Dette med å dempe egenskaper og instinkter er jo noe vi gjør hele tiden. Med schäferen min har jeg dempet egenskaper som vakt/vokt(og da bjeffing), jaktinstinkt og at hun reagere riktig/slik jeg ønsker i situasjoner hun ellers ville brukt sine iboende egenskaper. Det er jo også det samme man gjør generelt sett med hunder som er løsmunna, man fokuserer på å få de så stille som mulig. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at bare fordi en hund er en varsler, så MÅ den plent varsle på alt og alle? Hvem orker det? Det går fint an å ha "gneldrehundraser" i blokk/leilighet om man bare er forberedt på det. Det er jo gjerne også sånn at hunden etterhvert blir flink på å skille mellom når den trenger å varsle og når den ikke trenger å varsle. Min schäfer varsler som sagt ikke på lyder i oppgangen eller at noen går forbi på veien nede, kun om det faktisk kommer noen på vår dør. Schäfer må vel absolutt kunne sies å være en rase som lett tyr til stemmen.
Har rasen ett trekk man ikke er veldig glad i, så er det jo ikke sånn at man må velge det bort. Man må bare tenke over hvor mye dette betyr for en. Hvis rasen ellers har egenskaper man synes er positive, er det ikke uvanlig å kompromissere. Det har jeg gjort begge gangene jeg valgte rase.