid, som hun hadde flere ganger i året, og ble derfor kasterert. Det kom også frem at det er endel katarakt på denne linjen også (far, søster og to halvsøsken er affisert). Noe jeg synes er så utrolig synd, for hadde hun ikke hatt det hadde jeg funnet en hannhund til henne. Gemyttmessig synes jeg hun har mye å tilføre rasen. Så all over er jeg mer enn fornøyd med henne. Hun er mitt firbente hjertebarn.

Jeg vet om en doberdame som het Leeloo. Jeg elsker det navnet ;-) Split står i høyrisikosonen for å bli kidnappet - herregud så flott!!

Ikke et kjent problem. Heldigvis, for det hadde drevet meg fra vettet.

Vel. Imouto het det i ca to dager. Så kom grevlinglydene, og hun blei brått knertmonsteret. Og så prøvde hun å hoppe ut av vinduet for å fange duer, så da blei hun kamikaze. Og så blei hun brått veldig sterk og atletisk liksom for å matche aktivitetsnivået, og da blei hun Super-Samuraien. Og hun lyder alle sammen.

Man må velge sine kamper,v Man må velge sine kamper,vi får ikke i pose og sekk tror jeg. Siden du dro fram Louis Vuitton så har de MYE pels i sine kolleksjoner,og du skal ikke se bort i fra at stoffet deres og skinnet i skoene kommer fra fabrikker som over. Selv om ferdig produkt får en annen label

Nå skal jeg synde litt mot min egen regel og sette igang med et nytt prosjekt nå som jeg er litt demotivert på den kjolen. Tenker å strikke en bursdagsgave til min mor, og har kjøpt et nydelig lace-garn jeg tenkte å bruke. Garnet: Lurer på dette skjerfet, likte det godt selv. Hva synes dere? Noen som har tips til andre sjal/skjerf som kan passe?

Jeg tok faktisk noen bilder av dem når de var i ringen, men jeg turde ikke å se på når hun plasserte dem !

Zoo-giganten og hundihuset har. Begge er på facebook.

Jeg har søkt etter min gamle tråd, men jeg har ikke funnet den. Den er vel uansett godt over ett par år gammel. Jeg har også mistet Tinka'en min, siden den gang (post i minnelunden), og vil helst ha en ny tråd. Håper det er greit for moderatorene her inne Jeg har to Bearded Collier: Frisbee (8) og Carlisha (Isha-bikkja, Isha, Ish) (5). De er selvsagt verdens beste Bikkjetroll. Frisbee har jeg hatt siden han var den herligste saken på åtte uker, som jeg noen gang hadde sett. Carlisha kom hit da hun var omtrent 2,5 år gammel. De er bestevenner Frisbee: Frisbee er for tiden nedklipt (og har vært det ett års tid mer eller mindre). Jeg som ALDRI skulle klippe ned beardisen min blir likevel litt nyforelsket hver gang jeg ser på han Carlisha: Fra tid til annen har vi ei lita sheltiefrøken på besøk. Pia (12) eier jeg sammen med min mor. Selvom hun bor hos Mamma til daglig, må hun jo få litt spalteplass Forhåpentligvis kommer det snart valp i hus. Det gleder jeg meg enormt mye til :jump: ! Vi krysser fingrene for at helsesjekken og øyelysningen går fint, og at moderatorene snart må fikse litt på tittelen til tråden. Legge til et navn og en rase

Mye traller på deg her! Eller mener du bur og tralle, kanskje? Jeg vet at kelamannen lager, bilde her

Siden sist jeg var aktiv her inne, har jeg mistet min aller kjæreste Tinka. Jeg har enda ikke klart å skrive noe "minneord", men jeg har laget en liten video til henne.

Jeg tenker det er viktig uansett. Og jeg syns det er rart å "skryte" av en frisk rase når veldig få sjekkes. Hvordan vet man da hvordan det ser ut på innsiden?

2013 er snart over og da er det på sin plass med en aldri så liten, men svært forsinket, oppdatering om Blaze. Han fyller 3 år i April, men ennå har vi ikke oppnådd store greiene. Vi debuterte i lp-ringen i vår, men pga Blaze ble jaget ut av ringen av to hunder har det satt treningen litt tilbake og jeg mista litt motivasjon rett og slett. Han kan øvelsene greit, men uten fokus kommer man ikke så langt og det ble verre etter debuten. Målet vårt nå er allikevel å starte igjen til våren, for han er kjempelæn å trene med og han elsker å få brukt hodet sitt. Jeg må bare begynne å ha meg avgårde på fellestreninger igjen, ikke bare trene i skogen. I fjor høst gikk vi appellmerket-kurs og tok bronsemerket med disse poengene: Visning av tenner: 10 Lineføring: 9 (litt dårlig fokus og jeg glemte at jeg kunne kommandere på nytt ved temposkifte) Dekk fra holdt: 10 Innkalling fra sitt: 10 Stå under marsj: 10 Enkeltdekk i 1 minutt: 8 (dobbelkommando) Helhetsinntrykk: 10 Totalt: 170 Etter det ble det ikke flere kurs før i høst, da prøvde vi oss på agility. Jeg har gått 3 nybegynnerkurs før, med tidligere hunder, men denne gangen var det litt mer moro med en hund som faktisk likte det vi drev på med. Var på et par fellestreninger utover høsten, men har planer om å komme sterkere tilbake der også. Mest for Blaze sin del som synes det var moro, men litt for min også. Jeg liker det jo, men har litt tålmodighetsissues og i agility tar ting tid Jeg har også gått MH med Blaze og de resultatene ligger i bloggen I år har vi ikke vært på en eneste utstilling, men der også har jeg planer om å bedre meg i 2014 og få stilt han et par ganger til. han har sånn halvveis ett ståøre og noen andre feil såklart, så jeg tror ikke han vil gjøre det så veldig bra, men jeg er nysgjerrig på utviklingen hans siden sist vi var i ringen ( nkk Tr.heim 2012 om jeg ikke husker feil). Sånn ellers så er vi best i skogen og på tur, det er hvertfall min sterkeste side tror jeg. Vi har begynt å gå på ski igjen og begge hundene trives med å få løpe og trekke. Nå venter vi bare på at snøen skal komme til Trondheim så vi kan komme oss ut i nypreppa løyper igjen. Enn så lenge tar jeg beina fatt hver dag sammen med de to fine hundene mine

* Begynne å konkurrere i agility med både Tuva og Vigdis * Spare mer. * Gå ned de siste kg'ene jeg mangler og få strammet opp kroppen litt.

En rasehund, har som regel levd et er "beskyttet" liv enn en gatehund, sosialisert seg med like "beskyttede" hunder, under langt mer hygieniske forhold enn gatehunder lever. Man har som oftest en viss oversikt over hvilke hunder rasehunden har vært sammen med, og om noen av disse har vært syke. Smittefare er som regel større for hunder som er dårlig ernært, stresset, og har dårlig immunforsvar. I tillegg har boforhold, og hygiene mye å si. Hunder som sover i andres hunders avføring kommer nok dårligst ut her også. Det ER en viss forskjell på å adoptere en rasehund fra en ansvarlig oppdretter, og det å importere en gatehund. Det har jo ingenting med at rasehunder er mer verdt enn hunder av ikjent opphav (man må liksom presiere det, før en blandingshundeier går helt haywire). Jeg vet ikke hvordan man best kan ungå at altfor mange hunder med ukjent bakgrunn blir importert, uten å stenge grensene for at man kan importere en og annen hund (enten for seriøs avl, eller fordi man har falt for en hund i utlandet og bare må ha den med hjem). Det er først og fremst disse shelterne som spiller på folks samvittighet, og importørene som importerer for å vise hvor snille de er, som jeg har problemer med. Jeg tror omfanget hadde blitt mindre, om det var krav om å følge hunden selv, se til at alt ble ordnet selv.