Leaderboard

I dag gikk turen til en nedlagt jernbanelinje ikke så veldig langt fra der vi bor. Selv om det var litt trafikk der i dag siden det er søndag, så er det såpass oversiktelig at det går veldig greit. Kjekt med litt nye steder å ta bilder, selv om det er vanskelige forhold for tiden. Mitt lyssterke 50mm har tatt kvelden, så da får man bruke det man har og bruke bilderedigering for alle penga etterpå I går ble forresten Cyan 8 mnd! Hun har fått mye voksne trekk, men oppførsel og når hun beveger seg vitner mye om valp/unghund enda Vi gikk først en liten tur sammen med en av Cyans beste venner, border collien Skip Deretter fikk whipsene en tur alene Så en runde med Cyan igjen, siden den forrige var litt kort og for det meste var i bånd

Hun er redd fisene sine som lager lyd. Kjappe seg bort fra faren, og ligger å "skulker" på åstedet..

Hun er så ufattelig søt assa.

Jeg har brukt sidene for andre attestasjoner ganske lenge på Hampus, , og et par reiser på Gåttfred. Sjekket hos Mattilsynet, fikk beskjed om at det var ok. Dette var i den tiden de nye passene kom, og det var problemer med å skaffe pass, mulig Mattilsynet mener noe annet nå. Når vi begynte å reise jevnlig til Spania, ble siden for helsetest i forkant av flyreiser fort brukt opp. Så i sommer måte jeg bare skaffe nye pass til alle 3, da de krever at dette skal fylles ut for å vise at hunden er skikket til å fly. Ellers hadde jeg nok bare fortsatt å bruke sidene for andre attestasjoner

Kunne skrevet en hel bok om Gnagsårets særheter. Hans kryptonitt er tepper. Hvis han maser og jeg ikke er i humør, er det bare å hive på ham et teppe, da slukner han momentant. Hver kveld når han skal legge seg for kvelden må han ha teppe over seg. Hvis han klarer å surre seg ut av teppet i løpet av natta og ikke får det skikkelig over seg igjen, kommer han og vekker noen. Holder det gående til noen gidder å stå opp for å bre over ham. Han er en sofistikert herre som bare spiser sunn mat, kake og kaffebrød. Lukter ikke en gang på potetgull, godteri eller junk. Han er også veldig glad i å sole seg. Hvis det er en smal sprekk mellom gardinene som slipper en smal stripe solskinn inn i huset, er det der du finner ham. Hvis sprekken er for smal til at han får hele seg i solen, kan han ligge og sutre misfornøyd med seg selv.

Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?

Ikke min, ikke født i 2018, men jeg er "tante" og venninna mi overtok henne i 2018 så hun teller som årets valp for meg. Hun er ikke 2 enda da, så neeeeesten valp. Hils på lille Hailey. Søt liten korthåret Chihuahua tispe. Utrolig godt gemytt, og så og si ikke lyd i henne. Hun har helfrelst meg på chihuahua, de var min guilty pleasure rase fra før, og om jeg kan få en som henne så er jeg solgt altså. Fineste lille maskoten.

Jeg har ikke tenkt på å legge ut flere. Det var bra tips! Med forrige så lagde jeg en "vei" med sperringer så hun måtte rygge inn og tråkke på den, men merket at det funket dårlig på han her. Litt ekkelt å bli presset inn mellom ting, hilsen lille grå. Tror jeg skal klare å få tak i Fitbone gjennom jobben, og da blir det en del billigere, så jeg tror nesten at lille skal få det til jul

Når man skal over landegrenser skal de inn i passet, og det må signeres og stemples av veterinær

Ser ut som man skal kjøpe nytt da. Med mindre man kan begynne å fylle ut under "annet". https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/veileder_for_utfylling_av_kjaeledyrpass.22741/binary/Veileder for utfylling av kjæledyrpass

Forrige hannhunden her ble kjemisk kastrert pga forstørret prostata, merket ingen bivirkninger på han, han hadde endel redsler fra før, men de merket jeg heller ikke noen forverring av selvom han var kjemisk kastrert, men han var vel rundt 8-9år gammel da det ble satt første gangen da.

SUPERTILBUD! Julenissen Miriel vil gi alle kunder en super førjulegave! Fraktfritt PLUSS 20% rabatt på hele nettbutikken ved bruk av koden Advent. Tilbudet gjelder kun til og med søndag 16.12, så løp og kjøp på www.stinashundemoro.com.

Nå begynner vi å snakke om balanse Supert! @Lunatic jeg har også ei som sliter med det- ja- ikke usikkerhet på ting, men hun bruker ikke hodet, bare raser frem uten å få med seg hva hun blir belønnet for. Men hva om du begynner med noe lavt og stabilt- som f.eks en stor bok- gjerne flere som du kan legge litt strategisk plassert så sannsynligheten er stor for at hun treffer en av de med en bakfot?

Her er lista lang Den ene jobber i politiet og er veldig opptatt av å opptre korrekt, det eneste rare han gør er å gni seg som en katt, han er ikke noe glad i å bli klappet i hodet men han skal gni seg langs klappehånden fra hjørnetanna og helt bak til halen. . Den andre gjør mye , ikke så mye rart kanskje men vi ler mye allikevel Når jeg kommer hjem fra jobb tar hun førtielleve runder i huset og eller hagen ( etter årstid og åpen dør ) med sko. Vi bytter godbit mot sko men da løper hun først avgårde og legger sko i samlingen sin ( ute om sommeren) før hun kommer tilbake for godbiten. Vinn-vinn for henne som ikke blir av med noe I mellomtiden sitter da politihunden i givakt i sengen sin for å bli klappet først. Han setter seg der når han hører jeg kommer De prøver å lure hverandre med å løpe til døra og bjeffe om bare èn har noe , når den med spislig også løper til døra for å bjeffe bytter det spislige eier selvsagt. De løper også ut eller til stuedøra for å bjeffe hvorpå de spurter til kjøleskapet feilslått trening . Når det er noe hun vil klorer hun hardt, som en katt med skikkelig klør, gjelder som regel mat eller peisen - at noen må tenne på.. Hun teller Om menneskene sitter nede i stua går hun ned og teller for å se at alle sitter der før hun går opp og raider kjøkkenbenken :/ Går alltid sist og legger seg , etter at lyset er slukket og hun har telt at alle har gått alle har gått så raider hun kjøkkenbenken Hun stjeler alt alltid og raskeste veien er alltid en rett linje uansett om det innebærer over stuebordet . Hun drar ut 2 meter torky fra holderen på veggen over kjøkkenbenken og stjeler frukt for den andre hunden for det liker hun ikke selv men det gjør han... En dag banket det på ytterdøra , jeg åpnet og der stod hunden med tørrfisken sin . Hvordan hun hadde kommet seg ut av hagen er fremdeles et mysterium men hun hadde heldigvis vett til å banke på rett hus Så det går stort sett på sånne ting , ikke sånne søte kosepåfunn , hun er nok ei sånn jente som kaster stein , stjeler i butikken og går med capsen bak frem . Eneste hun gjør som er litt søtt er at hun klapper seg selv på hender som henger rett ned. De henger som regel i borzoihodehøyde . Også bråker hun noe fryktelig når hun skal legge seg ( til sist etter at alle andre har gått opp og lyset har vært av så hun kan raide kjøkkenbenken) , hannen ligger på gulvet og hun må forbi ham for å komme til sin seng. Da må hun ha lys for å se hvor hun går. Ergo man slår i døra, hardt så noen våkner og kan lyse for henne. Sånn går no dagan med borzoi

For en tid tilbake var jeg og tok bilder av disse to sjarmerende små ^^ Spesielt den ene var veldig kontaktsøkende og syntes det var helt greit å være fotomodell. De hadde også øvd på å gå med pyntehalsbånd, slik at vi kunne få tatt noen julebilder av de På mandag var jeg og besøkte denne frøkna. Hun synes mennesker er ganske skummelt, men har kommet seg veldig! Etter litt bestikkelser med godbiter og tålmodighet, så fikk jeg klappe henne til slutt. Da jeg kom, så fikk jeg noen advarende slag med labben om jeg kom for nær, så det var veldig kjekt å greie å vinne litt tillit. Jeg bruker alltid litt tid på å prøve å bli kjent med katten, spesielt om de er redde, før jeg tar bilder. Er det litt tryggere på meg, så unngår jeg at de ser så redde ut på bildene. Overraskende nok er det ikke så mange av de som bryr seg om selve kameraet.

Mira har til tider en haug med spesielle og herlige grimaser. Det hender seg de er litt skumle egentlig. Under lek med andre hunder blir det ofte noen blinkskudd! Legg gjerne ved bilder av din hund med grimaser og merkelige uttrykk, for jeg har hvertfall ingenting i mot å få trimmet magemusklene

Litt halvdårlige mobilbilder fra den siste tiden her hjemme. Jeg synes det er litt koselig å deler bilder av livet til dyra, selv om det ikke blir gjennom speilreflekskameraet alltid. Nå som det er så surt og guffent vær mye av tiden, blir kameraet sjeldent med på tur, så da er mobilen min beste venn. Jeg har f.eks. misshandlet litt whippeter, som ikke syntes noe om at vi måtte gå tur i regnet. Jeg kjøpte nye regndekken til dem for en stund siden, men det greide Happy på dag to å rive helt i stykker på et piggtrådgjerde. Så det var i overkant av 500 kr. vel brukt Dekkensesongen er godt i gang, og mens whipsene tar den godt i mot, så er ikke Oscar like begeistret. Cyan fikk for en tid tilbake være med å hilse på et valpekull med kooikervalper som skulle sosialiseres. Det var veldig stas, men litt kjedelig at hun ikke fikk lov til å leke med dem. Selv om hun er veldig snill, er hun også ung, så en labb i fleisen på disse små var ikke helt ønskelig. Vi har også vært ute på tur, det gjør vi hver dag. Vi er så heldig å ha en skog som har et friområde for hund der man kan ha de løse hele året. Det er ikke en typisk hundemark, men et ganske stort område hvor man faktisk GÅR tur. Den runden vi pleier å ta bruker vi ca. 45 minutter på om vi ikke stopper opp og finner på noe sprell. Cyan har lært å hoppe opp på steiner, og nå tilbyr hun dette av seg selv nesten hver gang vi går der. Alt for mat! Vi har ikke hatt det så veldig kaldt her på vestlandet enda, men vi fikk smake litt på frosten for en tid tilbake i det minste. Hvitt er hvitt! Vi har også gått en båndtur med flere andre hunder. Det er litt kjedelig synes Cyan, for det var jo så mange potensielle lekekamerater! Og med en del luft mellom ørene, ser jeg at dette er noe det er behov for å gjøre av og til Ellers blir det en del innekos, noe som er whipsene sin spesialitet! Fang er fang, samme hvilken vei det er, eller hvor god plass det er. Tidligere i uken fikk alle oppdatert sine vaksiner. Noen fikk litt før tiden sånn at vi kunne få alle på samme runden. Jeg synes det er greit å få ta alle på en gang. Blitz elsker dyrlegen, og synes det er helt greit å være først. Happy synes dyrlege er helt ok, og hun er veldig trygg og fin på veterinæren så hun tar det veldig fint, så lenge hun får komme til en dyrlege hun kjenner. Oscar synes hele dyrlegeopplegget kan ta seg en bolle. Cyan er lykkelig som alltid. Bare hun får mat kan du gjøre hva som helst Vi har også vært på strandtur denne uken Det er ikke bare Cyan som trenger å trene litt på å bare gå i bånd. Hundene har en border collie venn, som har fått ganske så store forventninger til hunder han kjenner og vil bare leke, så vi skal gå litt båndtur framover for å endre disse forventningene. Whippetene er spesielt vanskelige, fordi de løøøøøper og det er SÅ gøy å løpe etter! Happy gjør det ikke lettere, ved at hun mener strender til for å løpe på, og kan man ikke løpe løs, så kan man i det minste løpe i båndet og angripe Blitz i frustrasjon over å ikke få løpe løs Så for en BC med lekeforventninger, så gav vi en skikkelig utfordring Noen ganger skrur hjernen seg på hos den impulsive pinnen også, og hun kommer på at mor har jo godbiter, så hun var ikke gale-mattias hele turen. Cyan fikk tur etterpå, der hun fikk gå løs. Kjekt det også. Vi søkte litt etter ball, tryna med hodet først i en ganske dyp bekk og Cyan fikk prøvd seg på svømming for første gang. Jeg tror det blir en stund til hun gjør det flere ganger. Ikke noe gøy å miste balansen og så måtte mamsen komme å redde henne, for hun kom seg ikke opp på land igjen Hun synes også bølgene er litt ekle. Sykt teit at vannet bråker sånn og kommer for å gjøre henne våt på beina mot hennes vilje nemlig. Derfor ser hun litt bekymra ut, hun liker ikke å sitte med ryggen til det uberegnelige havet

Dette blir litt sånn; alle kunne tatt den, hvis-at-om-ikke dersom .. Derfor er det gjerne vanskelig å finne hjem til mange også, for alle ville, men ingen kunne

Her er valpen blitt stor og syv måneder! Han setter tydelig veldig pris på kulda, jeg deler ikke helt entusiasmen like dum og deilig som før

Samboer importerer en cattledog, til/igjennom gården til å jobbe med på kveg. Lille Fiery (evnt Fyrig ikke bestemt oss.)

I går møtte vi en venninne på en fotballbane for å ta noen bilder av henne og hunden hennes. Da måtte jeg jo ta noen bilder av dyra her også! Endelig fikk jeg et brukbart ståbilde av Cyan. Det har jeg hatt lyst til lenge, men hun flytter bare beina tilbake etter at jeg har flytta på de Så denne gangen fikk jeg venninna mi til å holde leken foran henne (da står hun i frys) og da kom hun ikke på å flytte beina sine ut av posisjon igjen Konsetryne: fikk dekk fra sitt på avstand, da forventer man belønning! Og så whipsene da ^^ De får løpe rundt og gjøre sin egen greie med lekene til Cyan Blitz, med ørene som aldri ble slik de skulle

Cyan har vært en litt hard nøtt for meg å knekke treningsmessig. Vi har fra dag en slitt med at hun lett blir frustrert i trening, og da kommer det lyd og biting. Så jeg har prøvd så langt jeg kan å jobbe mot feilfri innlæring, noe som ikke er så lett da jeg er vant med hunder som tåler å ventes ut og tåler litt feiling. Det gjør ikke Cyan! Jeg har ikke lyst til at Cyan skal forbinde trening med at hun blir frustrert, så det å snu hodet om og jobbe på en måte som funker for henne har ikke alltid vært lett og det har ført til en hel del frustrasjon hos meg også. Sakte meg sikkert har vi lært hverandre å kjenne gjennom trening og det går stadig bedre! Vi har enda et stykke igjen å gå, men har stor tro på at vi kommer dit med tiden! Innlæring av nye ting har derfor vært en utfordring, spesielt siden jeg jobber med at atferd skal tilbys frivillig. Hun er en hund som lærer veldig fort, om man bare greier å tilrettelegge treningen etter hennes premisser. Det har gitt resultater. Her er noen utfordringer vi har greid å jobbe med: Håndtarget: Det er ca. noe av det enkleste man kan lære hunder, jeg ble derfor ganske overrasket over hvor vanskelig det skulle være å lære Cyan dette. Hun skulle bare bite. Ingen av tipsene i boken fungerte på henne. Gjennom å endre framgangsmåte fikk vi fram både frivillig target uten biting OG frystarget i hånd. Hurra! Komme tilbake med leke: Dette har vært en skikkelig utfordring! Cyan har ressursforsvar og det har gjort det spesielt utfordrende å trene på. Nå får jeg avlevert kampeleker i hånden! Vi har enda en vei å gå med ball, men med frystarget i hånd i boks, håper jeg at dette kommer om ikke så lenge Høre etter på kommandoer: Dette har vært en utfordring fordi hun ikke hører etter. Hun gjør det hun tror er riktig, og når belønningen uteblir så blir hun frustrert. I dag greide vi å få en økt på å skille mellom sitt og dekk i samme økt. Jippi! Det er så fantastisk deilig når vi når små delmål i treningen og greier å finne en løsning på utfordringer! Såh, det var dagens klissete skrytepost

I dag har vi vært og trent igjen! Vi dro bort en tur til hundeklubben og trente litt der. Deilig å ha muligheten til å trene innendørs i oppvarmet hall når det er kaldt og vått ute. I dag jobbet vi med selvkontroll rundt leke, noe som Cyan synes er fryktelig vanskelig. Hun er veldig impulsiv, så dette er noe vi har stor fokus på. Det blir stadig bedre! Og jeg blir stadig raskere i reaksjonen slik at hun ikke får uttelling for å jukse Vi har jo som nevnt tidligere slitt med at Cyan ikke vil levere tilbake leker som blir kastet. Hun holder seg på såpass avstand at jeg ikke får tak i henne, og smetter unna så fort hun ser hender. Dette har vi jobba utrolig mye med, det har tatt tid å få bygget opp tilliten hennes slik at hun ikke skal være redd for at jeg tar i fra henne noe. I dag fikk vi et skikkelig etterlengtet gjennombrudd! Hun kom bort med leken og jeg fikk ta den! Hurra! Belønning ble selvsagt å få leke med en leke med høyere verdi enn den hun selv hadde

Vi trener og vi trener Ikke så ofte jeg kommer på å filme, men i dag gjorde jeg det. Her jobber vi med baklengs marsj og litt med slalom mellom beina. Ja, og så river vi ned kameraet på slutten, nysgjerrigperen altså Innimellom jobber vi også litt med selvkontroll/impulskontroll, og det blir stadig bedre!

I dag dro jeg og noen venninner ut for å ta litt bilder i flott høstvær. Man må jo nyte de fine fargene som er ute nå om dagen før de forsvinner igjen! Det ble såklart noen hund-og-eier-bilder også. Spesielt for min del, som 99% av tiden står bak kameraet selv I dag ble Cyan 6 mnd. gammel og har blitt en stor og fin jente! Spådommen fra flere var at hun kom til å bli en svær schäfer, heldigvis for meg ser det ut som det ikke stemmer og hun blir en ganske passe stor jente. Vekta viser nå ca. 22 kg. og den voldsomme veksten de første par månedene har bremset kraftig ned. Et forsøk på et oppstillingsbilde, med leke som lokkemiddel og en valp med fortsatt rimelig manglende impulskontroll Det ble sånn: Måtte jo bli litt bilder av whipsene også ^^ Og noen bonusbilder av crazy-borderen Skip

I dag gikk turen til en fotballbane, i hovedsak sånn at whipsene får rast fra seg. Happy har løpetid, så vi kan ikke gå der vi pleier å gå, så da må vi være oppfinnsomme. Jeg elsker å ta bilder av når hundene løper, men ofte blir det jo mye likt. Jeg blir lei og gidder ikke ta så mye bilder. I dag tenkte jeg å gi redigeringen min en oppløft, så jeg lekte meg litt med forskjellige måter å redigere bildene på. I stedet for den standardmåten jeg alltid redigerer på. Ble egentlig ganske fornøyd! Litt finpuss er det igjen, men jeg syntes ikke det ble så verst. Redigerte i litt forskjellige stiler.

I helga har vi vært på vårt første kurs sammen, Cyan og jeg! Det var utrolig kjekt. Kurset het lek og signalkontroll, og tok for seg hvordan man kan få hunden til å skille på diverse signaler i leken. F.eks. signal på å ta leke som ligger ute, bytte mellom to leker jeg presenterer, ta leken hos meg osv. i tillegg til slipp. Vår utfordringer før kursstart var at Cyan synes det er unødvendig å komme tilbake med leker hun vinner, eller som jeg kaster. Spesielt følsom på at jeg strekker hånda ut mot henne når hun har belønningsleker. I tillegg har vi litt utfordringer med at hun sakser mye med bittet og ikke biter seg skikkelig fast i leken. Noe som igjen fører til pene røde merker i huden på mor, når tennene biter rundt det den får fatt i, i vill fart, når hun mister grepet på leken. Litt uheldig at dette kurset kom midt i tannfellingen, det burde jeg ha tenkt på før jeg meldte på, men det gikk nå greit likevel. Vi fant fort ut at lek med ball/kampleker med ball bør vente til hun er ferdig med tannfelling, for blod rant, og både jeg og leken fikk pene røde flekker til odel og eie etter en lekeøkt med ball For ikke søren om mini skal gi seg, selv om det er litt ubehagelig liksom. Hun er alt for tent og engasjert til det. Det gikk bedre når vi gikk over til mykere leker, mindre blod og mindre frustrasjon. Vi fikk jobbet med signalkontroll på både bytte mellom to leker, slipp og å komme tilbake med leker jeg kaster, samt å ha en konfliktfri lek, slik at det er hun som velger å gi i fra seg leken, ikke at jeg tar den fra henne. Hun tar ting så skremmende fort. Skjønte kommandoen for å bytte leke etter at jeg hadde sagt det to-tre ganger og ytterligere to-tre repetisjoner før hun venta med å ta den andre leken til jeg gav signal, selv om jeg holdt den framme. Etter flere måneder med frustrasjon over at hun ikke ville komme tilbake med leken, trengte vi en 5 minuttersøkt på å få henne til å komme tilbake bånn gass med leken jeg kasta, hoppa opp på to og stempla meg i brystet for å avlevere, (jeg ønsker at hun skal hoppe opp og gi meg leken i hendene på sikt), for så å slippe og bli belønnet med leke jeg hadde hos meg. Bare jeg finner den rette motivasjonen, så er hun med, og alt tull og vas vi har gjort de siste par månedene er tydeligvis glemt. Hun er super! Vi har en del finpuss å jobbe med nå etter kurset, men nå har jeg en skikkelig plan og slipper å fomle i mørket. Vi fikk også jobbet med å ha et fast og fult bitt. Hun har hatt en tendens til å ha tynne bitt(biter med fremre del av munnen), noe som gjør at hun fort mister leken og vi kan ikke ha skikkelig drakamp. I tillegg ønsket vi å få forsterket at hun kjemper i mot selv, bruker vekta si på å trekke til seg leken og ha vektforskyvninger bakover. På den måten gjør hun det meste av jobben, jeg trenger egentlig bare å holde i leken. Det er også mer skånsomt for nakken enn at det er jeg som "rister" i leken. At hun trekker skikkelig i mot og har et fult og fast bitt henger samme. Biter hun fult, sitter hun også bedre fast. For å få det til trakk jeg leken oppover mot meg, når hun la vekta si i leken, slapp jeg opp og lot henne vinne litt, før jeg trakk mot meg igjen. Glapp hun leken fikk hun ny sjanse til å få et skikkelig bitt. Dro hun i mot, både fra lufta og på bakken, slapp jeg opp og lot henne vinne. Dro hun skikkelig i mot lot jeg henne vinne hele leken. Det tok hun lynkjapt. Bare i økt to hadde hun kun et tynt bitt, resten faste og gode bitt. De fire siste bildene er tatt av instruktør på kurset, Kate A. Leschbrandt.