Leaderboard

Det vises til en side med statistikk, denne viser igjen til dogsbite.com Der kan man lese at det ikke er snakk om noen rase i det hele tatt men en gruppe hunder. https://www.statista.com/chart/15446/breeds-of-dog-involved-in-fatal-attacks-on-humans-in-the-us/ https://www.dogsbite.org/dangerous-dogs-pit-bull-faq.php#definition Det er altså renrasede hunder og blandinger med visse trekk. Statistikk fra USA kan heller ikke uten videre trekkes noen parallell til Norge med heller, vi har ikke de samme utfordringene med blant annet alvorlig kriminalitet, drap, behov for beskyttelse osv som de har i store deler av USA. Denne såkalte statistikken er verdiløs.

Kondolerer så mye ?❤️❤️❤️

Jeg glemte å svare på noen av spørsmålene dine ser jeg. Det går helt fint å trene på tur. Vi gjorde det her om dagen, hunden var helt rolig og fin. Han har ingen problemer med passering av andre hunder. Vil gjerne bort til dem og søker mot dem, men kan fint avledes med godbiter og responderer bra på sladretrening. De få gangene passeringene ikke går som planlagt, så skjer det ikke noe annet enn at vi går videre. Han slapper i utgangspunktet greit av i bilbur, men det fungerer bedre å ha han i bur i hallen/banen. Om det er noe forskjell. Nå trener vi et stykke fra parkeringen, så det har ikke vært aktuelt å gå frem og tilbake til bilen når vi har bærbar bur. Men jeg kan jo vurdere å ta med et teppe som jeg kan legge over buret for å skjerme mer. Jeg skal prøve med noe å tygge på, det har i utgangspynktet fungert før, i hvert fall i starten. Eneste grunnen til at jeg sluttet med det, eller ikke tok det opp igjen, var at jeg var redd han ble enda mer oppspilt når det i tillegg var tyggeben involvert på disse stedene. At det ble for mye greier, om du forstår.

Takk for svar. Det er folk i miljøet som har bidratt med råd og hjelp, men rådene varierer litt fra miljø til miljø. Noen mener han bør legges i bur/pause før dette oppstår, andre mener jeg bør være strengere i det atferden skjer. Altså slå litt mer ned på selve jokkingen, men fremdeles være obs på hyppige pauser. Jeg er jo i utgangspunktet mest interessert i å finne en løsning på selve stresset, for da tenker jeg i mitt hode at jokkingen også vil løse seg. Men han har tilbragt en god del tid i bur/pause nå, og jeg syns liksom ikke det gir veldige resultater. På noen måter har det blitt verre, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. Han er egentlig godt vandt med folk og hunder fra før. Eier gikk både valpekurs og flere lydighetskurs før han kom til meg, og jeg har inntrykk av at hun brukte mye tid på hunden og jobbet mye for å få dette til å bli en OK hund. Men jeg vet hun opplevde noe lignende, og at bur/pause hjalp noe. Men han var ikke store karen på dette tidspunktet, og hun og de som de gikk kurs med antok vel at dette gikk over. Samtidig som jeg er innstilt på å tilrettelegge for at han skal slippe å stresse seg opp sånn, så blir jeg litt sånn...hvor lenge skal en hund måtte få pauser hvert minutt (satt på spissen), for å fungere på en kursplass? Er det jeg som er for mild her? Eller gjør noe som ikke fungerer? Og så blir jeg jo litt redd for at dette skal sitte i alltid. Vi har ikke ambisjoner om å konkurrere, men jeg vil jo at han skal fungere godt på en kursplass. Han er fin på tur og ellers hjemme. Han kan ri/jokke dersom han blir sliten på tur og vi f.eks stopper for å prate med naboen på vei hjem, og et fåtalls ganger når vi skulle ut på do og han ble litt ivrig. Men sistnevnte skjer ytterst sjelden, om ikke aldri lengre.

Kondolerer. 17 år er virkelig en respektabel alder.

Og det vet du hvordan ...? Siden du legger til en egen link som dokumenterer at det ikke føres statistikk over hundeangrep. Som det står, føres det ikke statistikk over hundeangrep i Norge. Statistikken i USA viser til at pit bull dreper flest, greit nok la oss se bort fra alle potensielle feilkilder i et slikt materiale, men hva viser disse tallene egentlig? Det er etter et kjapt google-søk, veldig mange pit bulls i USA, de står for minst 20% av hele hundepopulasjonen der borte. Til sammenligning står rottweilere for ca. 2% av hundepopulasjonen. Altså kommer ikke pit bulls dårligst ut når man ser på antall drap begått av dem opp mot antall individer i populasjonen.

Takk for svar begge to ? Egentlig så elsker jeg denne utfordringen. Om vi kommer i mål, tviler jeg på. Men for en utfordring, så spennende ? Jeg tror dette vil bli lærerikt. Guttungen er godt voksen (snart 7 år), og det er bra. Han har heldigvis en god «av-knapp», når han tas ut av stress-situasjonen. Jeg har fått tips om å følge hans tempo, ikke prøve å roe han ned ved å sette ned tempo. Jeg må selvfølgelig bevege meg med selvsikkerhet og ro (det er nok at en av oss stresser) Jeg får prøve meg frem. Se hva jeg finner av gode råd og tips. Og så håper jeg å finne en god instruktør som jeg kan gå for… ps skal gi dere fasiten hvis jeg finner den ??

Artfex har også grindløsninger for bil.

Dessverre ingen erfaring, så mulig dette ikke tilfører noen verdi, men jeg er på jakt etter en lignende løsning og har funnet grinder fra https://jeppe.com/grindar/ som ser fine ut. Litt mindre "greier" enn på Trixie sin hvertfall. Men spørs jo hva man vil ha selvsagt.

Din mening er vel at alternativ 1 det beste. Min mening er alternativ 2, siden jeg ikke er for raseforbudet. Alle som evt. ville vært interessert i de forbudte rasene har rikelig med lovlige alternativer å velge mellom per i dag, og det er ikke et omfattende problem at staffer eller presaer / cane corso / am. bull osv. som står for store skader eller drap i Norge. Skal noe i det hele tatt forbys, må det jo i det minste være raser som har vært involvert i alvorlige saker gjentatte ganger. Jeg har mer forståelse for at et forbud mot f.eks rottis skulle blitt diskutert, enn helt random utvalgte, sjeldne raser som knapt svært hundeinteresserte har hørt om og amstaff som vel aldri har vært involvert i noen alvorlige saker (så vidt jeg er kjent med).

Hvor ofte hører man, internasjonalt, om de forbudte rasene som dreper folk? I USA er det vel rottis som er den rasen som topper "farlig" listen sist jeg sjekket. Staff har vel vært involvert i en eller annen barnedrapssak, sammen med en medskyldig JRT. Siden det eksisterer ekstremt mange pit bulls (og det er blandinger) blir det jo ikke sammenlignbare tall når man ser på bittstatistikker. En del av motstanden mot den norske forbudslisten er jo at den er fullstendig inkonsekvent. Den består av en haug med raser som knapt eksisterte i Norge og dermed var lette å forby, mens hunder med lignende "farlige" egenskaper (presa canario, am. bulldog, rotweiler, staff osv.) fortsatt er lovlig. Når raseforbudet snakkes om, virker det jo også som om det vil eksplodere med farlige hunder rundt om kring - det vil det jo ikke. Den eneste rasen som var populær og sikkert vil øke i særlig popularitet er vel amstaff, og den er jo ikke akurat særlig forskjellig fra den fortsatt lovlige staffen. De "rasene" som har drept eller skadet mennesker mest alvorlig i Norge per i dag er vel i hovedsak rotweiler, blandinger og huskyer/polarhunder (men arrester meg gjerne, mulig jeg husker helt feil nå). Det er ingen som snakker om å forby disse, i alle fall ikke polarhunder? Jeg tenker også som så at forbud ikke hjelper på det egentlige problemet: at mange hundeeiere ikke tar ansvar og/eller gjør dårlige vurderinger. For jeg vet ikke med dere andre, men i den grad jeg er og har vært plaget av andres hunder, er det alltid slike "snille" og "lydige" raser. Det er utstillingsschæfere, lapphunder, settere, spaniels, retrievere og diverse selskapshunder som tydeligvis er veldig lette å slippe løs uten at eier har kontroll. Jeg vet om hunder av min rase som er drept eller ble så alvorlig skadet at de måtte avlives, av et par overnevnte raser. Av de hundene jeg har møtt som har vært aggressive mot meg, er det også overnevnte raser. Så jeg går ikke rundt og bekymrer meg spesifikt for presaer, rottiser eller staffer - jeg misliker å møte absolutt alle bikkjer som er større enn mine og som er løse. Å forby noen raser løser jo ikke dette problemet.

Nei, når hunden er solgt så er den solgt. Selger kan ikke kreve å få produktet tilbake uten å betale. Mange oppdrettere skriver i kontrakten at dersom hunden skal omplasseres, så skal de ha førsteprioritet (mot betaling, så klart). Til tross for at det er relativt vanlig, så har de ingen rett til å kreve dette. Jeg har aldri tenkt på det som noe negativt i og for seg, for jeg synes det er positivt at oppdretter ønsker å stille opp for valpene sine, og jeg tenker at det gir mange kjøpere en trygghet. Men gratis? No way. Dersom det er snakk om venner eller familie du vil omplassere til, så hadde jeg ikke brydd meg med å kontakte oppdretter med mindre dere har regelmessig kontakt. Ved omplassering utenfor dine kjente, så ville jeg nok sagt i fra og vurdert å selge til oppdretter dersom de er villige til å betale. Skjønner at dette er vondt for deg, men du tar rette valget. Hun har behov for mer, og når helsa ikke er god nok så må man dessverre ta vonde valg. Veldig fint om hun kommer til noen du kjenner, og du kan besøke og kanskje være hundepass når du føler deg bedre. Lykke til med omplasseringen, og jeg håper at du kommer deg ut av mørket snart. ❤️

Forbrukerkjøpsloven regulerer handel når selger er næringsvirksomhet, de fleste oppdrettere er ikke det: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34 Jeg er dog rimelig sikker på at Kjøpsloven, som dekker handel også mellom privatpersoner, men jeg er rimelig sikker på at den dekker at tilbakelevering av "vare" skal kompenseres. En oppdretter har nok uansett lite å stille med hvis eier velger å selge hunden til noen andre, men jeg ville personlig snakket med oppdretter først, så lenge det ikke er noen konflikt der i utgangspunktet.

Det er ikke uvanlig at oppdretter ønsker forkjøpsrett ved omplassering, men det er på ingen måte lovfestet og vedkommende skal selvfølgelig betale for hunden.

Dette er ikke lov. En kjøpskontrakt har ikke lov til å gi dårligere vilkår enn kjøpsloven. Kontraktpunktet er ugyldig siden det strider med loven. Det gjelder litt forskjellige regler med handel privat og gjennom firma, men dette er uansett utenfor, og du har lov til å gjøre som du vil med hunden. Jeg ville informert oppdretter om at du har tenkt å selge hunden og eventuelt tilby henne å kjøpe hunden tilbake. (hvis du ikke allerede hadde venner som ville ha den?) Det er flott av deg å innse at hunden trenger mer enn du kan gi og sende den fra deg. De fleste hundeeiere forstår hvor tøft det kan være. Jeg håper jeg forstod riktig i at du har venner som vil ha hunden og at du kan ha den i nærheten og kanskje være hundepasser? Lykke til!

Siden det fortsatt er folk her inne som kjenner Odin, så vil jeg dele dette. Odin ble nesten 17 år. Han var ganske frisk fysisk, men nesten døv og blind, og mot slutten hadde han mye uro og separasjonsangst og totalen med småting gjorde at jeg tok den vanskelige avgjørelsen til slutt. Jeg tror det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Det har vært noen dager med mye grining, og selvfølgelig har han vært veldig fin og opplagt siden avgjørelsen ble tatt. Men i dag sovnet han rolig inn hos dyrlegen. Vi hadde 17 år med oppturer og nedturer, og et spesielt bånd som jeg aldri vil glemme. Sammen med all den lærdommen som kommer med en førstegangshund med litt ekstra utfordringer. Takk, Odin!