Leaderboard

Enig i dette jeg også! For å sette det litt på spissen så beskriver du mengde aktivitet likt det min kneopererte hund får 11 uker etter operasjon. Han får 30 min morgen, 15 min ettermiddag og 55 min kveld. <- Lite for han normalt, men vi må trappe opp veldig forsiktig! Jeg vil ikke engang si at det du beskriver er et minimum, jeg vil si at det er for lite. Ja av og til har man travle dager, men det burde være et absolutt unntak at en hund får så lite aktivitet Heller enn å gå fire korte turer, så kan det kanskje være et alternativ å slå de sammen, så du kommer opp i en tur som er lengre. Det er også kjedelig for hunder å traske rundt i samme omgivelsene dag ut og dag inn, 5-15 min i nabolaget vil ikke gi hunden noe som helst, da kan du heller ta flere kjappe tisseturer, men så ha en lang skogs/fjelltur i løpet av dagen

Wow. Det var jo som å trå inn i et parallelt univers. Nå er det jo stemmer for begge «sider» der inne, men dominansteorifolka er svært synlige. Skal følge med, men makter virkelig ikke å involvere meg ... det er som å diskutere med antivaksere, man kommer ingen vei uansett.

Utrolig fine bilder @pippin ? Jeg har fått heeelt dilla. Mobilappen til Lightroom er jo nesten like bra som programmet på PC. Tror jeg skal oppgradere til Photoshop etter hvert! En kjapp redigering fra i dag

Jeg kan både se og forstå at man kan være redd for at ens rase skal miste ‘særpreg’ ved innblanding. Problemet er bare at rasen har svært liten genpool viser mange tegn på det som gjerne er en følge av innalvlsdepresjon. Når ‘særpreg’ blir viktigere enn liv/helse/dyrevelferd, bør man virkelig stoppe opp og tenke over hva man driver med.. Først og fremst for hvert enkelt individs livskvalitet men vel så meget for rasens fortsatte eksistens. Av det jeg har sett når folk spør om lundehund, så underkommuniseres rasens problemer i stor grad. Det er uheldig av flere grunner, både ‘lurer’ man potensielle hvalpekjøpere og ikke minst gavner det ikke rasen på sikt. Når Fam. Hansen kjøper lundehund i ‘god tro’ og så får en eller flere av rasens ‘skavanker’ på kjøpet, da er det ikke stor sannsynlighet for at disse vil framsnakke rasen eller få flere.

Mulig jeg oppfatter dette feil men..jeg tror ikke man skal tenke på hva en hund minimum skal kunne ‘klare seg med’ men prøve å tenke på at hunden skal få det optimale så ofte som mulig. Hvis man selv tenker at dette er i grenseland/ for lite, tror jeg nok man er inne på noe..

Mine får som regel ikke noe mer enn små tisseturer de dagene vi er på kurs/trening, besøk eller kafé/byturer. Tenker de får stimuli av å være med, så om det skjer et par ganger i uka at de ikke får ordentlig fysisk tur, synes jeg ikke gjør noe. Jeg tenker det gir dem litt variasjon i hverdagen å få være med på det som skjer Nå er ikke mine verdens mest krevende heller da. De klarer seg godt sånn. kan bli litt herjing inne, men det får de lov til littegrann Ellers får de rase fra seg i hagen om de har energi som bobler og må ut.

Jeg har det billige fra hööks, aldri fått våt hund.

Jeg syns også dette er vanskelig! De får vanligvis alltid 3 turer til dagen, men om vi på kvelden har en treningsøkt så blir turen mindre. Om vi er noen timer på kurs eller trening så får de også mindre tur. Men unghunden i hus må få rase fra seg vertfall en gang til dagen - også fordi jeg vil han skal få bygge muskler. Det gjør man jo ikke på samme vis med en LP-økt for eksempel. Eldste i hus er megafornøyd etter 30 minutter med trening (inkl pauser og med doturer utenom) og kan sove i flere timer, mens unghunden krever både fysisk og mental stimuli for å virkelig finne ro. Nå er han jo i en krevende alder også, så det spiller jo inn vs. den eldste som er 4 år og ganske avbalansert inne. Litt rotete forklart kanskje? Men prøver å se an hundene og se an hvilke aktiviteter vi har gjort de siste dagene og hva planen er for resten av uken. Eksempel: Mandag - tur x3, passeringstrening, gå pent i bånd ol. Tirsdag - liten luftetur, vannapporttrening, hjem/hvile, lydighetsøkt så kveldstur senere. Onsdag - miljøtrening i byen, korte lydighetsøkter ila dagen, så løpe i langline-tur senere.

Den gruppa er pokker ikke mye balansert ?

Kommer veldig an på hva type aktivitet det er. Vi kurser ikke, mine er rene turhunder. Men en bytur/kafébesøk kunne godt erstattet langtur her i huset ja, bare fordi de faktisk blir slitne av mange timer i byen (jeg også). Så da vil de isåfall få morgen og kveldstur der hver er på rundt 30 min kanskje. Men det er langt ifra normen her i huset da, jeg vil de skal være i bra fysisk form og da kan vi ikke vase rundt i byen eller slaske oss med besøk i lange perioder Og jeg er skogsmenneske inn til margen, jeg klarer ikke mange dager uten tur før jeg blir brakkesyk. Hvis du føler han i perioder får for lite fysisk mosjon, så stemmer nok det tenker jeg

Fine gutter begge to Jeg kjenner meg så veldig igjen i historien deres - vi skulle også bare ha en turkompis og kosegutt, og så ble jeg bitt av basillen ? Ante ikke at hundetrening kunne være så morsomt og givende! Og selv om det kan være frustrerende i blant med disse gutta som ikke alltid er enig i at det er verdt å jobbe, så er det enormt lærerikt. Og man blir minnet på å lukte på blomstene og være bajas i skogen også ?

Jepp... Helt grusomt, men så sant ❤️ Ja jeg kan forstå at i gitte situasjoner kan hunden potensielt få det bedre i et nytt hjem, men da må grunnlaget være at det er best for hunden, ikke fordi en selv som eier føler at hunden ikke ble som forventet? Det er et levende vesen, alt kan skje. Ja bur altså... Det er en diskusjon i seg selv. Jeg kan ikke fatte at noen kan få seg til å stenge inne en hund i 20 timer av døgnet (vel, jeg skjønner ikke at noen kan stenge en hund inn i bur noen timer av døgnet..)? Hadde jeg fått nyss i at noen jeg kjente gjorde det, så hadde jeg meldt dem inn tvert. Det er rett og slett sjokkerende. Tenk... 2 år innestengt og så avlivet

Igjen; ???! At hunder er menneskets beste venn syns helt klart andre veien dog..tragisk nok så er uhyggelig mange mennesker hundenes verste mareritt. Det er forstemmende å se at mange tilsynelatende har omtrent samme holdninger til hund som de har til diverse ting. Passer den ikke akkurat eller man ikke har ‘kjemi’ ( veldig populært utrykk en stund, brukt som begrunnelse for utskifting) så skifter man ut hunden med ny.. Skaffer man seg hund så får man være inneforstått med at den nødvendigvis ikke blir ‘perfekt’ i egne øyne. Blir uvel av å lese beskrivelsen her..bruker ikke fb så jeg får ikke sett hva som skrives selv men det rekker å se hva du skriver. Dette er metoder jeg forbinder med politi og psykiatrien , tvangspasifisering av rabiate arrestanter og pasienter. Overhodet ikke noe man utsetter en forsvarsløs valp/ hund for! Ikke hvis man er skrudd sånn noenlunde greit ihop i alle fall..

Den gruppa er fæl. Jeg var der en dag, så måtte jeg ut. Tvangsroing på valp er for meg ganske annerledes enn trygging. Nå ville jeg ikke hold fast en valp til ro, men tatt den på fanget og holdet den, kost med den, til den kom over kneika. Eller bare tatt på bånd og knytta den fast til sofaen, slik at den fysisk måtte være i ro. Tryggingen de holder på med er å holde hunden til den gir opp. Og gir oftere og oftere opp. Og til slutt ender opp som en sjeleløs setter uten livsgnist med mindre den er på jakt en mil fra eieren...

Har ikke noe klart forslag til deg så langt - får ikke helt tak på hva du ønsker i en hund - men jeg tror du kan utelukke BC og Schæfer. I utgangspunktet er jeg ikke noen stor fan av begrepet «førstegangshund» - man kan i utgangspunktet anskaffe seg en hvilken som helst hund som første hund, men det fordrer at man vet hva man anskaffer, hvorfor og har en plan for hundeholdet som matcher hunden man anskaffer seg. Der får jeg en følelse av at du ikke helt er akkurat nå. Det er selvsagt helt greit, men da bør man kanskje se til raser som er er litt mer tilgivende og krever noe mindre enn de to nevnte rasene. Heldigvis mye annet å velge i! Når det kommer til tidsbruk så tenker jeg at om det du beskriver er nok eller ikke, kommer an på hvor ofte du havner i den lavere enden av intervallene. Du beskriver totalt fra 35 minutter til 1 time og 45 minutter daglig. Det første er altfor kort og bør bare være en nødløsning til dager med sykdom, helseskadelig ekstremvær, begravelse eller bryllup. Sånn cirka. Det siste er i utgangspunktet nok for de aller fleste raser. Men da har jeg strøket at du «prøver» å få til en lengre tur daglig. En slik hovedtur er den viktigste hver dag, og bør i alle fall ikke være kortere enn 45 minutter til vanlig. Noen vil nok si en times tid. Så kan du heller tenke et par 5 minutters og en litt lengre kvelds- eller morgenrunde (15-20 minutter) i tillegg. Det er tidkrevende å ha hund. I tillegg til den ... tja ...minst halvannen time i effektiv «turtid» (som med fordel også bør inneholde litt trening/hjernetrim) daglig, så går det tid til å gjøre seg klar før man drar ut, tørke hunden når den kommer inn fra regnværet osv. Og mange opplever nok at det blir kjedelig for både to- å firbeinte å gå i samme miljøet hver dag og kjører eller busser til nye spennende steder å utforske. Og vipps så er turen på 1 time plutselig blitt halvannen eller to. Samtidig så er det mye annet som er med på å avgjøre hvor mye hunden blir stimulert hver dag. Er den alene hjemme hele dagen, så må man gjøre en ekstra innsats når man er hjemme. Er hunden med på «alt» du gjør (besøk til venner og familie, bytur, kanskje til og med jobb eller hva det nå måtte være) ellers så trekker det kanskje litt i andre retningen igjen. Og 40 minutter trening med hunden er noe helt annet enn 1 time ruslende i nabolaget. Har du truffet noen hunder du like? De er jo veldig forskjellige i væremåte. Kanskje du kan ta en tur til en hundeklubb eller en hundeutstilling og få hilst på noen? Hvor skal du starte? Med lett å trene, minst BC-størrelse og en som holder seg nær, så er det kanskje lett å tenke type retriever, spaniel (med forbehold for hva du orker av pelsarbeid - kan dog holdes i sportsklipp) en annen type gjeterhund enn BC eller kanskje en kortklipt puddel (med tanke på pelsarbeid, igjen)... men de fortjener alle at du har minst rundt halvannen time (inkludert den lengre turen) til overs hver dag mener jeg. Lykke til!

Det du beskriver her er etter min mening et minimum for de fleste hunder, uansett rase og størrelse. Jeg synes alle hunder i utgangspunktet bør få minimum en times tur/aktivisering hver dag. Du må også være obs på at en hund som skal vær med på joggetur/langtur må trenes opp til det, de kan ikke få korte turer til daglig og så plutselig løpe en mil. Se på finsk/svensk lapphund, collie korthår/langhår, springer spaniel for eksempel.

For meg høres det ut som både scæfer og border collie er litt mye hund for det du skisserer over. Det er begge raser som typisk trenger mye mental stimuli i tillegg til fysisk mosjon og jeg tror nok de har det best i en hverdag der de får brukt sine naturlige egenskaper enten i arbeid, hundesport eller annen aktivisering. For å kunne komme med noen forslag er det greit å vite litt mer om hva du ser for deg - hvor ofte og hvor mye tur er lange turer? Hvordan vil en normal hverdag se ut? Hva tenker du om hunder som bjeffer en del? Er det hunder i familien/hos nære venner som den bør komme overens med? Ønsker du en supersosial hund som elsker alle mennesker den treffer, eller vil du ha en hund som er mer opptatt av bare deg? Det er fordeler og ulemper med begge deler

Jepp dessverre et hav av fornektelse... Og for meg er det virkelig drømmerasen, jeg elsker lundehunden mer enn noe annet. De er så kule små hunder som matcher min personlighet hundre prosent. At dette er satt igang er så bra, så kanskje flere mennesker i fremtiden får oppleve den vidunderlige rasen, men da litt sunnere og sterkere både fysisk og mentalt. Jeg kan forstå at det er skremmende når man har hatt rasen hele livet, men så spesielle er ikke lundehunden. Ja de har sine særtrekk, selvfølgelig. Men de er ikke så unik som alle skal ha det til. Og uansett, alle raseentusiaster sier vel det samme, at det er den mest unike rasen som finnes? Hvis du virkelig elsker rasen, så ønsker du det beste for den. Dette er det beste for rasen. Mange av de er jo redd lundehunden skal miste særpreget sitt. Og ja, jeg som har førstegenerasjons krysning kan skrive under på at den hunden er milevis unna en lundehund i væremåte. Han er ikke litt lik engang, jeg antar han mer eller mindre har hentet hele personligheten fra buhunden. Men! Sønnen hans mer eller mindre hundre prosent lundehund personlighetsmessig. Så det tok ikke lange tiden før "særpreget" kom tilbake. Kanskje for raskt? Kanskje vannes det ut for effektivt igjen. Men så er det nå sånn at man må jo begynne en plass. Dette er en start, et forsøk på å se om det kan hjelpe. Og ikke minst så er det en sidepopulasjon, så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan la være bry seg med krysningshundene.

Samme tilbake ❤️ Jeg opplever det samme som deg, jeg er rystet over holdningene folk har til det å være hundeeier. Men det ligger jo dessverre i ordet, vi eier et annet individ (som er en helt annen diskusjon igjen, men det er faktisk noe jeg over årene har begynt å få et skikkelig issue rundt. Den ideen om at jeg eier et annet vesen. Det føles skikkelig ekkelt?). Hundene har niks nada de skulle sagt til hvilket hjem de havner i, hvor mye tur de får, hvor mye mat de får, om de får gjøre som de vil i løpet av en dag. Null rettigheter what so ever. Menneskets beste venn, ja. Kanskje vi skal prøve være litt mer hundens beste venn også da. Dette bestevenn-greiene går begge veier. Og jeg kan skrive under på at jeg holder ikke vennene mine nede ved tvang til de gir opp Ja hva er dette kontrollbehovet egentlig? Jeg klarer ikke forstå det.. Jeg får ofte høre "hvordan orker du ha hund med sep.angst, jeg hadde aldri klart det". Ok? Hva er alternativet? Det finnes ikke noen andre alternativer enn at jeg har han, eller hinter folk til avliving/omplassering/whatever? Jeg har kjøpt han, min hund = mitt ansvar fra den dagen jeg fikk han og til han, forhåpentligvis eldgammel, sovner inn. Igjen denne forestillingen om at det er en gjenstand du bare kan kaste fra deg når den ikke ble helt som du hadde tenkt Han lever kanskje 12-15 år. Jeg kan avse det av livet mitt liksom. Til gjengjeld får jeg så mye tilbake fra han, så det er liksom verdt det uansett om livet har sine begrensninger så lenge vi har han. Ble litt avsporing dette da... Men ja, dette er noe som frustrerer meg så voldsomt. Hunder er levende, pustende vesen som fortjener like mye respekt som en selv.

Jeg bruker Lightroom og Photoshop når jeg tar bilder. Første runde i Lightroom og så pirke mer i Photoshop. Det er så gøy og jeg ELSKER det

Altså... Uten at jeg er noen ekspert... De fleste hunder vil helst unngå slåsskamp! Det må være lov til å si fra... Det er sånn det funker i en flokk... Det kan se voldsomt ut for oss, men det betyr ikke at det er det (nå snakker jeg selvfølgelig ikke om slåssing, men om evt lyd og tenner). Ikke alltid tispene er noe bedre. Bikkja til svigers, samme rase som mine og like gammel som yngste, har utfall og dominerer mine to når hun er på besøk. De går i bue rundt og ypper overhodet ikke - men de kan fint være i samme stue... De får så klart ikke styre på som de vil, men får beskjed om å legge seg osv... MEN: hvis dere er så anspent som det høres ut vil jeg anbefale dere å vente. Er det noe bikkjene merker så er det nettopp det... Og da blir ikke de mer avslappet ihvertfall. Har dere en ok hundekyndig, avslappet person som ikke kjenner noen av bikkjene spesielt godt, som kan slenge seg på sofaen første gang de er løse inne, mens dere ikke er tilstede?

Kameraet (og brukeren min) har ligget i dvale siden jeg mistet Mike. Tok frem kamera for noen dager siden. Får se om jeg får litt gnisten til å ta bilder igjen fremover?

Har endelig fått tid til å se denne (med unntak av paneldebatten). Jeg synes det var en deprimerende konferanse som bare understreket det jeg tenker: ingenting skjer. Mattilsynet og myndighetene tar ikke noe ansvar for å håndheve det lovverket vi har for å hindre avl på, og av, syke dyr. Jeg forstår at NKK ikke gjør mer, for hvordan skal de regulere noe som ikke en gang øverste myndigheter anerkjenner som lovbrudd? Jeg er enig med NKK-representanten i at alle har sine roller, og NKK har ingen reell makt når verken myndigheter eller raseentusiastene er med på laget. Uansett hva NKK gjør eller ikke gjør, vil avlen på disse deformerte og syke hundene fortsette. Valget NKK har er egentlig bare om avlen skal skje i mer organiserte former eller ikke. Det er opprørende å tenke på at det finnes så mange som enda oppdretter og kjøper hunder som ikke har de mest grunnleggende funksjonene i behold. Jeg lurer oppriktig på hvordan folk ikke klarer å se hvor syke og hemmet hundene deres er av sin egen anatomi, det er snakk om helt åpenbare, graverende avvik som vi kan se og høre. Vet de ikke hvordan en funksjonsfrisk hund beveger seg og puster? Jeg lurer også på hvorfor ikke flere stiller spørsmål ved mye annet som framelskes i utstillingsringen og som vi vet medfører risiko for problemer, sykdom eller skader. Hva er det som gjør at man fortsetter å avle på trekk som man ser gir hundene unødvendige problemer? Er det fordi det er mindre åpenbart hvor hemmende det er for hundene når de ikke brukes til noe? Så for å svare på hvor raseavlen er på vei: For mange raser, eller utstillingslinjene av disse, har det allerede gått rett i dass. En god del av de andre rasene er på god vei til samme destinasjon, og jeg ser ikke hvordan disse skal klare å endre kurs. Heldigvis er det fremdeles en del raser, eller brukslinjer, som det enda er liv laga for og som man kan stå for med god samvittighet.

Om utstilling ble brukt som det egentlig var ment for, et verktøy for å evaluere avlen med en kvalitetsbedømmelse av avkom, så hadde det jo vært fint. Men som det er nå er konkurranseaspektet det viktigste, der resultatene i ringen styrer utvkiklingen av rasene, gjerne i form av "mer" (og dermed går man mot ekstreme trekk) og for mange raser har vi fått en todeling av rasene... Jeg synes dyrebeskyttelsen og Odd Vangen hadde mange gode poenger.

Hjelpes for et styr... Jeg har tidligere skrevet om naboen som aldri ble ferdig med å pusse opp, lite visste jeg at det skulle bli mye, mye verre... Jeg bor altså i blokk, og det er leiligheta under meg som har blitt renovert siden starten av mars. Nå begynte det å nærme seg slutten på prosjektet, og naboen hadde elektriker innom for å skru opp litt lamper og diverse. Og da skjer det fatale. Elektriker borer seg inn i mine vannrør... Naboleiligheta ble totalt vannskadet, og alt må rives til grunnen og pusses opp på nytt. Leiligheta under der er moderat vannskadet og en del må rives. Samme med leiligheta under der igjen. Og leiligheta mi er definert som ubeboelig ettersom det er hull i vannrørene mine og jeg dermed ikke har tilgang på vann Forsikringen dekker teoretisk sett alternativ bolig, men prøv å finne sted å bo i Tromsø med hund God sommer!

Det er mange rare råd og tips man kan få av "eksperter" i hundemiljøet (for vi er vel alle eksperter? ? ) F.eks å bruke bur for å roe ned veldige aktive hunder. Hunder skal være så på, og jobbe med maks intensitet i ett par timer i døgnet, og så skal de være usynlig resten av døgnet. Jeg traff ei som skrøt (faktisk!) av at BC hennes på ca 2 år lå i bur over 20 timer i døgnet. Hun sa at han var helt overaktiv, og dette med bur-bruken var det beste tipset hun hadde fått. Jeg spurte om hun syns dette hjalp, og det gjorde det helt klart ifølge henne. Flere ga henne klar melding om at dette var dyremishandling, og da ble hun veldig fornærmet. Ca 1/2 år etter jeg traff henne ble hunden avlivet.