Leaderboard

Konkurransesesongen ser ut til å være over, men vi har enda en måned på å klare målene fra 2020 igjen! Hvilke mål har dere nådd og ei, og hvilke mål har dere satt dere for neste år? Vi kan jo prøve oss å planlegge utenfor COVID-19, i håp om at det blir litt mer aktivitet i 2021

I går følte jeg endelig det var innafor å henge opp adventsstjernene Selv om jeg gjerne skulle sett at tiden gikk suuupersakte fremover, så er det litt godt at det nærmer seg jul allikevel. Også alt lyset som folk fikk hengt opp i løpet av helgen! Det, og litt frost og rim gjorde at ihvertfall vinterfølelsen sneik seg litt innpå, om ikke helt julefølelsen ennå. Men, det blir nok godt med jul i år også, selv om det burde vært tre måneder igjen til jul (for min del)

Jeg er ikke god på overnatte ute alene og telter aldri på vinteren. Men, jeg har et tips til et par Instragram-kontoer som er fokusert på nettopp det! Psykolog.med.sovepose, som også har en blogg, skriver veldig godt om å tørre og sove ut alene og har egne serier og tips for nettopp det. Også er det Bodildall, hun skriver også en del om det samme (men uten psykologibiten) har har blant annet kurs via jobben på Revir om å overnatte ute med minst mulig utstyr. Begge har hund! Veldig inspirerende kontoer, selv om jeg altså ikke har kommet meg ut alene ?

Første jeg kom på er å sjekke med forsvarets overskuddsmateriell for utstyr og klær! Her har de utsalg noen ganger i året, men etter litt googling ser det ut som man kan handle på nett også. Ofte mulig å få tak i veldig billig ullundertøy, ullgensere og ullsokker der, og helt sikkert andre ting som man kan få bruk for på telttur!

Kanskje det er en sheltie-ting? Hos min rase, tibetansk terrier, er det veldig vanlig med småspiste hunder som fint kan droppe mat i flere dager eller være veldig kresen på hva de vil spise. Så for tibbe-eiere er det nok flere som satser på råfor eller kjøper forskjellige småposer tørrfôr for å kunne variere, mens andre raser er mer matglade og fint kan spise samme tørrforet i månedsvis uten å gå lei. Kanskje spørre i en rasegruppe på fb eller spørre oppdretter? Så lenge hunden ikke er tynn eller virker slapp er det nok ikke noe å bekymre seg over?

Hvorfor ikke en retriever? De klaffer på alt du nevner, unntatt røyting og størrelse. Men utenom det, så er det jo full klaff! Vil du ha vennlig og lærevillig, så er retriever et godt valg. Jeg har en Labrador på 8 år, og nå også en valp på 4 mnd. Jeg har også tidligere anbefalt min rase til andre, men ikke til folk de ikke passer for. Hos deg tror jeg en retriever hadde passet veldig godt inn! Jeg har også en Cane Corso på 12 år, og har hatt to schæfere tidligere. Så jeg har gått fra vakt/vokt til en mer omgjengelig rase. Jeg ville ikke ha spisshundraser pga at de bjeffer mye, og ikke er så lettlærte. Golden og Labrador er lettlærte, de har lite/ingen aggresjon (hverken mot folk eller andre hunder), de er ikke territorielle, de kan være med på alle turer uten at pels blir et problem (Labrador), de holder seg i nærheten når de er løse på tur. de kan fint være med på overnatting ute. De stortrives med vinter, og tåler kulde. Om sommeren elsker de å svømme, og være med på turer som eller i året. De er så allsidige, det er det beste med retrieverne. Men de krever jo aktivitet fra eier. De må ha trening, tur og hjernetrim. Tidligere så syntes jeg at retrievere var kjedelige, særlig Labradorer. Det har jeg fått et annet syn på. De er morsomme, jeg ler hver dag av hva de gjør, og jeg blir sjarmert hver eneste dag av de. De har masse humor og personlighet. Det var derfor vi fikk en ny Labrador nå. Når vi skulle ha valp nå, så kunne vi ikke se for oss en rase som vi ville være mer fornøyd med enn denne. Så da ble det en ny labbevalp. Jeg hadde tenkt på flere mindre raser, men endte opp med at Labradoren fortsatt var den som passer oss best. Selv om han blir stor og vil røyte mye, så vil jeg heller ha det enn en annen rase som jeg kanskje ikke blir like fornøyd med. Vi valgte først Labrador fordi den rasen passet best inn i vårt liv, og sammen med den hunden vi hadde fra før. Det var ikke sånn at vi VILLE ha labrador (for det var egentlig NEI), men det var den som passet best i forhold til hva vi ønsket av hunden når det gjaldt instinkter, og personlighet, samt lite pelsstell, og kunne gå lange turer. Og allsidighet, og lite problematikk i forhold til andre hunder, folk, og lite territorial. Så nå har jeg to Labradorer, og kan vanskelig se for meg en annen rase som passer bedre. Jeg liker at de er lettlærte, og jeg liker at de ikke stresser, og at de ikke bjeffer. Jeg liker at de er rolige inne, og aktive ute, og jeg liker at de er så allsidige som de er. Og at det er helt greit å ta de med på alt uten å måtte tenke på hva som kan skje hvis hunden ser ditt og datt. Det må jeg tenke på med min Cane Corso på 12 år.

Her er noen bilder fra de siste ukene?

Jeg vil igjen foreslå buhund Eller eventuelt lundehund? Eller kanskje en prosjekthund fra lundehundprosjektet? Det er krysninger mellom lundehunder og enten buhund, islandsk fårehund eller norbottenspets. Shibaer er veeldig sære... Ville ikke valgt de som en typisk familiehund. De er vakre, men virkelig for spesielt interesserte. Og jeg har ikke inntrykk av at de går godt sammen med andre hunder.

I dag har jeg og Lexi bestått ferdselsprøva ?? Da er vi klare for neste mål som er IGP1 ila 2021. ?

I dag er det ett år siden Eine fjernet en kul i endetarmen og den ble sendt inn til analyse. Svaret på den var at det var kreft, men at beliggenheten ikke var så farlig og at dette var noe han kunne leve med ei stund. På kontrollen i januar var det derimot andre nyheteter, kreften hadde spredt seg til lymfene og prognosene var svært dårlig og ikke minst kort. Ingen av oss trodde vel at han skulle holde til påske... Men han er her enda, glad og fornøyd og med god allmenntilstand. Jeg er så glad og takknemlig for det! Førsorgen er fæl, men jeg prøver å fokusere på tiden vi har sammen og det går stort sett greit. Selv om jeg er ganske sikker på at han vil gi beskjed når tiden er inne og jeg også vil vite det, så synes jeg likevel at det ansvaret er helt surrealistisk. At jeg skal bestemme når et annet individ skal dø. At jeg skal bestemme når min elskede venn skal dø. Jeg tror ikke folk som ikke har hund vet hvordan det er. De kan ikke vite det, tror jeg. Det er ansvaret vi påtar oss når vi får et kjærledyr, men det er likevel nesten helt umulig. Om et tobeint familiemedlem blir kreftsyk, er det leger og sykepleiere og et helt apparat rundt som støtter både pasient og pårørende, mens når den firbeinte blir kreftsyk, er det liksom ingen der og heller ikke særlig med medfølelse å få fra andre. Det blir et ensomt og tungt ansvar å bære.

fra ett års dagen!

Ja hun er søt, jeg smelter helt av henne! ❤️

Tia flyr fra meg . I dag er de 6 uker ♡ har vokst deg store og fine. 2 gale gutter er snart klar for å de større del av verden

Må slenge inn en liten oppdatert her! Trist at alle bildene ble borte herifra! Nå er Tiffy 15mnd og en liten frøken med STORE meninger. Vi har vært på 3 utstillinger i høst og hun har fått - NKK Lillehammer: Excellent 2jkk, juniorvinnertittelen glapp dessverre -NKK Rogaland: BIR med storcert, ikke CACIB pga junior. Hun ble satt foran både champion hanne og champion tispe. En veldig morro opplevelse. - Sunnfjord hundeklubb: BIR med lite cert. Jeg hadde forventet å jobbe lengre med å få tak i det store certet, så det var veldig merkelig å få det på andre forsøk! Vi begynte med agility i vår og trener dette 1-3 ganger i uken. Håper å starte i blåbær til våren.

Valpene har passert 8 uker og reiser til sine nye hjem til helga.

Endelig har småtrolla kommet. 6 oktober 18:53 blei lille Lyr født ♡ lang og tung fødsel ble det. 23.01 kom siste mann. Resultatet ble 1 tispe og 2 hanner.

Absolutt, den er på lista

Må nevne buhund igjen, har dere tenkt på den? Vet ikke om du så innlegget mitt

Hva med buhund? De har pels som tåler all slags vær, grei størrelse, og helt herlig temperament, sosiale og vennlige. Ulempene slik jeg ser det er at de kan bjeffe en del, og at de ikke nødvendigvis kan gå løse. En venninne har en som aldri kan være løs pga ekstremt jaktinstinkt, men ellers er hun en fantastisk herlig hund. Hun sliter med utagering på sykler og andre hunder, men vet vet ikke om det er rasetypisk, jeg tror egentlig ikke det. Hun er eller verdens søteste og mest kosete hunden. Veldig snill med andre hunder. Det er også et par i hudneklubben jeg trener i, en dame som har to stykker hun trener både lydigeht og rallylydighet med, og de virker morsomme og trenbare! Tenker siden du nevnte shiba. De er ganske like i størrelse som shiba, bare overhodet ikke så sære som shibaer er. Ville i allefall sjekket ut rasen Aner ikke hvordan de er med katt, men det går det sikkert an å spørre eierne om.