Leaderboard

Det du beskriver er for meg miljøtrening. Med sosialisering mener jeg å forholde seg til andre hunder, både gjennom å lære hilsing og generell oppførsel, men ikke minst å lære seg at man ikke trenger å hilse på enhver hund man ser.

Hei Annonym, kjip situasjon dere er i. Jeg kan varmt anbefale Cecilie Sæther (ene delen av minipina) som har malle selv og er kursholder og jobber mye med atferd. Hun har også anbefalt en Aleksander i Oslo hundeskole avd Ski, denne har jeg aldri selv snakket med så han vet jeg ingenting om. Så har du Malinois Norge FB-siden: https://www.facebook.com/groups/8259008953/ som har en gjeng drevne malleeiere som du sikkert kan spørre. Lykke til med malliNoia'n din!!

Miljøtrening: Utsettes for og lære å håndtere ulike situasjoner og miljøer. Sosialisering: Lære å omgåes andre hunder og folk på en ok måte. Så er det ganske mange ulike meninger om hva som er best måte å gjøre dette på. Noen mener "mest mulig", andre mener "best mulig" (åpenbart hva jeg mener her?), og så er det masse bør og ikke bør og råd fra naboen og selvutnevnte hundeeksperter. Sunn fornuft og alt med måte tenker jeg ofte er fint. Og så kommer det an på hva man ønsker, selvfølgelig. Selv om jeg unngår å hilse i bånd for å forebygge passeringsproblemer så vil jeg at de skal kunne oppføre seg i bånd også. Aldri er også et veldig sterkt ord all den tid det kan være utfordrende å kontrollere omgivelsene til enhver tid. Men det tåler de stort sett også så lenge det ikke er en utpreget negativ opplevelse (been there, done that). Jeg mener at en jevnt stødig familiehund fint kan takle masse uten å ha vært utsatt for det i løpet av 4 mnd (hvordan får man til både nyttårsaften og 17.-mai innen for det, forresten?). En normalt stødig hund takler mye så lenge den har fått oppleve nok forskjellige miljøer og er trygg på seg og eieren sin. Ikke alle har heller behov for alt det du nevner, folk bor forskjellig. På 15 år tror jeg ingen av mine har møtt hverken klovner eller russetreff. Men jeg er rimelig sikker på at de hadde taklet det helt fint. Jeg vil forøvrig også påstå at hilsing i bånd og slipp i hundeparker ER sosialisering, bare ikke nødvendigvis god sosialisering...

Jeg tror det er lett å glemme hvor unormalt det er for hvalper å være ‘enebarn’. Under mer naturlige forhold så og si, blir ikke hvalper skilt fra mor og søsken ved 8 ukers alder. Hvalpene vokser opp sammen og har hele tiden tilgang på lekekamerater. Hvis man har hatt flere enn en valp samtidig, etter leveringsalder ( vanligvis omtrent 8 uker) vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje sammen. MYE mer enn mange nok vil tro og her ligger nok mye av problemet, når ny eier ender opp med et ‘enebarn’ som får alt for lite naturlig aktivitet. Hvalper sover normalt ikke store deler av døgnet, de bruker mye tid på leking med noe soving innimellom. Når denne naturlige aktiviteten blir fratatt dem og de attpåtil forventes å være ‘rolige’ når det passer eier, er det ikke rart de feilaktig fremstår som ‘stressede’ og ‘hyperaktive’ med behov for ‘rotrening’. ( passivisering).

Kjenner du til helsestatus i linjene bakover for blandingen? Vet du hvordan foreldrene og deres søsken har testet på typiske rasesykdommer? Selv om denne blandingshunden er frisk og fin, og har friske foreldre, så kan de være bærere av arvelige sykdommer. Det er et stort poeng med raseavl at man kan sjekke helsestatus, ikke bare i ett ledd bakover, men utover til søsken, besteforeldre osv. Det hjelper ikke at foreldrehunden er frisk hvis alle søsknene har allergi eller alvorlig HD. Og når du selger blandingsvalper vet du heller ikke hva som skjer videre med dem, om de da får valper så forsvinner informasjonen om helsestatus for hvert ledd framover. Om du har en frisk og fin staff med godt gemytt synes jeg heller du skal bidra i avl på en rase som virkelig trenger gode hunder, enn å bidra til flere uforutsigbare blandinger.

Hvis hunden er over gjennomsnittet sunn og frisk med godt gemytt må det vel være mye bedre å bruke den i renraset avl? Hvorfor "kaste bort" gode gener på blandingsavl når du heller kan tilføre staffens avlsbase noe positivt?

Har hatt to, og den største fordelen er at de har selskap i- og glede av hverandre. Nå har jeg en, og det er både behagelig og lettvint. Jeg trener aktivt, og da krever det mye mer å ha to hunder tidsmessig(gitt att begge trenes), økonomisk osv. Jeg trives svært godt med å ha to, men har konkludert med at jeg har best kapasitet til èn. Alternativet er en liten maskot, men det vil ikke bli aktuellt før unghunden blir voksen i alle fall.

Jeg har hatt to og foretrekker en. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å trene to hunder samtidig og lærte det på den harde måten. Hvordan andre får det til, og attpåtil presterer godt med opptil flere hunder de har samtidig er meg en gåte. Jeg er en sånn enhundstype, ikke en flokkdame. Om man ikke har ambisjoner utover å ha turkompiser og familiemedlemmer så trenger man jo ikke bruke dobbelt opp med tid på å gi hver hund halve oppmerksomheten, ved å trene den ene mens man neglisjerer den andre, og det er unektelig bedre med to som har selskap i hverandre når man er på jobb.

Jeg tenker at det kommer veldig an på hva slags type rase man har (hvor omgjengelig rasen er og hvor mye den krever) , og hva man bruker hunden til. Sånn som jeg trener tispa mi mot IGP. Det tar veldig mye tid, så når den gamle presaen tar kvelden så kommer jeg bare til å ha en for å kunne konsentrere meg og bruke all tiden på henne og treninga. Men hadde jeg hatt mer tid (og penger ?) , så ville jeg hatt en "maskot" hund ved siden av ? er jo litt kos å ha to når man ser at de har glede av hverandre. Men jeg skal aldri mer ha mer enn to uansett. Det synes jeg blir for mye styr.

Hvor på sørlandet bor du TS? Det bodde en sort russer her nede for litt siden, det er sikkert mulig å høre med eier om erfaringer.

Nei, jeg bor på Sørlandet. Kjenner til gode treningsmiljøet med erfarne og kunnskapsrike folk både her og dit jeg kanskje flytter før jeg får valpen, litt avhengig av jobbsituasjon. Jeg tror egentlig ting vil komme til å gå helt fint om jeg bare holder meg til oppskriftene i sosialisering og trening. Hvordan i all verden klarer ellers oppdrettere av de mest alvorlige rasene komme seg gjennom utstillinger og konkurranser, liksom? Den første egne hunden min, som jeg hadde store problemer med, han var den sky og tilbaketrukne valpen som satt i bakgrunnen og så skeptisk ut, bak de andre valpene på alle bildene. Han var blanding av BC og JRT av alle mulige kombinasjoner, vokste opp på en gård hvor han var den siste som var igjen da jeg hentet ham ved ca 17 ukers alder. Moren hans, som han hadde vokst forbi, var så lei at hun bare glefset og snerret mot ham, og han bar litt preg av hennes brutale avvisninger også. Han var såret, engstelig, alene, ikke opplevd noe som liknet det bymiljøet han kom til, i tillegg til å være den blandingen. I det hele tatt: hvor mange flere feil kan man starte med i utgangspunktet for et hundehold? Legg på en naiv førstegangseier som forventet noe ala de veloppdragne familiehundene jeg var vokst opp med, og katastrofen er et faktum. Jeg lærte veldig mye av det da. Always look on the bright side of life

Jeg håper dere får hunden tilbake og i deres eie. Høres ut som en meget useriøs oppdretter...

Fysj! Dette her er ikke mer ‘imponerende’ enn å trene elefanter til å stå på ball på sirkus.. Personlig syns jeg dette ikke er noe annet enn meningsløs trening, som nok er mest for at treneren skal kunne skryte av egne ‘ferdigheter’. Jeg kan virkelig ikke se hva slags praktisk bruk dette trenes på. Jeg vil tro at det er relativt sjeldent at det er behov for at en blindet hund skal bedrive linedans i redningsarbeid..?

Ikke vært på kurs «eller noe»? Hvis dette «ikke noe» inkluderer at dere ikke trener noen form for lydighet, nesearbeid, eller annen hundesportsgren hver eneste dag, flere ganger om dagen, i tillegg til mosjon, så er svaret at hunden din er veldig understimulert og dere bør snarest finne veien til nærmeste brukshundklubb, ikke bare for å gå kurs, men for å delta i organisert trening. ..og de som solgte deg hunden uten å forsikre seg om det skulle hatt en kraftig spark i fua. Det er egentlig et lite mirakel at hundeholdet har gått fint til nå om dere ikke driver med sport eller utdanning, men nå har han kommet i trassalder, og kjønnsmodningen er i gang, så du kan bare glemme at dette vil gå seg til med noen enkle grep og en quick fix fra råd herfra. Du har en av de aller heiteste rasene som er å oppdrive. De neste to årene kan du stryke alle fritidsaktiviteter som ikke omhandler hunden om du ikke vil ende med å omplassere eller avlive. Dette er hva rasen din har potensiale til hvis du jobber med den. ... Så velkommen til hundesportsverdenen. Du kommer til å elske det ? (Hunden trener til søk i ruiner etter jordskjelv, terrorangrep o.l. Det er Ikke meningsløst dyreplageri, i motsetning til å selge en malinois som «turkompis».)

Som @jma skriver bruker vi også å være med valpen til den sovner dersom den har trøbbel med å gjøre dette alene. Valpen vi har nå ville aller helst sovne på fanget vårt de første ukene, så da fikk den lov til det og deretter bli flyttet over i sengen sin. Nå går han og legger seg i sengen selv når han er klar for å sove. Husk at en valp på 10,5 uker fortsatt er en liten baby og det er helt naturlig at den ønsker å være med dere fremfor å være bundet fast noen meter unna.

Jeg har pleid å sette meg på gulvet og ha de på fanget og kose med dem til dem roer seg og sovner jeg. Men det er da selvfølgelig etter tur og lek, og jeg vet at valpen har fått brukt seg nok og egentlig er klar for å slappe av litt ?

Vel, da er vi uenige. Har lest mye om rotrening, og det mener jeg er viktig å lære dem fra begynnelsen av å finne ro flere steder. Svært mange anerkjente hundefolk mener det samme. Det å binde henne fast viser at hun faktisk må innfinne seg med at her må hun være, og hun er ikke alene. Valpen er forøvrig 10,5 uker og sover nok for lite i forhold til anbefalt mengde. Får det hun trenger av fysisk og mental stimuli, men trenger hjelp til å finne ro. Alle her er innforstått med at hun skal ha fred, og det får hun. Hun skal likevel tilpasse seg vår hverdag og da må vi gjøre det på en måte som passer oss og henne.

Slike råd som dette er er grunnen til at jeg er sterkt skeptisk til om det er noen god ide å anbefale hundeeiere å oppsøke ‘hvalpekurs’ og diverse hundeinstruktører i øst og vest.. Utvilsomt finnes det dyktige instruktører som både kan sin saker og har en vettig innstilling til hund men det finnes tydeligvis minst like mange som IKKE burde vært sluppet løs på hunder og eiere.. Du skriver 1,5 uke her, jeg får ut fra at du mener 11,5 uker? Majoriteten av hunder/hvalper har absolutt ikke behov for ‘rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er! Hvalper ER aktive og det skal de få lov til å være også, de skal ikke tvangspassifiseres, på den ene eller annen måte, det er for å si det pent, ikke god dyrevelferd. De aller, aller fleste finner ‘roen’ helt av seg selv, når de er trette og har hatt nok aktivitet. Så fremt hvalpen/hunden får være i fred når den har lagt seg. Gi familiemedlemmer/besøkende beskjed om at når hunden har lagt seg( frivillig) så skal den få være HELT i fred. Det er altså ikke lov å rope på hvalpen eller ‘pille’ på den. At hvalpen ønsker å være sammen med husets folk er helt naturlig og som sagt, hvalper er aktive, det bør man være inneforstått med, når man skaffer hund . Hva får hvalpen av turer og opplevelser i løpet av en dag? Hvis man har hatt flere hvalper samtidig, vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje med hverandre daglig, bare avbrutt av sovepauser innimellom. Jeg tror nok mange undervurderer både hvalper og voksne hunders aktivitetsbehov og derav kommer mange problemer også. Finnes det andre hvalper/unghunder i området som deres valp kan leke med? Enkelte voksne hunder leker også gjerne med hvalper men det er viktig at dette i så fall er en hund som er skrudd normalt sammen, altså ikke en som kan tenkes å få for seg å angripe hvalpen. Nå skriver du ikke hva slags rase dere har men tenk på at er det en liten hund , så er det ikke alltid en god ide å la en mye større ( i størrelse) valp / hund leke med en liten hund. Selv om den store er aldri så ‘snill og grei’ , så kan størrelsesforskjellen innebære skader på den lille hunden. Til slutt; jeg ville kuttet ut dette hvalpekurset/instruktøren og funnet en ny, hvis dere fortsatt ønsker kurs. En instruktør med en slik innstilling til valp/hund, styr unna!

Mitt første spørsmål er hvorfor? Altså, hva er tanken bak å parre disse to hundene? Ønsker du og familien å ha hvalpene selv eller tenker du at andre skal overta disse? Hvor gammel er stafftispen din? Problematisk adferd ovenfor andre hunder inntrer i mange tilfeller gjerne ikke før hunden er voksen. Typ 2-3 år og deromkring. Jeg har en bekjent som har en tispe som var akkurat som du beskriver, veldig ok ovenfor andre hunder. Vedkommende ville gjerne at denne tispa skulle få omgåes mine hunder, hvilket jeg har sagt bastant nei til. Staffer , uansett type er ikke noe jeg vil ha i nærheten av mine hunder. Den omtalte tispa har nå bikket tre år og er plutselig ikke så grei ovenfor andre hunder lengre.. Treffer du på ærlige staffeiere, så er slike erfaringer slett ikke uvanlige. Men uansett om din tispe skulle fortsette å være ‘grei’ mot andre hunder, så forstår jeg ikke helt poenget med å blande så ulike typer hunder? Hvis du ikke skal beholde hvalpene selv, så må du jo selge dem og hva slags folk er interessert i en slik blanding? Du vil garantert få noen som er interesserte, det er ikke det jeg mener men er det den riktige typen folk? Jeg ser ikke at det er noe poeng i å blande inn raser med velkjent hundeaggressjon i miniatyrhundmixer. Hvalpekjøper kjøper søt miniatyrhund men får seg en overraskelse når hunden vokser til.. I tillegg må man nesten regne med at disse hvalpene eller i alle fall noen av dem kommer til å bli brukt i avl av nye eiere. Ergo; problemet sprer seg videre. Personlig ville jeg styrt unna hvilken som helst hund hvor staff( uansett type) var en del av mix’en. Det oppdrettes ALT for mange hunder allerede, det finnes rett og slett ikke egnede kjøpere til alt som fødes , hvilket man får bekreftet på diverse fora og ikke minst finn.no.. Å oppdrette hunder, uansett om det renrasede eller mix’er er et stort ansvar, ikke bare med tanke på å bruke egnede foreldredyr men kanskje aller viktigst; å finne egnede eiere. Hvis nå tispa oppfyller alle helsekrav og du er bestemt på å parre henne, finn heller en egnet staffhann, istedenfor å produsere ‘miniatyrstaffer’ , hvilket jeg tenker er en dårlig ide. Jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg hunder med ‘tvilsom innstilling’ til andre hunder, så lenge de vet hva de har og er seg sitt ansvar bevisst. Dessverre er det mange eiere av slike hunder som enten er naive og tror at det er bare sosialisering som skal til, eller så er det eiere av typ som nok ikke burde hatt hund overhodet, som tiltrekkes av slike hunder. Ingen av disse er det særlig gøyalt å møte med egne hunder.

Joda, det har jeg selv opplevd utallige ganger. Dyreklinikker er ofte sponset av tørrforprodusenter, og i årevis prøvde min klinikk å overtale meg til å bytte fra rått til tørt. Helt til de selv begynte å forhandle råfor, da var plutselig rått et minst like godt alternativ som tørt... Veterinærer er heller ikke fagpersoner innen ernæring, da ernæringslære er en veldig liten del av veterinærutdanningen.

Som jeg skulle skrevet det selv! ? Det fokuseres omtrent bare på alt hunder ikke skal gjøre/få lov til og altfor lite på hva hunder faktisk bør få gjøre/oppleve!

Jeg syns min hund går pent (nok) i bånd på tur. Mange er nok ikke enig i det. Han går stort sett foran til venstre for meg. Ikke ved siden av meg. Der liker han å gå og det syns jeg er helt grei. Han drar ikke mye i båndet. Når vi passerer andre hunder går han mer «fot». Da må han være mer under kontroll. Men min hund er heldigvis ikke så stor og sterk at jeg kan miste kontrollen på han ? Men jeg syns det blir mer og mer kontroll av hundene våre. Ikke bare på trening, men også på turer: - Hundene skal ikke snuse/lukte - de skal gå pent i bånd (hele tiden ved førers venstre fot) - de skal aldri hilse på andre hunder. Selv om dette kan være den største gleden på turen for enkelte hunder. - De får ikke tisse når og hvor de ønsker det Turer blir akkurat som menneskene vil ha det, men til hvilke pris for en hund? Resten av døgnet ligger den stort sett i ro (for den skal være usynlig inne i huset), mens den venter på neste tur, hvor den igjen ikke får være hund. ? Jeg føler at når man leser alle disse strenge tipsene på nettet, så er det så mye «dette må aldri la hunden få lov til, for da blir det et kjempeproblem!» Uansett hund, det er liksom likt for alle hunder. Kanskje hunder til eiere som ikke tar seg tid til å lese alle disse «dette må du ikke la hunden få gjøre»-tipsene, får lykkeligere hunder? Det tror jeg!

Ja, men hvorfor vil man ha de i den posisjonen på tur? Det er vel egentlig det jeg ikke skjønner helt. Jeg synes det er irriterende med hunder som går fot og klenger på meg, jeg vil ha de i god, jevn driv et stykke foran.

Min erfaring med RST er basert på å ha sett noen få individer og det jeg har lest om rasen, så jeg hopper glatt over rasespørsmålene. Derimot vil jeg kommentere den siterte biten. Det er mulig jeg misoppfatter det du skriver men for meg later det til at du vil ha en levende ‘maskin’. D.v.s . En hund som ikke skal få lov til å være hund og utfolde naturlig adferd, som f.eks å bruka nesa uten din tillatelse først. En slik tilværelse synes svært fattig og kontrollert, der man anser hunden som et redskap som kun skal gjøre som den får beskjed om og intet annet. Jeg hadde håpet at denslags ‘Prøysserdisiplin’ var på vei ut. Hvorvidt det er urealistisk eller ikke, ( hanhund som ignorer tiss) man kan banke lydighet inn i både barn og hund , hvis man så ønsker og ignorerer etiske betenkeligheter. ‘Banke’ er her ikke ment bare bokstavelig det er mange måter å regulere uønsket adferd på, som helt klart ikke er innenfor god dyrevelferd.

Men hva er formålet med denne avlen generelt, og kullet spesielt? Hva får du i denne rasen som du ikke kan få i golden eller irsk setter? Retrieverene (og MANGE andre etablerte, godkjente raser) oppfyller nettopp rollen som fine familiehunder med godt gemytt og god motor. Trenger vi en ny slik rase? Og hvorfor blande inn en fuglehund med stor radius og mye energi i det?

Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år ? Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison. Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer. Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen ?