Leaderboard

Bonita er i så strålende form for tiden ❤ Etter bytte av fór til Acana og Vom og hundemat formelig stråler hun. Og jeg er så stolt over meg selv. Endret kosthold og er på 3T minst 2 ganger i uka. Var spesielt morro å faktisk øke litt på kgmotstand på apparatene iforhold til sist gang. Men nå er jeg helt gelé overalt.

Akkurat nå har jeg fått vite at det er bekreftet valper på ultralyd, så nå er valpedrømmen litt mer virkelig

I natt våknet jeg i tretiden, og gikk ned i første etasje. Fetter leet knapt på et øyelokk, og purket videre i sengen. Det ble derimot andre boller da han hørte at jeg gikk inn på kjøkkenet og åpnet kjøleskapet. Da styrtet han ned trappen gitt. Han ble noe skuffet da han så at jeg kun hadde tatt ut en flaske vann da. #matvrak

Drar opp denne tråden jeg ? Dexter koser seg som innekanin nå i vinter, og får være ute og boltre seg på verandaen når tempen tillater det Jeg leter fremdeles etter den perfekte samboeren til han, men nå skal jeg ikke forhaste meg og ta det veldig med ro ? Jeg må rett og slett anskaffe en som har fått opplevd litt, blitt sosialisert og fått opplevd miljøforandringer. Ikke bare sittet i ett bur, da blir det plutselig veldig stor omveltning å komme hit med 3 hunder i tillegg til at verden blir veldig stor ellers også. Skulle veldig gjerne ha klonet Dexter, og synes det er synd du @Ganzie har trappet ned ?

Nydelig episode i går !

Skal vi bytte hund? Denne her begynner å bråke med pipeleker kl 06 om morgenen

Takk! Og ja, jeg følger henne allerede Nja, jeg er litt uenig. Tror det har mye med hva man er vant med og hva man har gjort mest. Jeg har alltid tegnet dyr fordi mennesker ikke har interessert meg overhode. Men nå de siste to årene så har fascinasjonen blitt litt større og da har jeg også måttet øve mye. Om man bare tegner mennesker så er jo dyr også plutselig rart å gå over på, om du skjønner? og angående farger og akvarell, det er "min greie" når jeg gjør ordentlig tegninger. Det er så gøy De bildene jeg har lagt ut nå er mest øvelse og testing, mens dette er sånn stil jeg egentlig gjør mest:

Det er vanskelig å gi råd om sånt da det er veldig individuelt hva man syns er problematisk og ikke med hund. Men jeg er i hvert fall glad jeg ikke hadde hund før i slutten av 20-årene. Det hadde begrenset livet mitt alt for mye og jeg hadde gått glipp av en del sosialt. Nå gikk jeg et studie der man hadde undervisning 6 timer hver dag pluss ofte gruppearbeid på kvelden. De dagene med kortere dag var det gjerne noe sosialt etter skolen. På noen typer studier er man mye hjemme og det er enklere å ha hund eller valp. Men da jobber man gjerne mer ved siden av studiene. Så det kan være lurt å finne ut av hva slags studier og jobb du ser for deg noen år fremover, men man får gjerne færre muligheter når man hund og da må du se om det er verdt det for deg

Jeg vet ikke om jeg fikk helt tak i problemet. Det viktigste ser ut til å være å avklare jobbsituasjon/studier etc. de neste årene. Da mest med tanke på alenetid. Det er litt mer krevende å få ting til å gå opp med valp, som på flere måter trenger mer tilrettelegging enn en stor hund. Folk jobber jo selv om man har hund, så det meste går vel på hvordan jobbsituasjonen og hverdagen ser ut og om dette går opp med valp/hund generelt. Ellers tenker jeg at alle i husholdningen bør være sånn noenlunde positiv til hund. De skal jo også omgås den. I tillegg til å avklare ansvarsområder. Det er ikke noe problem å ta all jobben selv, men de andre bør som et minimum synes det er ok at den bor der. I tillegg til å være inneforstått at det er litt ekstra styrete i akkurat valpetiden. Ut over det, så tenker jeg som så at hvis man vil, og vet hva det innebærer å ha hund, så ordner det seg. Jeg synes ikke hundeholdet mitt begrenser seg i særlig stor grad. Noen ganger hadde det vært deilig å kunne ta en spontanferie eller være lenge ute på byen, men det er så sjeldent at det er et helt ok offer. Det er ikke noe problem å få til verken med sene kvelder ute eller ferier om man legger inn litt planlegging i forkant.

Jeg har aldrr hatt hund sammen med noen. Jeg har hatt samboere som har hatt egne hunder og ikke egne hunder, og jeg har hatt mine hele tiden. Har aldri vært et problem i forholdet. Men med mine og dine hunder har man jo alltid sluppet konflikter knyttet til hvem sin tur der er nå, hvem som gjør mest eller minst, hvordan man skal oppdra og ikke osv, og selvsagt alt er avklart, ingen forventning til eller formening om at typen burde gå tur med mine hunder =ingen irritasjon om han ikke gjør det. Eier man sammen kan det jo bli litt mer turbulent alt ettersom. Og for de som ikke har vært hundemennesker så har de uansett ikke blitt pålagt noen stor byrde av mitt hundehold. De må tåle at det går med noen timer til tur og trening og at hund er noe fokus i både hverdag, helg og noen ferier(samt at de er i hus). Det kommer med på lasset med meg det, for jeg skal ha hund, så det må de bare tåle. Jeg er ikke spesielt utsvevende mtp festing, sosiale sammenkomster eller andre slike aktiviteter uansett så det hadde nok ikke vært så stor forskjell på det punktet heller for min del med eller uten hund. Og prinsippielt sett så kan jeg ikke si at jeg synes det er noe som burde være problematisk i et forhold enten en viss tid og fokus må brukes på bikkjer, barn, jobb eller andre hobbyer. Sånn er det å dele liv med de fleste tror jeg og vi er forskjellige. Greit at min type feks liker å sløve halve dagen i senga eller prioritere annerledes enn meg, greit om de ikke vil ta noe ansvar direkte for hundeholdet eller interessen min, men de må faktisk tåle at jeg står opp å gjør noe annet enn dem da. Samme hva det er. Det er det jeg liker/trives med. Også passer jeg på å ikke ta styring over all ferie etc, jeg setter ikke bort hundene mer enn nødvendig, men gjør selvfølgelig det om det er stemning for en ferietur uten hund eller noe. Og hundene må selvsagt tåle noen kvelder alene for at vi skal kunne ha en date eller bytur eller hva som helst vi har lyst til å gjøre sammen som ikke lar seg kombinere med hund. I huset er det gjort lite endringer. Har matskål og vannskål fremme, noe utstyr i gangen og evt en grind eller et bur stående i perioder om det skulle være nødvendig(og hvorvidt det er bur eller grind kommer jo litt an på hunden, noen hopper over grind feks) og utforming og muligheter mtp romløsning. Hår og støvsuging er vell den største endringen som følger med mange hunder ? har igrunn aldri valpesikret noe spesielt heller utover å holde det veldig enkelt hjemme en stund, dvs minst mulig ting/leker/sko etc der hunden får tak i det. Lukke dører av samme årsak om det er noen fristende rom som ikke er like ribbet som der vi oppholder oss mest. Tar vekk gulvteppe i starten for å unngå tiss på de. Men ellers er ledninger, møbler, listverk, gulvtepper(når hunden får litt kontroll på blæra) m.m. akkurat som ellers, med mindre jeg får grunn til å endre på det? Hverdagen med hund trives jeg i, selv om det er stunder hvor man kanskje ikke det like lyst på det? men dette er som regel sporadiske og forbigående stunder. Og aldri noe i nærheten av å tenke at jeg ikke vil ha hund. Hund har meg så mye mer enn det tar, alt i alt. Så definitivt verdt det. Synes sjeldent problemet er at hundeholdet er i veien, det går opp fint igrunn, selv om det noen ganger kan være litt stress med feks å ha den turen man må ta. Når.man skal noe etter jobb, eller noe som starter i rett tid på helg, som hunden ikke kan være med på så må man bruke en del mer tid å krefter på å gjøre sånt der andre bare kan svippe hjem å skifte og spise litt eller stå opp og bruke god tid på alt det andre der måtte ønske. Og dårlig samvittighet fra tid til annen pga litt for mye alenetid en dag eller litt for rolige perioder hvor man ikke kan eller orker å gi så mye som man selv kanskje føler man burde. Det meste av evt utfordringer har løsninger,.spm er jo hvor mye man vil det, hvilken krets man har rundt seg(feks ifht pass av hund eller hvor velkommen hunden er til å bli med rundt på besøk osv). Og du og samboer ble avklare ansvarsområder hvor mye vil han dette? Er det din hund eller er det deres hund? Vil han ha hunden om du blir borte i perioder? Har dere andre som kan passe evt lengre perioder ved behov? Evt hvor mye kan man ta seg råd til ifht å kjøpe hundepass enten det er pga jobb, reise, travel hverdag eller hva?

Med forbehold om at jeg ikke helt fikk taket på alt du skrev ... Jeg bruker å si at om man har nok lyst på hund, så ordner det meste seg. Da regner jeg med at man har tenkt i gjennom hva det betyr å ha hund, hva man må ofre og at man ser at det er overveiende sannsynlig at framtidig jobb/skole er mulig å kombinere med det å ha hund - også om man plutselig er alene. Størrelse på leilighet betyr ingenting. Disse sonene forsto jeg ikke helt ... deler dere leilighet med mor? Og er hun i så fall allergisk? Uansett, så ordner jo det seg dersom du mener soner løser problemet ... En hund vil selvsagt påvirke forholdet med kjæresten og ta noe fokus bort fra alenetiden dere har. Nå og om 2, 3 eller 5 år ... det kommer man ikke unna. Spesielt det første året eller to, men det vil jo hele tiden være en ekstra firbent krabat som vil kreve sitt. Men det gir jo også rom for felles opplevelser, mestring, en å ha omsorg for og være glad i sammen ... (formodentlig). Så det problemet ser jeg ikke i det hele tatt. Det er jo det som er å ha hund - den vil alltid påvirke familien. Det eneste jeg ser som et mulig problem er om du ikke vet nok om framtiden til å vite om det er mulig å ta vare på hund. At du ikke jobber 14-dagersturnus på båt feks. Og at du har en plan dersom studiene inneholder lange utenbys praksisperioder. Og så må du være bevisst på at det vil kunne begrense studentsosiale aktiviteter. Jeg har ikke gjort noe permanent i leiligheta annet enn å sette fram matskåler og seng. Noen dører lukkes (bad, soverom), men ellers gjør hun som hun vil. Jeg valpesikret leiligheta til jeg så det var «trygt» - dvs sørget for at ledninger ikke var løse og så brukte jeg en hattehylle som skostativ noen måneder. I hverdagen er det mye hund. Dette er selvsagt litt raseavhengig og en del avhengig av andre valg jeg har tatt i «oppdragelsen». Foruten de par timene med tur/trening daglig så er hun med på alt. Overalt. Ikke at jeg gjør så forferdelig mye, men når det skjer noe ... Det har ført til at en del sosiale muligheter har åpnet/forbedret seg, mens andre har blitt dårligere. Det blir jo slik at folk som forventer at hunden skal ligge i bilen og vente mens jeg er på besøk i timesvis ... vel, det har blitt smått med besøk til slike etterhvert. Det virker som om enkelte tror verdien på de dyrebare husene/leilighetene vil bli fullstendig ødelagt om man slipper en hund innenfor husets fire vegger ... Om folk er redde og/eller allergiske så er jo begrunnelsen bedre, men resultatet blir litt det samme dessverre. Selv om jeg nok prøver litt ekstra å få det til.

Hva er problemet??? siden du spør så.svarer jeg, sånn ut fra mine ønsker og prioriteringer både før og nå så høre jeg igrunn ingen negative/problematiske områder i det du skriver? Med mindre det er noe jeg misser i mellom linjene her? Men jeg skjønner hvor du vil med noe av det iallefall, og svaret der er vell dessverre bare at det må du kjenne på selv. Det handler jo hovedsaklig om ønsker og prioriteringer. For noen er det viktig å feste, reise, jobbe, sove etc, og sånn sett passer kanskje ikke hund inn. Mens for andre er ikke det noe tema og alle "offer" man evt må gjøre for hunden virker kanskje ikke som noe tap. Kanskje er man ikke en type som hadde gjort slike ting uansett eller kanskje er hund så viktig at alt annet blir uviktig. Det er jo og forskjellig hvor stort nettverk man har rundt seg av folk som kan og vil passe hund osv også, noe som kan være avgjørende for noen. Samt økonomi til en viss grad selvsagt. Edit: de fleste må vell jobbe, men mente altså jobb som ikke (så lett) lar seg kombinere med hund. Mye jobb, karierebygging, off-shore, utenlandstjeneste, en del reisejobber etc.

Jeg tenker at når fremtiden er såppas usikker så er det bedre å vente til du er ute, ting har stabilisert seg litt, og du vet noenlunde hvordan framtiden ser ut ihvertfall de neste par årene, som er den mest krevende tiden med hund. Ting kan selvfølgelig fortsatt skje, men hund er faktisk en ganske stor endring i hverdagen for folk flest. Og om du skal jobbe fulltid vil det også kreve sitt med hund i tillegg, jeg vil mene at det nesten er enklere for en student med litt mer fleksibel tid, selv om man da må ofre en del studentaktiviteter.

Noen eksempler bare for de som lurer på hva slags bilder jeg tar Her en del sonenhunder Gleder meg til våren og flere farger

Vi er i gang med muskelbygging. Det og trekke har Liste syns vært gøy så det og trekke på ski blei hellet kkke noe problem ♡ halen går i ett hele tia

Skjønner? min konklusjon etter snart 3 års trening på usikkerheten, så vil den ikke bli noe bedre. Hun har blitt mye bedre med mennesker, men der stoppet også fremgangen. Jeg har forsont meg med at det bare er sånn hun er, og at det er vi som må tilpasse oss henne og ikke omvendt. At situasjonen i barnehagen kan gjøre henne stresset er jeg helt med på og det er vel heller ikke usannsynlig at det er tilfellet.

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

Da har ad bildene kommer å. 0. Liste er helt fri ♡

Da begynner helse resultater og tikke inn. HD: B Rygg: Fri Skulder : Fri Ad har enda ikke kommet øyne er fri som valp men skal Øyelyses som voksen

Her tenker jeg at selv med masse trening så blir dette sannsynligvis aldri en trygg hund. Jeg synes heller ikke at dere skal tenke at dere kanskje «mislykkes». Det er ikke deres feil at valpen deres er slik. Her er det en uheldig genetisk pakke som ligger i bunnen, og ikke noe dere har gjort feil. Jeg ville levert valpen tilbake til oppdretter.

Tegnegleden er for meg utrolig givende. Ekstra mye når andre gleder seg over tegnearbeidet mitt. Jeg er så heldig å få tegne mange forskjellige motiv på bestilling, men det jeg liker absolutt best å tegne er nettopp HUNDER

Cæsar, den 9 år gamme tibben til bestemor døde i dag ? Han var hos veterinær for bare noen dager siden etter å ha falt om noen sekunder, men de sendte han hjem etter en urinprøve som ikke viste noe galt. Han hadde oppført seg helt normalt på tur og ellers, men da besta våkna etter ettermiddagsduppen så var han død. Jeg har så vondt av henne nå, hun var så knytta til han og han ga henne mye selskap. Dette blir tungt for henne altså ☹