Leaderboard

Har dere noen preferanser? Kort eller langhår? Røyting eller klipp? Er det viktig at den skal kunne trenes til å være løs? Viktig at den går godt overens med andre hunder eller andre dyr? Hvor mye tur liker dere å gå om dagene, og er det mest turer på vei, eller stikker dere på fjellturer hver helg? Bjeffing ønsker dere kanskje at holdes på relativt lavt nivå når dere bor i leilighet, tipper jeg? Liker dere at hunden elsker fremmede, eller at den er litt mer tilbakeholden til de blir kjent? Siden dere har hatt hunder i familien før så kan dere jo tenke på personlighetstrekk, fordeler og ulemper dere hadde med dem. Var det ting dere irriterte dere over, eller som dere likte ekstra godt med noen av dem?

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede. For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere. Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine. ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden. Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

Gøy! det var jeg ikke klar over.

Det er ikke uvanlig at oppdretter ønsker forkjøpsrett ved omplassering, men det er på ingen måte lovfestet og vedkommende skal selvfølgelig betale for hunden.

Så godt som alle oppdrettere i Norge driver privat. En av de få som ikke gjør det er Drøbak hundehotell som er storprodusent av puddelblandinger, og de ville jeg ligget langt unna. Om du liker cavapoo, hvorfor ikke se på enten dvergpuddel eller cavalier? Nå ville jeg kanskje droppet sistnevnte pga. sykdom hos rasen, men eventuelt cocker spaniel kanskje. Eller springer spaniel, som er på størrelse med aussie, har pels, men krever en del mindre. En annen rase som slo meg akkurat nå er bearded collie. Ta en titt på den! Det er et par oppdrettere på forumet her også, bare jeg husker brukernavnene... @SusanneL og...? Bichonrasene og papillon må du nok regne med noe bjeffing på uansett, men det kan kontrolleres til en viss grad. Vær også bevisst på hvor mye foreldrene bjeffer. Jeg vil anbefale deg å ta en tur på utstilling eller hundearrangement i nærheten og se på ulike hunder. Kanskje får dere litt mer inntrykk av hva som kan passe dere.

Kan neppe tenke meg at du vil få problemer med å selge hunden din til andre enn oppdretter. Det er i bunn og grunn lov å avtale hva som helst i en kontrakt, MEN når man selger noe, så gir man fra seg råderetten til det man selger. Selger jeg deg bilen min, så kan ikke jeg bestemme hvor ofte du skal ha den på service, og at bilen aldri skal kjøres i Oslo. Hvis du og oppdretter er sameiere av hunden så stiller det seg noe helt annet.

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt". Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser. Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs. Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

Nei ?

Når det gjelder hvor smart en rase/hund er, så er ikke det noe jeg ville lagt vekt på. Smarteste/dummeste hund kåringer handler ikke om intelligens, det handler om førerfokus kombinert med arbeidsvilje. Det høres enkelt ut med en hund som er så smart som en BC, men det man ofte glemmer er at disse hundene krever mye mer fra eier enn tur. Når det gjelder innlæring av triks, så vil de mest intelligente hundene lære ting fort, men de kan også lære feil mye raskere. Personlig synes jeg disse er vanskeligere å jobbe med fordi jeg ikke er så flink til timing, også må man drive med mental trening resten av livet. Det er behov som må dekkes på lik linje med tur, ellers har de det ikke bra, og noen kan utvikle problemadferd. Sta/trege hunder er enklere for meg personlig. Ja, innlæring tar mer tid, men dersom jeg bommer på timingen noen ganger, så gjør det ingenting. Og når hverdagslydigheten er på plass, så sitter den. Da er hunden "ferdig" trena, også kan jeg lære den triks når/hvis jeg føler for det. Tur, kos og lek vil dekke behovene og gi hunden det livet den ønsker og fortjener. Alle raser kan lære triks, til og med min (som er regnest som verdens nest "dummeste" rase). Jeg ville lagt mye mer vekt på andre ting, som pelsstell, størrelse, bjeffing, jaktinstinkt (om det er viktig å kunne lære den å gå løs), hvor egnet de er i barnefamilier, energinivå og mosjonskrav. Dersom rasen krever 2 timer tur + mentaltrening, så krever den det når man har baby og småbarn også, eller bytter jobb hvor det blir mer pendling og mindre tid.

Ja, dette har jeg lurt på. Har nemlig en jaktspringer/engelsksetter-blanding som smiler (altså flekker tenner) når hun er ekstra glad, for eks. når jeg kommer hjem eller henter henne fra pass, og ble litt i stuss fordi jeg trodde det var en ting bare dalmatinere og noen få andre raser drev med. Men den smile med tenner-greia er kanskje ikke så rasespesifikt?

Jeg er samme alder som deg og fikk min første egne hund for snart to år siden. Valgte en mellomstor hund og selv om jeg ikke direkte angrer, vil nok neste hund være en liten pga. de er ofte er lettere å håndtere, billigere i drift, kan være med på flyet osv. Jeg var også godt vant til hund, i min egen forstand, før jeg fikk min egen. Vær forberedt på at det kan være ekstremt slitsomt å ha valp (jeg var alene om det, så det tok også på). Ofte gleder man seg så mye at man tenker at alt skal gå bra. Jeg gikk gjennom noe som ofte blir omtalt som "puppy blues" som varte i flere måneder, om ikke hele det første året. Noen ting jeg ville gjort annerledes: 1. Melde meg inn i rasegrupper på fb og snakke med de som er godt kjent med rasen og stille masse spørsmål. Fortelle hva jeg forventer av en hund, og hva hunden kan forvente av meg. 2. Bruke tid på å finne og være kritisk til oppdrettere. Om mulig, møte foreldrene til valpen (spør masse spørsmål om atferd, personlighet, om de er redd/reservert for noe, om de varsler etc.) og snakke med eiere av tidligere kull. 3. Stå mer opp for valpen, si klart nei til folk/folk med hunder som skal hilse når vi trener. 4. Unngå hundepark og tilfeldige hilsinger og heller avtale treff med valper/hunder hvor vi har snakket om lekestil/personlighet på forhånd (mange facebook grupper for dette). Vi var tidlig på valpekurs og hverdagslydighetskurs som jeg er veldig glad for.

Det skal gå helt fint, så lenge hunden får det den trenger. Og en aussie trenger mer enn turer og oppmerksomhet. Hvis en brukshund skal trives i byen så er det viktig at den får brukt både kroppen og hodet, og de egenskapene den er avlet for. Du trenger ikke å konkurrere, men å drive aktivt med noen form for hundesport er å anbefale. Jeg tror ikke det er mindre lyd i dachs eller malteser, men jeg vil gjerne vite hva det er som gjør at dere vurderer disse rasene sammen med aussie. Hvorfor vil du ha aussie? Hvorfor vil du ha en av de andre rasene? De er veldig forskjellige. Hva slags hundehold ser dere for dere? Hva slags og ca. hvor mye aktivitet i hverdagen? Hundesport, jakt, bruks? Og ikke minst, hvor er dere om 10 år? Er det tanker om barn? Hvordan vil det påvirke hundeholdet? Vil dere være i samme situasjon i jobb?

Det høres kjent ut ja, han her ligger gjerne å drar deg til både 11 og 12 om formiddagen hvis han kan det, vil helst ikke stå opp, ut å tisse er det heller ikke noe hast med ? Igår formiddag gikk jeg min første tur alene med han hvor han ble med fra første stund, det var en befrielse og jeg trodde at jeg endelig hadde knekt koden, men neida. Kveldsturen var samme som alltid, så da ble han med sine 17 kg bært i noen etapper til han skjønte at vi var på vei hjem igjen ??

Jeg synes det er herlig med hunder som har "mye personlighet" som ikke alltid er helt typisk for rasen, selv om det kan være kjipt hvis man ikke får de trekkene som var viktige ved rasevalg.