Leaderboard

Sånn i tillegg til alle andre innspill som er kommet: HD nedarves polygenetisk, mange gener spiller inn for å utvikle HD. Finnes mange kull der det spriker fra A-E etter to HD-frie foreldre, og det er heller ikke uvanlig. Det har ikke noe formål å bare se på foreldrenes diagnose i avl når det gjelder HD, hele slekten må kartlegges. Dette er årsaken til at NKK har innført indeks for HD, å avle etter indeks er vanlig å bruke på egenskaper som nedarves polygenetisk da den bla. tar hensyn til slektas resultater osv. At det jukses og kanskje er lavere krav for fri nedover i Europa er mye mulig, men jeg tror hovedproblemet er at det er mindre fokus på å kartlegge hele kull og linjer. En fri-diagnose på foreldredyr er verdiløst når man ikke vet status på resten av slekten, først når oppdrettere begynner å forstå det, trenger man bekymre seg for juks og lavere diagnosekriterier.

Fikk en telefon i dag, en som hadde hørt at jeg var arbeidsledig og spurte om jeg kunne komme dit på en samtale på mandag. Snakk om et vikariat innen det jeg har jobbet med de siste årene. Spent..

Man kan jo ikke bare se på foreldrene. En må se på noen generasjoner bakover, samt foreldres søsken. Er foreldre eneste hd-fri i sitt kull så ligger det jo svakhter i genene. Det er en av grunnene til at det ikke funker i lengden å avle på naboens blandingshund "fordi den er så frisk". Du må vite om noe mer enn foreldrene...

Jeg har kjøpt hund i Norge fra HD-frie foreldre. Min er fri, men 2 av søsknene har henholdsvis D og E.

Her er noen bilder fra de siste ukene?

Gatehund fra utlandet vil jeg ihvertfall fraråde. Det er mye svindel rundt disse med tanke på papirer og behandling, og du hjelper egentlig ikke til med å løse noe problem der. Det blir bare plass til "flere" gatehunder. I tillegg er jo korona ganske kompliserende der nå. Her i Norge vet du både litt mer hva du får (lettere å kontakte oppdretter av hunden, møte den på forhånd osv.), og lettere å unngå svindel. Det er nok hunder her som trenger et hjem. Når det gjelder rasevalg (det kan du jo også ta om du skal ha omplasseringshund) så kommer det jo litt an på hva du skal ha hunden til, og hvor mye kapasitet du har. Det er ganske stor forskjell på rasene du nevner. Keeshonden er på mange måter lik eurasieren, så hvis du trives med den så er jo det et greit valg. Når det gjelder belgeren så er det hunder som trenger mer både fysisk og mental aktivisering enn de andre rasene, så jeg tenker at de egner seg best om du tenker å drive med noe hundesport. Skotsk hjortehund tar mye fysisk plass, skal du ha den med i bil? Kan folk rundt deg passe den? Er du sterk nok, og har du mulighet og plass til å la den løpe? Rasevalg tenker jeg avhenger veldig hva slags hundehold du har og hvilke preferanser du har på pelstype, mengde pelsstell, størrelse, lyd, osv. Det er jo også stor forskjell i førbarhet/trenbarhet og behov for fysisk og mental aktivitet.

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her. Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent. En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje? En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det. Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv. Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen. Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på? Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det... Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter? Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen. Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt. Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

Er dette en liten stund uti turen? Det høres ut som typisk overslagshandling, som kommer oftest når hunden er overstimulert eller overtrøtt. Det kan skje om han får for lite aktivitet, for mye aktivitet, for mye inntrykk osv. Hva dette skyldes spesifikt er vanskelig å si uten mer informasjon. Hvor mye aktivitet får han hver dag, i form av tur og mental aktivisering? Tiltak. Prøv å forutse når det skjer, stopp litt før og tren litt rotrening. Selv om dere er ute på tur går det an å øve på å stå stille litt og bare ta det med ro. Sett deg på en benk om du har en i nærheten. Ha med en tauknute, ball eller noe som du gir ham i munnen når/hvis bitingen starter. Hvis du får til, fest båndet i en lyktestolpe og gå unna til han roer seg. Dette er såklart bare "brannslukking" og vil ikke løse problemet utover å unngå biting der og da, og det kan ta tid. Hvis dette er et stort problem store deler av turen så ville jeg hatt på en grime og klipset båndet over dit når han starter. Da har du bedre kontroll på hele hunden og hodet hans, og bør greie å holde ham unna og gå litt videre til han roer seg.

Jeg kjenner meg igjen i dette. Jeg hadde en hund med separasjonsangst. Det var veldig få som kunne passe henne, bare folk som var hjemmeværende eller kunne ha hunden med seg på jobb. Det var ikke mange, så det var et stort problem. Vår kunne heller ikke ligge i bil en gang. Hun ble gammel, vi klarte på sett og vis å tilrettelegge nok i mange år. På et vis klarte hun å være alene hjemme i huset til foreldrene mine som hun vokste opp i, men det var stadig tilbakefall hvor hun fikk panikk. Jeg klarte å trene henne opp flere ganger da jeg tok henne med på flytting hjemmefra, men jeg flyttet litt rundt og måtte begynne på ny hver gang. Men selv om jeg klarte trene henne opp, kom det alltid tilbakefall før eller siden. På denne tiden var hun blitt såpass gammel at jeg visste omplassering ikke var et alternativ. Men jeg tenkte mye, hadde hun vært en yngre hund, hadde det definitivt vært noe vi ville prøve. Jeg klarte i løp av de siste årene som student å sjonglere det med å studere mye hjemme, og kjøre henne hit og dit til pass når jeg skulle noe, men jeg visste at så snart jeg fikk en jobb etter studiet, så ville det ikke lenger gå. Så jeg tenkte mye på det. Og jeg var alltid sikker på at om hun hadde vært ung ville vi omplassert til noen som er hjemmeværende eller har en jobb der hunden alltid kan være med. For ellers så går det rett og slett ikke, man kan ikke forlate en hund som er livredd å være alene. Og jeg kjenner igjen bekymringen ang å ligge i bil og, man får ikke ro når man ikke vet om temperaturen er bra nok. Dessuten blir det jo for varmt om sommeren. Enkelte her inne vil helt sikkert tipse om krok til å låse bakdøren åpen, silvershade osv, men for min del hadde ikke det lettet min bekymring. Tenk om slemme mennesker hadde lukket døren likevel, tatt bort silvershaden, plaget hunden osv. Ikke alle har en jobb som ligger slik til at man kan la en hund ligge ubevoktet i en åpen bil. Jeg synes det høres ut som dere har gjort det dere kan. Separasjonsangst er virkelig vanskelig. Dixie ble aldri bra, selvom vi prøvde all slags treningsformer. Det var alltid tilbakefall før eller siden. Jeg tror jeg ville prøvd omplassering om jeg var dere dersom det ikke løser seg med jobb. Og en annen ting å tenke på er jo at cockere kan bli veldig gamle. Ønsker dere å leve med slik tilrettelegging i 7-8 år til? Det krever så mye og det tærer virkelig på en. Jeg var veldig sliten den siste tiden med Dixie. Om dere synes det er ok med tilrettelegging, finnes det jo stadig flere hundebarnehager, kanskje det kan være et alternativ. Dixie kunne ikke være i det, fordi hun var gammel og ikke forsikret, dessuten ville det stresset henne med mange andre hunder. "Heldigvis" slapp jeg ta valget om å avlive henne kun pga sep.angsten, da hun som 15 år fikk begynnende nyresvikt. Hun kunne kanskje levd lenger, men angsten var delvis grunnen til at vi valgte å la henne slippe på det tidspunktet. Jeg hadde akkurat fått meg fast jobb, og nyresvikten gjorde at det i allefall var umulig å sette henne bort til andre, fordi hun mistet kontroll på blæren. Så hun fikk slippe mens hun var i god form. Men som sagt, hadde hun vært en unghund ville jeg prøvd omplassering først. Jeg prøvde å henge opp lapper overalt hvor jeg søke hjemmeværende eller pensjonister, men fikk ikke noen napp. Pratet med 3 stykker som trakk seg. Så det var ikke så lett som jeg trodde å skulle finne dagpasser. Jeg så for meg at for pensjonister ville Dixie være den perfekte venn, men vi fant ingen. Prøvde både lapper i butikker og delte innlegg på Facebook. Lykke til, hva enn dere velger. Jeg forstår hvor tungt det er, og det er ikke en skam å omplassere eller avlive. Hunden har det ikke godt om den blir nødt til å være alene. ❤️

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit. Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen. Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk.

Jeg tenker jeg er mye bedre til å støvsuge enn til å være puddelfrisør! .-) Ja, skal styre unna de mest aktive rasene.

La til endel etterpå , vet ikke om du så det? Nei, barn bør ikke gå tur med hunden alene, uansett størrelse på egen hund. Av hensyn til både barn og hund . Når det gjelder katten er fristelsen til å jakte på katten mye større, hvis katten er av den typen som satser på å springe forbi/ fra hunden. Ser på egne katter at den som er ‘cool’ og går sakte forbi hundene /ikke flytter seg, ikke er spennende som ‘jaktobjekt’ mens de andre som satser på å løpe forbi/ unna er straks mer fristende.. Ja personlig så tenker jeg at støvsuging er undervurdert som pelsarbeid..☺️ Har begge sortene( røyte og røytefri pels) og det er betraktelig mer arbeid med røytefri pels etter mitt syn. Ut fra det du skriver høres det ut som et vanlig aktivitetsniva om man kan si noe slikt ? Styr unna utpregede gjeter/ brukshundraser dog. Når det gjelder aggresjon mot andre hunder.. Vær obs på.at det ikke bare er å sosialisere bort hundeaggresjon på raser som er disponert for det, uansett hva mange hevder.. En hundeaggressiv hund er ikke noen trivelig familiehund, uansett hvor barnevennlig den enn må være.. En slik hund legger veldig mange begrensninger på hundeholdet.

Først; tommel opp for at dere vil ta dere tid til å finne riktig rase! Alt for mange kjøper hund etter utseende/innfallsmetoden dessverre.. Hva mener du med håndterlig for barna? Barnevennlig er et begrep jeg er skeptisk til..kommer selvsagt helt an på hva man legger i begrepet men hvor barnevennlig en hund er, kommer svært mye an på hvor hundevennlige barna er.. Katt. En del vil henge på hvordan katten oppfører seg i forhold til hunden men som andre allerede har nevnt, enkelte raser/ mixer kan nok ha større tilbøyelighet for å se på katten som lovlig vilt. Turer i skog/mark/ teltturer mm. Svært mange raser vil egne seg her men hvis man ser for seg at hunden skal overnatte ute..Så faller mange fra. I insektsesongen ( stikkende insekter) vil mange raser ha altfor dårlig pels til å ha godt av å være fastbundet uten tilsyn . En hund som ligger i ro , kjøles naturlig nok ned fortere enn en i rask bevegelse. Ganske få raser jeg ville vurdert som passende, særdeles på vinterstid. Ser du nevner bli fort tørr i pelsen/ vintervær. Vel, da utgår puddel med en gang.. Puddelpels blir ikke fort tørr, tvert om.. I tillegg kladder pelsen med en gang det ikke er tørr snø og på sommerstid tar den med et varierende utvalg av det som vokser i skogen.. Siden pudler har unormal pels uten underull, er den ikke spesiellt kuldeherdig. Pudler er herlige hunder med et STORT minus og det er pelsen. Med mindre du er veldig glad i å holde på med hår, så er det slett ikke så lite arbeid med pelsen som mange hevder. Ikke ha stort behov for mange/ lange turer hver dag. Denne er noe vanskeligere å svare på, siden folk ofte har veldig forskjellig oppfatning om hva som er ‘mange og lange turer’. Er en lang tur 1 time eller 3 timer f.eks? Kort sagt kan man si at de fleste undervurderer hvor mye tur/aktivitet en hund tåler/ trenger.. Det er nok ADSKILLIG flere hunder i Norge som får ALT for lite tur/ aktivitet enn tvert om.. Tur og tur er jo heller ikke nødvendigvis det samme. En times spasertur i kort bånd er ikke like mye som en time løs i skogen, for å si det slik. Frisk/ uten mange kjente sykdommer. Ja...da er det mange raser som straks bortfaller.. Litt avhengig av hva man legger i frisk selvsagt. Ser lundehund er foreslått her. Omtrent 30% dør/ blir avlivet av mage/tarmrelaterte sykdommer pluss at det finnes annet rusk på rasen. Nå kan man jo selvsagt hevde som ikke helt få raseentusiaster gjør( gjelder absolutt ikke bare lundehund) at rasen er ‘frisk’ i forhold til mange andre raser.. Hva slags relevans det har er meg en gåte, det hjelper da himla lite at rase x og y er ennå sykere?? Egen rase blir da ikke friskere av det? Ingen aggresjon. Hva legger du i det? Mot mennesker eller andre hunder? Lite stresset/ masete. Enkelt sagt kan man nok si at raser som brukes som/ opprinnelig ble brukt som gjeterhunder ofte har mye ‘motor’ , det samme med mange brukshund/jakthundraser. Nå finnes det selvsagt unntak , både på rase og individnivå men ønsker man en ‘enkel’ hund, ville jeg ikke anbefalt disse som førstevalg. Lite røyting... ja..DET kolliderer nok dessverre helt med ønsket om en hund som tørker fort, ikke kladder i snø og som kan ligge ute.. Hunder med naturlig pels ( som f.eks sibirian husky , alaskan malamute o.s.v) har alle den type pels du etterspør MEN de røyter! Litt vanskelig å si hva du legger i ‘ikke så høylydt’ men enkelt sagt, spisshunder f.eks, har mye lyd og bruker gjerne stemmen.. Ikke jakt/ søk. Fornuftig tenkt! ? Altfor mange kjøper raser de ikke har noen som helst tanker om å bruke til det de er avlet for . Gjerne med det resultat at både hund og eier blir frustrerte.. Lite røyting... ja..DET kolliderer nok dessverre helt med ønsket om en hund som tørker fort, ikke kladder i snø og som kan ligge ute.. Hunder med naturlig pels ( som f.eks sibirian husky , alaskan malamute o.s.v) har alle den type pels du etterspør MEN de røyter! Litt vanskelig å si hva du legger i ‘ikke så høylydt’ men enkelt sagt, spisshunder f.eks, har mye lyd og bruker gjerne stemmen.. Når det kommer til kompis som skal være med på det meste, veldig mange raser vil passe inn i den betegnelsen men igjen; hva man legg i begrepet ‘aktiv’ vil ofte variere veldig fra person til person.. Glad i barn.. Som allerede nevnt er det en betegnelse jeg er skeptisk til.. Av den grunn at ikke helt få bruker den betegnelsen om hunder som skal finne seg i ‘alt’ fra barn, uten å protestere. Hvis barna behandler hunden med respekt og ikke som en leke de kan gjøre som de vil med, vil temmelig mange raser passe. Lett å lære hverdagsdisiplin. Igjen et vanskelig begrep, siden det vil avhenge veldig mye av hva man legger i begrepet og hvor flink man er selv. Flere raser har mye separasjonsangst på linjene, det kan nok være verdt å undersøke, hvis man ser for seg at hunden skal være alene en arbeidsdag. Tilslutt; Å velge rase er vanskelig for det er veldig mye man skal ta i betraktning og dessverre er det mye ‘rusk’ på rasene som ikke kommer frem før etter man har kommet inn i rasemiljøet og får vite at sykdom/problem ditten-datten er ganske vanlig på rasen.. Når du snakker med oppdrettere/ raseentusiaster legg like mye ( om ikke mer..) merke til hva de IKKE sier om rasen.. Det er dessverre veldig vanlig at oppdrettere/raseentusiaster rosemaler sin rase og helt ‘glemmer’ sykdommer/ særegenheter og ting man bør tenke på. Styr unna oppdrettere som har bare positive ting å si om rasen, seriøse oppdrettere som ønsker det beste for hvalpene/hundene og de nye eierene, forteller deg også om rasens sykdommer og særegenheter. Seriøse oppdrettere siler også kjøpere nøye, de anser deg ikke som egnet kjøper bare fordi du kan betale.. Ble dessverre endel dobbelt opp her, ble noe krøll her som jeg ikke får rettet opp ? Beklager det. Tilslutt, lykke til

Kjenner ikke veldig godt til finsk lapphund, men den må nesten være friskere enn eurasier og et bedre valg til lange fjellturer. Vår eurasier er sju år nå og kan gå max en times rolig skogstur uten å bli halt i et eller annet bein. Veldig mange eurasiere har dårlig eksteriør som kan gi problemer. Ofte er de såpass lite aktive at det tilsynelatende går bra... Men ville valgt noe annet om du skal ha en aktiv hund til fjellturer. Mange er veldig smale med dårlig utviklet forbryst, steile skuldre, dårlige vinkler i beina, ikke et funksjonelt eksteriør å fordele vekten på. Det fins så klart unntak, men de er altså unntak. Når jeg ser en eurasier med bra eksteriør og som i tillegg er sosial og logrer til folk blir jeg overraska. Vår er ikke blant de dårligste der, men har massevis av helseproblemer selv om han ble frirøntget som unghund. Aktivitetsnivået er også noe å ta hensyn til, om du f.eks. vil ha en hund som har lyst til å jogge med deg eller svømme med deg er andre raser et sikrere valg. Euraiseren er en ung rase, og det er store individforskjeller. Noen er mer interessert i å stå tur enn å gå tur. Rasen har også blitt veldig populær, så det gir rom for ganske ukritisk avl hvor man ikke ville hatt noen problemer med å få solgt valpene uansett kombinasjon. Man må være veldig obs på hva som ligger i linjene til foreldredyrene og annen slekt. Det er en del tilfeller av stoffskiftesykdommer, EPI og skrapmentalitet, for å nevne noe. Pelsen er et kapittel for seg, noen eurasiere har rimelig lettstelt pels, mens andre har pels som tover seg og halen blir fort nærmest rastafletter. Vår må børstes og blåses ofte. Og er han ute i regnet må han blåses tørr for å unngå våteksem. Pelsen hans er mer som en våt ullgenser enn en vannavvisende regnjakke. Retrieveren vår derimot tørker omtrent på en time etter en tur i regnet, mens eurasieren kan bruke et døgn på å tørke om han ikke blåses. Jeg kjenner ei med puddel og tenker ofte at den tida hun bruker på klipping, bruker nok jeg (minst!) på børsting, vasking, blåsing, støvsuging og mer støvsuging.

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid i pelsstell. Det er ikke egentlig å nappe, klippe og barbere med jevne intervaller som er mest krevende etter min mening, det er all tiden som går bort i hverdagsstell dersom man velger å ikke holde dem nedskrelt hele tiden. Blir mye tørking, vasking, kamming og børsting generelt og spesielt hver gang hundene har vært ute i terreng, dårlig vær eller snø. Det er ikke en praktisk pels i utgangspunktet, og spesielt ikke for de som liker å være mye ute og som ikke vil bruke mye tid på pels.

jeg slår et slag for golden jeg! Sporty hunder som kan være med på det meste. Hadde jeg sluttet med hundekjøring ville jeg nok sett mot retrievere. Omgjengelige hunder, de jeg har møtt

Som dem sier over her så er nok husky vanskelig med katt, i tillegg til at den røyter en del, så den ville jeg iaf slått fra meg. Jeg ville dratt på en utstilling og eventuelt besøkt oppdrettere av de rasene dere synes virker mest interessante. Er det en rase dere forelsker dere i som passer ganske godt inn i deres familie, så får dere mye bedre inntrykk av rasen ved å besøke og snakke med oppdrettere som har hatt rasen i mange år. Kan nok hende puddel får klumper i pelsen ja.

Spisshunder er ikke så sære så mye som selvstendige. De er avlet for å være selvstendige og jobbe på egenhånd med ulike oppgaver (ofte vakt, derav lyden særlig på de små). De er lite opptatt av hva fører/eier gjør eller vil de skal gjøre, og kan være vanskelige å trene og belønne med godbiter, for eksempel. Shiba er en urhund, og de fleste urhunder er kanskje enda mindre opptatt av eier enn andre. I motsetning har du retrievere, gjeterhunder og spanieler som er avlet for å jobbe sammen med fører. Det er ekstremt stor forskjell på å trene en av disse kontra en av de selvstendige rasene (jeg har en av hver). Noen av de gjør nesten automatisk ting som å holde seg i nærheten og komme på innkalling (men ikke nødvendigvis altså, det krever vanligvis en del arbeid det også). Ulike raser har ulike trekk og egenskaper, og i tillegg til det som passer hundeholdet dere vil ha så er det greit å finne en type man trives med. Jeg orker ikke hunder som dilter i hælene på meg hele tida (ganske typisk spanieler), men vil også gjerne ha en hund som er litt interessert i meg uten at jeg må jobbe meg i hjel for oppmerksomhet. Satt på spissen. Jeg anbefaler dere å ta en tur på noen av de store stevnene og utstillingene (når det blir tilgjengelig igjen), og se og hilse på ulike hundetyper og se hva dere liker. Forresten, kanskje bearded collie kunne være noe? @SusanneL?

Størrelse har ingenting å si i forhold til boforhold. Voksne hunder er stort sett rolige inne . Men i forhold til håndtering av barn så spiller det såklart en rolle. Barn er også en tilvenningssak, og med unntak av store raser med mye vokt så går de fleste raser greit sammen med barn med tilvenning. Svært få hunder har behov for mange lange turer hver eneste dag, men de fleste bør ha minst en times aktivisering hver dag, og noen bør ha mer. Aktive hunder kan da gjerne få trekke/løpe/sykle osv. Med unntak av dette med lyd og røyting så synes jeg du beskriver en lapphund eller husky. Huskyen har forsåvidt ikke nødvendigvis så mye lyd, men er vanskeligere å trene. Begge rasene røyter en del. Det må dere nok uansett regne med om dere vil ha en hund som tåler litt vær, alternativt må dere kle på hunden godt. Røytefrie raser krever mer pelsstell. I forhold til tur/vær så tenker jeg at en polar- eller spisshund kunne passe dere, de har god pels og er med på det meste, men er ofte krevende å trene, røyter en del og har lyd. Langhårscollie kanskje? Er den eneste jeg kommer på som har godt med pels, lærevillig og passe størrelse?

Kom plutselig til å tenke på denne saken her og sjekket dogweb. ? Interessant å se på røntgenstatistikk fra disse to kullene. Det er jo ikke vanlig å avle på hunder med D-hofter... Totalt 18 valper, hvorav 11 er røntget for HD. (Ikke så verst røntgenprosent for å være utstillingsschäfer egentlig). Ingen med grad A. 3 er røntget fri for HD med grad B. 3 er røntget med HD grad C(svak grad). 3 er røntget med HD grad D(middels grad). 2 er røntget med HD grad E(sterk grad). Er jo begredelige resultater rett og slett. ? Men overraskende? Nei...