Leaderboard

Hope 5 måneder❤️

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet. Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden. Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.

Usikker på hvor aktiv jeg blir denne runden, men egen tråd må frøkna ha! Hils på Mioamor's A Hurricane Hint Celia. Eller Lotta da som hun heter her hjemme. Lotta er en jaktlabrador, er 12 uker gammel idag og hun er selvfølgelig verdens søteste. Vi skal drive med litt av hvert, men usikker på om vi kommer til å konkurrere pga nervene mine ? Men kurs, treninger og mye gøy skal det bli.

Jeg bruker skomaker til bytte ut kroker?

Jeg kan forstå dette ønsket, men risikoen for at hunden tar med seg sykdommer som vi ikke har i Norge og som kan true dyrehelsen til både kjæledyr, ville dyr og produksjonsdyr gjør at jeg synes det er veldig problematisk at gatehunder importeres til Norge. Gi heller penger til seriøse organisasjoner hvis det er viktig for deg å hjelpe gatehunder, da kan du også hjelpe mange flere.

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/ Dette er nettopp for å stopp import av gatehunder, på grunn av risikoen for å spre smittsomme sykdommer vi ikke har i Norge. De behandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer. Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet. I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen. Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/ Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Da har du også bedre forutsetning for å få mer informasjon om hunden og utfordringene med den på forhånd.

Separasjonsangst er ikke noe man bare kan "trene riktig" på. Det er genetisk. Hvis hunden har separasjonsangst vil det være krevende. Med riktig og god trening kan det kanskje gå bra. Eller ikke. Det viktige hvis dere kjøper valp er å spørre om hvordan det er med foreldrene og eventuelle tidligere kull, og foreldrenes søsken.

Som Simira sier så bør alle raser få minimum 1 times tur (+tisseturer) om dagen. Det handler om mye mer enn mosjon, så selv raser som ikker er så krevende rent fysisk har behov for å komme seg ut å oppleve verden i en times tid hver dag. Rasene du nevner har veldig lite til felles. På ene siden har du en korthåret urhund med utpreget jaktinstinkt og et litt skarpt gemytt. På andre enden av skalaen har du en pelshund som bør børstes hver dag, klippes regelmessig, og er en selskapshund med lite instinkter. Hva er det slags egenskaper du ønsker i en hund? Spørsmål du bør stille deg: Hvor mye børsting/bading/klipping er du interessert i? Og hvor mye røyting? Pelsstell-raser har gjerne lite røyting, og korthårede raser røyter en god del hele året. Er det viktig at hunden skal kunne gå løs ute? Vil hunden bo sammen med andre dyr? Er det viktig at hunden går overens med andre hunder? Ønsker du en hund som generelt sett er rolig i gemytt (som voksen) og som ikke girer seg opp alt for fort? Eller vil du helst ha en hund som er veldig kvikk og blir med på alt av lek, men som fort kan koke litt over når ungene herjer? Dette vil kunne hjelpe deg godt på vei i rasevalget!

Nå har vi øvd mye og det har roet seg kjempemasse med bjeffingen?? Når vi er ute på tur og jeg ser/hører en bil så får jeg kontakt med henne og belønner helt til vi ikke kan se bilen lenger og det fungerer. Jeg er så glad nå!??? Men nå er vi i tannfellingsperioden og jeg gleder meg veldig til den er over, for å si det sånn?

Opus er nå 17 uker (tror jeg…?!?), og har vært på første dag med valpekurs. Vi er litt sent ute pga ferie, så de fleste valpene var en del yngre, men det gjorde ingenting. Vi kan litt av det som ble gjennomgått fra før, men det var fint å øve med både andre valper, tog rett ved, biler og andre distraksjoner! Opus måtte for en uke siden trekke ut en hjørnetann pga feilstilling. Vi skal på kontroll i morgen, men det virker å gå fint. Han taklet narkosen greit også ? han har nå god erfaring med ulike transportmidler; bil (det blir det mye av), båt, buss (spennende å reise til og fra byen på miljøtrening), OG gondol i slalåmbakken her ? alt har gått fint, og båten var nok mest skummel. Havanais-pelsen begynner å bli passe lang, men er fortsatt ok å håndtere. Vi er ikke helt bestemt på om vi blir å klippe han eller ikke enda, og vurderer det fortløpende ?

Hei alle sammen! Nå har jeg vært vajlpemamma i en måneds tid. Hentet en nydelig Bichon havanais-gutt i juli. Det har vært veldig travelt, men også veldig lærerikt og koselig. Jeg har blitt veldig glad i den lille. Han er lærevillig, veldig godbitmotivert og takler det meste av sosialisering og miljøtrening veldig fint. Finner roen overalt og kan sovne enten det er hjemme, på besøk eller på uteservering. Bilkjøring i bur går bedre og bedre. Det er nå mye valpebiting og en god del raptuser, så vi trener mye på kontakttrening og å aktivisere på andre måter, og synes det går ganske greit. Det eneste som bekymrer meg er at han er VELDIG knyttet til meg. Det er jeg som har mest med han å gjøre, sover med ham om natta, går mest tur, gir mat osv. Vi har vært flinke til å la de andre familiemedlemmene ta ham med på tur og besøk, trene med godbiter, leker i hagen osv uten meg, men det er likevel piping og bjeffing bare jeg går på do eller går en tur i dusjen. Om han er i valpegrinda godtar han at jeg er i sofaen, men om jeg beveger meg bort på kjøkkenet eller sitter ved spisebordet er det helt krise. Vi har så smått begynt å øve på å være litt alene, men det går foreløpig ikke så veldig bra av samme grunn og jeg er veldig redd for at vi skal få et separasjonsangstproblem. Har dere andre med valper erfaring med dette? Kan det gå over av seg selv når han modnes litt og at han bare trenger meg som trygghet nå i starten? Jeg vet det er andre her med Havanais, så setter gjerne pris på råd og innspill. (Har skrevet eget innlegg under hundetrening også, men har ikke fått noen svar der ennå.)