Leaderboard

Så gikk vi fra to og til 3 ❤️ Det kom litt brått på, og vi var egentlig veldig klar på at det ikke ble noe valp i denne omgangen. Men her sitter vi da, med verdens vakreste frøken ❤️ Hils på Pix! Aka Perfect image Poetry in motion, fra @Perfect Image ? Hun er vår fremtidige stjerne, og foreløpig etter et og et halvt døgn hos oss, er jeg så fornøyd. Hun er glad, utforsker, uredd og trygg. Oppfører seg som om hun skulle bodd her hele det korte livet ❤️ Hun knirker som de andre jentene vi har, de går foreløpig overens, Zina, som er eldst er ikke så veldig glad i valper når de er såpass små, men det vil komme seg. De forstår hverandre godt og de respekterer at den andre vil ha rom, plass å ligge i fred. ❤️ Foto er @Perfect Image På bildene er hun 5 uker. ?

Så bra! Ja da høres det ut som det er lurt å trene med mange forskjellige og rare dummys for å generalisere det. Introduser hver dummy før du sender henne på den. Altså få henne til å plukke riktig et par ganger, med den metoden som funker for dere, før du sender henne på den Hvis du har noen å byttelåne dummyer med, gjør det. Bytt ut 3-4 av dine, med en treningsvenn sine for et par treningsøkter! De er rare disse hundene altså!

Denne problemstillingen vil avhenge veldig av hunden, det er vanskelig å si noe om det er liv laga for en hund man aldri har sett selv. Det høres ut som det er utageringsproblematikken som er hovedproblemet, det og at den ikke fungerer løs i samspill med andre hunder? Dette er jo utfordringer som er størst hos en eier som vil ha et sosialt liv med hund og som bor i et tettbygd strøk. Dersom hunden ellers er greit skrudd sammen i hodet uten andre store redsler og problemer, tenker jeg at det er mulig at den kan leve et ok liv hos noen andre. Det finnes mennesker som har en hverdag som er tilrettelagt for diverse utfordringer, for eksempel at man bor avsides og lever et liv der hunden i liten grad må forholde seg til andre hunder eller mennesker. Dersom jeg bare skulle ha en hund til tur og selskap kunne jeg nok fint tatt over et individ med utageringsproblematikk hvis den ellers fungerte greit i hverdagen. Jeg møter omtrent aldri hunder her jeg bor med mindre jeg oppsøker dem selv og jeg har hatt hund som ikke kunne være løs med andre hunder. En av mine hadde også problemer med utagering, så sånn sett vet jeg hva jeg ville gått til. Jeg tenker at hunden åpenbart må bort fra nåværende eier. Eier har helt legitime ønsker til en hund og denne hunden vil dessverre aldri fungere til det hun vil. Å vurderer omplassering eller avliving er helt forståelig. Som sagt tidligere, forutsatt at det bare er utageringen som er greia med den, vil det ikke skade å annonsere den med beskrivelse av problemet. Man ser jo ganske kjapt hvem som virker å ha et rasjonelt forhold til problemet og om de har riktige forutsetninger når det gjelder bosted, erfaring med hund og øvrig liv.

Hadde dette vært min hund så hadde den blitt avlivet. Den har det jo åpenbart ikke bra psykisk.

To innlegg her da, men i mitt forsvar: den forrige valpen var eksen sin. Nå blir det ENDELIG min egen, og en tervhann hentes i november! Etter uendelig mye grubling og avlyste planer i flere år (ja no joke), er jeg endelig klar for valp! 1 måneds ventetid! Hvordan overleve?

Nye, aktive medlemmer hadde hatt mye å bidra med her inne, ja. Håper dette er noe som rettes opp i raskt. Samtidig tenker jeg også at vi som etter flere år enda henger her har et ansvar for å holde liv i forumet. Jo flere som oppretter tråder, svarer i andres tråder, skriver litt i AN-tråden og deler bilder i ulike tråder, jo mer aktivitet blir det her inne.

Ååå, så fin ? Lykke til med valpen! Håper du oppdaterer oss ofte!

Vært på 12-ukers kontroll, og Ærke var kjempe flink! Må tilbake i morgen for røntgen av den høyre framlabben hans. Den har blitt verre, og veterinæren vil ha bilder for konsultasjoner med andre. Utenom det var alt topp?

Gratulerer så utrolig gøy. Kjempestas å nå målene sine.

De er nå morsomme disse dyra våre Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også... Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp igjen. Den store bøygen jeg så for meg med å få henne til å plukke opp dummy som ikke er kastet eller lagt et stykke ut viste seg å løsne bare på et par økter. Lekte det i prinsippet fram - inviterte nærmest til dragkamp med den, lavere og lavere og til slutt på bakken. Så et par økter til så så det plutselig ut som det gikk opp et lys for henne angående hvor hun skal gripe. Stor lettelse! Det hele måtte selvsagt feires med noen feltsøk. Endelig i gang igjen! Den gang ei... Hun slurvet fremdeles. 5 av 6 dummyer kom litt på snei eller direkte dårlig. Bare en gjorde hun perfekt. Prøvde på nytt igjen. Samme greia. Jeg mener nøyaktig samme greia. Ikke bare 5 av 6, men det var den samme dummyen hun leverte perfekt. Var det tilfeldig mon tro? En gang til, samme resultat. Og enda en gang. Det var veldig rart syntes jeg helt til jeg kom på hvilken dummy vi hadde trent grep med! Det var jo nøyaktig den samme røde, nye som hun grep perfekt! Det er virkelig fascinerende hvordan hjernen fungerer på disse dyrene altså. På en måte virker det jo litt teit at hun ikke umiddelbart generaliserte. Dummy er dummy, skulle man tro! På en annen måte er det jo utrolig "lydig" at hun gjør nøyaktig som hun har lært! Det minner meg litt om første feltsøk i klubben. Jeg var helt sikker på at det kom til å gå fint. Hun kunne jo det - gjort det perfekt mange, mange ganger. Hun løp og løp og sprang forbi alt. Jeg så at hun registrerte dem, men ikke snakk om at hun skulle apportere. Løsningen var rett og slett at hun lette etter sine egne dummyer, men de lå jo ikke der ute! De vi hadde trent med hjemme i sikkert 1 år. Det ordnet seg veldig greit etterhvert det altså, og nå er det bare å begynne å trene grep med masse forskjellige dummyer også.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1314177-hundesonen/ Er vel ikke dumt med flere medlemmer