Leaderboard

Fordi mange ikke klarer å se forskjell på en reservert hund og en reservert hund som også har sosiale brister. En reservert hund er bare uinteressert, den er mer opptatt med sine greier enn folk. En reservert hund med sosiale brister er usikker rundt folk. Slike hunder vil gjerne buste, bli overdrevent snusete, unnvike kontakt, trenge lang tid på å ta kontakt med en fremmed, bjeffe overdrevent mye ved besøk og i verre tilfeller bjeffe ved passering og knurre/bjeffe på folk som kommer for nært. Likedan kan sosiale hunder også ha sosiale brister og være usikre på folk. Hunder som er sosiale men virker overdrevent smiskete og oversosiale kan ha usikkerheter som ligger i bunn. På disse hundene er det nok også mange som tolker usikkerheten som at hunden bare er "supersosial".

Hunder som med "will to please" har et iboende instinkt til å samarbeide med fører. De vil gjerne utføre oppgaver sammen med eier og instinktet er så sterkt at de opplever utførelsen i seg selv som noe forsterkende. Det er en medfødt, indre motivasjonsfaktor for hunden. Med andre ord kan det vel beskrives som en kombinasjon av samarbeidsvilje og samarbeidslyst. Mange hunder er trenbare fordi de har høy motivasjon for godbiter eller lek, men de har ofte ingen "will to please" fordi hvis man fjerner belønningen har de enten svært lav eller ingen vilje til å utføre en kommando. En hund med mye "will to please" vil utføre kommandoer for dårligere belønninger eller ingen belønning. De gjør i mye større grad ting bare fordi eier ber om det, som nok er opphavet til dette uttrykket. For å ta et konkret eksempel, så vil man generelt få en BC til å gjøre mye mer for mye mindre, mens en cairn terrier vil gjøre mye mindre for mye mer.

Jeg har hatt hunder i begge ender av skalaen, med fryktagressjon og en som var oversosial. Jeg foretrekker helt klart den oversosiale typen. Heller det enn en som prøver å angripe folk på gata. Men det er ekstremene. Han jeg har nå, jaktlabrador, er passe sosial og DET foretrekker jeg. Har ikke hatt en så enkel hund som ham. Han er med overalt og det har aldri vært noen problemer (han er 10 år nå). Joda, han stakk av til ei mor med barn da han var 6 mnd og han forsynte seg av brødskiva til et barn da han var noen år eldre, men det får jeg ta på min konto for og ikke følge skikkelig med ? I valpe -og unghundstiden måtte jeg så klart lære ham folkeskikk, men det må vi jo med de fleste hunder. Det aner meg at noen med veldig sosiale raser bare "lar" hunden hilse på alt og alle, fordi det er morsomt og søtt og sånt, særlig når de er små, men det er ikke like hyggelig når poden er 40 kg og drar av sted som en forvokst oter. Men ja, min preferanse er en som er passe sosial. Som er trygg nok i seg selv til å møte på alt av folk og fe som en hund i dag i by må treffe på. Og det vil også si en som jobber for belønning og kan lære seg å være høflig En som er balansert i knollen, rett og slett.

Glemt Smeller ? Kjempegøy ??

Jeg skal love deg, det er langt lettere å trene en spaniel eller retriever uten godbit, enn en ridgeback...

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit"

Jeg synes dekkenet ser for stort ut, og ville nok også tenkt en mindre størrelse for denne hunden ? Men utover det trenger du ikke bruke klipsen, den kan klippes av hvis den er i veien. (Str M/L (48 cm) på en 15 kg bc-tispe med rygglengde 49 cm.)

Hvilke fordeler mener du at du hadde fått ved å gå med på en slik avtale, vs å eie egen valp? Personlig ser jeg kun at oppdrettere tjener på dette, og ikke at det er noe vinn-vinn-situasjon.

Min tilbyr mye rart hele tiden, men jeg vil på ingen måte kalle henne willing to please. Jeg blir jo uansett ikke særlig pleased av at hun plutselig finner ut at hun skal jogge baklengs over stuegulvet Hun gjør det utelukkende i håp om godbit, og får hun ikke betalt er det bare å glemme og få henne til å gjøre noe som helst.

Det er nok noe sant i det, og det blir jo ofte brukt både som noe positivt (lettrent, lett å belønne) og negativt (gjør ingenting uten godbit i lommen). Men jeg føler ikke det er helt dekkende. At håp om belønning ligger bak er vel sannsynlig, men belønning kan være så mangt. Det kan selvsagt være belønning i form av mat, men også lek og det kan være aktiviteten i seg selv (feks apport, henter jeg denne blir det en til...). Ofte ser jeg at det å bare gjøre et eller annet, nesten hva som helst, med fører er belønnende nok for en retriever med masse motor - nesten alt er spennende. Det er en sosial komponent der. Men enig i at begrepet nok er misvisende - det ligger neppe noe bevisst ønske om å "please" eier bak.

Å sperre en valp ( eller voksen hund for den del) for å tvinge den til å ‘roe seg’ eller hindre at den gjør fra seg ) er ikke annet enn dyreplageri etter mitt syn. Bur er en stygg uting som dessverre har fått voldsom utbredelse de senere år. Bur bruker man under bilturer ( og da ikke på størrelse med en hermetikkboks..) av hensyn til sikkerheten og i sjeldne tilfeller hvis hunden har fått en skade som krever ro. Ikke ellers. Som allerede nevnt i tråden tidligere, hunder og særdeles hvalper er normalt sosiale sovere, dvs at de sover enten sammen eller nært hverandre. Å ta en valp bort fra trygge omgivelser med mor/søsken og tvinge den til å sove/ oppholde seg alene enten det være seg bur eller annen innretning er mildt sagt ikke snillt... Det legger IKKE grunnlag for en trygg og stødig hund. En valp er svært få muligheter til å holde seg, når den kjenner at den vil tisse/gjøre fra seg, så må den som regel det NÅ med en gang. Innestengt i bur har den ikke annet valg enn å gjøre i buret..Man kan jo tenke seg hvordan man selv ville likt å være innesperret i sengen og ikke ha noe annet valg enn å gjøre fra seg i sengen.. Jeg anbefaler å ha hvalpen i sengen, de sover roligere og medmindre man sover svært tungt, våkner vel de fleste hvis hvalpen blir urolig og gjør tegn til å ville på ‘do’. Skaffer man hund skal man bare først som sist innse at det liksom med barn, betyr ikke ubetydelige endringer i både frihet og ‘renhet’ innendørs..

Det er definitivt best å kjøpe hunden, og ikke ha den på fôr. Da bestemmer dere selv over hunden, og står som juridiske eiere. Hvis dette ikke er en person dere kjenner godt og stoler på kan det lett bli konflikter. Også med en rase som er såppas belastet helsemessig, så har dere ingen rettigheter dersom oppdretter bestemmer seg for å avle på hunden på tross av hvis den eventuelt ikke oppfyller anbefalte helsekrav, for eksempel. Etter min mening bør valpekurs/grunnkurs skje lenge før 8 mnd alder, helst ikke så lenge etter dere får valpen. Og oppfølgende kurs er bare fint. Om ett valpekurs er det eneste dere har fra før så vil jeg uansett anbefale det. Hunder er forskjellige, og det er fint med oppfølging, og det er en fin måte å bli kjent med hunden og lære å samarbeide på. Jeg har gått mange titalls kurs, men kommer fortsatt til å gå grunnkurs med min neste hund, før eventuelle hundesportkurs. Hvis dere selv ikke kan noe særlig om avl og hvilke krav som bør stilles vil jeg ikke anbefale dere fôravtale. I praksis betyr det også at oppdretter eier hunden til etter de to kullene er født, og kan ta den tilbake om de mener dere ikke følger opp hunden godt nok på den ene eller andre måten. Det dukker fra tid til annen opp historier på forumet her om konflikter mellom oppdrettere og forverter, og det er stort sett bare trist. Det vanlige er da at dere ikke betaler noe for hunden, oppdretter står registrert som hovedeier i NKK og dyreidentitet. Hunden blir overskrevet til dere når hunden har hatt avtalt kull. To er ganske normalt. JEG ville hatt med en minimumsalder og maksimumsalder for kull, og nedskrevet hvilke helsekrav hunden skal oppfylle for å brukes. Det ligger vel fôrvertsavtaler på NKK sine nettsider, så ta en titt på dem.

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer.

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit. Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen. Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk.

I senga mi. Hunder er såkalt sosiale sovere, og føler seg tryggest når de sover med flokken. Det er ikke dermed sagt at man må ha de oppi senga, men på samme rom setter nok de fleste pris på. Min bruker aldri halsbånd.