Leaderboard

Då har Cira vert hos oss i 2.5 døgn, og eg kan ikkje sei anna enn at det har gått over all forventning! Bilturen frå Drammen og tilbake til Fagernes gikk strålande, kun litt piping dei 5 første minutta, så sov ho resten av vegen. Kun hatt 2 uhell inne, og det var på fredagen. SÅ innmari glad i folk, og springer inn og rundt i ukjente hus for og undersøke alt mulig. Også så roleg som ho er! Berre håpar det varer Natt til lørdag sov ho natta gjennom, men vart vekt av vekkerklokka til sambuar som skulle ut på jakt. Mens i dag våkna ho ikkje før litt over 10, så det kan vi like! Og så sov ho heile den lange bilturen på knappe 5 timar, frå Fagernes og heim, i dag. Dei andre bikkjene har tatt ho i mot som forventa,; dei to grå syns ho er ok, mens Catania syns ho er ekkel. Men ho syns alle kvalpar er ekle, så det reknar eg med går seg til etterkvart som Cira blir større, slik det gjorde med Hera Planen er at sambuar skal ta ho med seg på jobb, men kjenner eg blir litt småstressa sidan han kom på at han skulle til Oslo tre dagar kommande veke. Han har heldigvis bil med kupevarmer (eller noke sånt) som eg kan bruke mens han er vekke, så er jo berre å trykke på ein knapp så ho skal få det varmt og behageleg i bilen i løpet av arbeidsdagane. Men så er jo spørsmålet om eg skal ut og lufte ho fleire gangar, men då kun veldig raskt, eller la ho ligge til eg tek pause og bruke pausen på og lufte og slite ho ut litt. Sånn låg Catania også når ho var lita, så trur det her må vere ein Etnahund greie

Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs

Nå kan julestemningen spres! Her har det vært tur-fri dag, det er ikke ofte. Skoj fikk være med å besøke mamma og var masse ute der. Blaze fikk senere på dagen bli med til ei venninne, så da har begge de to som bryr seg om å henge med meg fått litt action lell Felix har vært sammen med samboer og stortrives med det.

Allergi er vel noe av det som definitivt bør testet? Er det tatt prøver av huden, jeg vet ikke hvor vanlig det er å gjøre det? Men om dere nå har vært to ganger hos denne veterinæren uten funn ville jeg vurdert å få en vurdering et annet sted.

Det ble plutselig grønt altså mugg..

Takk for svar! Ja, jeg sjekker både bakover og utover, så om mor ikke har masse å vise til, så ser jeg hva som ligger i slekta uansett.

For golden: HD/AD, iktyose, progressiv retinal atrofi (PRA), hudproblemer/allergier, mageproblemer/allergier. Så ville jeg sett det som et stort pluss at hunden er mentaltestet. Det vil kunne avdekke brister, og om ikke annet sier det noe om at oppdretter er seriøs. Sjekk spesielt skuddredsel - det er litt merkelig når en «gun dog» avles på som skuddredd. Og det skjer, sannsynligvis siden mange avler med tanke på annen aktivitet enn jakt. Ikkje bra. Ellers: Ja, sjekk resultater fra prøver/konkurranser, men ville ikke sett meg blind på det alene. Om feks moren ikke har rukket allverdens ennå, mens resten av slekta - inkludert far - gjør det bra, så ville jeg ikke tenkt mye på det.

Sånn hadde vi det også i den alderen, tenkte at NÅ begynner det å hund ut av «krapylet» vårt ❤️ Og så bikket han 8 mnd idyllen var over igjen. ?

Jeg ville gått for jaktcocker. Kule hunder med mye driv. Garantert mediumhund i Agility, som er en fordel for hunden. Hadde jeg skulle valgt noe annet enn det jeg har så hadde det blitt en sånn en. Happy go lucky hunder, men noen av de har bein i nesen. Stor variasjon i både pelsmengde og trøkk etter min erfaring. Men aldri møtt en jaktcocker som ikke «funker».

Jeg tviler sterkt på at det blir en ustillingsvariant av retriever. Jeg synes de har mye pels og er tunge, selv når de holdes slanke. I tillegg så er de fleste jeg treffer ganske daffe og kjedelige når de blir voksne, selv om det er litt sprut i den når de er unge. Jeg synes det blir i overkant av lotto med tanke på driv, spesielt når det omtrent er umulig å undersøke oppdrettere når de ikke har noe å vise til på resultatsiden. Toller har jeg inntrykk av er veldig variert, både med bruksegenskaper og gemytt? De jeg har truffet har vært litt tunge å motivere synes jeg. Kan være jeg tar feil der.

Å ikke kunne vise til resultater er ikke det samme som å ikke være brukandes - men såklart, det er mye vanskeligere å vite, definitivt. Det er mye urealisert potensiale blant utstillings/familielaber.

Åh. Jeg må bare si at jeg virkelig begynner å elske denne delen av valpestadiet (min er nå 7 måneder). Jeg har syntes det har vært utrolig slitsomt og intenst frem til nå rundt 6-7 måneder, og nå begynner det endelig å roe seg litt. Valpen vår er nå litt mer harmonisk og rolig. Også er det bare så innmari fint at hun fortsatt er lit «baby» og alltid skal ligge inntil ❤️. Når jeg nå skriver ligger hun mellom føttene mine under kjøkkenbordet og har hodet oppå ene foten. I senga vil hun gjerne ligge helt inntil hodet og brystet mitt, og i sofaen vil hun være lille-skje!

Du postet akkurat mens jeg klikket for å skrive akkurat det samme. Selv er jeg av den mening at standard-retrieverene er brukandes til langt det meste om man er litt nøye på oppdrett og ikke overforer dem. Og jeg ville heller valgt lab enn golden. Hva med toller? De har også litt rusk her og der, men ikke mer enn belgerene for eksempel.

Åh, det var bra du minnet meg på! Jeg ELSKER henne! Følger henne på IG men det har helt gått meg hus forbi. Hun skal jeg nok ta kontakt med ja

Er det noen som vet om en tatovør som er knall på lineart, gjerne i Oslo og omegn? Vurderer veldig, veldig, veldig sterkt en cover up av den ene tatoveringen jeg har ettersom den er litt halvveis i utførelse. Julegave til meg selv

Synes det er mye diller på belger, men ikke nødvendigvis store greier. De fleste lever fint med seg selv og er ikke nødvendigvis noe som krever masse arbeid eller noe, det bare er noen smågreier der lell som kanskje ikke hadde trengt å vært der. Dog kan man komme langt med valg av oppdretter, noen er flinkere enn andre både ifht mentalitet og bruksegenskaper. Jaktgolden, flotte hunder, men når jeg satt og så litt på rasen for noen år siden på vegne av noen andre ble jeg mildt sagt mørkeredd. Det var det dårlig stelt med helsa. Jeg tror ikke jeg fant noen kull hvor ikke størsteparten av kullsøsknene til mor/far hadde et eller annet, veldig mye hd, noe aa, feilstilte øyehår samt allergi (som gjerne ikke står opplyst).. Det var flere tilfeller hvor avlsdyrene vær de eneste i sitt kull som var fri fra hd og blant søsken så spente det seg helt fra c til e.. Kelpie virker det og som det er en del å plukke på både ifht helse og mentalitet. Hjerte, rygg(ltv), sosial usikkerhet/usikkerhet generelt, variabelt med arbeidskapasitet osv. De to siste har jeg ikke så mye greie på. Men, det som slår meg generelt er at det begynner å bli veldig mye på de aller fleste raser. Noen har mye sjukdom, noen sliter veldig mentalt og noen har litt av begge. Også er det noen få raser hvor det virkelig er høy prosentandel som er rammet slik at man nesten ikke kommer unna samme hvor man kjøper eller hvor godt man undersøker og velger oppdretter. Så lenge man styrer unna de verste så tror jeg det øvrige har omtrent lik sannsynlighet for å få et eller annet, så sånn sett så er kanskje ikke helse/mentalitet det man trenger å velge rase etter. Til syvende og sist så er det jo ofte like problematisk og ender i samme utfall enten det er sterk grad hd, sterk allergi eller sterk redsel. Og i mindre alvorlig grad så er det jo gjerne uansett en liten ulempe enten det er det ene eller det andre. Velg den typen dere liker best og legg ned arbeid i å finne rett plass/rett kull å kjøpe hund fra.?

Hipp hurra, krøllbert har blitt et helt år??? Og fortsatt er hun den rareste, kuleste skrulla jeg har møtt❤

Teknisk sett er mange av disse i slekt, ja - I gamle, gamle dager drev skottene handel med bl.a. Polen og det sies at de langhårede polske gjeterhundene de hadde med seg var så dyktige at skottene av og til byttet til seg noen hunder samtidig med sauer. Så blandet man disse med de allerede eksisterende skotske gjeterhundene og da fikk de fram bearded collie og old english sheepdog'en. MEN det betyr jo ikke at de er spesielt like fremdeles, århundrer med selektiv avl til forskjellig bruk har satt sitt preg på dagens temperament og lyster. Veldig forenklet så var old English voktere i tillegg til at de gjetet sauene. (Hvite hoder, kupert hale - så ulver ikke så lett så forskjell på dem og sauene). Border collie og bearded collie jobbet kun med å flytte sauene dit de skulle - de bodde ikke utendørs sammen med dem og voktet dem for ulver eller andre rovdyr. Borderen jobbet mer detaljert og i nærheten av gjeteren mens bearded collien jobbet litt lenger ifra og mer selvstendig. Men ja - vil du ha vokting velger du ikke bearded eller border. Vil du ha STOR hund må det være briard eller old english du må velge. Skal du ha en allsidig ute-hund med pels som tåler vær og vind så må du beholde den naturlige pelsen deres (ikke klippe ned!) - men alle langhårede hunder drar inn pinner, kvist og kvast - og alle trenger pelsstell. Skal du på utstilling (og håper gjøre det nogenlunde bra) så krever de fleste av dem planlagt, regelmessig og godt gjennomført pelsstell. TIPS: reis på noen utstillinger og bli litt kjent med de forskjellige rasene - hils på dem og eierne deres. Spør om stell, kjenn på dem og "føl" hva du tror passer deg best. Alle som har sine raser kjære har lett for å male dem litt for rosenrøde i skriftlig, men hvis du snakker med folk direkte så vil du sikkert få klart mer direkte svar også. :-) Susanne

Go for it? du greier nok å leve fint med det om du i verste fall skulle endre smak eller noe. Jeg har to jeg ikke liker spesielt godt lengre. Store er de og, men de plager meg over hodet ikke. De har vært der i 10++ år liksom, man blir jo vant til at de er der og det er jo bare blekk. Ingen big deal.. Men før eller siden når jeg får ånden over meg så kan det hende de blir byttet ut med noe annet.

Så spennende @Perfect Image Håper du legger ut litt bilder her også. Her har valpen blitt 5,5 mnd. Han er en kvikk lærevillig tass og jeg er altfor dårlig på å trene. Må ta meg i nakken og trene litt oftere. Veldig fornøyd med valpen og blir spennende fremover.

Samboer importerer en cattledog, til/igjennom gården til å jobbe med på kveg. Lille Fiery (evnt Fyrig ikke bestemt oss.)

Dette har vært en stor dag for oss! Som mange av dere vet har jakker/dekken/gensere vært den eneste skikkelig store utfordringen med han typen her. I går fikk vi et tråkke-i-dekken (/boblejakke), noe jeg ikke visste at fantes, og det var NULL problem å få på! Selv med dust glidelås og sånt var han relativt rolig. Det var utrooolig deilig. Så da tenkte jeg: Hm, dette gikk jo fint. Kanskje vi skal ta en sjans med genseren også? Misforstå meg rett, vi har trent og trent og trent på genser, og kommet særdeles sakte videre. Men nå har han vært på høstferie hos sin mor, og genseren har ligget en uke, så jeg tenkte at han kanskje hadde glemt det litt. Så jeg tok tak i smørpakka og puttet han inn i genseren han hater. Skyndtet meg å ta sele utenpå, da genseren er alt for stor og lett å komme seg ut av, og jaggu!! Han så ut som om han hadde brukket alle bein i kroppen de første fem minuttene, men glemte det absolutt relativt fort! Så her har vi Marvin, som viser frem årets høstmote: Jadda, han ser ut som en dust. Det vet både han og jeg. Men varm er han iallefall Ellers er han fremdeles skogens konge. Han har som sagt vært en uke hos moren min som har hatt ferie, og gått i skogen med gamle Scilos hver dag. Så i dag kunne jeg ikke dy meg, og tok banen så langt ut av byen man kommer. Gud, som jeg elsker høsten!! Og mitt nye absolutte yndlingsbilde: Så ja, vi vokser og gror. Han er 19 uker nå, og 2,4 kilo. Han blir stadig tøffere, dessverre, og nå må vi forebygge den grusomme chihuahua-bjeffingen han viser tendenser til. Han bjeffer riktig nok bare på løs som blåser og flagrende skjerf, men fysj. Jeg får mer og mer følelsen av at han kommer til å ende opp med flipp-ører og underbitt, men det gjør ingen ting. Hvis sant skal sies liker jeg ørene hans litt sånn over alt. Det er egentlig alt som har skjedd her. Husrene vil vi ikke bli, men det er veldig hyggelig å få ros når man går på do ute. Er VELDIG førerorientert og god på innkalling, så det får veie opp!

Jeg har da, i dag, antakeligvis omplassert min første hund. Som noen sikkert har sett så har Lupin vært annonsert på finn.no årsaken er i hovesak samlivsbrudd, men også at han ikke fungerer så bra med den andre hanhunden. Det har vart så lenge så det skulle vi sikkert klart å leve med noen år til, men ikke i den situasjonen jeg er i nå med flytting til mindre plass, andre hanhunder på samme tun, hovedomsorgen for barn osv. Det er jo ikke komme bort i fra at grunnen til at det ble han som måtte flytte var den manglende flokkdynamikken. Med meg har han super kjemi og er vel den lydigste hunden jeg har hatt fra valpestadiet. Jeg måtte bare gå fra bilen til hun som tok han med seg fordi jeg begynte å gråte, det kjennes nesten ut som han er død, men bare nesten. For jeg vet at jeg får oppdateringer, og vet at dersom det ikke fungerer der så får jeg være med å finne noe som fungerer til han. Jeg får også komme på besøk for å hilse på han igjen, og har mulighet til å passe han i ferier Men blikket han sendte meg da bilen kjørte avgårde med han mens jeg stod igjen, glemmer jeg aldri... Dog, etter 7 år med konflikter mellom gutta i varierende grad, så ser jeg også det at kommer en hund til inn i flokken som passer like dårlig sammen med flokkens øvrige medlemmer, så kommer jeg ikke til å vente 7 år før en flytter. Det er helt sikkert. Jeg tok på meg to hanhunder nært i alder, vell vitende om at det kunne skjære seg, og jeg var forberedt til å stå i den kampen, og har gjort det, gjennom tykt og tynt, men så tar livet noen svinger som man ikke helt henger med og ja... Men jeg gjør det ikke om igjen.